At dette er Priest's beste album, kan jeg ikke være enig i. Jeg kan derimot ikke motstride det faktum at dette er en fordømt bra skive. 9/10
Testament - Low (1994)
Testament markerte 1994 med å gi ut sitt hardeste album siden The New Order. Mye skyldes nok at Alex Skolnick forlot bandet for å spille mer jazz inspirert musikk. Inn kom tidligere Death og Obituary gitarist James Murphy. Low vil alltid stå som en av de aller beste thrash metal skivene fra 90-tallet. 8,5/10
Whitesnake - Live...in the Heart Of the City (1980)
Jeans, t-skjorter, øl og tunge bluesrock riff. Det er ekte saker David Coverdale & co. serverer på denne live skiva. Når applausen dør ut etter at Mistreated har avsluttet disk 2, så begynner man på nytt igjen. Herlig! 8,5/10
Motörhead - No Sleep 'til Hammersmith (1981/1996)
Legendarisk live skive med det som engang var fortsatt er verdens mest høylydte band. Lemmy er kongen. 8/10
Whitesnake - Lovehunter (1979)
Lovehunter markerer starten på fem gyldne Whitesnake utgivelser. Bernie Marsden og Micky Moody bekler David Coverdale raspende stemme med tunge blues innspirerte riff. Tittelsporet og Walking in the Shadow Of the Blues er kanskje de to beste låtene Whitesnake noensinne lagde. De to låtene gruser samtlige låter på Slide It In, 1987 og Slip Of the Tongue helt på egen hånd. 8/10
Georgia Satellites - S/T (1986)
Noen ganger skal musikk bare være helt ukomplisert. Tre akkorder, seks øl og ti låter er alt du trenger for å komme i humør. 7,5/10
Bonfire - Live...The Best (1993)
Bonfire er et av de bandene som låter langt bedre live enn i et studio. Endelig får låter som Sweet Obsession, Youth Patrol, Champion og alle de andre låtene fra Fireworks og Point Blank ut potensiale sitt. To album som ble sørgelig overprodusert i håp om å nå det sagnomsuste amerikanske markedet. 7/10
King Diamond - House Of God (2000)
Nok en runde med konsept-grøss fra vår ondskapsfulle venn i Danmark. Solid, om ikke helt på høyde av det beste han har gjort. 7/10
Kent - Vapen & Ammunition (2002)
Kent føyer seg i rekken av kjöttbullar, Overskottsbolaget, Småland, hård rock og andre flotte ting som Sverige har å tilby når man er på ferie. Jeg kunne gjerne vært uten et par av de mest klissete låtene, men Sundance Kid og Kärleken Väntar er støy nok til å få klager i fra nederlenderne i nabo teltet. Fantastisk flotte er de også. Låtene altså. 7/10
Running Wild - Pile Of Skulls (1992)
Her finner vi opptil flere låter som IKKE handler om sjørøvere og plyndring, men Running Wild er fremdeles power-metalens svar på kaptein Jack Sparrow. Til tider litt klønete og ufrivillig morsom, men leverer innemellom skikkelige saker som Whirlwind og Sinister Eyes. 6,5/10
Michael Schenker Group - Super Rock '84 in Nagoya (Bootleg)
Forholdsvis bra lyd til publikumsopptak å være. Ellers ikke noe ekstraordinært spennende med dette opptaket som består hovedsakelig av de mest kjente M.S.G. låtene, ispedd et par UFO klassikere. 6/10
Kiss - Dynasty (1979)
Det er litt urettferdig at Dynasty har blitt stemplet som disco-albumet til Kiss. For det er bare i I Was Made For Lovin' You som disco inspirasjonen er åpenbar. Tar vi med en godkjent versjon av Stones låta 2,000 Man, Sure Know Something og Hard Times, så har vi beholdningen denne gangen. Resten av låtene er fyll materiale, men det skulle bli enda værre på Unmasked... 4/10
[Listening to: White buffalo - Running Wild - Pile Of Skulls (5:17)]
VG Nett melder at de tapte scenene fra sci-fi klassikeren Metropolis (1927) har kommet til rette. De ble funnet på et museum i Buenos Aires. Opprinnelig var filmen over tre timer lang, men det var en klippet versjon som ble gitt ut i sin tid, og som nå er sett av millioner siden den første gang ble vist i mars 1927.
Metropolis har vært inspirasjon for mang enn filmer, tegneserier og musikk artister igjennom årenen. Blade Runner (1982) og Tim Burton's Batman (1989) er begge sterkt inspirert av filmen, og alle vi som har lest Supermann vet at hans tilholdsted nettopp er i Metropolis.
Verden er i ferd med å gå av hengslene. Et sikkert bevis på det er at du kan lese en velskrevet kronikk av Kjetil Rolness om den tidligere Deep Purple bassisten og Black Sabbath vokalisten Glenn Hughes på Dagbladet.no.
På tross for sin helte status blant oss hard rockere, så er det bare sporadisk etter hans tid i Deep Purple han har viet til den type musikk. Her er noen anbefalinger som ikke inneholder alt for mye soul og funk:
Black Sabbath - The Seventh Star. Egentlig skulle dette være Tony Iommi's første solo album, men plateselskapet trumfet igjennom at den skulle gis ut under navnet Black Sabbath. Glenns tid i bandet ble kortvarig da han ble sparket fra den påfølgende turnén etter bare noen få konserter. YouTube klippet under er et sjeldent bootleg opptak fra en av disse konsertene.
Phenomena. Et prosjekt hvor Glenn både spiller og synger på flere låter. Spesielt den første skiva er å anbefale.
Glenn Hughes - Burning Japan Live og Return Of Crystal Karma. Det meste av solo skivene til Glenn blir for mye soul og funk for min smak, men disse to har jeg ingen invendinger mot. Live skiva inneholder låter fra flere av hans band og prosjekter med hovedvekt av Deep Purple låter. R.O.C.K. inneholder blant annet den blytunge Tony Iommi låta Gone, som leder til min siste anbefaling:
Tony Iommi - The Dep Sessions / 8th Star. Nok engang planlegger Tony Iommi et solo album. Nok en gang skal Glenn Hughes stå for vokalen. Låter blir skrevet og demoer spilt inn. I stedet for solo album velger Tony Iommi å turnere med et gjenforent Black Sabbath. De uferdige låtene er kun å finne på disse to bootleg utgivelsene. Bare nevnte Gone har funnet veien til et offisielt album.
Black Sabbath - Danger Zone (live):
[Listening to: Nothing to lose - Gary Moore - Run For Cover (4:41)]
Fotball EM er i gang. Til glede for mange, mens andre blåser en lang marsj i hva som foregår i Sveits og Østerrike den kommende måneden. Alle land har sin egen låt som skal oppildne supportere og spillere. Sveits vinner med stor sikkerhet ikke EM, men de har ihvertfall den klart beste låta. Låta står veteran råkkerne i Gotthard for. Lift U Up er tittelen og blir sikkert en hit i hjemlandet, men det skal ikke forundre meg at den kan føre til litt ekstra stemning andre steder også. Lift U Up ble opprinnelig utgitt på albumet Lipservice i 2005, men en ny versjon ble altså spilt inn til årets fotball EM.
Under kan du se den opprinnelige 2005 versjonen.
[Listening to: We are the dead - Widowmaker - Blood And Bullets (3:47)]
Over ser du grunnen til at det er lite aktivitet på denne bloggen om dagen. Dagene går med til å ligge i badekaret jeg har fylt opp med isbiter, mens jeg drømmer om snøbyger og kald nordavind med kuling i kastene...
Når jeg først har fått drasset over min svette røv til PC pulten, kan jeg like gjerne tipse om at Svensk P4 sender i fra årets Sweden Rock Festival. I dag begynner sendingen 19:45 og varer helt til midnatt. Første del går i programmet Kalas og avsluttes med en konsert med de svenske råkkerne The Poodles. Deretter fortsetter morroa i Dist etter nyhetene klokka 22:00.
Jeg har allerede Svensk P4 lagret på radioen, men lettest for de aller fleste er å høre sendingen på nettet.
[Listening to: Soulitude - Overkill - Horrorscope (5:25)]
Eurovision Song Contest er over for i år og jeg skal ikke dvele så mye over årets utgave. Dessverre ser det ut som den nødvendige semi-finale ordningen også luker ut de aller verste bidragene, og dermed mye av underholdningsverdien av hele sang konkurransen. Det ble ikke noe bedre av at den norske kommentatoren, Hanne Hoftun, framsto som både dum, naiv og overfladisk i sin presentasjon av artistene. La oss håpe at hun ikke får innvilget visum til Russland neste år. For det var nettopp da vi led oss igjennom Storbrittanias, Latvias, Svenskenes og ikke minst Spanias bidrag at vi hadde trengt Jostein Pedersen.
Finland stilte opp med power-metal av den tåpelige sorten, og en sceneopptreden som lignet på en blanding av Manowar og Venom. Det holdt til å få en stemme fra meg.
En stemme ga jeg også til Olta Boka som fremførte det Albanske bidraget Zemrén e Lamé Peng. Bare innrøm det, den er faktisk ganske bra.
[Listening to: Straightjacket - Love/Hate - Blackout in the Red Room (3:14)]
Dio årene av Black Sabbath er nesten like legendarisk som Ozzy perioden. Det fine med denne samlingen er at man "slipper" alle de obligatoriske Sabbath låtene som Paranoid, War Pigs , Iron Man, Snowblind, Children Of the Grave og en rekke andre før man kommer til de bortgjemte gullkornene. Her får vi servert Die Young, Lonely Is the Word, Turn Up the Night og Falling Off the Edge Of the World, sammen med de mer kjente Heaven And Hell, Neon Knights og The Mob Rules. Legger vi til at de tre nye låtene med Ear In the Wall i spissen holder høy standard, så er det ingen tvil om at dette er fin samling for både gamle og nye Sabbath fans. 9/10
Halford - Crucible (2002)
Med Resurrection i 2000 gjorde den gamle Judas Priest vokalisten et solid comeback. Med ett sound tett opptil klassisk Judas Priest ble albumet hyllet som et av det beste det året. Crucible er ett noe mørkere album, og denne gangen heller det mer mot det Rob Halford gjorde i sitt første solo prosjekt Fight. Her kreves det litt mer av lytteren og det er et album som vokser etter noen runder i CD spilleren. Mens Ressurrection var en samling av mange gode låter, er Crucible et album hvor låtene skal høres i sammenheng med hverandre. På den måten innser man etter hvert at Crucible nesten er på høyde med Ressurection. 8/10
Dio - Lock Up the Wolves (1990)
På tross av at dette er Ronnie James Dio's solo band, hadde det bare vært en utskifting i bandet siden starten i 1982. Det var da Craig Goldy overtok for Vivian Campbell halvveis ut i Sacred Heart turné'n. Lock up the Wolves markerte en helt ny line-up som blant annet innbefattet den tidligere AC/DC trommisen Simon Wright og Yngwie Malmsteen's keyboardist Jens Johansson. Noe mer overraskende var det å finne en helt ukjent og pur ung gitarist i 18-årige Rowan Robertson. Han viser frem sitt ungdommelige talent i raske låter som Wild One, Hey Angel og Walk On Water. Dessverre er det ikke nok pondus i spillestilen til unge herr Robertson til å takle de mer tyngre låtene på albumet. Her virker ikke han noe særlig komfortabel og det låter litt statisk. Det lider gode låter som Born On the Sun av, og vi kan bare fantasere om hvordan denne låta ville ha hørtes ut med Craig Goldy. Jeg må vel snart finne fram Dream Evil skiva igjen… 6,5/10
AC/DC - Dirty Deeds Done Dirt Cheap (1976)
Dirty Deeds er ikke overraskende laget over samme lest som High Voltage. Råvarene er dog ikke av samme kvalitet. Dirty Deeds, Big Balls og Squealer holder høyt AC/DC nivå. Når jeg i tillegg aldri har vært noen stor fan av semi-klassikerne Problem Child, Rocker og Ride On, så blir det i tynneste laget for min del. Når det er sagt, så betyr det ikke at albumet er en katastrofe, bare noen hakk dårligere enn hva vi skulle få servert på de neste fem albumene. 6/10
[Listening to: Born on the sun - Dio - Lock Up the Wolves (5:36)]
Judas Priest - Screaming For Vengeance (1982)
Kent - Vapen & Ammunition (2002)
Black Sabbath - The Dio Years (2007)
Dio - Lock Up the Wolves (1990)
