Twisted Sister - Drammenshallen, 31. mars 1986

I dag er det nøyaktig 20 år siden Twisted Sister og UFO sto på scenen i Drammenshallen. For meg var det min aller første konsert opplevelse, men det kunne like gjerne ha endt med at jeg hadde sittet fortvilet tilbake på en gammel hytte i Femundsmarka.

Det året hadde mutter'n og fatter'n bestemt at vi skulle tilbringe påskeferien ved Femunden, og konserten var helt på tampen av ferien. Vi skulle dra fra hytta tidlig samme dag som konserten slik at jeg skulle rekke å komme til Våler i god tid før faren til Roy skulle kjøre oss til Drammen.

Bilen far min hadde på den tiden var av det ustabile slaget. En gammel Vauxhall med defekt varmeapparat og diverse andre ubestemmelige sykdommer. På avreise dagen var bilen helt død. Mens far min forbannet bilen opp og ned i mente, økte fortvilelsen min og jeg så for meg at Twisted Sister konserten skulle gå fløyten. Den eneste muligheten vi hadde var å få dyttet bilen nedover en slakk bakke og satse på at den ville starte i andre gir. Med all lykke på min side så startet vraket og dagen var reddet på alle måter.

Vel fremme i Drammen var det bare å følge strømmen av folk med hockeysveis og påsydde Twisted Sister merker på Ola-jakkene til Drammenshallen. En overveldende opplevelse for en 14 år gammel gutt, og selve konserten var fremdeles et par timer unna.

Vel inne så ble turné hefte og skjerf kjøpt inn. Med skjerfet godt knyttet rundt hodet var jeg klar for Dee Snider & co.

Det falmende 70-talls bandet UFO entret scenen først. Min interesse for bandet på den tiden var bortimot fraværende. Doctor Doctor var den eneste låta jeg hadde hørt med dem fra før og det var den som avrundet hele forestillingen til bandet. Ellers spilte de et knippe låter fra Misdemeanor, samt Lights Out og Only You Can Rock Me.

Så var det klart for Twisted Sister. Pause musikken ble faded bort, lysene slukket og introen til Come Out And Play låta dundret ut av høytalerne. Det er ingen tvil om at Dee Snider var sjefen over alle sjefer i Drammen denne kvelden. I 1986 var han rockens mest forhatte blant de besteborgelige fruene i Det Hvite Hus, som hadde startet opp PMRC. En forening som skulle opplyse, merke og sensurere såkalt skadelig musikk slik at ungdommen ikke skulle gå til grunne av å høre på Twisted Sister og hva de alle måtte hete. Dette førte selvfølgelig til masse media oppslag og stadig økende platesalg.

Nå var aldri Twisted Sister et voldelig band, som avlet til bråk og faenskap. Det var i grunn forsvinnende få av de bandene på 80-tallet. Dee Snider's scene personlighet var en kruttbombe av energi med en voldsom trang til å underholde. Denne kvelden var ingen unntak, selv om Drammenshallen sikkert var en av de elendigste konsert arenaene de besøkte under hele turneen.

Med forsterkerne skrudd på 10, så dro bandet den ene Twisted Sister klassikeren etter den andre. De aller fleste låtene var hentet i fra Stay Hungry og Come Out And Play. Bare Under the Blade, You Can't Stop Rock'n'Roll og I Am (I'm Me) var hentet i fra de første skivene.

Scenen var designet som en bakgate med søppeldunker og alskens skrot og en tagget murvegg med Twisted Sister logoen. I USA hadde de også et bilvrak på scenen. Slikt var viktig og alle var enig om at det var dødsfett…i hvert fall syntes vi det da.


Publikum ble da etter hvert servert de låtene som alle ventet på. Leader Of the Pack, I Wanna Rock og We're Not Gonna Take It. Med slike låter på menyen så var allsangen og stemningen i boks. Da var det rett og rimelig at bandet fikk tildelt sølvplate for Stay Hungry før de kvitterte med konsertens siste låt, Be Chrool To Your Scuel.

Utslitt med en anelse øresus vandret jeg ut i den regnværstunge mars kvelden. På den 21 mil lange veien hjem ble det ikke sagt mye, men jeg hadde aldri følt en slik total lykke før.

Jeg er på konstant utkikk etter live opptak eller bilder fra denne konserten av både UFO og Twisted Sister. Send en mail til o-r-k(alfakrøll)online.no. Det er bare å ta kontakt hvis du har noe av interesse, så skal vi vel få til en liten deal...

[Listening to: Burn in hell - Twisted Sister - Stay Hungry (4:43)]

Scott Ian Gjester Deadwood

Anthrax gitarist Scott 'Not' Ian har en liten rolle som livvakt til George Hearst i TV-serien Deadwood. Episoden som Scott Ian er med i, sendes i løpet av juni.



Første episode av andre sesong går av stabelen førstkommende lørdag i USA. Her i Norge sendte TV2 første sesong i fjor sommer, men jeg fant ingenting om vi får oppleve Deadwood på norske skjermer denne sommeren også .

Linker:
HBO: Deadwood
BNR Metal: Anthrax
Anthrax.Com

[Listening to: Armed and dangerous (live) - Anthrax - Hammersmith Odeon, London UK, February 15, 1987 (FM Broadcast) (5:31)]

Slapp Av...

...sommeren er her snart!



Ja, det ER en sand skulptur...

Flere morsomheter finner du på Funny Pics.

[Listening to: Hunger - King Kobra - Ready To Strike (3:26)]

Pete Wells Er Død

Slide-gitarist Pete Wells i det legendariske rocke bandet Rose Tattoo døde i dag etter flere års kamp mot prostata kreft. Han ble 58 år gammel.

Rose Tattoo hadde sin storhetstid på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. De slo igjennom med sin aller første singel Bad Boy For Love i 1978 og de rakk å gi ut 4 album før bandet ble oppløst i 1984. Bandet ble gjenforent for å være support for Guns'n Roses da de gjestet Australia i 1993. Guns'n Roses hadde tidligere gitt ut en live versjon av Rose Tattoo låta Nice Boys på albument G'n R Lies.

Rundt årtusenskiftet ble gjenforent nok engang og ga ut albumene 25 To Life i 2000 og Pain i 2002.

Rose Tattoo var også kjent for sine energiske sceneshow og det hendte mer enn en gang at vokalist Angry Anderson kuttet seg til blods og besvimte under konsertene.

Kort tid etter det siste albumet fikk Pete Wells kreft diagnosen og han har ikke turnert med bandet de siste årene.

Hjemmeside: Rose Tattoo The Official Homepage

[Listening to: Hard rockin' man - Rose Tattoo - Pain (2:58)]

Streaming Metal. På Nettet. På Radio.

I det siste har jeg stadig brukt mer tid på å høre på hardrock og metal via noen av de mange radiostasjonene på nettet eller på stereoen i stua. Her er noen av kanalene jeg har hørt mest på i det siste:

Metal Express Radio (Ogg Vorbis)

Spiller stort sett tradisjonell hardrock og metal, men sveiper en sjelden gang innom både Death-, Nu- og Black metal. Her kan du requeste låter når DJ'ene er on-line. Dessuten kan du høre Hairball John’s Radio Show her.

HardRadio (Ogg Vorbis)






Dette er stasjonen som tente ny interesse for hardrock og metal i meg på slutten av 90-tallet, etter at jeg i flere år trodde at jeg likte brit-pop. HardRadio hadde Valley Of the Kings med Gamma Ray på tung rotasjon i 1997 og jeg ble frelst igjen. Radioen ble startet så tidlig som i 1995 og er en av de aller eldste web-radioene på internett. Spiller musikk 24/7. Mer og mer sjelden at HardRadio er først ute og spiller fra de nyeste albumene.

Rundgång - Svensk P3 - Lørdager kl 22:05

Melker og Mattias presenterer to timer med hardrock, intervjuer, konkuranser m.m.. For øyeblikket sendes det repriser av tidligere program da de er opptatt med å lage Rundgång på TV. Fra den 22. april kan du glede deg over nye program. Info om Rundgång.

Last ned Sveriges Radio's webradio (PC) til desktop'en, og velg P3 under P3-kanaler.

Dist - Svensk P4 - Lørdager kl 18:03

Program med hovedvekt på hardrock fra 70 og 80-tallet. De siste årene er det også Dist som har stått for sendingene fra Sweden Rock Festival og gitt oss live opptak med Europe, Judas Priest og Krokus for å nevne noen. Info om Dist.

Du kan høre på P4 i den samme Webradioen som du hører Rundgång i. Velg en av P4 kanalene under P4-kanaler.

Pyro - NRK P3 - Tirsdager kl 20:03

Programmet spenner seg over et bredt spekter av rock, hardrock og metal. Nytt, gammelt og eld-gammelt. Foreløpig har jeg bare tatt meg igjennom et par repriser. Uvanlig uhøytidlig til å være P3 og ikke så langt unna samme konsept som Rundgång. Pyro's hjemmside.

NRK P3 får du inn på alle radioer her i Norge. Du kan selvfølgelig også streame sendingene via nettet.

Så da skulle denne lørdagsnatta være reddet, eller som gutta i Rundgång sier; Stay True To Heavy Metal in the Night!!

[Listening to: Let there be rock '87 - Onslaught - Let There Be Rock (12" Maxi) (5:13)]

Hva i Helvete!!????

Politikk er noe som jeg helst prøver å unngå, og jeg stemmer kun ved stortingsvalg. Den eneste regelen jeg går etter er at jeg ikke stemmer det partiet, viss navn ikke skal nevnes. Det andre jeg helst unngår er sports og nyhets sendinger på TV2.

I går kveld lå jeg i god sofaen og leste i Carl Hiaasen's Bedratt Av Vinden, og ved en feiltakelse/tilfeldighet var det TV2 nyhetene som flimret over skjermen. Som vanlig handlet det om Mette Marit's nye hatt, selvmordsbombere i Bagdad og den endeløse sutringen om regjeringens stadige løftebrudd. Med andre ord ingenting som normalt skulle få meg til å se opp i fra boka jeg leste.

Uansett, så ble jeg sittende å se på dette nyhets innslag om regjeringens løftebrudd. Et stykke inn i reportasjen presenterer kanalen en smørbrødliste av løftebrudd som rullet over skjermen. Temmelig fort, og i toppen et halvt sekund. Jeg vil tro at de fleste oppfattet lista temmelig lang. Jeg vet ikke om det skyldtes at jeg allerede var i "lesemodus", men jeg greide å lese meg igjennom hele lista mens den rullet over skjermen. Til min store forundring leste jeg alle løftebruddene to ganger. Ikke fordi jeg er helvetes rask til å lese, men fordi alle punktene på lista sto to ganger.

Jeg forventer ikke at noen som leser min blogg skal finne innholdet interessant eller viktig. For jeg gjør dette helt frivillig og gratis. Det jeg derimot forventer når jeg ser på en nyhetssending på TV er at nyhetsinnslagene i hvert fall er et forsøk i å formidle noe viktig eller noe som har skjedd, på en sannverdig måte.

Når man først skal prøve å lure seerne til å tro at regjeringen har brutt flere løfter enn de egentlig har, så kunne i hvert fall den som lagde reportasjen ha funnet på noen egne punkt. Disse feite og overbetalte journalist jævlene i TV2, har sikkert fått beskjed om at man skal unngå å være altfor kreativ når man lager en nyhetsreportasje, men copy & paste funksjonen er helt greit å bruke

Det hindrer ikke meg å dele ut noen gratis punkter som kunne ha vært med på lista; billigere bensin, lavere skatt, færre innvandrere og flere gamlehjem, for eksempel. Det beste med denne lista er at den da kan brukes om 4 år, da TV2 nyhetene skal presentere løftebruddene til den neste regjerningen.

Jeg skal ikke nevne navnet på det partiet som kanskje sitter med makta om fire år, men at de ikke har holdt noen av valgløftene kommer TV2 helt sikkert til å lage liste over. Da med særs viktige punkter av stor nasjonal og internasjonal viktighet som "vann i alle bassengene", som forøvrig var en av punktene som var nevnt to ganger på lista til TV2 i går.

[Listening to: Go to hell - Dee Snider & Zakk Wylde - Humanary Stew - A Tribute To Alice Cooper (4:37)]

Ukens Utvalgte: Deep Purple - Perfect Strangers (1984)

"Can you remember, remember my name" lyder åpningslinja i tittelsporet på Deep Purple's comeback album fra 1984. Et aldri så lite ironisk spark til kritikerne som var skeptisk til gjenforeningen av Deep Purple klassiske Mark II besetning.

Nå skal det sies at de aller fleste gjenforeningene skylles at karrieren til de enkelte medlemmene har gått i dass. Når i tillegg bare en eller to tidligere medlemmer er med på gjenforeningen så kan man begynne å stille spørsmål med hensikten.

Deep Purple's comeback i 1984 var et hederlig unntak. Ritchie Blackmore og Roger Glover hadde stor suksess med Rainbow og var et av de største bandene i 1983. Jon Lord spilte i Whitesnake og rakk å være med på albumet Slide It In som breaket bandet i USA. Ian Paice hadde også flere år som trommis i bandet, men hoppet av etter Saints & Sinners albumet året før. Ian Gillan var vokalist i Black Sabbath da gjenforeningen skjedde.

Det at de aller fleste hadde mer å tape enn å vinne på en slik gjenforening, må være bevis nok på at alle fem mente de kunne skape magi på album sammen igjen.

Når albumet drar i gang med Knocking At Your Back Door, hører man med engang at dette er fem karer på vårslepp. Blackmore, Lord og Paice har alltid vært Purple's drivende musikalske kraft og inntil da var det bare på Come Taste the Band fra 1976 at denne trioen ikke var samlet på en DP skive. Det sier bare pang i stereoen da det unisone trykket fra denne trioen drar i gang låt etter låt. I tillegg til Roger Glover's drivende bass og Ian Gillan's tekster gjennomsyret med svart engelsk humor så fremstår Perfect Strangers som en av Purple's mest solide utgivelser noensinne.

Du vet ikke hva som har truffet deg før røyken etter Not Responsible har lagt seg. Du bare vet at du må ha mer.



Et nytt album vil alltid bli sammenlignet med de tidligere utgivelsene. Siden bandet allerede ti år tidligere hadde utgitt noen av rocken mest betydningsfulle rocke album, ville Perfect Strangers bli målt med millimeter presisjon av kritikerne og fansen opp mot album som In Rock og Machine Head. Det er når man setter opp disse albumene opp mot hverandre at man forstår hvilken bragd Deep Purple gjorde med Perfect Strangers.

Med fare for å få noen av de virkelig gamle Deep Purple fansen på nakken, så erklærer jeg Perfect Strangers som et album helt på høyde med hvilken som helst annet Purple album. Ikke er albumet et av de aller beste fra bandet, men også kandidat til en av 80-tallet beste utgivelser. Uansett hardrock sjanger. Uansett hva-som-helst.

Om tre år regner jeg med at vi får servert en 25 års jubileums utgave av dette albumet. Gjett hvem som kommer til å skaffe seg det? 10/10

[Listening to: Perfect strangers - Deep Purple - Perfect Strangers (5:21)]

Blaze Bayley Intervju

I den evige oppryddingen av mine digitale musikk filer, har jeg nå kommet ned i "bare" 17000. Blant disse er det også en del opptak jeg har tatt vare på fra min brokete radio karriere.

I dag kom jeg over et intervju jeg gjorde med tidligere Iron Maiden vokalist Blaze Bayley da han ga ut sitt album Tenth Dimension. Dette intervjuet ble gjort i januar 2002 i forbindelse med mitt heavy metal program Rock-On-the-Box som gikk på P5 Solungen på den tiden. Dette er forøvrig det aller siste intervjuet jeg gjorde før jeg la min radio karriere på is.

Blaze Bayley håndterte vokalen på to Iron Maiden utgivelser, X-Factor (1995) og Virtual XI (1998). Etter min mening de to beste Maiden utgivelsene på 90-tallet, selv om fansen var høyst uenig om hvorvidt han var en god erstatter til Bruce Dickinson eller ei.

Uansett hva andre måtte mene om Blaze Bayley, så er det ingen tvil om at han var en av de mest triveligste jeg noensinne har intervjuet. Det hører med historien at jeg også fikk invitasjon om å få være backstage på Blaze konserten dette året. Dessverre kunne jeg ikke være der, da konserten kolliderte med terminen til min første fødte.

Intervjuet er i Ogg Vorbis format og delt opp i tre deler på til sammen 5,39 MB.

Blaze Bayley intervju Del 1*
Blaze Bayley intervju Del 2*
Blaze Bayley intervju Del 3*

*) siden filene er lagt på en gratis konto på BaDonGo.com, så tar det 30 sekunder før download knappen blir aktiv.

I disse dager planlegger jeg et aldri så lite radio comeback med et nytt program i samme ånd som mitt tidligere metal program. Mer info kommer så snart ting begynner å skje...

[Listening to: 10th man down - Nightwish - Over the Hills And Far Away (5:20)]

Nightwish Søker Ny Vokalist

Nightwish går nå offisielt ut og søker etter en erstatter til den ledige jobben som vokalist i bandet. Tarja Turunen fikk som kjent sparken i fjor høst.

Hvis du føler at du har det som kreves til å bli den nye vokalisten i bandet, så sender du en CD med tre låter som fremhever stemmen din på best mulige måte. Skriv litt om deg selv og legg med bilde og send det til:

KING FOO ENTERTAINMENT LTD OY / EWO
Fredrikinkatu 61 A 7.krs/floor
FIN-00100 Helsinki
Finland

Hvis jeg skal komme med en kommentar på hvem jeg gjerne skulle ha sett i Nightwish, så måtte det ha blitt Kari Rueslåtten (ex-3rd And the Mortal). Hun har både stemmen og utseendet med seg, dessuten er hun en habil låtskriver.


Bilde: Meg og Kari Rueslåtten lettere henslengt på skinnfellen foran peisen i P5 Solungens lokaler i 1997. Foto: Privat

I relaterte nyheter kan det nevnes at Nightwish slipper en kombinert CD og DVD den 2. juni. Tittelen er End Of An Era og inneholder opptak fra Tanja's siste konsert med Nightwish.

[Listening to: Do you like it - Kingdom Come - In Your Face (3:39)]

Tiffany Tar Gift

Husker du Tiffany? Hun som hadde en hit med låta I Think We're Alone Now engang på 80-tallet. Egentlig er hun mer kjent for kroppen sin, enn for musikken. Det teller litt det også.



Razorhack tipset meg om at Tiffany hadde gjort cover av Talk Dirty To Me, opprinnelig innspilt av Poison. Jeg aner ikke om, hvor eller når denne er utgitt, men mer minimalistisk elektronisk pop skal man lete lenger etter. Hør låta her.

Det eneste jeg kunne finne på nettet om Tiffany og hennes versjon av denne låta fant jeg i en konsert omtale fra 2004 fra en konsert i Minneapolis på HowWasTheShow.Com

[Listening to: Talk dirty to me - Tiffany - ?? (2:25)]

Eddie Van Halen

En glitrende gitarist, men 30 år med alkohol og dop har gjort sitt...

Før:


Nå:


"Musician Eddie Van Halen arrives at the 14th Annual Elton John Academy Awards Viewing Dinner and After-Party in West Hollywood, Calif., Sunday, March 5, 2006. (AP Photo/Matt Sayles)"

Utrolig trist...mannen er bare 51 år gammel.

[Listening to: As the seasons grey - Testament - The Ritual (6:12)]

Meme - 20 Ting Om Mitt Forhold Til Musikk

I akutt mangel på noe bedre å skrive om, så starter jeg et nytt meme. Jeg oppfordrer Razorhack, Roy og alle andre til å slenge seg på...

01. Den første låta som du kan huske å ha hørt/likt?
   She Loves You med The Beatles

02. Ditt første musikalske idol?
   Geir Børresen og Smurfene

03. Din første musikk poster på veggen?
   Kiss

04. Din første musikk kassett?
   (Music From) The Elder - Kiss

05. Din første LP?
   Sacred Heart - Dio

06. Din første CD?
   Bent Out Of Shape - Rainbow

07. Din første musikk DVD?
   Misdemeanor Live - UFO

08. Din beste musikk opplevelse?
   første gang jeg hørte Live After Death med Iron Maiden

09. Ditt favoritt band/artist?
   Kiss var store lenge, men nå er det vel Iron Maiden som rager høyest...

10. Kuleste plate-cover?
   det finnes jo endel...men kan fremdeles sitte å studere omslaget til Maiden skiva Somewhere In Time i det lange og brede...

11. Hva ble spilt på stereo'n når du debuterte seksuelt?
   Alice In Chains - Dirt

12. Hvilken musiker ville du ha hatt sex med?
   Joan Jett

13. Hvilken artist ville du ikke ha møtt i en mørk bakgate?
   Lemmy

14. Din første konsert?
   Twisted Sister/UFO i Drammenshallen mars 1986

15. Din beste konsert opplevelse?
   Kiss i Oslo Spektrum 8. desember 1996.

16. Din verste konsert opplevelse?
   Pearl Jam på Roskilde 2000, da 9 omkom og 26 ble alvorlig skadet...

17. Hvilken artist/band/låt er du mest flau over å ha likt?
   Poison

18. Hvilken låt måtte ha vært med i soundtracket til filmen om ditt liv?
   I Wanna Rock med Twisted Sister

19. Beste vorspiel album?
   ...alt som kan spilles fort med færrest mulig akkorder..No Fuel Left For the Pilgrims med D.A.D. ble ofte spilt...

20. Beste nachspiel album?
   ...hadde en tendens til å sette på Pantera - Cowboys From Hell...

[Listening to: Sacred ground - Queensrÿche - Q2k (4:12)]

Bradford City

Jeg har ikke spilt et fotball manager spill siden CM2's sine glansdager, men har personlig erfaring med at Leek Town levde opp til navnet sitt.

Her er et eksempel på hvorfor man ikke skal velge Bradford City som lag i Football Manager 2006:

http://www.htfc-world.com/extras/cityfm2006.wmv

[Listening to: Am I going insane (radio) - Black Sabbath - Sabotage (4:16)]

Siste ukers CD innkjøp 4/2006

Dirty Deeds - Real World (1999)

Dirty Deeds var det første bandet som ble signert til Beast Records, som er eid av Iron Maiden bassist Steve Harris og Rod Smallwood. Debut albumet Danger Of Infection kom ut i 1998 og bandet fikk anledning til å vise seg frem som support for Iron Maiden.

Musikalsk ligger bandet godt plantet i den tradisjonelle britiske hardrock sjangeren, og kan sammenlignes med band som UFO, Saxon, og Iron Maiden. Det falt ikke alltid like heldig ut i 1999, når det var andre musikalske trender som gjaldt.

Dirty Deeds derimot lar trend være trend og flesker til med masse gitarer og sterke melodier. Låtene truer med å sprenge stereo anlegget og når låta Telepathy nærmer seg klimaks tviler jeg på at man overhodet greier å sitte stille. Da er det frem med luftgitaren og faren for whiplash er overhengende.

Denne må du bare ha! 9/10

Saxon - BBC Sessions/Live At Reading Festival '86 (1998)

BBC sitter på tusenvis av opptak av studio sessions og live opptredener. Det finnes knapt nok den konsert på Hammersmith Odeon eller på noen av de store festivalene i England som ikke er blitt spilt inn av BBC. En del av dette har etter hvert blitt tilgjengelig på blant annet CD utgivelser.

Saxon har mange ganger blitt spilt inn av BBC og noe av dette ble i 1998 tilgjengelig på CD. Opptakene er hentet i fra tre forskjellige anledninger. To studio sessions fra henholdsvis Friday Rock Show i 1980 og Studio B15 Live i 1982, samt ett live opptak gjort med bandet på Reading Festivalen i 1986.

Denne utgivelsen fanger essensen av Saxon som et av tidenes mest energiske live band. Spesielt opptaket fra 1980 må være noe av det mest kraftfulle som Saxon noensinne har fått festet til tape. Stallions Of the Highway og Motorcycle Man bokstavelig talt kjører over deg.

Opptaket fra 1982 er også interessant med at bandet framfører en tidlig og uferdig versjon av The Eagle Has Landed. Dessuten får vi servert en helt sanseløs rask utgave av 20,000 Feet.

Selv om Saxon har opptrådt ved en rekke store anledninger senere, var Reading Festivalen i 1986 deres siste som headliner i festival sammenheng. Nok engang gjør Saxon et solid stykke arbeid, selv om bandet på denne tiden var på kanten av å splittes av indre stridigheter.

Albumet anbefales for de som allerede er fan av bandet, men også til dere som har lyst til å finne ut hva Saxon står for. Med unntak av live albumet The Eagle Has Landed så er det få andre album som greier å fange energien til Saxon som denne utgivelsen. 9/10

PS! Saxon skal opptre 2. juli på årets Rjukan Rockfestival.

Aerosmith - Toys In the Attic (1975)

Toys In the Attic var en av de siste albumene jeg kjøpte på vinyl på begynnelsen av 90-tallet. I 1993 slapp Sony/Columbia ut alle Aerosmith album de hadde rettighetene til i remastrede utgaver. Da ble det selvfølgelig mer interessant å anskaffe seg disse på CD.

For mange er Toys In the Attic det ultimate Aerosmith album (jeg holder en knapp på Rocks som kom ut året etter). Deres mest kjente låt Walk This Way finner du her, sammen med tittelsporet og Sweet Emotion, No More No More og Round And Round som alle fremdeles er mer eller mindre faste innslag på en Aerosmith konsert.

Nok et album man bare må ha. 8/10

[Listening to: Telepathy - Dirty Deeds - Real World (5:05)]

Lillehammer Classic Rock Festival 2006

Også i år blir det festival helg i Lillehammer for alle som digger god gammaldags rock. Ifjor gjestet blant annet Nazareth og Uriah Heep Mjøsbyen.

Årets festival går av stabelen fra 25. til 28. mai. I år kan du blant annet se Georgia Satellites, The Quireboys, The Sweet, Dr. Feelgood, Procol Harum og 10CC.

Alt om festivalen finner du på Lillehammer Classic Rock Ferstival sine hjemmesider.

[Listening to: Wheels of steel (live) - Saxon - BBC Sessions/Live At Reading Festival '86 (6:08)]

Svensk Gitarist Drept

Henrik Johansson, gitarist i Apostasy, ble stukket til døde av sin 19 år gamle forlovede natt til i dag. Kvinnen mener hun handlet i selvforsvar. Les artikkelen i Aftonposten.

VG har også en artikkel om mordet, og her står det forøvrig at bandet har gitt ut 35 album *), dette medfører ikke riktighet. Apostasy's debut fra 2004, Cell 666, og fjorårets Devilution er gruppas foreløpige utgivelser.

Henrik Johanson begynte sin karriere i bandet Wolf og spilte på deres selvtitulerte album fra 2000, før han var med å starte opp Apostasy.

Apostasy Offisielle Hjemmeside

*) Dette er nå rettet i VG's artikkel. Apostasy er gitt ut i 35 land.

Masse Kiss Stuff!

Jeg må bare innrømme det, jeg er totalt avhengig av Kiss om dagen.

Bloggen PCL LinkDump har samlet endel Kiss godbiter i form av video opptak fra Kiss sin storhetstid. Se The Hottest Band In the World!



Takk til Razorhack som tipset meg om siden.

Se også The Oath, live opptreden på The Fridays i 1981.

[Listening to: The oath - Kiss - (Music From) The Elder (4:34)]

Hopprenn i Gjerdrumsbakken

For oss som vokste opp i Våler på begynnelsen av 80-tallet, var en av ytterst få opplevelser på sportsfronten det tradisjonelle Skjærtorsdags rennet i Gjerdrumsbakken. Her kunne vi få oppleve storhoppere som Johan Sætre, Roger Ruud og Per Bergerud konkurrere om heder og ære. Et år hadde også lille Våler besøk av utenlandske kanoner som Mike Holland. Det året var det over 5000 publikummere som fant veien til Gjerdrumsbakken. Nærmere en Kollen stemning kunne man ikke komme ute i provinsen.

I går, 20 år siden bakkens storhetstid, så var det Continental Cup'en for kvinner som hadde tatt turen til bakken og det var nok flere enn meg og min sønn som tenkte at det var en fin anledning til å se litt hopping av høy klasse live. Faktisk var det hele 1500 tilskuere som hadde tatt turen for å se verdens beste kvinnelige skihoppere. Det må ha vært utrolig for hopperne som ofte må nøye seg med å hoppe i 60-meters bakker, hvor publikum stort sett ikke er andre enn stildommerne og noen funksjonærer.



Vinner av hopprennet ble Lindsey Van fra USA, mens Anette Sagen stakk av med totalseieren i kvinnecupen.

Du kan lese mer om hopprennet i Østlendingen.

[Listening to: Strutter (live) - Kiss - Symphony Alive IV]

Lydverket

Det har vært tynt med gode reportasjer og programmer som omhandler helt eller delvis den klassiske hardrock sjangeren i våre landsdekkende TV og radio kanaler. Spesielt NRK P3 har hatt en lei tendens til å ha et ganske sirumpa syn på denne sjangeren.

Det skulle være mulig for en riksdekkende kanal å knote sammen en time eller to i uka som kunne spille god tradisjonell hardrock.

At det er et stort publikum der ute som hungrer etter denne typen musikk, er interessen omkring Iron Maiden konsertene i november et godt eksempel på. 25000 billetter ble solgt til de to konsertene i løpet av en drøy time sist lørdag. Til sammenligning kan nevnes at Sveriges Radio har to programmer i henholdsvis P3 og P4 hver uke og et ukentlig program i rundgång på svensk TV2 som stort sett bare tar for seg den tradisjonelle hardrocken.

NRK, som ellers har en utrolig bredde i sine program tilbud, burde ha plass til dette også.

Derfor er det på sin plass og gi ros til Lydverket som denne uka som hadde en fantastisk bra reportasje om den norske black-metal artisten Mortiis. For selv om jeg har minimal kjennskap til musikken til Mortiis, så handlet reportasjen mest om å bokstavelig talt ta på seg en maske eller rolle når man opptrer på en scene. Vi fikk blant annet møte Alice Cooper og Slipknot som ga sine tanker omkring dette med maskering, og masse gamle klipp med både Kiss og Alice Cooper.

Jeg håper at det blir flere utgaver av Lydverket som omhandler hardrock på en eller annet vis i tiden fremover. Neste onsdag er Lydverket viet til Dum Dum Boys, så da er det bare benke seg ned foran TV igjen.

[Listening to: I pledge allegiance to the state of rock'n'roll - Kiss - Psycho Circus (3:32)]

Wing Sings AC/DC

New Zealands svar på Olga Marie, Wing, ga ut en CD singel i fjor hvor hun gjør to låter av AC/DC. Singelen inneholder Back In Black og Highway To Hell.

Dama som opprinnelig er fra Hong Kong har tidligere gitt ut en rekke CD'er hvor hun gjør sine høyst personlige tolkninger av kjente og kjære artister. Blant annet har hun tatt for seg Elvis, Beatles og Abba for å nevne noen.

Hun har også hatt en gjesterolle i animasjons serien South Park, hvor hun spilte seg selv i episoden Wing.

Back In Black og noen til kan du høre på denne siden. Du kan selvfølgelig bestille denne singelen og flere utgivelser på hennes hjemmeside.

[Listening to: Back in black - Wing - Wing Sings AC/DC (CDs) (5:24)]

Sjokkerende...

Sitter og leser i nettutgaven av VG om drapet på finansmannen Harald Bakkebø i Bergen i går. Den avdøde var involvert i to store finansskandaler i USA og ble dømt til å betale ca 160 millioner dollar etter å ha svindlet National Bank of Keystone.

Han var ettersøkt i hele USA og kunne risikere opptil 80 års fengsel hvis de amerikanske myndighetene fikk kloa i han.

For moro skyld så søkte jeg opp navnet hans i De Gule Sider og fikk treff på adresse og mobilnummer. Ved å trykke på "kart", fikk jeg opp hvor vedkommende bodde, markert temmelig nøyaktig med en liten tegnestift.

Nå er det sikkert en del juridiske ting jeg ikke har forstand på, som måtte ryddes av veien før amerikanske politi myndigheter kunne ha gjort en arrestasjon i Norge. Allikevel sitter jeg med en følelse av at de hadde fått han arrestert om de visste hvor han var, og de absolutt ville.

Jeg lurer på hvordan amerikanerne skal greie å fange noen terrorister, når de tilsynelatende ikke greier å finne en person som bare er å slå opp i telefonkatalogen?

[Listening to: I'm bad, I'm nationwide - ZZ Top - Degüello (4:53)]

Kiss Era 1983-1995

Det er mange og høyst delte meninger om Kiss på de forkjellige diskusjonsgruppene på nettet om de fleste ting rundt bandet. Er det riktig å fortsette med Eric Singer og Tommy Thayer iført henholdsvis Peter Criss og Ace Frehley make-up? Er Gene Simmons en grådig jævel? Burde Paul Stanley rulle inn og innse at etter to hoftetransplantasjoner så har han ikke så mye på en scene å gjøre? Er Kiss et pengesugende monster som lurer penger av godtroende fans?

Så lenge det er folk som er villige til å se bandet og kjøpe all mulig dill-dall med Kiss logo på, så er det vel ingen som egentlig kan klandre Paul og Gene å tjene penger på det, egentlig.

Folk får diskutere det de vil, men jeg hadde tenkt å ta en ekstra titt på perioden da Kiss hadde lagt sminken på hylla.

Kiss - Lick It Up (1983)

Kiss var i ferd med å bygge seg opp etter en rekke fiasko album. Creatures Of the Night i fra året før snudde den dårlige trenden, og bandet beviste at de ikke hadde glemt hvordan man lagde fengende rocke låter.

Det at bandet annonserte at de skulle droppe sminken til utgivelsen av Lick It Up gjorde ikke interessen mindre og var helt sikkert ett kalkulert markedsførings knep.

Vinnie Vincent, som var gitarist i bandet på denne tiden, ble aldri en populær kar blant fansen. Derimot var hans inntreden i bandet var gull verdt. Hele åtte av låtene på Lick It Up var han med og skrev.
Lick it Up er bandets mest gjennomførte album noensinne, og det er kanskje bare Destroyer og Alive som kan matche dette på kvalitet.
Albumet etablerte Kiss nok engang i USA og ble deres best selgende album siden Love Gun i 1977. 9/10

Kiss - Animalize (1984)

Mark St. John hadde erstattet Vinnie Vincent og Gene Simmons var mest opptatt med å spille inn B-pregede action filmer. Dette førte til et høyst variabelt album.
Dette skyldes blant annet på grunn av Gene Simmons bidrag til dette albumet var minimal. Bare Burn Bitch Burn er av vanlig Gene Simmons kvalitet. Heller ikke Paul Stanley er like heldig med alle sine bidrag til albumet. Thrills In the Night regnes ikke akkurat som deres stolteste øyeblikk.

Albumet reddes delvis av at Paul Stanley nok engang greier å trylle frem en Kiss klassiker av rang i Heaven's On Fire. En låt som er en parade av alle 80-talls klisjeer man kan tenke seg, og som balanserer hårfint på kanten til det patetiske. I Heaven's On Fire finner vi essensen til hva Kiss handler om. Damer, allsang og litt rock'n'roll.

Under the Gun og Get All You Can Take kan også skrives inn på pluss siden. Resten kan vi glemme. 4/10

Kiss - Asylum (1985)

Bruce Kulick blir den fjerde gitaristen i bandet, da Mark St. John våknet en morgen med en sjelden form for leddgikt.

Rent bortsett fra ett usedvanlig usmakelig cover så er det ett langt mer fokusert band som vi finner på Asylum. Det merkes i ett langt mer jevnere låt materiale enn man kunne finne på Animalize. Tears Are Falling regnes nå som en klassiker, men personlig har jeg aldri hatt den store sansen for låta.

Det er først og fremst soundet , i tillegg til sterke låter som King Of the Mountain, Love's A Deadly Weapon og Uh! All Night som gjør albumet til noe av det bedre de gjorde på 80-tallet. Det eneste albumet manglet var en skikkelig hit. Den kom aldri.

Av en eller annen grunn falt ikke dette albumet i smak verken hos platekritikere eller hos majoriteten av fansen. Salgsmessig ble det en nedtur og den planlagte verdensturneen ble lagt på is etter sviktende billett salg i USA og Canada. 7/10

Kiss - Crazy Nights (1987)

På grunn av sviktende salg i forbindelse med Asylum, så overlot Paul og Gene produksjonen helt og holdent til en produsent. Ron Nevison ble hentet inn. Han hadde blant annet produsert en rekke kjente band på 70-tallet som UFO og deres fantastiske live album Strangers In the Night. Det skulle bli ett lykketreff rent kommersielt for bandet.

Låta Crazy, Crazy Nights ble en kjempehit verden over og tok bandet på en ny verdensturné, og som headliner på Monsters Of Rock festivalen på Donington som et av høydepunktene.

Dessverre er albumet en liten katastrofe. Produksjonen er platt og helt klart tatt sikte på å få spilletid på radiostasjonene og på MTV. Det er langt mellom høydepunktene, men låter som Bang, Bang You og When Your Walls Come Down gjør seg ikke bort og hadde fortjent en mer kraftfull produksjon. Resten er forglemmelige saker. 3/10

Kiss - Hot In the Shade (1989)

Enda ett smakløst cover på en Kiss utgivelse, men Paul og Gene hadde tatt over kontrollen av produksjonen og albumet er mange hakk bedre en forgjengeren uten at det tar helt av.

Hele 15 låter finner vi på Hot In the Shade. Det hele er ett spørsmål om CD formatet må ta en del av skylda for at det var minst fire låter for mange.

Vi finner noen flotte øyeblikk i Silver Spoon, King Of Hearts og Cadillac Dreams. Hit'en ble sikret i Forever og en uvanlig flott musikk video. Hide Your Heart var endelig å finne på ett Kiss album, men da hadde allerede Bonnie Tyler hatt en liten slager med låta og en håndfull andre artister gjort sine versjoner. Resten av låtene må regnes som middelmådigheter og det er for dårlig. 5/10

Kiss - Revenge (1992)

Etter lengre tids sykdom, dør Eric Carr i november 1991. Eric Singer blir ny trommeslager i bandet.

Paul og Gene innser at de siste utgivelsene ikke har vært støpt i den gode gamle Kiss formen, og de har en ny plan. Destroyer produsent Bob Ezrin blir hyret inn og i skrive prosessen blir også Vinnie Vincent involvert. Det resulterte det tyngste og beste albumet Kiss hadde gjort siden Lick It Up.

Fra man hører de første tunge akkordene av Unholy forstår man at man er i ferd med å overvære noe man ikke har opplevd på ett Kiss album på ni år. Høy kvalitet på samtlige låter, med noen udødelige klassikere som Take It Off, Domino og I Just Wanna som ekstra krydder varmet ekstra godt for en som var langt på vei til å avskrive bandet. 8/10

Andre utgivelser:

Kiss - Smashes, Thrashes & Hits (1988)
Kiss - Alive III (1993)
Kiss - Carnival Of Souls - The Final Sessions (1997)
Kiss - MTV Unplugged (1996)

Smashes, Thrashes & Hits ble sluppet for å holde markedet varmt mens Kiss turnerte Crazy Nights albumet. To nye låter som ikke er verdt å nevne og ellers en forutsigbar samling Kiss klassikere.
Alive III er bare en vag skygge av de klassiske Alive utgivelsene. Forferdelig produksjon.
På MTV Unplugged gjenforenes Gene og Paul med Ace og Peter for første gang siden 1980, og vi trodde at det skulle bli med det. Kiss børstet støv av mange glemte låter som Comin' Home, Goin' Blind og A World Without Heroes.
Carnival Of Souls er albumet som Kiss holdt på med når de besluttet seg for å dra på seg platåskoene og sminken igjen. Det ble på et tidspunkt bestemt at albumet ikke skulle slippes, men da det dukket opp på bootleg markedet, så fant plateselskapet det nødvendig å få gitt ut skiva. Godt likt av fansen, selv om dette albumet skiller seg ut fra alt annet enn Kiss hadde gjort tidligere.

[Listening to: Uh! All night - Kiss - Asylum (4:01)]

Mest Spilt Februar 2006

Nok en måned har jeg logget WinAmp spilleren på maskina og kan presentere det som ble mest spilt i februar. I januar var det et halvt jenteband som toppet lista, men nå er det fullt og helt jentene i Runaways som har tatt over. Det er live versjonen av You're To Possessive som plasserte seg på toppen. Låta er hentet i fra en bootleg med tittelen Forever Lost?. B-siden av denne er tatt opp på Chateau Neuf i Oslo 22. juni 1978.

Denne bootleg utgivelsen ble gitt ut på rød vinyl i 375 eksemplarer, og er en av de mest ettertraktede Runaways utgivelsene. På auksjoner på internett må du regne med å bla opp minst 500 kroner for å skaffe deg denne. Eller du kan være så heldig som jeg var, da jeg fant denne i en bruktbutikk på Hamar for 150 kroner.

Mest spilte låtene i februar:

01. You're To Possessive (live) - Runaways
02. Final Product - Nevermore
03. Hostage - Queensryche
04. Young Lust - Glenn Hughes & Elliot Easton
05. Give To Live - Sammy Hagar
06. Rescue Me (live) - Y&T
07. C'mon (live) - Runaways
08. Robot Man - Scorpions
09. Lights Out (live) - UFO
10. Do You Like It - Kingdom Come
11. Love Hungry - Samson
12. Burning Up - Samson
13. Breathe - Robin McAuley & Jeff Baxter
14. Into the valley - Samson
15. Bittersweet feast - Nevermore
16. The Wind - Kingdom Come
17. Sentient 6 - Nevermore
18. I am pain - Susperia
19. X.T.C. Riders - W.A.S.P.
20. Electric Crown - Testament

161 låter ble spilt minst 2 ganger.

Mest spilte bandene: (Forrige måneds plassering/Antall måneder)

01. Samson (01/02)
02. Flotsam And Jetsam (--/01)
03. W.A.S.P. (05/02)
04. Nevermore (--/01)
05. Runaways (--/01)
06. Iron Maiden (10/02)
07. Kingdom Come (--/01)
08. Y&T (--/01)
09. Pearl Jam (--/01)
10. Scorpions (--/01)

[Listening to: You're to possessive (live) - Runaways - Forever Lost? (Bootleg) (4:22)]