Siste ukers CD innkjøp 1/2007

Diamond Head - To Heaven From Hell (1997)

Denne EP'n inneholder noen av de tidligste innspillingene Diamond Head gjorde på slutten av 70-tallet. Alle låtene ble senere spilt inn på nytt og fire av låtene havnet til slutt på Borrowed Time albumet i 1982, mens Dead Reckoning ble gitt ut samme år på EP'n Four Cuts.

På Borrowed Time hadde bandet tatt en mer softere retning i forhold til Lightning To the Nations tre år tidligere. Disse versjonene ligger mer i samme spor som debuten.
Det hele har blitt et lite, men fantastisk innblikk i hvordan disse låtene egentlig skulle være.

Hvis noen i det hele tatt er i tvil om Diamond Head's viktighet i musikk historien, bør de skaffe seg denne og ikke minst Lightning To the Nations. Til sammen tolv låter som bortimot alene er hele årsaken til at vi senere fikk band som Metallica, Megadeth, Metal Church og mange andre. 8,5/10

Diamond Head - Death And Progress (1993)

Ti år etter Canterbury albumet gjorde Diamond Head comeback med skiva Death And Progress. Takket være Metallica og deres stadige hyllest av Diamond Head, hadde de opparbeidet seg legende status siden sist de ga ut noe nytt. Forventningene var derfor skyhøye.

Diamond Head greide ikke å leve opp til forventningene, men det lå i kortene. Det betyr ikke at Death And Progress er et dårlig album. Det er langt bedre enn for eksempel den eksperimentelle Canterbury, men samtidig milevis unna Lightning To the Nations både i kvalitet, sound og ikke minst viktighet.

Dave Mustaine fra Megadeth og Tony Iommi fra Black Sabbath gjør også gjesteopptreden på albumet, henholdsvis på Truckin' og Starcrossed. Disse er også skivas beste spor i tillegg til Paradise og Damnation Street. Hvis man er thrash eller metal fan er det forsvinnende lite å finne her. Det er ingen låter her som Metallica noen gang kommer til å lage noen cover av, men en låt som I Can't Help Myself kunne like gjerne ha vært å finne på et Stage Dolls album.

På tross av stort sprik i låt materialet så ender albumet allikevel på pluss siden. Hvis du ikke har noen forhold til bandet, bør du nok anskaffe deg debut albumet eller en av de etter hvert mange samlingene som er gitt ut først. 6,5/10

Ace Frehley - Greatest Hits Live (2006)

De siste årene har vi opplevd en endeløs resirkulering av Kiss relaterte utgivelser. Dette samlealbumet med Ace Frehley består av live låtene som allerede er å finne på de snart ti år gamle samlingene Loaded Deck og 12 Picks, samt studio låtene One Plus One og Give It To Me Anyway.

Det er én god grunn som kan forsvare det å anskaffe seg denne. Denne samlingen inneholder nemlig akkurat de låtene fra Loaded Deck og 12 Picks som ikke er å finne på noen av de ordinære Ace Frehley utgivelsene. Så hvis du har de andre ordinære Ace Frehley albumene, så trenger du bare denne samlingen for å gjøre din Ace Frehley samling komplett.

Live opptaket er i hovedsak hentet fra Hammersmith Odeon i London, bortsett fra Strangers In A Strange Land og Rock Soldiers som er hentet fra samme Chicago konsert som låtene på live EP'n Live+1 er i fra.
Spesielt Hammersmith opptaket fanger Ace i toppform, hvor vi får låter som Cold Gin, Shock Me og New York Groove. Samtidig er det en befrielse at samtlige Tod Howarth bidrag er utelatt, selv om han håndterer vokalen på Breakout. Ellers er ikke fremføringen av Rock Soldier så mye å skryte av og den trekker litt ned på helhetsinntrykket.
De to studio låtene holder grei Ace Frehley standard, selv om de i sin tid ikke ble ansett bra nok til å bli inkludert på Trouble Walking albumet. 7/10

[Listening to: Dead reckoning - Diamond Head - To Heaven From Hell (EP) (6:28)]