31 desember 2005

2006: No Rest For the Wicked

Selv om Ronnie James Dio er en av rockens "Grand Ol'' Men", så er han ikke klar for pleiehjem ennå. 2006 ser ut til å bli et travelt år for mannen som gjorde sin plate debut allerede i 1958!! Som nevnt tidligere i Spandex, spiller Ronnie stemmen til Dr. X på Queensryche kommende album, Operation:Mindcrime part 2. I tillegg gjør han film debut i filmen "Tenacious D: The Pick of Destiny", hvor Jack Black spiller hovedrollen. Filmen har premiere på amerikanske kinoer i mars.

Et nytt Dio album vil også finne veien ut i platebutikkene i løpet av 2006. Allerede i januar går Dio's gutter i studio for påbegynne oppfølgeren til det glimrende albumet "Master Of the Moon" fra 2004. Desverre kommer ikke gitarist Craig Goldy til å medvirke på albumet, da han skadet armen under Russland turnén for kort siden. Doug Aldrich låner sitt talent i stedet, noe han også gjorde på "Killing the Dragon" (2002).

Før det nye albumet ser dagens lys, kommer Dio over til Europa for å spille på de største metal-festivalene i Europa i sommer. Da er det bare å dra på seg de slitte ola-buksene, naglebeltet og den slitte Dio t-skjorta fra "Dream Evil" turneen fram igjen.

Hvis du er nysjerrig på å utforske Ronnie James Dio lange musikalske liv, så gir Spandex deg et lite "must have" tips her:

Rainbow - Rising (1976)
Selv om debut albumet fra året før regnes som en av de store med mannen, så velger jeg ikke å ha det med på min liste. For det er her at det typiske Dio soundet blir skapt for første gang, og samarbeidet med Ritchie Blackmore har modnet. Abumet inneholder det episke verket "Stargazer" som for mange regnes som tidenes beste låt innen hardrock sjangeren. Jeg er enig i det.

Rainbow - Long Live Rock'nRoll (1978)
De som forventet at oppfølgeren til "Rising" skulle bli nok ett album med lange episke låter, ble nok skuffet. Selv om albumet er helt klart myntet på et bredere publikum, så serveres vi en rekke solide låter. Jeg vil også påstå av Ritchie Blackmore's gitar prestasjoner på dette albumet er hans beste noensinne, med L.A. Connection som det aller beste eksempelet. Alt som høres ut som keyboards er fløyelsmyk håndtering av gitaren fra Mr. Blackmore.

Black Sabbath - Heaven And Hell (1980)
Ronnie tok på seg den tvilsomme oppgaven å ta over mikrofonen etter Ozzy Osbourne i Black Sabbath. Noe han med største selvfølgelighet gjorde. Tittelsporet, Neon Knights, Children Of the Sea og Die Young står som bautaer både i Black Sabbath og Dio sammenheng. Dette er låter som fremdeles Dio til stadighet spiller på Dio konserter.

Dio - Holy Diver (1982)
Etter at samarbeidet med Tony Iommi i Sabbath surnet, så bestemte Ronnie å satse på sitt eget band Dio. Han hentet inn en ukjent skotsk gitarist i Vivian Campbell, fikk med seg sine tidligere våpendrager Jimmy Bain fra Rainbow og Vinnie Appice fra Sabbath, samt Claude Schnell på keayboards. Hvis du skal se Dio live bør man ha hørt denne, mange ganger. På sist turné var alle låtene representert i settet. Det sier alt om Ronnies og fansens sin oppfatning av dette albumet.

Dio - Dream Evil (1987)
Midt i Sacred Heart turneen fikk Vivan Campbell fyken og Craig Goldie fra Giuffria ble hentet inn. Dette skapte selvsagt masse bråk fra fansen, som elsket Vivian Campbell. Sacred Heart var uansett et usedvanlig blekt album, selv om populariteten bare så til å vokse. Med Craig Goldy ble soundet igjen tyngre. Dette burde ha stilnet kritikerne og fansen men noen hadde tydeligvis bestemt at her skulle det slaktes over en lav sko, uansett. Ikke siden Holy Diver hadde Dio fansen fått servert ett så solid Dio album som inneholdt sterke spor som Sunset Superman, Naked In the Rain og Night People. All negativ kritikk fikk sine følger for albumet og den påføgende turné, og det er ikke før i de siste årene mange Dio fans har kommet ut av skapet og innrømmet at dette er en av favoritt albumene.

Dio - Magica (2000)
90-tallet var et magert tiår for Ronnie, selv hans tilbakekomst som Black Sabbath vokalist druknet i den overdimensjonerte Kurt Cobain hysteriet på den tiden og det ble også sluppet to middelmådige Dio album, men når hardrock revivalen kom mot slutten av forrige årtusen så var selvsagt Dio der og ga sitt bidrag. Bare for å vise sin totale overlegenhet så slapp han likegodt ett konsept album. Ett nytt knippe med Dio klassikere ble skapt og Craig Goldy var tilbake på gitar.

Dio - Master Of the Moon (2004)
Uten tvil 2004 beste utgivelse. Nok en gang bøtter Dio på med glimrende låter. Craig Goldy trakterer gitaren for tredje gang på ett Dio album og denne vil også bli stående som en klassiker. Ingen må bli overrasket om jeg sier "In Dreams" hvis jeg blir spurt om å nevne den beste låta Ronnie Dio noensinne har laget. Selvfølgelig kan det hende at jeg nevner en av de andre 50 som er potensielle kandidater til den tittelen.

Komplett diskografi finner du forøvrig på Ronnie J. Dio's offisielle hjemmeside.

[Listening to: Fever dreams - Dio - Magica (4:37)]

Ingen kommentarer: