14 januar 2006

I Forfedrenes Fotspor

Sol MirjamI disse dager er min datter 3 måneder. Hennes navn er Sol Mirjam og er oppkalt etter ei av sine oldemødre og ei av tipp-oldemødrene. Spesielt historien bak navnet Mirjam er ganske spennende. Her er ett lite utdrag av hva det stod om Elsa Mirjam Halonen, tipp-oldemora til Sol Mirjam, i Finnmarken den 10. januar i år.

"I juni 1910 giftet den 20 år gamle Elsa Mirjam Halonen seg med fisker Henrik Erik Andersen Saua fra Nesseby. Ikke noe uvanlig med det, hadde det ikke vært for at Elsa Mirjam var født og oppvokst i den lille bygda Oragoba på Kolakysten.

I Oragoba var det før 1920-tallet en liten bosetting, bestående av finlendere. Blant dem som hadde slått seg ned i Oragoba var fisker og kolonist Mathis Halonen, opprinnelig fra Finland, og hans hustru Grete Lise Meskus, eller som det står i en utskrift fra kirkeboka, Karjalainen.

Ekteparet fikk flere barn, blant andre Elsa Mirjam, født 16. september 1890.

Før revolusjonen var det ikke uvanlig at norske fiskere dro over til Kolakysten, der det også var minst en norsk bosetting.

På en slik tur traff fiskeren Henrik Erik Andersen Saua fra Nesseby sin tilkommende Elsa Mirjam. Det ble giftermål og deretter dro det unge ekteparet til Nesseby. Ellers som det står i attesten fra Evangelisk-Lutherske Murmansk Menighedens Kirkeverger da de skulle utflytte, at Elsa Mirjam skulle slå seg ned i Brudgommene Menighed.

Ekteparet bosatte seg i Sirddagohpp (Karlebotn). Etter noen år flyttet de til Byluft, også det i Nesseby kommune."

Hele artikkelen kan leses i avisutgaven av Finnmarken den 10/1 i år. Den forkortede nettversjonen finner du HER.

Elsa Mirjam med min mor på fanget.Byluft som Elsa Mirjam og Henrik slo seg ned på, ble barndomsstedet til min mor. Stedet ligger øde til mellom Kirkenes og Varangerbotn. Huset de bygde brant ned på begynnelsen av 70-tallet og det er bare fjøset som står igjen av de opprinnelige bygningene på tomta. Fremdeles er tomta i min slekts eie, og det er oppført en hytte der som vi i slekta kan besøke ved behov. Selv har jeg ikke vært der på 15 år, men det er ett sted jeg føler sterk tilknytning til. I og med at jeg har stiftet min egen familie så håper jeg at det blir jevnlig med turer nordover etter hvert som ungene blir større.

Det nederste bildet er av Elsa Mirjam med min mor på fanget. Bildet er tatt i Byluft omkring 1951.

1 kommentar:

Voggis sa...

Kommer til å lage en egen blogg med bilder og historier i fra Byluft. Mor mi har fått skannet en haug med bilder fra 50-60 og 70-tallet. Det er ganske mange morsomme historier til disse bildene og ikke minst ett levesett som ytterst få nålevende har opplevd. Selv for meg som har opplevd stedet i all slags vær og årstider greier ikke helt å forestille hvordan det var å bo der.