Så lenge det er folk som er villige til å se bandet og kjøpe all mulig dill-dall med Kiss logo på, så er det vel ingen som egentlig kan klandre Paul og Gene å tjene penger på det, egentlig.
Folk får diskutere det de vil, men jeg hadde tenkt å ta en ekstra titt på perioden da Kiss hadde lagt sminken på hylla.
Kiss - Lick It Up (1983)Kiss var i ferd med å bygge seg opp etter en rekke fiasko album. Creatures Of the Night i fra året før snudde den dårlige trenden, og bandet beviste at de ikke hadde glemt hvordan man lagde fengende rocke låter.
Det at bandet annonserte at de skulle droppe sminken til utgivelsen av Lick It Up gjorde ikke interessen mindre og var helt sikkert ett kalkulert markedsførings knep.
Vinnie Vincent, som var gitarist i bandet på denne tiden, ble aldri en populær kar blant fansen. Derimot var hans inntreden i bandet var gull verdt. Hele åtte av låtene på Lick It Up var han med og skrev.
Lick it Up er bandets mest gjennomførte album noensinne, og det er kanskje bare Destroyer og Alive som kan matche dette på kvalitet.
Albumet etablerte Kiss nok engang i USA og ble deres best selgende album siden Love Gun i 1977. 9/10
Kiss - Animalize (1984)Mark St. John hadde erstattet Vinnie Vincent og Gene Simmons var mest opptatt med å spille inn B-pregede action filmer. Dette førte til et høyst variabelt album.
Dette skyldes blant annet på grunn av Gene Simmons bidrag til dette albumet var minimal. Bare Burn Bitch Burn er av vanlig Gene Simmons kvalitet. Heller ikke Paul Stanley er like heldig med alle sine bidrag til albumet. Thrills In the Night regnes ikke akkurat som deres stolteste øyeblikk.
Albumet reddes delvis av at Paul Stanley nok engang greier å trylle frem en Kiss klassiker av rang i Heaven's On Fire. En låt som er en parade av alle 80-talls klisjeer man kan tenke seg, og som balanserer hårfint på kanten til det patetiske. I Heaven's On Fire finner vi essensen til hva Kiss handler om. Damer, allsang og litt rock'n'roll.
Under the Gun og Get All You Can Take kan også skrives inn på pluss siden. Resten kan vi glemme. 4/10
Kiss - Asylum (1985)Bruce Kulick blir den fjerde gitaristen i bandet, da Mark St. John våknet en morgen med en sjelden form for leddgikt.
Rent bortsett fra ett usedvanlig usmakelig cover så er det ett langt mer fokusert band som vi finner på Asylum. Det merkes i ett langt mer jevnere låt materiale enn man kunne finne på Animalize. Tears Are Falling regnes nå som en klassiker, men personlig har jeg aldri hatt den store sansen for låta.
Det er først og fremst soundet , i tillegg til sterke låter som King Of the Mountain, Love's A Deadly Weapon og Uh! All Night som gjør albumet til noe av det bedre de gjorde på 80-tallet. Det eneste albumet manglet var en skikkelig hit. Den kom aldri.
Av en eller annen grunn falt ikke dette albumet i smak verken hos platekritikere eller hos majoriteten av fansen. Salgsmessig ble det en nedtur og den planlagte verdensturneen ble lagt på is etter sviktende billett salg i USA og Canada. 7/10
Kiss - Crazy Nights (1987)På grunn av sviktende salg i forbindelse med Asylum, så overlot Paul og Gene produksjonen helt og holdent til en produsent. Ron Nevison ble hentet inn. Han hadde blant annet produsert en rekke kjente band på 70-tallet som UFO og deres fantastiske live album Strangers In the Night. Det skulle bli ett lykketreff rent kommersielt for bandet.
Låta Crazy, Crazy Nights ble en kjempehit verden over og tok bandet på en ny verdensturné, og som headliner på Monsters Of Rock festivalen på Donington som et av høydepunktene.
Dessverre er albumet en liten katastrofe. Produksjonen er platt og helt klart tatt sikte på å få spilletid på radiostasjonene og på MTV. Det er langt mellom høydepunktene, men låter som Bang, Bang You og When Your Walls Come Down gjør seg ikke bort og hadde fortjent en mer kraftfull produksjon. Resten er forglemmelige saker. 3/10
Kiss - Hot In the Shade (1989)Enda ett smakløst cover på en Kiss utgivelse, men Paul og Gene hadde tatt over kontrollen av produksjonen og albumet er mange hakk bedre en forgjengeren uten at det tar helt av.
Hele 15 låter finner vi på Hot In the Shade. Det hele er ett spørsmål om CD formatet må ta en del av skylda for at det var minst fire låter for mange.
Vi finner noen flotte øyeblikk i Silver Spoon, King Of Hearts og Cadillac Dreams. Hit'en ble sikret i Forever og en uvanlig flott musikk video. Hide Your Heart var endelig å finne på ett Kiss album, men da hadde allerede Bonnie Tyler hatt en liten slager med låta og en håndfull andre artister gjort sine versjoner. Resten av låtene må regnes som middelmådigheter og det er for dårlig. 5/10
Kiss - Revenge (1992)Etter lengre tids sykdom, dør Eric Carr i november 1991. Eric Singer blir ny trommeslager i bandet.
Paul og Gene innser at de siste utgivelsene ikke har vært støpt i den gode gamle Kiss formen, og de har en ny plan. Destroyer produsent Bob Ezrin blir hyret inn og i skrive prosessen blir også Vinnie Vincent involvert. Det resulterte det tyngste og beste albumet Kiss hadde gjort siden Lick It Up.
Fra man hører de første tunge akkordene av Unholy forstår man at man er i ferd med å overvære noe man ikke har opplevd på ett Kiss album på ni år. Høy kvalitet på samtlige låter, med noen udødelige klassikere som Take It Off, Domino og I Just Wanna som ekstra krydder varmet ekstra godt for en som var langt på vei til å avskrive bandet. 8/10
Andre utgivelser:
Kiss - Smashes, Thrashes & Hits (1988)Kiss - Alive III (1993)
Kiss - Carnival Of Souls - The Final Sessions (1997)
Kiss - MTV Unplugged (1996)
Smashes, Thrashes & Hits ble sluppet for å holde markedet varmt mens Kiss turnerte Crazy Nights albumet. To nye låter som ikke er verdt å nevne og ellers en forutsigbar samling Kiss klassikere.
Alive III er bare en vag skygge av de klassiske Alive utgivelsene. Forferdelig produksjon.
På MTV Unplugged gjenforenes Gene og Paul med Ace og Peter for første gang siden 1980, og vi trodde at det skulle bli med det. Kiss børstet støv av mange glemte låter som Comin' Home, Goin' Blind og A World Without Heroes.
Carnival Of Souls er albumet som Kiss holdt på med når de besluttet seg for å dra på seg platåskoene og sminken igjen. Det ble på et tidspunkt bestemt at albumet ikke skulle slippes, men da det dukket opp på bootleg markedet, så fant plateselskapet det nødvendig å få gitt ut skiva. Godt likt av fansen, selv om dette albumet skiller seg ut fra alt annet enn Kiss hadde gjort tidligere.
[Listening to: Uh! All night - Kiss - Asylum (4:01)]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar