Siste ukers CD innkjøp 2/2007

The Smashing Pumpkins - Mellon Collie And the Infinite Sadness (1995)

Normalt sett skulle et dobbel album med et band som jeg hadde fått svært lite ut av tidligere, være nok til å holde meg unna. Nå hadde det seg slik at denne var på sitt mest populære da jeg ennå var en hund etter en god fest. Der det var fest kunne man banne på at noen satt på denne i løpet av kvelden. Til slutt måtte jeg innrømme ovenfor meg selv at dette låt ikke så aller verst. Så på en eller annen fest som aldri tok av, besluttet jeg meg å ta en tidlig kveld og låne med meg denne hjem.

Noe sånt som 12 år senere har den fått sin velfortjente plass i min CD hylle.

Albumet er litt av en berg-og-dalbane-opplevelse. Fra den pompøse Tonight Tonight, til grensen av metal på An Ode To No One, via den skjøre Lily og min favoritt Porcelina Of the Vast Oceans.
Billy Corgan's store kreative orgasme inneholder 28 låter, hvor i hvert fall 20 holder ypperste klasse. Bare en håndfull med rolige pregløse låter mot slutten drar ned litt. 8,5/10

Gary John Barden - Agony & the Xtasy (2006)

Joda, det er den samme Gary John Barden som vi husker i fra de første Michael Schenker Group albumene. Etter hans tid i M.S.G. dannet han bandet Statetrooper med tidligere Thin Lizzy gitarist Brian Robertson, og slapp et kritikerrost album i 1987. Etter en kort turné ble det stille helt til han dukket opp i Praying Mantis i 1996. Siden har han gjort noen konserter her og noen album der med blant annet Company Of Snake, Silver og Statetrooper.

Agony & the Xstasy er Barden's andre solo album. Det første, Past & Present, fikk velfortjent mye pepper, ettersom albumet kun inneholdt ny innspillinger av gamle M.S.G. låter.
På hans seneste finner vi bare nye låter, og han legger seg tett opptil det soundet vi husker han i fra tiden i M.S.G.. Spennende er det å høre det første samarbeidet med Michael Schenker på nesten 22 år i låta Let Me Down.

Det beste med albumet er at det høres ut som det er spilt inn i 1985. Her er ingen tåpelige forsøk på nu-metal eller post-grunge ballader for å tekkes dagens ungdom. Dette har blitt et riktig så trivelig album for oss som har den beste hårveksten i nesa og tak over stasen. 7/10

Jack In the Box - Stigma (1995)

Brummunddals bandet Jack In the Box er det nærmeste vi kom et grunge band fra Norge, og likheten med navnet til deres langt mer kjente store søster Alice In Chains er nok ikke tilfeldig. Noen ganger ligner de til og med litt, som i låta Sister. Ellers holder de seg trygt langs godt bevandrede metal og hardrock stier. Bare en sjelden gang som i Rockjumping, Butterfly og nevnte Sister evner de å heve seg over en ellers grå masse av ordinære låter. 4,5/10

Cosmo - Alien (2006)

Fran Cosmo er mest kjent som medlem av bandet Boston. Så jeg vil tro at tilhengerne av det bandet sikkert finner mye å glede seg over her. Jeg på min side hopper ikke akkurat i taket av Boston, og ennå mindre av Cosmo.

Dette er et klassisk eksempel på nitrist kalkulert melodisk hardrock uten sjel og originalitet som gjør meg syk helt inn i sjela. 1/10

[Listening to: Porcelina Of The Vast Oceans - Smashing Pumpkins - Mellon Collie And the Infinite Sadness (9:21)]

Nå...

...har vi sendt flyttelasset bøkene og Arne Jonny til Trondheim. Forstår ikke han hvor vanskelig det blir med de tradisjonelle mat og videovold orgiene våre nå som han har flyttet så langt unna?

Metal fans er smarte. Det er ikke noe nytt.

De eldste knuser alt og Heaven & Hell er nok årets tøffeste konsertbegivenhet, så hvorfor i all verden får vi ikke oppleve dem i Norge? Hæ? HÆ!!!??

Slik så det ut når de fremførte The Mob Rules i Edmonton, Canada den 11. mars i år.

[Listening to: Everlong - Foo Fighters - Everlong (CDs) (4:11)]

Dream Deceivers...

I 1985 besluttet to ungdommer, James Vance og Ray Belknap og ta sine liv. Ray "lyktes", men James overlevde med store skader i ansiktet og hodet. Dream Deceivers - The Story Of James Vance & Judas Priest er dokumentaren om rettsaken som fulgte.

Foreldrene til James og Ray tok saken til rettsystemet med påstander om at barna deres hadde utført dette etter å ha hørt på Judas Priest låta Better By You, Better Than Me. Et av bevisene skulle være at hvis man spiller av låta baklengs, så skal man vistnok tydelig høre et "Do it!" (Gjør det!).

Utover i dokumentaren viser det seg ikke overraskende det er foreldrenes totale omsorgsvikt ovenfor ungene som forårsaket tragedien, og ikke musikken de hørte på.

Dokumentaren kan du se på Google Video.

Better By You, Better Than Me er ikke en orginal Judas Priest låt. Låta ble skrevet av Gary Wright og spilt inn av bandet Spooky Two i 1969.

Mer om rettsaken:

Skeptical Inquirer Nov/Dec 1996

Google Søk

[Listening to: Better By You, Better Than Me - Judas Priest - Stained Class (3:25)]

Randy Rhoads

Den mystiske Z minnet meg på at det var 25 år siden i går at Randy Rhoads omkom i en tragisk flyulykke. Det er ingen som er uenig i at rocken mistet en av de mest talentfulle gitarister i den ulykken. Jeg tviler også på om Ozzy Osbourne ville hatt noen karriere etter Black Sabbath, hadde det ikke vært for nettopp Randy Rhoads.

Minnet hans lever videre på blant annet YouTube, og her er et tidlig klipp med han fra tiden i Quiet Riot og videoen til Picking Up the Pieces:

[Listening to: Reign of thunder - Tank - Power Of the Hunter (7:16)]

Aktuell Rapport

Alderen tynger og jeg må innrømme at jeg glemte å advare alle om at Svensk P4 i går sendte en snau times opptak fra Alice Coopers opptreden på Sweden Rock Festival fra i fjor. Det som er flaks er at du kan høre konserten via SR's 30-dagarsarkiv (real audio/windows media). Her er låtene som ble sendt:

Department Of Youth
No More Mr. Nice Guy
Dirty Diamonds
Be My Lover
I Never Cry
Welcome To My Nightmare
The Awakening
Steven
Only Women Bleed
Ballad Of Dwight Fry
Killer
I Love the Dead
School's Out
Wish I Were Born In Beverly Hills
Under My Wheels

Som du ser, en parade av klassiske Alice Cooper låter.

Når vi er inne på det med Sweden Rock Festival, så går den i år av stabelen i perioden 6. til 9. juni. Stedet er som vanlig Sölvesborg, helt syd i Sverige.

Årets store navn er Aerosmith, Heaven & Hell og Scorpions, med Meat Loaf, Reo Speedwagon, Dimmu Borgir, Motörhead, Kreator, UDO, Trouble hakk i hæl og ytterligere 60 andre band.
Som de fleste har fått med seg er Heaven & Hell den gjenforente Black Sabbath line-up'en med Ronnie James Dio, Tony Iommi, Geezer Butler og Vinny Appice.
Det blir sikkert også mange låter fra de tidligste albumene til Scorpions da Uli Jon Roth for anledningen gjester på gitar. Han forlot som kjent bandet allerede i 1978, kort tid etter Taken By Force albumet.

Nei, heller ikke i år er det realistisk å tro at jeg kommer meg på den klart beste festivalen nord for Wacken.

[Listening to: Reconstrucdead - D-A-D - Helpyourselfish (4:15)]

Saxon - Destiny (1988)

Et av de albumene jeg liker aller minst blant de bandene jeg liker aller mest, er Saxon og deres album fra 1988, Destiny. Stadig får jeg det for meg at jeg sikkert tok feil sist gang jeg hørte igjennom det.

Hvor vanskelig skal det være å innse engang for alle at et album som åpner med en cover av en Christopher Cross låt aldri i verden kan være bra? Hvorfor er produksjonen slik at uansett hvor høyt du prøver å spille, så høres det ut som høytalerne er pakket inn i 30 cm med Glava? Hva er vitsen å pine seg igjennom et helt album når man vet at den eneste bra låta kommer helt til slutt?

Det var sikkert meningen at dette skulle selge som hakka møkk, men CD'er og vinyl er faktisk helt ubrukelig som gjødsel.... 2/10

Ellers liker jeg Saxon veldig godt, altså...

[Listening to: Red alert - Saxon - Destiny (4:36)]

Død Over CD'n?

Hvis vi skal tro på ekspertene så er CD'ens tid som musikkformat snart talte. De mest dystre spådommene vil ha det til at CD'en nærmest vil være utryddet fra butikkhyllene om et par år.

I februar utgaven av Metal Hammer fra 1987 er det en 3 siders lang artikkel om da den nye CD teknologien. På denne tiden var digitale duppeditter forbeholdt folk med IQ på 230, og bladet forsøker så godt de kan å forklare den gjennomsnittlige metal-fansen om "sampling rate", "digital silence" og "abrupt peaks in very high frequencies". Vi forstod ikke en dritt, men CD spiller skulle vi ha.

I artikkelen kunne vi også lese om at i 1986 ble det solgt "hele" 3.1 millioner CD'er på verdensbasis. Det sier litt om utvalget av hardrock og metal utgivelser på denne tiden da de ramser opp det aller meste på en kvart side, og noen av artistene definitivt ikke var i nærheten av å være hardrock engang. Sannsynligvis var det umulig i begynnelsen av 1987 å ha en samling på mer enn 50 CD'er hvis du bare hørte på band som Iron Maiden, Judas Priest, Led Zeppelin og de andre etablerte artistene.

Utover 1987 skulle imidlertid salget av CD spillere og CD'er for alvor begynne å ta av og i løpet av de siste årene av 80-tallet økte utvalget kraftig, men det skulle bikke over på 90-tallet før det var en selvfølge at en nyutgivelse av et album også ble gitt ut på CD. Først i 1991 ble det solgt flere CD'er enn vinyl skiver. I 2007 er CD'ens fremtid mer usikker enn noensinne...

[Listening to: Black skies - Ozzy Osbourne - Dreamer (CDs) (5:20)]

Mens Vi Venter...

Det værste jeg vet er å vente. Akkurat nå venter jeg på den nye Onslaught skiva Killing Peace som ble sluppet i går og som jeg forhåndbestilte for flere uker siden. Den burde ha vært her nå. Siden det ikke er bedre ting å ta seg til, så har jeg laget en liste over kommende og nylig utgitte godbiter som bør sjekkes ut.

Ute allerede:

Manowar - Gods of War
Masterplan - MK II
Lumsk - Det Vilde Kor
Saxon - The Inner Sanctum
Onslaught - Killing Peace

Ellers er det verdt å nevne at remastrete utgaver av Dreamweaver og History Of A Time To Come med det britiske metal bandet Sabbat nylig ble sluppet. Dette er bandet Andy Sneap er gitarist i. Andy Sneap regnes i dag som en av de aller beste produsentene innen metal sjangeren, med album fra Arch Enemy, Blaze, Exodus, Cathedral, Masterplan, Nevermore og Onslaught på samvittigheten. For tiden jobber han på den nye Megadeth skiva.

Kommer snart:

Dødheimgard - Supervillain Outcast
Susperia - Cut From Stone
Mayhem - Ordo Ad Chao
W.A.S.P. - Dominator
Dimmu Borgir - In Sorte Diaboli

April blir en stor måned for black- og death-metal fansen, med tre av de største norske metal bandene ute med nye skiver. Når Black Sabbath i tillegg slipper samle skiva The Dio Years, så er det ingen grunn til å innta påskefjellet i år.
Tre klassiske album med Whitesnake slippes på nytt i remastrete versjoner neste uke. Det gjelder Live In the Heart Of the City, Come An' Get It og Saints And Sinners. Så da er alle skivene med den klassiske Coverdale/Marsden/Moody line-up'en ute i oppusset versjoner med bonus spor.

[Listening to: Falling Off The Edge Of The World - Black Sabbath - The Mob Rules (5:05)]

The Henry Rollins Show

Jeg glemte å nevne i den siste posten at The Henry Rollins Show begynte på Svensk TV2 på fredag, for de som har mulighet til å få inn denne kanalen. Henry Rollins er kanskje mest kjent fra band som Black Flag og Rollins Band.

I sitt program tar han opp politiske og kulturelle temaer opp med sine gjester, samt at en artist fremfører en låt live. Blant gjestene som dukker opp i showet hans i løpet av disse 20 programmene som Svensk TV2 skal sende, finner vi Ozzy, Eddie Izzard, Perry Farrell, Billy Bob Thornton og Kevin Smith. Musikken står blant annet Dinosaur Jr., Slayer, New York Dolls og Thom Yorke for.

Mer info om The Henry Rollins Show finner du på hjemmesiden til hans show.

[Listening to: Hard on you - Flotsam And Jetsam - No Place For Disgrace (4:50)]

Rapport fra De Mørke Skoger

Rent bortsett fra at jeg er på pencilin på grunn av en hissig streptokokk infeksjon, så går livet sin vante gang her i utkanten av verdenssamfunnet.

Endelig var Onslaught's nye album tilgjengelig fra CDon, og i påvente av den og Aragorn's samle CD, holder jeg fremdeles på å høre meg igjennom disse 300 låtene med NWOBHM band jeg nevnte for et par uker siden. Av de mest spennende jeg har kommet over siden sist er Demon og Holocaust. Sistnevnte ble kjent når Metallica gjorde The Small Hours på Garage Days Re-Visited EP'n i 1987. Gamma Ray har også framført låta Heavy Metal Mania på mange av sine konserter. Siden begge bandene er nokså etablerte er det enkelt å skaffe seg skiver med disse. Mine anbefalinger denne gang går til dem.
Heavy Pettin' og gamle bandet til Robin McAuley (ex-MSG), Grand Prix var band jeg hadde forventninger til. Begge bandene er litt i veikeste laget for min smak, selv om Heavy Pettin' på enkelte låter tråkker litt på gassen.
Noe sier meg at jeg må høre igjennom låtene til Jaguar en gang til, det var et eller annet der...

Det har ikke bare gått i eldgammel britisk heavy i det siste. Det bortimot glemte party bandet Femi Gange har blitt flittig spilt de siste dagene. Takket være en fyr på Last.FM så har jeg fått byttet til meg en hel del låter med bandet. Det er ingen tvil om at noen må ta ansvar og få ut en CD samling med gutta. Femi Gange kan best beskrives som en blanding av Ramones og tidlig AC/DC.

[Listening to: I've got the fire - Iron Maiden - Piece Of Mind Bonus Disc (2:39)]