Ukens Utvalgte: Deep Purple - Perfect Strangers (1984)

"Can you remember, remember my name" lyder åpningslinja i tittelsporet på Deep Purple's comeback album fra 1984. Et aldri så lite ironisk spark til kritikerne som var skeptisk til gjenforeningen av Deep Purple klassiske Mark II besetning.

Nå skal det sies at de aller fleste gjenforeningene skylles at karrieren til de enkelte medlemmene har gått i dass. Når i tillegg bare en eller to tidligere medlemmer er med på gjenforeningen så kan man begynne å stille spørsmål med hensikten.

Deep Purple's comeback i 1984 var et hederlig unntak. Ritchie Blackmore og Roger Glover hadde stor suksess med Rainbow og var et av de største bandene i 1983. Jon Lord spilte i Whitesnake og rakk å være med på albumet Slide It In som breaket bandet i USA. Ian Paice hadde også flere år som trommis i bandet, men hoppet av etter Saints & Sinners albumet året før. Ian Gillan var vokalist i Black Sabbath da gjenforeningen skjedde.

Det at de aller fleste hadde mer å tape enn å vinne på en slik gjenforening, må være bevis nok på at alle fem mente de kunne skape magi på album sammen igjen.

Når albumet drar i gang med Knocking At Your Back Door, hører man med engang at dette er fem karer på vårslepp. Blackmore, Lord og Paice har alltid vært Purple's drivende musikalske kraft og inntil da var det bare på Come Taste the Band fra 1976 at denne trioen ikke var samlet på en DP skive. Det sier bare pang i stereoen da det unisone trykket fra denne trioen drar i gang låt etter låt. I tillegg til Roger Glover's drivende bass og Ian Gillan's tekster gjennomsyret med svart engelsk humor så fremstår Perfect Strangers som en av Purple's mest solide utgivelser noensinne.

Du vet ikke hva som har truffet deg før røyken etter Not Responsible har lagt seg. Du bare vet at du må ha mer.



Et nytt album vil alltid bli sammenlignet med de tidligere utgivelsene. Siden bandet allerede ti år tidligere hadde utgitt noen av rocken mest betydningsfulle rocke album, ville Perfect Strangers bli målt med millimeter presisjon av kritikerne og fansen opp mot album som In Rock og Machine Head. Det er når man setter opp disse albumene opp mot hverandre at man forstår hvilken bragd Deep Purple gjorde med Perfect Strangers.

Med fare for å få noen av de virkelig gamle Deep Purple fansen på nakken, så erklærer jeg Perfect Strangers som et album helt på høyde med hvilken som helst annet Purple album. Ikke er albumet et av de aller beste fra bandet, men også kandidat til en av 80-tallet beste utgivelser. Uansett hardrock sjanger. Uansett hva-som-helst.

Om tre år regner jeg med at vi får servert en 25 års jubileums utgave av dette albumet. Gjett hvem som kommer til å skaffe seg det? 10/10

[Listening to: Perfect strangers - Deep Purple - Perfect Strangers (5:21)]