Susperia hørte jeg for første gang da jeg hørte deres versjon av a-ha's The Sun Always Shines On TV, fra EP'n Devil May Care som kom ifjor. Dette hørtes såpass fett ut at når jeg kom over ett brukt eksemplar av deres debut skive fra 2001 så måtte det sjekkes ut.
Susperia regnes som et black-metal band. Trommeslager og gründerTjodalv har blant annet en fortid i mer kjente Dimmu Borgir. Selv om grunnideen til bandet helt klart ligger i black-metal sjangeren, er det flere låter på dette albumet som helt eller delvis streifer innom thrash-, speed- og heavy-metal.
Ett av skivas beste spor, Specimen, er et godt eksempel på at gutta har hørt mye på band som Testament. En annen favoritt, I Am Pain, er mer tro mot black-metal sjangeren. Alt i alt er dette et underholdende album som aldri er i nærheten til å tryne på noen som helst vis. Produksjonen er også utrolig bra og hever skiva endel, selv om jeg savner flere låter i samme klasse som de overnevnte. 7/10
W.A.S.P. - The Neon God, Part 1 - The Rise (2003)
W.A.S.P. - The Neon God, Part 2 - The Demise (2004)
Meningen med denne bloggen er ikke å kommentere politiske temaer, men nesten hver gang jeg hører på W.A.S.P. så tenker jeg på Drammens formannskap som stjal en konsertopplevelse fra meg. Jeg tenker selvsagt på konserten hvor W.A.S.P. skulle være forband for Iron Maiden i Drammenshallen i 1986, hvor de fikk forbud om å opptre. Jeg var 15 år den gang og skulle få oppleve to av mine favoritt band i løpet av noen korte timer en kald november kveld. På den tiden hadde jeg en naiv og ungdommelig tro på at forbud og sensur bare eksisterte i kommunistiske land. Fra den gang av har jeg vært klar over at dette er virkemidler som fint kan brukes i såkalte demokratiske prosesser også.
20 år er lang tid, men kom ikke her og si at verden har kommet lenger siden den gang. Senest under årets Super Bowl finale ble "upassende deler" i tre av låtene som Rolling Stones framførte under pausen sensurert bort. Jeg håper inderlig at det bare er i USA at man må beskytte folk fra den grusomme teksten i (I Can't Get No) Satisfaction, og gud vet hva folk ville funnet på om de ikke hadde blitt spart for disse grusomhetene.
Jeg lover å komme med mer edder og galle om formannskapet i Drammen anno 1986 ved en annen anledning. Nå over til musikken.
Konsept album er alltid vanskelig å lage. W.A.S.P. lyktes veldig bra The Crimson Idol i 1992 og det er vel derfor Blackie Lawless forsøkte på nytt med The Neon God utgivelsene.
Jeg har virkelig prøvd å like The Neon God albumene, men jeg får det ikke helt til. Historien konseptet er bygget på er myntet på dagens religiøse og politiske situasjon, men fenger like lite som musikken ellers på albument. Lydmessig ligger dette tett opptil soundet fra Headless Children, låtmessig er det ikke i nærheten. Fra to hele album kan jeg bare finne en virkelige bra låt, X.T.C. Riders. Låta ruller over deg som ett godstog og tåler sammenligning med det aller beste W.A.S.P. noensinne har skrevet. Desverre er det bortimot svarte natta for resten av låtene og konseptet. 3/10
W.A.S.P. skal opptre på årets Ragnarock Festival som går av stabelen på Valle Hovin fra 17. til 19. august. Twisted Sister skal også opptre, og det blir deres første konsert å norsk jord siden de besøkte Drammenshallen i 1986.
Samson - The Masters (1998)
Denne CD'en har jeg presentert som Ukens Utvalgte. Les om den HER!
[Listening to: X.T.C. riders - W.A.S.P. - The Neon God: Part 1 - The Rise (4:33)]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar