Siste ukers CD innkjøp 3/2007

Amoral - Wound Creations (2004)

Finske Amoral var et ubeskrevet blad for undertegnede før jeg plugget inn deres debut fra 2004 i CD spilleren. Amoral er nok et band som bekrefter at metal står høyt i kurs hos våre finske naboer i øst.

Her er det fullt trøkk fra første tone og Amoral beveger seg et sted midt i mellom thrash og melodiøs death metal. Sjelden har jeg hørt en så god produksjon på et debut album. Låt materielle er heller ikke mye å pirke på, men aller best er de på de aller lengste låtene som Nothing Daunted. Jeg mistenker at de har hørt en del på Opeth, men Amoral står så støtt på egne ben at de ikke står i fare for å plagiere dem eller noen andre på noen som helst måte.

Wound Creations er rett og slett for bra til å ignoreres og bør være en selvfølge i alle samlinger hvor thrash og melodiøs death metal har en viktig plass. 7,5/10

PS! Siden debuten har de rukket å gi ut nok et album, Decrowning og deres tredje album Reptile Ride kommer ut senere i år.

Cloven Hoof - Eye Of the Sun (2006)

Cloven Hoof startet så tidlig at de regnes som et av NWOBHM bandene. Deres image var inspirert fra Kiss, og deres futuristiske scene kostymer og sminke gjorde at de fikk en del oppmerksomhet. Den største forskjellen fra Kiss var musikken, som også sammenlignet med andre NWOBHM band var en del tyngre. De ga ut fire album på 80-tallet som jevnt over fikk bra omtale, uten at karrieren deres på noe som helst måte tok av.

Derfor var det litt overraskende at det dukket opp et comeback album i fjor, selv om det har vært kjent at bandet har jobbet med dette albumet siden 2003. Det er bare bassist Lee Payne som er igjen av det opprinnelige bandet som ga ut debut EP'en Opening Ritual i 1983.

Albumet inneholder ni nye låter i tillegg til tittelsporet Eye Of the Sun som opprinnelig var å finne på Fighting Back (1986), men som for anledningen er blitt spilt inn på nytt. Jeg har litt for tynt grunnlag til å sammenligne dette med de tidligere Cloven Hoof utgivelsene, men det kan virke som de nok engang har gjort et hederlig album som ikke denne gangen heller vil skape det helt store utenom de som allerede kjenner bandet fra før.
Eye Of the Sun plasserer seg midt i den britiske heavy metal tradisjonen, selv om det låter i overkant pregløst innimellom, så greier man ikke å unngå solide låter som Inquisitor, Golgotha og tittelsporet. 6,5/10

Ghost Machinery - Haunting Remains (2004)

Jeg begynner å gå tom for pene ting å si om sjangeren Power-Metal. Da mener jeg den europeiske utgaven som har sitt utspring i fra tyske band som Accept og Helloween.
Over hele Europa dukker det opp nye "fantastiske" power metal band. Enten er de ultra pompøse som Rhapsody, slitsomt hyperaktive som Dragonforce eller en dårlig blå-kopi av Helloween.

Ghost Machinery greier ikke å tilføre noe nytt til denne sjangeren. Det låter ikke dårlig. De spiller bra, har en helt OK vokalist og til og med en og annen bra låt. Akkurat det samme hadde jeg skrevet om de fleste andre power-metal bandene jeg vet om også… 4/10

Conception - Flow (1997)

Flow ble det siste albumet som norske Conception ga ut, før Sørskogbygningen Roy Khantatat overtok vokalist jobben i Florida bandet Kamelot.

Med tanke på at de ofte ble sammenlignet med power-metal band som Stratovarius og Elegy, så ble de regnet som et progresivt metal band. Det er ikke så mye "power" på dette albumet. Faktisk mindre en ved de foregående albumene.

Det er både litt overraskende og synd, for med Tommy Newton bak spakene skulle man tro at gitarist Tore Østby skulle få lov til å ligge langt fremme med sitt eminente gitarspill. I stedet får vi et gjennomgående tamt album, med mye trommer og vokal langt fremme i mixen. Det skal sies at produksjonen kunne ikke ha reddet alle låtene her, så hadde ihvertfall Angel, Cardinal Sin og Tore Østby fortjent bedre. 3,5/10

[Listening to: Nothing daunted - Amoral - Wound Creations (8:09)]