Fredagskveld på Marco Polo

På fredagskvelden kom Arne en tur innom, og som vanlig hadde han med seg noe vi kunne mate DVD spilleren med. Det ble helnorsk aften med sci-fi klassikeren Blindpassasjer. Dette var NRK's første sci-fi produksjon og var en serie på tre deler som første gang ble sendt i 1978. Først i fjor ga NRK ut denne kult klassikeren på DVD.

Serien handler om besetningen om bord på romskipet Marco Polo som er på vei i fra planeten Rossum til Stasjon Nexus, da de oppdager at det kan være en blindpassasjer om bord. Det viser seg at blindpassasjeren er en biomat, og den har tatt plassen til en av mannskapet. Siden blindpassasjeren på ingen som helst omstendigheter må havne på Stasjon Nexus, starter det ett kappløp om å finne ut hvem blindpassasjeren. Stasjon Nexus har sendt en torpedo for å tilintetgjøre Marco Polo hvis ikke blindpassasjeren blir avslørt.

Mer om Blindpassasjer på Wikipedia.

Vi avsluttet kvelden med å diskutere løst og fast, samtidig som vi spydig kommenterte både videoene og personene som sendte inn meldinger til Country-Svisj...

[Listening to: Never too late - Phantom Blue - Phantom Blue (3:27)]

Siste ukers CD innkjøp 2/2008

Helloween - Helloween/Walls Of Jericho/Judas (1988)

For tyve år siden var denne utgivelsen smått fantastisk, og var en av de første metal utgivelsene som utnyttet mulighetene på den da forholdsvis nye CD formatet. På den måten fikk man samlet så og si alt som Helloween hadde gitt ut med Kai Hansen på vokal på én CD. Oernst Of Life hadde vel også funnet veien hit, hadde det ikke vært for at det fremdeles ikke var mulig å få mer enn 74 minutter med lyd på en CD. Nå har denne utgaven blitt et aldri så lite samleobjekt og du må regne med å bla opp et par-tre hundrelapper for denne, men en trøst er at det finnes en nylig utgitt remastered utgave til vanlig pris tilgjengelig.

Her fremstår Helloween som det bandet de egentlig var ment å være, og som Kai Hansen til dels tok med seg inn i Gamma Ray.
I en blanding av thrash metal, power metal og litt krydder av speed metal, får vi servert knall sterke låter som Murderer, Victim Of Fate, Gorgar, How Many Tears og en rekke andre. En sann klassiker. 8/10

Nevermore - Nevermore (Remastered) (1995/2006)

Midt i brytningstiden mellom grunge og nu-metal slipper Nevermore sitt debut album. Mot alle odds og trender får bandet overraskende mye oppmerksomhet fra både media og musikkelskere, for progressiv heavy metal var ikke akkurat det som folk normalt sett gadd å høre på.
Nå var ikke vokalist Warrel Dane og bassist Jim Sheppard helt ukjente for de som hadde fulgt med en stund. De hadde begge hatt sitt virke i Sanctuary noen år før.

Allerede i 1992 gjorde Nevermore sine første demo-innspillinger, men Epic (plateselskapet) ønsket et sound mer i retning Soundgarden og Alice In Chains. Noe som var helt uaktuelt for bandet.

Et par år senere gikk de i studio for å spille inn en demo med Neil Kernon ved spakene. Det er disse innspillingene som fikk Century Media Records til å signere bandet, og det er disse demo innspillingene som til slutt endte på skiva.
Låtene er solide, samtidig som albumet ble ett naturlig bindeledd mellom Sanctaury og slik Nevermore kom til å fremstå senere.
Klassikeren What Tomorrow Knows, Garden Of Gray og The Hurting Words er blant albumets sterkeste, og på denne nyutgivelsen får vi også den tidligere uutgitte The System's Failing, samt fire demo innspillinger fra 1992. 7,5 /10

Gary Moore - Out in the Fields - The Very Best Of (1998)

Tittelen sier at dette skal være en samling av Gary Moore's beste låter, men det er det ikke. Det hele er en fantasiløs lapskaus av hans singel utgivelser. Jeg lurer på hvem som har gleden av å kjøpe slike album. Selv er jeg glad for at jeg ikke betalte en dritt. Nytten er lik null, men innholdet holder allikevel til 6/10

Låter fra noen av de siste innkjøpene mine er tilgjengelig for gjennomhøring på min Muxtape. (Muxtape fungerer noen ganger ikke i Firefox, isåfall forsøk med en annen nettleser)

[Listening to: No - Death Angel - The Art Of Dying (3:23)]

Muxtape

Jeg er enig med Roy at Muxtape er en genial ting. En fin måte å få venner, uvenner og alle de jeg ikke kjenner til å høre på noe av det som for tiden er noen av mine favoritt låter.

Til min aller første Muxtape har jeg plukket ut 12 låter. De fleste av dem fra album jeg har hørt mye på i det siste, samt noen få som allikevel lå og skrotet på PC'en min.

Min Muxtape for 1. april 2008 ble til slutt slik:

Testament - More than meets the eye (fra det kommende albumet The Formation of Damnation)
Warrel Dane - Messenger (fra det kommende albumet Praises to the War Machine)
Nevermore - Garden of gray (fra Nevermore)
Judas Priest - Saints in hell (fra Stained Class)
Motörhead - I got mine (fra Another Perfect Day)
Holocaust - Only as young as you feel (fra bonus disken til The Nightcomers)
Runaways - C'mon (live) (Chateau Neuf, Oslo 1978, fra Forever Lost? (bootleg))
Reverend - Blessings (fra Play God)
Heaven & Hell - Falling off the edge of the world (live) (fra Live Radio City Music Hall 2007)
Black Sabbath - Kill in the spirit world (fra Headless Cross)
Iron Maiden - Still life (fra Piece Of Mind)
Kiss - Almost human (fra Love Gun)

Så nå kan du Head Bash'e i nesten 55 minutter.

Hvordan Vinyl-Skiver Blir Til

Etter at jeg skaffet meg PhonoPreAmp iVinyl for å forbedre lydkvaliteten på vinyl-overføringen mine i fjor, hadde jeg kanskje et håp om at jeg skulle ha vært ferdig med det jeg skulle overføre fra min samling for lenge siden. Etter å ha bedrevet dank på fritiden siden i fjor sommer, så er jeg i en periode hvor aktiviteten er trappet opp, og nok en gang prøver jeg å overbevise kona at nå er det like før... Hun bare kaller seg for vinyl-enka når det står på som værst i fra kroken min.

En ting er å få lyden fra rillene til datamaskinen, men hvordan i huleste får man lyden inn på en vinylskive? Takk og lov fantes det noen glupe hoder som fant opp Discovery Channel, TV-kort og YouTube.

[Listening to: King nothing - Metallica - Load (5:29)]

Rolling Stones & Lammelår

På tradisjonelt hvis benker vi oss sammen på påskeaften for å hugge innpå av svigermors hvitløksmarinerte lammelår. I år fikk jeg også tid til et par fantastiske skiturer i gnistrende påskevær over Rølikjølen i Nordskogbygda. I særklasse de to beste skiturene i vinter.

Kvelden på påskeaften ble brukt til å lese boka I Følge The Rolling Stones (According To The Rolling Stones). Rolling Stones er et band jeg med ujevne mellomrom ramler innom, og da helst Exile On Main St. albumet.
Boka I Følge The Rolling Stones skiller seg en del fra de andre biografiene jeg har lest om bandet. Som regel har de jeg har lest vært av mer tabloid karakter, og gjerne fortalt av folk med forholdsvis perifirert kjennskap til bandet. Til tider god underholdning, men sjelden innom virkeligheten.
I denne boka, som er fortalt av de forkjellige Stones medlemmene, får vi i hvert fall sannheten, selv om vi kanskje ikke alltid får HELE sannheten. De som ellers bidrar til boka har eller hadde en stor betydning for bandet, samt vi får servert noen essays i fra kjente personer og deres betraktninger av bandet. Blant annet fra en av mine favoritt forfattere Carl Hiaasen. Han skriver om når han så bandet fremføre (I Can't Get No) Satisfaction på Ed Sullivan Show i 1964. På sedvanlig satirisk vis forteller han om farens mening om disse demonene fra England som våget å fremføre noe så djevelsk på TV. Attpåtil på en søndag!

Når vi er inne på Satisfaction, som uten tvil er signatur melodien til bandet, så må det nevnes at den aldri egentlig ble sluttført. I hvert fall ikke slik som bandet mente den burde ha vært. På den tiden var bandet konstant på turné og med jevne mellomrom ble det booket ett og annet studio litt tilfeldig der de enn måtte være. Meningen var uansett at Satisfaction skulle inneholde blåsere, men tiden var knapp og det fantes ikke noen tilgjengelig blåserekke der de var. Keith Richard fuzz'et opp gitaren og la inn det som bare skulle være en antydning på hvordan melodien til blåserne skulle låte. Planen var å få gjort en skikkelig innspilling ved en senere anledning.

Uvitende om at låta ikke var ferdig, bestemte bandets manager Andrew Oldham at den skulle slippes som singel. Fjorten dager senere lå den øverst på hitlistene og ble spilt over hele USA.

Dette er bare en av mange fasinerende historier om bandet som man kan lese om i boka. En bok jeg kan anbefale til alle som liker band biografier.

[Listening to: Rocks off - Rolling Stones - Exile On Main St. (4:32)]

Eurovision 2008

Vi er fremdeles nesten to måneder unna årets Eurovision finale i Beograd, men de aller fleste låtene er allerede klare for enten semi- eller hovedfinalen. Årets MGP finale, som alle andre foregående finaler, er selvfølgelig allerede kåret til tidenes værste.

Svenskene satser på litt disco, botox, silikon-pupper og minimalt med talent. Norge sender i vei en hjelpesløs og nitrist R&B sak, for å være sikre på at vi ikke kommer til finalen i år heller.
Da er det godt å ha våre finske venner i øst, som med største selvfølge stiller med power-metal bandet Teräsbetoni. Nå når ikke bandet engang opp til anklene på Kai Hansen, men så er det ikke musikalsk kvalitet som gjelder i Eurovision uansett.

Låta heter Missä Miehet Ratsastaa, som sikkert ikke betyr noe som helst viktig.

[Listening to: The brave - Metal Church - Metal Massacre 5 (4:27)]

Siste ukers CD innkjøp 1/2008

Heaven & Hell - Live Radio City Music Hall 2007 (2007)

Det å iføre seg liksminke, drikking av geiteblod på scenen og begå kirkebrenning blir reneste barneteateret i forhold til hva Tony Iommi, Ronnie James Dio, Geezer Butler og Vinny Appice stelte i stand på deres turné ifjor. Man trenger ikke å ty til billige scene effekter når 231 år med magisk musikalsk ondskap nok engang rørte i den store svarte gryta.

Det kunne ha vært så lett, og ingen kunne egentlig sagt noe på det, å brukt navnet Black Sabbath. For det var tross alt den legendariske Mob Rules besetningen som dundret rundt på tur ifjor. For å slippe å høre på gneldringen fra Sharon Osbourne og fordi de rett og slett bare er konger på haugen tok de navnet Heaven And Hell. Deretter solgte de ut hver eneste konsert og festival, før det hele endte med et dobbelt live album og konsert DVD.

Det hele begynner med et infernalsk hyl i fra det hinsidige, som ikke én black metal vokalist ennå har vært i nærheten å klare, når live skiva sparkes igang med The Mob Rules. Derfra er det en imponerende knippe med utvalgte låter fra Heaven And Hell, The Mob Rules, Dehumanizer, samt et par av de nye låtene som var å finne på Black Sabbath samlingen The Dio Years.

Det er forøvrig deilig å endelig ha en gjennomført glitrende konsert med denne oppsetningen på CD, for det ville ha vært for ille om den til dels uinspirerte Live Evil skiva skulle ha blitt stående som den ultimate konsert utgivelsen fra Dio-perioden. 9,5/10

Deep Purple - Made in Japan (1972/1998)

Det er ikke til å stikke under en stol at de aller fleste klassiske live album, ikke er så live som noen vil ha det til. Spesielt før 1980 skal man lete lenger etter gode live album som ikke er tuklet med i et innspillings studio før utgivelse.

Made in Japan er noe så sjelden som et offisielt live album som det ikke inneholder så mye som et sekund med finpussing i studio på. Her kan man innemellom nyte lyden av feedback, og for de som har øre for slikt, at det synges feil og spilles surt. Det var på denne tiden hvor nesten alle låtene som ble spilt live sjelden klokket inn under ti minutter. Selv ikke den tjue minutter lange versjonen av Space Truckin' står i fare for å bli kjedelig. På grunn av låtenes lengde ble det bare plass til syv låter på den opprinnelige dobbelt LP utgivelsen i 1972. På denne remastrede versjonen får vi de tre låtene som ble utelatt i tillegg.

Resultatet er selvfølgelig et enestående øyeblikk på CD fra Deep Purple's absolutte storhetstid. 9/10

Holocaust - The Nightcomers (1981/2003)

Da jeg forleden hørte igjennom en Metallica bootleg fra 1984, slo det meg at James Hetfield forsøker å høre ut som Holocaust vokalist Garry Lettice. Så lurte jeg litt på hvorfor The Small Hours ikke var å finne på denne doble CD utgivelsen. Deretter konstanterte jeg at Holocaust er det bandet jeg har hørt mest på hittil i år.

Denne utgivelsen inneholder selvfølgelig det opprinnelige The Nightcomers albumet fra 1981. På bonus CD'en finner vi resten av det de ga ut i perioden fra 1980 til de ble oppløst første gang i 1982. Det vil si alle de klassiske låtene til bandet som Smokin' Valves, Death Or Glory og Heavy Metal Mania, men altså ikke The Small Hours. Grunnen er så enkel at denne ikke ble utgitt før på live albumet Live (Hot Curry & Wine) i 1983.

Jeg skal ikke dvele for mye med en låt som ikke er med her, og selv om nevnte låt er av deres aller beste, er det masse av godsaker å finne her. Det er på bonus CD'en hvor man finner de fleste av de beste låtene. Vi kommer ikke unna de originale single versjonene av Heavy Metal Mania og Smokin' Valves, samt b-siden Only As Young As You Feel, i tillegg til No Nonsense og Lovin' Feelin' Danger fra deres 1982 live EP. Selve The Nightcomers er mer på det jevne. For selv om lyden er langt bedre enn på endel av de tidligere single utgivelsene, så er noe av energien blitt borte i produksjonen. Smokin' Valves og Heavy Metal Mania står fremdeles som to av albumets høydepunkt ved siden av Death Or Glory, men jeg foretrekker de mer uslepne versjonene fra bonus disken. Mavrock og Cryin' Shame er andre solide låter.

Dette er en uten en tvil en utgivelse som må inn i enhver liten eller stor metal samling. Den passer fortreffelig sammen med Live (Hot Curry & Wine) forøvrig. 8/10

[Listening to: Falling off the edge of the world (live) - Heaven & Hell - Live Radio City Music Hall 2007 (5:45)]

Shreds

YouTube har på godt og vondt blitt en av de viktigste stedene hvor folk kan vise sitt talent, eller mangel på sådan, i forkjellige sammenhenger. En av disse er finske Santeri Ojala som er hovedmannen bak de såkalte Shreds videoene på YouTube. For tiden er han kanskje den mest omtalte YouTube-kjendisen og han har blant annet vært gjest i Jimmy Kimmel's talk-show. Til Guitar Player i januar sa han følgende om ideen bak disse videoene:

“One day I was watching a video of Steve Vai performing, and the sound was off,” says Santeri Ojala, the 32-year-old media artist from Tampere, Finland, who is the madman behind the YouTube.com “Shreds” video series. “The whole thing looked kind of funny, I had my guitar in my hands, so for laughs…”

Hele intervjuet finner du her.

Slik låtes det når han tøyser til Iron Maiden:



Min favoritt er forøvrig laget av en av de mange som har latt seg inspirere av Santeri Ojala:



Flere Shreds på YouTube.

[Listening to: Smoke on the water (live) - Deep Purple - Made in Japan (7:36)]

Min Musikk Samling

Etter en halv evighet har jeg endelig fått katalogisert min musikk samling. Det begynte for snart tre år siden at jeg oppdaget Skivsamling.nu og begynte så smått å legge inn min samling der. Når jeg var omtrent halvveis så brøt siden sammen og siden har ingen sett den.

Heldigvis oppdaget jeg litt senere Pop.nu, som både var langt enklere og raskere å bruke. En siste kraft anstrengelse i formiddag fikk de foreløpig siste CD titlene i boks. Det eneste som jeg ennå ikke har lagt inn er mine musikk DVD'er, men det kommer vel en ny regnværsdag før man aner det...

Her kan du studere min musikk samling.

[Listening to: The oath - Kiss - Box Set (Metal Plaque) (4:34)]

To Måter Å Ødelegge En Helg...

Pat Boone har gjort det. The Cardigans har gjort det. De har alle laget sine versjoner av sine metal-favoritter. Det kan sies mye om disse, men de kommer til kort opp mot hvordan Deep Purple's klassiske låt Smoke On the Water høres ut når den arrangeres med tradisjonelle japanske instrumenter. Jeg er stum, men aner ikke om det er av beundring eller sjokk.



Hvis ikke dette ødela helga, så kan du alltid studere 509 klassiske (???) album covere av diverse AOR, Hard Rock og Metal band. Stikkord: (Mer eller mindre) Nakne Damer!

[Listening to: You said it all (live) - Ozzy Osbourne - Live EP (4:07)]

Johan På Snippen-twist

Jeg har i snart ti år hatt som hobby å overføre alskens greier i fra vinyl til blant annet mp3, flac og CD. Det har resultert i en etterhvert pen samling av duppeditter og program som hjelper meg på leten etter den perfekte vinyl-rip. For ikke å snakke om et par tusen låter fra diverse album og singler.

Det var fin trening i å få lov til å prøve meg på tidligere P5 Solungens høyst variable arkiv av diverse vinyl skiver og singler.
Jeg passer derfor på å takke min kone som var høygravid på den tiden hvor hun måtte holde ut med en kar som renset gamle knitrende singler av Elisabeth Granemann, Lille Iris, Steinar Fjeld, Ann Kristin "Grynet" Molvig og en rekke andre jeg ikke har nerver til å nevne.

Lite ante jeg i 2001 at nettopp Ann Kristin "Grynet" Molvig's Johan På Snippen-twist skulle ende opp i et innlegg på bloggen til den New Jersey baserte radiostasjonen WFMU. Det har den utrolig nok gjort, takket være min gode venn Arne som nylig sendte over mp3 fila til Bob Purse i Illinois. En ivrig samler av nordisk musikk fra gamle dager, og en spesiell elsk på nettopp Johan På Snippen-twist låta.

Blogg-innlegget kan du lese her, mens "Grynet" Molvig's versjon av Johan På Snippen-twist finner du her.

[Listening to: Temptations of the flesh - Abattoir - The Only Safe Place (5:28)]

Da Jeg Møtte Alice Cooper...

Etter en titalls konserter og festivaler har det etterhvert blitt noen konsert-suvenirer i hylla mi. Stort sett dreier dette seg om turné hefter, t-skjorter og annet rask i fra "merchandise-bua". Den beste suveniren er allikevel den jeg ikke trengte å betale én krone for.

I 2001 turnerte Dio, Alice Cooper og Ratt sammen i Europa. Monsters Of the Millenium het turnéen og en kald vårkveld inntok disse tre Oslo Spektrum. Selv om kveldens konsert høydepunkt ble Dio, var det selvfølgelig stor stas da jeg også fikk møte Alice Cooper backstage etter konserten. Blant de andre som også møtte Alice Cooper denne kvelden var Lise Myhre, kanskje mest kjent som skaperen av tegneserien Nemi. Jeg sikret meg selvfølgelig autografen av skrekk-rockeren.

Etter møtet ble jeg av en eller annen grunn stående å prate med Nemi-Lise, og det var da jeg fikk en glimrende idé. Med Ratt medlemmene Bobby Blotzer og Jizzy Pearl som nysjerrige tilskuere fikk jeg Lise til å tegne Nemi rett under autografen til Alice Cooper.

Så nå henger denne i glass og ramme på veggen hjemme.

[Listening to: Prince of darkness - Alice Cooper - Raise Your Fist And Yell (5:10)]

AC/DC Inntar Studio For Nytt Album!

Det har gått temmelig nøyaktig åtte år siden AC/DC slapp sitt siste album, og den store nyheten er at bandet skal begynne å spille inn et nytt i løpet av mars. Stiff Upper Lip som kom i 2000 markerte slutten på en rekke overproduserte middelmådige utgivelser fra AC/DC. Spesielt på 90-tallet var det langt mellom godbitene, selv om bandet var på toppen av sin popularitet da.

Min anmeldelse av Stiff Upper Lip kan leses her.

Nå er det ikke bare AC/DC som gjør etterlengtede "comebacks" i år. Det samme gjør Testament og Ace Frehley. Begge slipper nye album i løpet av kort tid, og inntar også årets Sweden Rock Festival. Såvidt meg bekjent så er det foreløpig ikke bekreftet noen konserter med hverken Ace Frehley eller Testament i Norge ennå. Derimot kommer Judas Priest hit i forbindelse med at de slipper sitt konsept album Nostradamus senere i år.
Ingen Kiss fan med respekt for seg selv, gidder å gi bort pengene sine til Greed Simmons & co, da de gjester Oslo og Bergen i månedskiftet mai/juni. Bruk heller pengene på å kjøpe noe fint til deg selv, som den nye CD'en til Ace Frehley.
For oss som bor i de østlige provinser av landet, kan kanskje årets Metal Rock Fest på Lillehammer bli en høydare. Allerede er Twisted Sister, My Dying Bride, Opeth og Trouble klare for festivalen som går av stabelen 15. og 16. august.

Ellers er det ikke verdt og nevne at for tiende år på rad kommer IKKE det nye albumet til Guns 'n Roses.

[Listening to: Nick of time - AC/DC - Blow Up Your Video (4:18)]

Thunderburst = Ides Of March

Her forleden hørte jeg igjennom Head On skiva med Samson. Et album jeg har hørt altfor lite på, for når jeg kom til instrumentalen Thunderburst oppdaget jeg at den var kliss lik Iron Maiden's Ides of March. En rask titt på hvem som er kreditert som låtskrivere på Thunderburst avslørte ganske raskt at Steve Harris var en av dem. På Ides of March står Mr. Harris alene som låtskriver. Litt rart med tanke på at Thunderburst ble utgitt ett helt år før Ides og de er som nevnt temmelig like.

Den grymme sannheten om låtene finner vi et intervju med tidligere Samson trommis Thunderstick på (Until Recently) The Only Samson Site On the Web.

M: But what about Thunderburst / The ides of March then? That must have been conceived while you were in the band (Iron Maiden)?

B: Yes, it was. I came up with a drum pattern that did that constant rolling. I would have ideas and Steve would then transpose that, because I don't play guitar. It was the same with Samson... I'm unable to pick a guitar up and show my idea, I have to sit there and go "du-du du-du du, no that's the wrong note" and we'd go through it like that. So that's how it came about. And I had a drum pattern and I was trying to explain the chords to go down on the drum pattern cause the whole thing goes around the drum pattern. I think we played it a couple of times with Iron maiden as an opening track. Just an intro, it was a throwaway thing, not really a track. The story behind that was that after we'd recorded "Head on" and they'd recorded "Killers" Clive Burr went round to Paul's house to listen to the new Samson album and in turn took the new "Killers" album with him. So Paul put on side one and they were "Yeah, it's great stuff", turned it over and up came Thunderburst and Clive nearly fell of his seat and went "Fuck, that's 'The ides of March'". Paul was like "What the hell is he talking about?" So anyway, long story short, I got summoned to EMI and there was Rod Smallwood and Steve Harris sitting there and a lawyer, solicitor, and an EMI representative and just me sitting there. So what was decided in the end was that Steve Harris would share 50-50 the publishing rights on the Samson version of it, but I never got Sweet F.A. on the Iron Maiden version...

...hmmm...i rettferdighetens navn skulle vel Thunderstick hatt låtskriverkreditt på Ides of March. På en annen side var det Steve Harris som hadde råd til advokat...

Hele intervjuet kan du lese her.

[Listening to: Thunderburst - Samson - Head On (2:06)]

2007...en oppsummering!

Det er på tide å endelig gjøre slutt på 2007 en gang for alle, og som vanlig har jeg samlet musikkinnkjøpene sist år i en oversiktlig liste.
Av fjorårets utgivelser er det Candlemass' King Of the Grey Island som jeg kårer til 2007's beste utgivelse. Nærmest følger den begrensete Rhino utgivelsen av Black Sabbath, Live At Hammersmith Odeon og Onslaught's overraskende sterke comeback, Killing Peace.

Mine ti beste innkjøp i fjor er som følger:

Metal For Muthas I (1980/2000) 10,0
Candlemass - King Of the Grey Island (2007) 9,5
Black Sabbath - Live At Hammersmith Odeon (Limited Edition #2681/5000) (2007) 9,0
Metal Church - Blessing In Disguise (1989) 9,0
Judas Priest - British Steel (1980) 9,0
Diamond Head - To Heaven From Hell (1997) 8,5
The Smashing Pumpkins - Mellon Collie And the Infinite Sadness (1995) 8,5
Mortal Sin - Mayhemic Destruction (1987) 8,5
New Wave Of British Heavy Metal '79 Revisited (1990) 8,0
Nevermore - The Politics Of Ecstacy (1996) 8,0

Metal for Muthas I gjorde kål på punken og dinosaur-rocken som regjerte mot slutten av 70-tallet. Den ble, og er fremdeles heavy metalen's ABC.
Alle album til Smashing Pumpkins er dørgende kjedelige, bortsett fra Mellon Collie And the Infinite Sadness.
Først etter 22 år som Priest fan, hørte jeg British Steel for første gang. Det samme med Killers albumet til Maiden som er å finne på lista under:

Holocaust - Live (Hot Curry & Wine) (1983) 8,0
Onslaught - Killing Peace (2007) 8,0
King Diamond - "Them" (1988) 8,0
Amoral - Wound Creations (2004) 7,5
Iron Maiden - Killers (1981) 7,5
Iron Maiden - Death On the Road (2005) 7,5
Ace Frehley - Greatest Hits Live (2006) 7,0
Gary John Barden - Agony & the Xtasy (2006) 7,0
Pretty Maids - Carpe Diem (2000) 7,0
Alice Cooper - Raise Your Fist And Yell (1987) 7,0
Raven - Wiped Out (1982) 7,0
Angel Dust - Of Human Bondage (2002) 7,0
Kiss - Killers (1982) 7,0
Diamond Head - Death And Progress (1993) 6,5
Cloven Hoof - Eye Of the Sun (2006) 6,5
Lead Weight - H.M. Rock Compilation From Neat (1981) 6,5
Finest Of Hard-Rock - Rock Thunder (1998) 6,5
Saxon - Coming To the Rescue (2002) 6,5
Various - Deeper Into the Vaults (1991) 6,5
U.D.O. - Mean Machine (1989) 6,0
Deep Purple - Bananas (2003) 6,0
Nightwish - Once (2004) 6,0
Wolfsbane - Live Fast, Die Fast (1989) 5,5
She - Never Surrender (Maxi) (1985) 5,0
Overkill - W.F.O. (1994) 5,0
Jack In the Box - Stigma (1995) 4,5
Ghost Machinery - Haunting Remains (2004) 4,0
Queensrÿche - Take Cover (2007) 4,0
Conception - Flow (1997) 3,5
Stone Temple Pilots - No. 4 (1999) 3,0
Demon - Spaced Out Monkey (2002) 2,5
Saxon - Destiny (1988) 2,0
Cosmo - Alien (2006) 1,0

Hvis du deler samme liste fetish som meg, kan jeg nevne at jeg avsluttet min første Last.FM profil ved overgangen til 2008. Mine nye lister for 2008 kan du finne her.

[Listening to: Freeway - Porno For Pyros - Good God's Urge (4:22)]

Siste ukers CD innkjøp 8/2007

Mens de fleste er i full gang med 2008, så skal jeg først gjøre meg ferdig med 2007. Her er noen kort-anmeldelser av de siste musikk innkjøpene jeg rakk før folk gikk berserk med nyttårsrakettene.

Judas Priest - British Steel (1980)
Kommentarer overflødige. Klassiker!. 9/10

Testament - The New Order (1988)
Thrash-metal på sitt aller beste. Chuck Billy's vokal treffer deg som en rambukk, og Alex Skolnick tryller fram de tøffeste riffene siden Tony Iommi liret av seg Iron Man for første gang. 8/10

Iron Maiden - Death On the Road (2005)
Ikke akkurat Live After Death, men etter som tiden går vil denne live skiva øke i historisk verdi. Flere hakk bedre enn Rock in Rio fra Brave New World turnén. 7,5/10

Angel Dust - Of Human Bondage (2002)
Tittelsporet er helt vanvittig. Resten er ikke dårlig. Det hele avsluttes med en cover av Seal's Killer. 7/10

Kiss - Killers (1982)
Kiss forsøker å rette opp i skadene etter Unmasked og The Elder. Åtte klassikere og fire nye låter skulle få Kiss fansen til å glede seg til et nytt album i 1982. 7/10

Various - Deeper Into the Vaults (1991)
Marsha og Jon Zazula hadde opprydding etter en fest i kåken og der fant de masse fint de kunne gi ut på CD. Steve Souza hadde lagt igjen kassetten med Testament demoene, Scott Ian mimret tilbake til Joey Belladonna's første konsert med bandet, mens Lars Ulrich holdt et to timers foredrag om hvor mye Blitzkrieg hadde inspirert Metallica. På den måten kan det fort bli en ganske bra samle skive. 6,5/10

Wolfsbane - Live Fast, Die Fast (1989)
Wolfsbane ble hypet som det neste store heavy metal bandet. Rick Rubin produserte og skiva ble utgitt på stort selskap i USA. Så ble de glemt, helt til Blaze Bayley tok over mikrofonen til Bruce i Iron Maiden. Live Fast, Die Fast lever opp til navnet og ble aldri noe mer enn et middels bra album. 5,5/10

Overkill - W.F.O. (1994)
Oppskriften er den samme, men råvarene er ikke av samme kvalitet som tidligere. Blitz og gutta har gjort bedre ting både før og etter. 5/10

Queensrÿche - Take Cover (2007)
Jeg har ennå til gode å oppleve et virkelig bra cover-album. Queensrÿche trodde jeg skulle være i nærheten, men neida. Det skal sies at deres versjon av Peter Gabriel's Red Rain er superb. Deretter har vi en helt grei gjennomskjøring av Black Sabbath's Neon Knights. Så tok jeg dekning. 4/10

[Listening to: Standing in the shadow - Whitesnake - Slide It In (3:32)]

RIP Kevin DuBrow

Quiet Riot gründer og vokalist Kevin DuBrow ble funnet død i sitt hjem i Las Vegas i går. Han ble 52 år gammel.

Les mer på Blabbermouth.

[Listening to: Born as a stranger (live) - Blaze - As Live As It Gets (6:18)]

Litt moro i Paint.Net

Et par timer med leking av layers i tegneprogrammet Paint.Net resulterte i et bilde av meg i Paul Stanley make-up. Må si jeg ble rimelig fornøyd med utfallet.

[Listening to: Backstreet loner - UDO - No Limits (3:31)]

Equinox & Trond Kirkvaag

De aller fleste har sikkert fått med seg at en av Norges morsomste komikere igjennom tidene, Trond Kirkvaag, døde i forrige uke. Brødrene Dal, Fjærsynet, KLM og Trotto Libre er bare en brøkdel av hva han medvirket i siden slutten av 60-tallet.

Derimot har ikke så mange fått med seg at han spilte en nevrotisk franskmann i musikkvideoen til Equinox' Godamadog. Dette blir derfor min lille hyllest til denne mannen som har gledet det norske folk i alle disse år.

[Listening to: Skrell - Equinox - Skrell (12" Maxi) (5:15)]

Uoffisiell Iron Maiden Dag

Det er 17. november og det er uoffisiell Iron Maiden dag i stua. Dagen markeres med avspilling av diverse Iron Maiden CD og DVD skiver. Da jeg har omtrent 100 timer med diverse innspillinger med bandet, så sier det seg selv at man ikke kan rekke over alt i løpet av en dag, men albumet Somewhere in Time skal alltid spilles. Det er den eneste regelen.

Til slutt et par videosnutter hentet i fra YouTube:





Les også min konsertomtale av Iron Maiden i Drammenshallen 17.11.1986.

[Listening to: Wasted years (live) - Iron Maiden - Drammenshallen 17.11.1986 (5:06)]

Adekvat...døh!

Hva er det med folk som bruker ordet "adekvat" i alle sammenhenger? De fleste vet tydeligvis ikke hva ordet betyr en gang. Skulle du være usikker, slå opp på ordet i Caplex og få deg en overraskelse.
Den neste som bruker ordet feil, eller uansett egentlig, kommer til å få smake pisken.

Er du en ivrig samler av AC/DC bootlegs? Da kan denne siden her være til hjelp. I tillegg finner du en bortimot komplett liste over samtlige konserter og opptredener med bandet siden 1973.

Tenker du tanken på å anskaffe deg skiver med Death Metal band, men er litt usikker på om du kommer til å like det? Selvfølgelig finnes det en måte å lære deg det å like denne typen musikk. Det er helt gratis og du finner det på wikiHow.
I det hele tatt kan du i løpet av en liten halvtime på wikiHow være klar til å starte ditt eget Death Metal band, eller uendelige andre ting som man normalt må bruke år på å mestre.

Til slutt så må jeg nesten ta med en sak som jeg mottok på mail fra Hr. Bakkevold aus Trondhjem for en stund siden. Jeg tror dette er en morro sak lagd av en person med alt for mye fritid, men jeg kan ikke garantere det, siden det finnes så mange gærne folk der ute. Det handler uansett om en student i fra Harry S. Truman High School som ikke noe særlig fornøyd med sin karakter i faget historie, enda han har pugget hver eneste Iron Maiden låt som inneholder historiske fakta. Her er det åpne brevet han skrev til sin historie foreleser.

[Listening to: Walk all over you (live) - AC/DC - Hammersmith Odeon, London, England, November 2, 1979 (4:59)]

Siste ukers CD innkjøp 7/2007

Siden jeg har kommet sørgelig på etterskudd når det gjelder omtaler av de siste innkjøpene mine, får dere noen korte og brutale anmeldelser denne gangen.

Alice Cooper - Raise Your Fist And Yell (1987)
Drit i Trash. Dette er Alice Coopers beste etter at han gjenforente seg selv med hjernen sin engang på midten av 80-tallet... 7/10

Deep Purple - Bananas (2003)
Deep Purple uten Ritchie Blackmore og Jon Lord. Faktisk kunne dette ha vært langt værre. 6/10

Demon - Spaced Out Monkey (2002)
N.W.O.B.H.M. legendene leverer IKKE varene i 2002. Utrolig kjedelig til tider. 2,5/10

Iron Maiden - Killers (1981)
Murders in the Rue Morgue er min absolutte Maiden favoritt. Albumet når ellers ikke helt opp til bandets aller beste, men det gjør ikke de fleste album med de fleste band heller. 7,5/10

King Diamond - "Them" (1988)
Tid for te. De usynlige gjestene har kommet. Woooaaaaahhhh! 8/10

Metal Church - Blessing In Disguise (1989)
Oj, oj, oj! Kurdt Vanderhoof greier bare ikke å komme opp med dårlige riff. Her er det kvalitet strake veien til heavy metal himmelen.. 9/10

Nevermore - The Politics Of Ecstacy (1996)
Politisk konspirasjon satt i scene av Warrel Dane. Smart og banebrytende progressiv heavy metal. 8/10

Nightwish - Once (2004)
Noe svakere låter og forholdsvis forutsigbart i forhold til sine forgjengere. Uansett ingen andre i sjangeren som er i nærheten. 6/10

Raven - Wiped Out (1982)
Sorry Manowar. Mer ekte vare enn Raven får man ikke. Forøvrig bandets beste skive. 7/10

Saxon - Coming To the Rescue (2002)
Selv Saxon måtte begynne et sted, og det var i garasjen til pappa Biff. Vi følger bandet igjennom 29 låter, helt til deres legendariske opptreden på Donnington i 1980. Den humpete veien til stjernehimmelen på disk en får 5/10. Donnington konserten på to'ern får 8/10. Det blir ca. 6,5/10

Stone Temple Pilots - No. 4 (1999)
Sex & Violence er en bra låt. I resten finner vi ingen frelse, forløsning eller håp. 3/10

[Listening to: Still fit to boogie (live) - Saxon - Coming To the Rescue (disk 2) (2:48)]

Paradox

Av en eller annen grunn lages det ikke to timers lange dokumentarer om at det er 20 år siden det tyske thrash-metal bandet Paradox slapp sitt debut album Product Of Imagination. Ikke ante jeg at både dette albumet og oppfølgeren fra 1989, Heresy, nylig er sluppet i remastrede utgaver med masse ekstra materiale på.

Om ikke dette er nok så er det et helt nytt album på trappene i slutten av oktober. Electrify er bandets fjerde utgivelse og oppfølgeren til Collision Course fra 2000.

Grunnleggende info om bandet finner du her, mens detaljene er samlet i kroken der borte.

[Listening to: Kill that beast - Paradox - Product Of Imagination (4:26)]

Iron Maiden På Tur i 2008

Neste år legger Iron Maiden ut på turné igjen. Denne gangen følger de opp The Early Years turneen fra noen år tilbake. Navnet på turneen er Somewhere Back In Time og som navnet indikerer vil låtene i det hele og store være i fra bandets tre siste studio album fra 80-tallet.

Det hele starter i Australia i februar neste år, deretter følger Asia, Nord og Sør-Amerika, før Europa står for tur i juli og august. Det ennå ikke bekreftet når eller om de kommer til Norge denne gangen.

Mye mer info om turneen finner du på bandets hjemme side.

Min omtale av Iron Maiden's konsert i Drammenshallen 1986.

[Listening to: Heaven can wait (live) - Iron Maiden - Live At Donington (7:20)]

Mere Pagan

Rundt juletidene for snart ett år siden skrev jeg om et par Pagan demolåter jeg hadde gjenfunnet på noen gamle Rockbox kassetter.
Nå kan det se ut som selveste Pagan sjefen selv, Ken Olsson, har lagt inn en kommentar på nevnte skribleri. Han skriver følgende:

"Om någon fortfarande läser på denna bloggen så kan ni hitta mig på http://www.myspace.com/kenolsson och maila om ni vill ha mer Pagan material! :-) Ha de! Ken"

Hvor kult er ikke det? Jeg bare spør...

[Listening to: Smokestack lightning (live) - Aerosmith - Complete Unplugged (Bootleg) (3:12)]

Den Litauiske "Gropa" i Våler

Etter at militærleiren på Haslemoen ble lagt ned, så brukes nå det gamle militær området til så mangt. Blant annet er det milevis med skogsveier og stier som er fine til å både gå og sykle på.

Langs disse veiene ligger det mye etterlatenskaper fra tiden området ble brukt til militær aktivitet. Bunkere, en overgrodd flystripe, skytefeltområde og diverse mer eller mindre ødelagte skur og en og annen natur perle har blitt tilgjengelig for publikum. Blant annet toppen av Spulsåsen hvor man har flott utsikt over hele Våler's vestside og Blåenga i vest, oppover Østerdalen i nord og Gjesåsen i øst. På veien opp dit er det satt opp et "museums" skilt og et lite stykke inne i skogen finner man noe som kan minne om en skyttergrav, med en stein som det er gravert noen symboler og tekst på.

Nå står det ingenting om denne gropen med en steinmur rundt virkelig har blitt brukt som skyttergrav på info tavlen som er plassert der, men vi får en forklaring på symbolene.



Øverst til venstre er Gediminasborgen i Vilnius, som er et litauisk symbol på selvstendighet. Symbolene 2 og 4 er Dobbeltkorset, som brukes av det litauiske hæren og luftforsvar. Det tredje symbolet er Gediminalsøylene, selve symbolet på Litauen.
Til høyre for "Litauen" er de tre korsene i Vilnius. Disse er til minne om franskiskanermunker som ble drept for noen hundre år siden.
Ellers er datoen 17. april 1945 inngravert i steinen.

Hva gjorde disse litauerne på Haslemoen på slutten av 2. verdenskrig? Hva var formålet med denne gropa? Ingen internett søk ga noen treff på akkurat dette, så hvis noen vet noe mer så er det bare å legge igjen en kommentar eller sende mail til o-r-k(a)frisurf.no.

[Listening to: Neon Nights - Accept - Restless And Wild (6:02)]

Siste ukers CD innkjøp 6/2007

Candlemass - King Of the Grey Island (2007)

"I am the king, of the great islands of grey…". En tekst linje ut i Emperor Of the Void og jeg lurer på hvem Messiah Marcolin var. For Robert Lowe gjør en av de aller beste vokal prestasjoner på en rocke skive siden Ian Gillan la vokalen på Child in Time en vinterdag i 1970.

Jeg begynte å få våte drømmer om den nye Candlemass skiva allerede da jeg sjekket ut Solitude Aeturnus albumet Adagio i vinter. Et album som avsluttes med en helt vidunderlig versjon av Black Sabbath's Heaven And Hell. Det er ikke eneste gangen Robert Lowe har imponert på en låt som Ronnie James Dio opprinnelig synger. Sjekk også ut Shame On the Night fra hyllest skiva Holy Dio.

Det er selvfølgelig ikke bare vokalen til Robert Lowe som gjør denne albumet til årets opplevelse for CD spilleren din. Leif Edling har også hostet opp noen av de beste låtene siden Epicus Doomicus Metallicus, Nightfall og From the 13th Sun. Det vil si dystert og sørgmodig vakkert.

Ingen album avsluttes så vakkert som King Of the Grey Island når Embracing the Styx går mot sin slutt og hårene på kroppen reiser seg i en blanding av tilfredsstillelse og frykt… 9,5/10


U.D.O. - Mean Machine (1989)

Udo Dirkschneider er uten tvil en av rockens mest særegne vokalister. På egne ben viker han minimalt fra tiden i Accept, dog uten å nå helt opp til de mest episke stundene til hans tidligere band.

Mean Machine var hans andre solo album på like mange år. Hans debut året før besto kun av låter som var myntet på oppfølgeren til Russian Roulette, men uenighet i Accept leiren om hvilken musikalsk retning de skulle gå, førte til at Udo forlot Accept for å starte sitt eget band.

Mean Machine ble på mange måter Udo's virkelige debut som "solo" artist. Dessverre er dette også U.D.O.'s svakeste album, selv om den ikke feiler radikalt. Vi får noen fine eksempler på et gryende låtskriver samarbeid mellom Udo og gitarist Mathias Dieth, som utviklet seg til å bli riktig bra på de kommende albumene Faceless World og Timebomb.

Låter som Don't Look Back, Painted Love og tittelsporet holder bra nivå, mens resten er av mer varierende kvalitet. 6/10

[Listening to: Demonia 6 - Candlemass - King Of the Grey Islands (6:24)]

Lemmy + Wendy = Trøbbel

En av tidenes mest underlige duetter fant sted i 1982 da Lemmy (Motörhead) og Wendy O'Williams (Plasmatics) gjorde sin versjon av den gamle Tammy Wynette slageren Stand By Your Man.
Det at en britisk rocker og ei amerikansk ex-porno- og punkestjerne kom sammen for å spille inn ei country-sviske beviser bare at det var mye whiskey og dop inne i bildet.

Både Stand By Your Man og b-siden No Class kan du laste ned i fra WFMU's Beware Of the Blog.

Mens Lemmy fremdeles er i FULL vigør med sitt band, tok Wendy O'Williams sitt liv i 1998.

PS! Maxi utgaven av singelen inneholder også låta Masterplan, hvor Lemmy håndterer vokalen. Se info her.

[Listening to: Like suicide - Soundgarden - Superunknown (7:11)]

Katt & Mus

Det er museår i år, og kattene våre har allerede fanget et titalls av disse ufyselige dyrene. Den som My fanget i dag var attpåtil av den smellfeite sorten.







Jeg har heldigvis ikke bilder av da Fenris tidligere i dag fanget en spurv og rev av vingene på den stakkars fuglen, og lot den ligge der vingeløs å dø. Det hadde jeg ikke trodd om tidenes mest engstelige katt på 10 kilo.

[Listening to: Killed by death - Motörhead - Masters Of Rock - Ace Of Spades (4:35)]

Siste ukers CD innkjøp 5/2007

Onslaught - Killing Peace (2007)

Onslaught var midt i innspillingen av oppfølgeren til The Force, dobbelt albumet Blood Upon the Ice, da mektige PolyDor lokket med en bunke med pund, "gode idéer" og en "bedre" vokalist. Det som til slutt ble In Search Of Sanity ble et helt greit album, men plateselskapets påvirkning av hvordan bandet skulle låte førte omsider til at Onslaught imploderte i stillhet i 1990.

I 2007 bryter de stillheten med et gedigent smell. Killing Peace er produsert av Andy Sneap. Jeg trenger ikke å si det en gang til, men gjør det allikevel. Han er den beste produsenten innen sjangeren akkurat nå. Siden det er Sy Keeler som håndterer vokalen er det naturlig at bandet har tilnærmet seg soundet fra The Force.

Killing Peace er ikke et album man gir opp selv om man ikke har fått noen grep på den etter noen gjennomlyttinger. Den krever mye av lytteren, og bør lyttes til når man har sin fulle og hele oppmerksomhet. Selvfølgelig hjelper det at bandet serverer klasse låter som Burn, Pain, Prayer For the Dead og Twisted Jesus. Dessuten er gitarspillet til Nige Rockett og Alan Jordan et eget kapittel for seg selv. Sylskarpt.

Uansett hva slags forhold du har til Onslaught fra før, bør dette albumet anskaffes hvis du er tilhenger av god gammel thrash metal med en dæsj av 2007. 8/10

New Wave Of British Heavy Metal '79 Revisited (1990)

Uansett om hva man skulle mene om dvergen Lars Ulrich i Metallica, så skal han ha cred for at han i alle år har snakket varmt om de bandene som var med å inspirere Metallica's musikk.
I 1989 la han og Metal Hammer redaktør Geoff Barton planene om en samling med N.W.O.B.H.M. band for å markere at det hadde gått et tiår siden det hele tok av. På dette tidspunktet hadde allerede Metallica gjort sine versjoner av både Diamond Head, Blitzkrieg og Holocaust låter. I tillegg til at Lars alltid sørget for å prate varmt om disse bandene, om de nå het Diamond Head, Sweet Savage eller Angel Witch.

Planen var at denne samlingen skulle lanseres i 1989, men Lars var på turné med Metallica og Geoff slet med å finne igjen de orginale innspillingene til de mange bandene som skulle få plass på denne samlingen. Omtrent et år forsinket fant albumet veien til platesjappene.

Så å si alt som fikk være med her, hadde aldri tidligere vært å finne på CD. Iron Maiden's bidrag hadde aldri vært offisielt utgitt. En versjon av Sanctuary de spilte inn i forbindelse med programmet Friday Rock Show på BBC i 1979, da Tony Parsons var bandets andre gitarist sammen med Dave Murray og Doug Sampson trakterte trommene. Sammen med Def Leppard og Saxon representerte de mest etablerte bandene. Selvfølgelig er de bandene som Metallica allerede hadde gjort kjent med, samt Venom, Girlschool og Samson, samt obskuriteter som Paralex, Jaguar, Vardis, Trespass og A-II-Z for å nevne noen. Uansett, godbitene kommer tettere en haggel.

Vi vet hva de kjente banda står for, men også I'm No Fool med Gaskin, Black Sabbath sound-a-likene i Witchfinder General og låta som Metallica plyndret i fra da de skrev Hit the Lights, Weapon med Set the Stage Alight er det høy klasse over. Dessuten får vi eksempler på hva Jannick Gers og Vivian Campbell holdt på med i White Spirit og Sweet Savage før de ble langt mer kjente som medlemmer i Iron Maiden og Dio.

Det er ingen tvil om at denne skiva består av 30 låter, med 29 band som alle var med på å inspirere bøttevis av håpefulle unge musikere verden over. Får du fatt i denne så ta en lytt, eller helst ti og du forstår hvorfor. 8/10

Finest Of Hard-Rock - Rock Thunder (1998)

The Finest Of Hard-Rock var en samling fordelt på fire dobbelt CDer, som Sveitsiske K-Tel International ga ut over en fire års periode mot slutten av 90-tallet. Senere dukket denne samlingen opp i billig hyllene på Coop Obs!. Jeg rakk bare å anskaffe meg de to første før de ble utsolgt. Forøvrig ikke noe som har plaget meg nevneverdig i ettertid. Samlingene besto stort sett av tilfeldige og bortimot ukjente band fra mellom Europa, med innslag av like tilfeldige kjente band fra resten av verden.

Her forleden var jeg innom en Coop Obs! supermarket igjen (forøvrig selveste definisjonen på hva et butikk helvete er), og nok engang fant jeg en hard-rock samling fra våre sveitsiske venner i K-Tel. Denne gangen en trippel samling. Nok en gang konstanterte jeg at det var flust med band jeg knapt nok hadde hørt om, med noen tilfeldige innslag av Whitesnake, Deep Purple og Iron Maiden innemellom. Det er tross alt ikke hver dag man får tak i 228 minutter med musikk for 89,90.

Det jeg ikke visste før jeg hadde kommet hjem var at denne samlingen består av hele The Finest Of Hard-Rock Vol. 4 CDene, samt den første av The Finest Of Hard-Rock Vol. 3. Rart, men ikke noe jeg kommer til å gruble noe særlig mer over.

Det vil ikke bli nevneverdig økning i sveitsisk hard-rock i CD hylla mi utenom Krokus etter innkjøpet av denne samlingen, selv om det er på sin plass å nevne Gotthard, tyskland baserte Brazen Abott med øst-europas beste gitarist i Nikolo Kotzev og noe jeg tror er mer et prosjekt enn band som kaller seg Amen. Sistnevnte er representert med to låter, hvor Glenn Hughes (Deep Purple, Black Sabbath) håndterer vokalen på den ene og Marc Storace (Krokus) på den andre. For ihuga Kiss tilhengere verdt å merke seg den Paul Stanley skrevne låta Winterland med Crown Of Thorns, eller for den saks skyld for meg en sjeldent glimrende øyeblikk i fra Savatage og låta Gutter Ballet. Resten er stort sett helt greit. 6,5/10

[Listening to: Pain - Onslaught - Killing Peace (4:08)]

Eldgamle Skriblerier v2.0

Det er feriemodus i Spandex redaksjonen, og resirkuleringen av eldgamle skriblerier som har vært på internett før, fortsetter i samme takt som regnbygene på østlandet. Latskapen når nye høyder i og med at det er Arne Jonny som står for dagens tekst. Han var som ingen husker lenger, fast skribent i SouniQue, der han la frem sin mening om musikksjangeren hvor puddelsveis og stramme spandex-bukser var viktigere enn musikken.

Skråblikk #1

I et akutt anfall av jordvepsallergi, så tenkte jeg å starte et heavy metal band med tittelen Vaginalt Samleie. Jeg har altid hatt lyst på mitt eget Heavy-Metal band. De er så fine å ha i stuen.

Som musiker lar man seg jo gjerne inspirere av andre, og Vaginalt Samleie har Vaginal Blood Farts, Death Töngue og The Texas Slimeball Bowl-o-rama som musikalske referanser.

Når man lager ”world acts” som dette her så må man selvfølgelig skjenke noen tanker om bandets sammensetning. Image, fotogenitet og ikke minst klangmessig lydbilde er viktig. Så hva trenger man?

Mye gitarer I hvertfall, 10-12 stykker er fint - og kanskje en mann til å spille på dem. Man trenger også en trommis, subsidiært en svært evneveik ilder. To tubaspillende pikespeidere i gjennomsiktige plast lommetørklær vil både være svært attraktivt og gi bandet en musikalsk oomph som ellers ville helt umulig. For å styrke den melodiøse delen av bandet ansettes en triangel spillende Hindu, en kazoo spillende numismatiker og en snekker fra Lillestrøm som er en jævel på armhulepolka.

Med en slik sammensetning vil 7 minutters epos som Hvordan kunne Van Gogh male med bare et øre? og Hva i helvete er homogenisert melk? bli sikre vinnere.

Jeg kan bare forestille meg Petter Nomes tårevåte mottak av bandet når vi spiller på TV innsamlings aksjonen ”Ikke mobb kreften min” , og der fremfører balladen Zhemek - var en hyggelig polsk gutt, helt til han var på feil sted til feil tid og ble tilslutt gravd frem av lavinehunden Bill.

Helt tilslutt vil jeg henstille til alle langhårede, skinnbuksebekledde Metal-freaks derute til å kjøpe vårt nyeste album Gryta Hennar Mor. Alle inntekter av denne platen vil sikkert bli brukt fornuftig.

Takk.

Denne teksten ble først publisert på nettstedet SouniQue i 2000.

[Listening to: My kind of rock - Helix - Walkin' the Razor's Edge (2:56)]

Iron Maiden Mashup

Number Of Da Boots er tittelen på et album med mashup versjoner av Iron Maiden sanger. En mashup er en låt bestående av to eller flere låter mixet på en slik måte at de forskjellige låtene som er brukt fremstår som en låt.

Hele albumet kan lastes ned i sin helhet fra Mashuptown.com. Her er det bare å nyte hvordan kjente og kjære Maiden klassikere høres ut mixet med Bob Marley, Midnight Oil, Beyonce eller Frankie Goes To Hollywood.

Favoritten min er Wax Audio og låta Maiden Goes To Hollywood.

[Listening to: This brutal oilslave (mayday mix) - Celebrity Murder Party - Number of Da Boots - The Bootleg (7:05)]

Eldgamle Skriblerier v1.0

Som jeg nevnte i en tidligere post, så er det nå duket for gamle skriblerier i fra min forlengst avsluttede web-prosjekt SouniQue. Her er noen CD anmeldelser som jeg første gang publiserte i slutten av april 2000.

AC/DC - STIFF UPPER LIP (Warner, 2000)

Når jeg ser tilbake på AC/DC's utgivelser de siste 17 årene, så kommer jeg bare på en håndfull med bra låter. Who Made Who, Sink the Pink, Two's Up og...ja...det var vel dem jeg kom på. Det sier vel det meste hvor skapet har stått rent musikalsk i denne tiden, men det hele bunner vel i at Angus og co gjerne ville selge flere plater og tjene mere penger. Greit nok, men ingen god unnskyldning.

AC/DC skulle liksom være for oss som likte rock'n'roll, øl og damer. Ikke for dresskledte studenter ved universitetet som lukter av Escape, Samba Nova, Davidov eller hva de nå kaller seg.... Over til saken....

Stiff Upper Lip heter det nye albumet til AC/DC og det var ikke så mye som tydet på at akkurat jeg skulle kjøpe et nytt AC/DC album (det siste jeg kjøpte var Blow Up Your Video i 1988 og den har jeg spilt ca 3 ganger, og siden har den bare blitt brukt som et dårlig eksempel). Av en eller annen grunn så fikk jeg en magefølelse av at noe helt spesielt var på gang i AC/DC leiren. Blant annet hadde de med seg George Young på produsent siden og de holdt til i studioet til Bryan Adams og John "mutt" Lange. Sist nevnte produserte både Highway To Hell og Back In Black albumene med stort hell.

Jeg kan vel si med en gang at AC/DC har servert den klart beste plata siden For Those About To Rock fra 1981. Du kan ikke unngå å dra fram luft-gitaren når de drar i gang Meltdown, Can't Stop Rock'n'Roll, All Screwed Up og resten av plata. Den største forskjellen på dette albumet og noen av de siste er at denne høres ut til å ha blitt spilt inn, mixet og produsert i løpet av 4 timer i en skitten kjeller. Allikevel er lyden mye fetere på dette albumet en for eksempel Walking the Razor's Edge som Bruce Fairbairn produserte til det var så sterilt at det fint kunne brukes til operasjonsal på Det Nye Rikshospitalet.

Har ikke du kjøpt noen AC/DC album på snart 20 år, er det på tide. Er du av de som har "oppdaget" AC/DC de siste ti årene, så får du endelig en smak på hva egentlig AC/DC står for....skitten rock'n'roll og øl! 9/10


DIO - MAGICA (Spitfire, 20.3.00)

Ronnie James Dio er en av hard-rockens viktigste personligheter, med en rekke viktige rocke album for Rainbow, Black Sabbath og ikke minst hans eget band Dio. Ronnie James Dio har alltid vært en liten mystisk fyr som har bekledt musikken sin med tekster inspirert av Lovecraft og fantasy.

Magica er en tema plate som handler om "The Book of Magica", en bok som inneholder en utrolig historie om den nå utdødde planeten Blessing som utenomjordiske forskere finner. Planeten hadde engang to soler som ga livsgrunnlaget for et folk som holdt til der. Selvfølgelig fantes det også et ondt folk, Evilsyde, som de holdt på avstand ved hjelp av boka. Kunne Evilsyde få tak i boka ville de kunne herske på planeten, i motsatt fall kunne de gode ved hjelp av boka forvandle Evilsyde til steinstøtter og sende sjelene til The Otherworld. Det er utgangspunktet for denne skiva.

Det som allikevel er det mest interesante er hva du kan forvente deg rent musikalsk ved dette albumet. Tilbake som gitarist i bandet er Craig Goldy, som blant annet spilte på det høyst undervurderte albumet Dream Evil fra 1987. Etter min mening bekler Craig's tunge og tørre gitarlyd Ronnie James Dio's tekster mye bedre en for eksempel Vivian Campbell's gitar onanering på Sacred Heart. Ikke det at Vivian er noen dårlig gitarist, men musikken til Dio krever tunge akkorder. Akkurat det får du rikelig av, spesielt i låter som Lord Of the Last Day, Turn To Stone og Otherworld. Uansett så er Dio låtmessig så bra som vi forventer og det er en stund siden han var det.

Hvis vi skal pirke på noe her må det være historien hele skiva er basert på. Den er en høyst ordinær "det gode mot det onde" historie og alle som har lest horror bøker vet hvordan de fleste ender. Hvis du kjøper Ltd. edition utgaven får du hele Magica historien opplest av Ronnie James Dio som bonus spor. Liker du Dio, er denne skiva uansett et "must". 9/10

MICHAEL SCHENKER - ADVENTURES OF IMAGINATION (Spv, 7.3.00)

La oss bare slå fast en gang for alle, Michael Schenker er en stor gitarist. Det han gjorde med UFO på slutten av 70-tallet og tildels i hans eget band M.S.G., er saker man ikke kommer utenom når man skal ta med viktige ting innen hard rocken.
Derfor er det høyst unødvendig av han å gi ut et instrumental album.
Slike album er som regel like morsomme som å se på maling tørke. Desverre greier ikke Michael Schenker rikke på min mening på det punktet. Det blir som masturbasjon for galleriet, de fleste vil synes det er sykt og bare en håndfull vil finne det interresant. Alt er ikke bare mørkt på dette albumet. Three Fish Dancing er det eneste unntaket, resten havner i en grå masse av gitarsoloer.

Konklusjonen blir at dette albumet er for die-hard fans og for spesielt interreserte. Andre kan stikke ut og kjøpe seg UFO live albumet Strangers In the Night for å få sin fortjente dose med Michael Schenker. 2.5/10

[Listening to: Romanticide - Nightwish - Once (4:58)]

"Div. Backup, Carma, CM2 + Mere Dritt"

Dette været vi har om dagen innbyr verken til plenklipping, trappesnekring eller boccia. Jeg brukte derfor mesteparten av søndagen til å gjøre et arkeologisk dykk inn i en for lenge siden utdatert spindel med CD'r plater.

Hvis du kjøpte en CD plate i 1983, kan du fremdeles spille den i hvilken som helst CD spiller. Brente du derimot en CD'r plate i august 2000, som du merket "Div. Backup, Carma, CM2 + Mere Dritt", så er det godt mulig at det er svært lite av det som kan komme til nytte nå. Som for eksempel installasjonsfila til Napster. Da mener jeg Napster FØR hodet til Lars Ulrich vokste seg til en melon over at noen hadde laget mp3 fil av Nothing Else Matters.

August 2000 ble også tilfeldigvis den siste måneden hvor jeg offisielt var ungkar. Etter det har jeg pådratt meg kjærring, to unger, tre katter, ett mål med plen og en Renault Laguna stasjonsvogn med defekt klimaanlegg. Jeg har altså ikke kvittet meg med gamle CD'r plater. Ikke noe annet heller, etter antall pappesker med stæsj på loft og i kjeller.

Nå var det ikke bare unyttige ting på disse platene. Jeg spilte også DX-Ball og Carmageddon II i tre timer. Jaggu ser det ut som Championship Manager 2 spillet fungerer også. Ingen er mer klar enn meg til å sløse bort mer av livet mitt på dette spillet. Av en eller annen grunn mener kona mi det motsatte.

Backup er et ord som ikke er å misforstå. Nesten på samtlige plater jeg så igjennom var merket med dette ordet. Backup er noe man tar av ting som kan være ekstra leit å miste i en harddisk kræsj eller annen uvettig bruk av PC'n.
Jeg er sikkert ikke alene om at det er lettest å huske det med backup akkurat i det øyeblikket du kjenner den svidde lukten av død harddisk. Spesielt når alle bildene fra bryllupet lå der.

I et akutt tilfelle av fornuft hadde jeg i alle fall tatt vare på den for lengst nedlagte hjemmeside prosjektet mitt SouniQue.



På mange måter er denne bloggen en fortsettelse av hva jeg drev med på SouniQue i sin tid. Her skrev jeg plateanmeldelser og små nyheter fra metal-verdenen. I tillegg hadde Arne Jonny en skråblikk spalte. Noe av dette har jeg tenkt skal få gjenoppstå igjen i løpet av sommeren her i bloggen. Det fine er at da slipper jeg å vri ut noe nytt til denne bloggen på en stund. Eller Same Shit...New Wrapping, som de sier i Sverige.

[Listening to: Destroyer - Candlemass - King Of the Grey Islands (7:55)]

Vinyl & Byråkrati

Det blir ikke mye tid til blogging nå om dagen. Grunnen til det er at jeg har pådratt meg en diger pappeske med LP skiver av en kollega på jobben, som skal ha deler av sin vinyl samling over på CD. I et forsøk på å unngå å bruke en halv evighet på dette, så bruker jeg nesten all tilgjengelig fritid på prosjektet. Flott er det også at min innkjøpte PhonoPreAmp iVinyl kommer andre enn meg til nytte.

Siden min PC er okkupert all den tid det tar å overføre LP skiver, har jeg endelig fått anledning til å se meg igjennom de DVD filmene jeg har anskaffet meg den siste tiden. Så nå har jeg blant annet sett igjennom hele AC/DC's Family Jewels. En DVD jeg kjøpte med tanke på å drepe eventuell dødtid i romjula...2005!

Ellers er jeg bortimot den eneste i hele Norge som er fan av Etaten. Siden jeg gikk glipp av de fleste episodene da den gikk på TV, så anskaffet jeg meg denne på DVD og har endelig tatt meg igjennom samtlige av seriens åtte episoder.
Ikke bare er Etaten en parodi på hvordan folk oppfatter det kommunale byråkratiet, men det er like mye en parodi på reality-dokumentarene som har forsøplet TV kanalene de siste årene. Reality serier tukler man ikke med, spesielt ikke her i Norge, hvor folk nærmest har et religiøst forhold til slike serier.

At folk flest ignorerte Etaten er YouTube et godt eksempel på. To klipp tyder på at få så denne da den gikk. Den ene kan du se her.

[Listening to: Sunshine radio - Slyboy - Brownbaggin' In Funkyland (3:34)]

Siste ukers CD innkjøp 4/2007

Metal For Muthas I (1980/2000)

Kan man egentlig si noe fornuftig om dette albumet som aldri er sagt før? Selvfølgelig ikke. Vi bare konstaterer at de aller første innspillingene med band som Iron Maiden, Praying Mantis, Angel Witch og Samson er samlet her. Før CD versjonen kom i 2000 så var vinyl utgaven like legendarisk som Den Hellige Gral, og den var nesten like vanskelig å oppdrive.

Dette albumet er rett og slett heavy metal'ens Big Bang. Uten smellen så hadde ikke noe eksistert… 10/10


Black Sabbath - Live At Hammersmith Odeon (Limited Edition #2681/5000) (2007)

Jeg er overbevist om at eneste grunnen til at den klassiske Dio besetningen av Black Sabbath valgte å kalle seg for Heaven & Hell var for å slippe å høre gnålet til dette ufyselige kvinnemennesket Sharon Osbourne.

I forbindelse med Heaven & Hell turneen slapp Rhino Records et tidligere uutgitt opptak med Black Sabbath gjort på Hammersmith Odeon i januar 1982. Det begrensete opplaget på 5000 eksemplarer var utsolgt lenge før 1. mai som var den offisielle utgivelses datoen.

I et akutt tilfelle av flaks, var jeg i stand til å kapre et eksemplar av denne CD'en.

Denne utgivelsen er interessant på flere måter. Først og fremst at den allerede har blitt et ettertraktet samleobjekt, samt at opptaket fanger bandet på høyden av Sabbath's Dio periode. Dessuten er det første gang at live versjonene av Country Girl og Slipping Away er å finne på en offisiell Sabbath utgivelse.
Her er det ingen studio fiksing, bare djevelsk tunge riff slik de ble fremført denne januar kvelden for 25 år siden. Det har vi ikke opplevd før på et offisiell live album fra den kanten. 9/10


Pretty Maids - Carpe Diem (2000)

Av en eller annen grunn så har danskene produsert forsvinnende lite med band innen hardrock og metal. De mest kjente er Mercyful Fate/King Diamond, D-A-D og Pretty Maids.

Sistnevnte startet opp tidlig på 80-tallet, høyst inspirert over hva som foregikk på de Britiske øyene på den tiden.

Pretty Maids er et band som har laget en rekke solide album, og deres niende full-lengde Carpe Diem er inget unntak. Det er til og med deres beste siden glansdagene på 80-tallet.
Det eneste negative man kan si om bandets utgivelser, er at spriket mellom de beste og svakeste låtene er for stort. På Carpe Diem er dette spriket mindre enn siden debuten Red, Hot & Heavy fra 1984.
Som vanlig er bandet best når de trøkker på med gitarer og tunge riff, som i Violent Tribe, They're All Alike og deres beste låt noensinne, Tortured Spirit. På låtene hvor tempoet daler ned på middels og saktere, har de en lei tendens til å bli dørgende skjedelige. Dessverre blir det for mange av disse mot slutten. 7/10

[Listening to: Wrathchild - Iron Maiden - Metal For Muthas I (3:10)]

Heavy Metal Fun Time Activity Book

Noen som husker forfatteren Aye Jay som blant annet ga ut boka The Gangsta Rap Coloring Book for noen år tilbake? Uansett, nå har fyren kommet ut med en ny bok. Heavy Metal Fun Time Activity Book er boka du trenger på en innesnødd påskehytte eller en regnværstung sommerdag. Her kan du teste ut hvor mange ord du greier å få ut av Yngwie Malmsteen. Er kanskje Heavy Metal Sudoku eller Hair Metal Kryssordet mer din greie?
Når du er ferdig, kan ungene overta boka og fargelegge Metallica i festlige farger.

Dette er mange hakk bedre enn kryssord-bilaget i Allers, og den perfekte gaven til metal-freaken i familien som har alt...

[Listening to: The Whole World's Gonna Know - Mr. Big - Bump Ahead (3:52)]

Siste ukers vinyl innkjøp 2/2007

Mortal Sin - Mayhemic Destruction (1987)

Selv om Australia har dyrket frem et av tidenes største rocke band i AC/DC er det svært lite ellers som har gjort seg bemerket derfra.

Mortal Sin opplevde noe så sjeldent å få massivt oppslag i Kerrang i 1986 i forbindelse med deres debut skive Mayhemic Destruction, og oppnådde flere K'er enn allerede da legendariske Master Of Puppets skiva til Metallica. Den plutselige interessen førte til at bandet ble tatt under PolyDor's enorme vinger og albumet ble gitt ut i ny innpakning i 1987.

Nå er ikke jeg helt enig med Kerrang at Mayhemic Destruction er bedre enn nevnte Metallica album, men det slår det meste som James Hetfield & co har gjort siden.
Mayhemic Destruction er ikke bare et usedvanlig bra debut album, det fremsto som et usedvanlig bra album sammelignet med det aller meste innen thrash metal på den tiden. Jeg kunne sikkert ha pirket litt på den svake produksjonen, men dette er bare en bagatell med tanke på at albumet ble innspilt og mikset på under 40 timer.

Den alltid like aktuelle Lebanon, samt Women In Leather, Liar og Into the Fire står for meg som udødelige klassikere. Enda flere finner du på oppfølgeren Face Of Despair. 8,5/10

[Listening to: Lebanon - Mortal Sin - Mayhemic Destruction (7:17)]

Jeg er...

You Are Superman

Faster than a speeding bullet, more powerful than a locomotive, and able to leap tall buildings in a single bound. And pretty cute too. No wonder you're the most popular superhero ever!

What Superhero Are You?

Så var det Melodi Grand Prix igjen...

Egentlig skulle jeg oppfordre alle til å stemme på Islands bidrag til Melodi Grand Prix, men så viser det seg at Melodi Gand Prix seere plutselig ikke liker svulstige power-ballader. Så i år går stemmen min til den artisten som har like lite klær som talent. Det kan bli mange å velge mellom.

De av dere som ikke har fått det med seg så var det ingen andre enn tidligere Artch vokalist Eirikur Hauksson som representerte Island i år, og låta het Valentine Lost. Låta røk ut med hue og rævva først i semi-finalen. Siden vi ikke får høre årets beste Grand Prix bidrag i kveld, så kan du se den her istedet. Året rundt.



Selv om vi ikke får se en islandsk heavy rocker, en dansk transvestitt eller en truseløs Guri Schanke i kveld, så blir det sikkert mye annet underlig å se på. Vi heavy-tullinger kan ihvertfall kose oss med Apocalyptica som pause fyll. De skal fremføre en åtte-minutters medley, så da går jeg ut i fra at de har putta inn en og annen kjent Metallica låt.

Om du fremdeles ikke har fått nok av Melodi Grand Prix, så kan du sjekke ut en versjon av Lordi's vinnerlåt fra i fjor, Hard Rock Hallelujah. Fremført på kantele, av alle ting.

[Listening to: Into the fire - Mortal Sin - Mayhemic Destruction (4:38)]

Ny Duppeditt til PC'n

Det nyeste nytt jeg har plugget inn i datamaskinen min er PhonoPreAmp iVinyl. Det er et eksternt lydkort som man blant annet kan koble den gode gamle platespilleren via, hvis man har noen gamle vinyl skiver som trenger å bli overført til et mer moderne format.

Helt siden mitt vidunderlige Turtle Beach kort omkom i en fryktelig kortsluttningsulykke for noen år siden, så har jeg slitt med kvaliteten på det jeg har overført. Det skal sies at Turtle Beach gjorde jobben sin første gangen jeg overførte deler av samlingen min digitalt. Disse ligger trygt på diverse CD'r skiver i Ogg Vorbis format. Et format som ikke er dårlig i seg selv, men fryktelig ukurant. En periode gikk jeg tilbake til mp3, men da jeg omsider anskaffet meg en kraftigere PC gikk jeg helt og holdent over til lossless formatene Ape og Flac.

Jeg har nå stor tro på at jeg endelig skal få overført mine vinyl skiver i høyest mulig kvalitet og i et format som holder i mange år. Lydkvaliteten er det ingenting å si på, så lenge man styrer unna renseprogrammet som medfølger. Selv på moderate innstillinger så genererer renseprosessen en masse artifakter i de høyeste frekvensområdet i lydbildet. Noe som blir ytterligere forsterket hvis du skal komprimere ned til mp3 format eller lignende. Selv det å få delt opp den innspilte wav fila er ikke noen enkel sak i den medfulgte programvaren. Det kan derfor være lurt å ha et eget redigeringsprogram og laste inn filene i.
Hvis du har mye som skal overføres kan det kanskje lønne seg å investere i et mer avansert program. Mange av disse har innebygde renseprogram til å håndtere vinyl innspillinger, og hvis man har tålmodighet til å skru og knote med innstillinger så kan man oppnå forbausende gode resultater selv fra de mest ripete LP skiver.

Så nå kan gjerne sommeren regne bort, bare jeg har noen vinylskiver å kose meg med.

[Listening to: Voodoo (live) - Black Sabbath - Live At Hammersmith Odeon (5:44)]

Siste ukers vinyl innkjøp 1/2007

Holocaust - Live (Hot Curry & Wine) (1983)

Dette albumet er tatt opp midt i N.W.O.B.H.M.'s storhetstid. Selv om lyden ikke er all verden, så er det ingen tvil om at Holocaust var ett av de beste live bandene på denne tiden. Mange har sikkert hørt Metallica's og Gamma Ray's versjoner av henholdsvis The Small Hours og Heavy Metal Mania. Disse er selvfølgelig to av høydepunktene på skiva, men energiske versjoner av Smokin Valves, Long the Bell Will Toll og Jirmakenyerut viser i all tydelighet at bandet hadde mye å fare med.

Det er i seg selv et lite kick å eie en av N.W.O.B.H.M. klassiske orginal utgivelser på vinyl, selv om denne nå finnes lett tilgjengelig på CD. Formatet spiller ingen rolle, denne er selvskreven i hvilken som helst metal samling. 8/10

Lead Weight - H.M. Rock Compilation From Neat (1981)

Lenge var denne samlingen en av de mest ettertraktede N.W.O.B.H.M. utgivelsene. Ikke så rart, med tanke på at låtene som blant annet Raven, Venom, Blitzkrieg og Bitches Sin bare var å finne på denne samlingen. Andre spennende ting her er Aragorn og Janick Gers (nå i Iron Maiden) første band White Spirit.

Slike samlinger har lett for å bli veldig variable, og denne er ingen unntak. De beste bidragene er nevnt, resten kan ihvertfall skryte av å være med på et samleobjekt. 6,5/10

She - Never Surrender (Maxi) (1985)

Flere enn tre låter rakk aldri She å gi ut før de forsvant sporløst fra rampelyset, hvis de i det hele tatt noen gang var i dette lyset. Bandets beste kort var uten tvil Karen McInulty's stemme som faktisk greier å løfte et forholdsvis middelmådig låtmateriale et par hakk. Hennes hese stemme minner dessuten en hel del om Suzi Quatro.

Tittelkuttet ble plukket opp av noen radiostasjoner og førte til en mikroskopisk hit på de britiske øyer. Låta innhar et catchy refreng, godt hjulpet av alle rocke klisjeer man kan komme over. Breaking Away er ikke brukanes til noe som helst, mens den noe tyngre, blues inspirerte On My Way er skivas beste spor. 5/10

[Listening to: Noonday - Aragorn - Lead Weight - Compilation From Neat (2:53)]