Skjeletter i Skapet

Veien til suksess og stjernestatus har for de aller fleste vært en lang og arbeidsom reise. Vi får gjerne inntrykk av at berømmelsen er et resultat av årelang målrettet arbeid. I noen tilfeller er nok dette sant, men i de aller fleste så er det tilfeldighetene som rår.
Vi har alle hørt om og noen har sett Sylvester Stallone's sine bravader i The Italian Stallion før han ble mer kjent som Rambo og Rocky.

Det er forøvrig sjelden at "skandalene" er så store, men opplever at enkelte ting kan være ubehagelige å bli påminnet på senere.

Slik er det innen musikken også.

Pantera er uten tvil en av de viktigste metal bandene fra 90-tallet og regnes som forløpere av for eksempel Nü Metal. Det var få som var klar over at Pantera mesteparten av 80-tallet forsøkte etter beste evne å spille og se ut som sine idoler i Kiss og Mötley Crüe. Når de ikke syntes at deres egne låter strakk til, så kunne de alltid spe på med en og annen Cinderella cover. Det var først når bandet hadde blitt berømte at ryktene om deres fortid begynte å versere. I starten ble disse påstandene sett på som rent oppspinn blant fansen, men det var vanskelig å komme unna når et plateselskap ga ut de tidlige albumene på nytt i en dobbel CD utgave. Det falt enkelte fans tungt for brystet at bandet de så som redningen fra hår-metal, selv i høyeste grad hadde vært en del av den tidligere.

Pantera er ikke alene om å ha en musikalsk fortid som har vært langt unna det som de til slutt ble berømte for.

Michael Bolton som foret hitlistene med smakløse soul ballader utover 80-tallet, forsøkte aller først å slå igjennom som vokalist i rocke bandet Blackjack. Gitaristen med kledelig bart og høy hårmanke er forøvrig Bruce Kulick, som senere skulle bli gitarist i Kiss.

Når vi allerede er inne på Kiss så slipper ikke noen av de andre i bandet unna heller. Vinnie Vincent som er kjent for sin såkalte "shredding" på gitar gjorde svært lite av dette da han var medlem av backing bandet til Dan Hartman på slutten av 70-tallet.
I tillegg kan det nevnes at Paul Stanley medvirket på You're Out Of Love på Alessi Brothers albumet Driftin'. Til alt overmål skjedde dette midt i Kiss sin storhetstid. Ingen bør utsettes for Alessi Brothers på en julaften, men du er herved advart hvis du allikevel velger å se på promo klippet av deres eneste hit Oh Lori.

Det er ingen hemmelighet at Bon Scott var en av to vokalister i Valentines før han ble verdensbrømt med AC/DC. Valentines hadde en liten hit i Australia med Build Me Up Buttercup, men ikke mindre enn at de til og med fikk opptre på TV.

Hva hadde industriell metal vært uten Ministry? Spørsmålet om det hele tatt hadde vært noe industriell metal hvis det ikke hadde vært for Al Joergensen og co. I de første årene var Ministry ikke noe annet enn et new wave synth band. De fikk til og med en hit i Everyday (Is Halloween).

Jeg tror ingen av de som har vært med i Jethro Tull igjennom årene har sagt at det var av de pinligste årene i karrieren deres. Det som ikke er veldig kjent er at Black Sabbath gitarist Tony Iommi hadde en kort periode i bandet. Dette var på tiden da Black Sabbath fremdeles gikk under navnet Earth. I en tre ukers periode i 1968 var Black Sabbath historie, før det i det hele tatt var noen Black Sabbath. Bare tanken gjør at jeg nok må ha en ekstra øl til julemiddagen i dag for å roe nervene. Tony Iommis eneste opptreden med Jethro Tull skulle tilfeldigvis foreviges i Rolling Stones Rock and Roll Circus.

Jethro Tull - Song For Jeffrey (fra Rolling Stones Rock and Roll Circus):

[Listening to: Junior's Eyes - Black Sabbath - Never Say Die! (6:43)]

AC/DC, Volbeat og en tegneseriestripe...

Hørte jeg noen som nevnte at AC/DC hadde gått ut på dato? Ikke bare er de ute med sitt høyst respektable nye album Black Ice, men for første gang i verdenshistorien kan du se en musikkvideo i Excel format. Det er den splitter nye videoen til Rock 'n' Roll Train som har fått en omgang med Excel formattering. Resultatet kan du laste ned fra denne siden. (Du må ha Excel for å få sett den). Videoen er også tilgjengelig i et mer vanlig video format på samme side.

Hvis du synes AC/DC i Excel var en smule underlig, kan du ta en titt på denne like merkelige tegneseriestripa Arne tipset meg om:


Våre danske venner i Volbeat har aldri skammet seg over å nevne Elvis Presley og Johnny Cash som deres store inspirasjonskilder.
I låta Sad Man's Tongue tar de dette enda et hakk videre. Ikke bare hyller de Johnny Cash, men låner også i fra den legendariske låta Folsom Prison Blues. Resultatet kan du høre og se under.

[Listening to: When The Rain Comes... - Queensrÿche - Q2k (5:05)]

Siste ukers CD innkjøp 9/2008

AC/DC - '74 Jailbreak (1984)

En fem spors EP som ble utgitt i 1984 og inneholder låter fra de Australske utgivelsene av High Voltage og Dirty Deeds som ikke var å finne på de versjonene vi hadde tilgang i vår del av verden.
Jailbreak og Baby, Please Don't Go skulle uten tvil ha vært inkludert på de opprinnelige internasjonale AC/DC utgivelsene. De tre andre er av mer middels standard og mest for de mer hardbarka AC/DC fansen. 6,5/10


Helloween - Gambling With the Devil (2007)

Power metal pionerene Helloween holder fremdeles koken etter nesten 25 år. Selvfølgelig finner vi bedre album, men Helloween skuffer aldri og det er mer enn nok her til å finne det interessant. Kill It, Paint A New World og The Bells Of the 7 Hells er beviset for at de fremdeles greier å skrive låter med snert og med en passe dose humor i alvoret. 7/10


Opeth - Watershed (2008)

Opeth beveger seg stadig lenger i fra sitt opprinnelig black metal utspring. Her finner vi minst like mye inspirasjon fra 70-talls progrock, jazz og klassisk musikk. Det har nær sagt som vanlig blitt et solid album, selv om man kan lure på hvor dette kommer til å ende hvis bandets mastermind Mikael Åkerfeldt fortsetter denne utviklingen også på de neste utgivelsene. egentlig spiller det liten rolle, for det er litt begrenset på hvor bredt man når med låter som sjelden klokker inn under ti minutter. Watershed er verdt reisen. 8/10


Savatage - Hall Of the Mountain King (1987)

Det må være klimaet i Florida som gjør at de har dyrket så mange bra progressive metal band. Vi hadde Crimson Glory på slutten av 80-tallet og nå om dagen er det Kamelot (med litt touch av Sørskogbygda) som bærer denne tradisjonen videre.

Med Hall Of the Mountain King føyer Savatage seg inn i rekken av uttallige band og artister som har latt seg inspirere av Edvard Grieg's Dovregubbens Hall. Prelude To Madness er spunnet rundt selve Dovregubbenss Hall temaet og tittelsporet som følger er åpenbart inspirert av det samme.

Ellers er låter som 24Hrs. Ago, Strange Wings og White Witch verdt å merke seg. 7,5/10


Sepultura - Blood-Rooted (1997)

En samling med tidligere uutgitte låter. Her får vi servert demo versjoner, outtakes, cover-låter og live låter fra perioden 1992 til 1996. Selv om utgivelsen først og fremst er myntet på de med allerede godt kjennskap til bandet, så er det ikke noe i veien å begynne her hvis man ønsker å utforske det ypperste av brasiliansk metal. 6,5/10


Tank - War Of Attrition Live 1981 - Expanded Edition (2006)

Dette er en samling med konsertopptak, demoer og radio session låter i fra den tiden Tank var en av N.W.O.B.H.M. utfordrerne. Opptakene er hentet i fra Algy Ward's private samling med opptak. Det bærer lydkvaliteten preg av, og er dessverre med på å ødelegge en ellers god idé. Sånn sett er dette bare en utgivelse for folk med spesiell interesse i bandet. 5/10

[Listening to: Love power - Eddie Ojeda - Axes 2 Axes (3:36)]

Siste ukers CD innkjøp 4/2008

Black Sabbath - The Dio Years (2007)

Dio årene av Black Sabbath er nesten like legendarisk som Ozzy perioden. Det fine med denne samlingen er at man "slipper" alle de obligatoriske Sabbath låtene som Paranoid, War Pigs , Iron Man, Snowblind, Children Of the Grave og en rekke andre før man kommer til de bortgjemte gullkornene.
Her får vi servert Die Young, Lonely Is the Word, Turn Up the Night og Falling Off the Edge Of the World, sammen med de mer kjente Heaven And Hell, Neon Knights og The Mob Rules. Legger vi til at de tre nye låtene med Ear In the Wall i spissen holder høy standard, så er det ingen tvil om at dette er fin samling for både gamle og nye Sabbath fans. 9/10

Halford - Crucible (2002)

Med Resurrection i 2000 gjorde den gamle Judas Priest vokalisten et solid comeback. Med ett sound tett opptil klassisk Judas Priest ble albumet hyllet som et av det beste det året.
Crucible er ett noe mørkere album, og denne gangen heller det mer mot det Rob Halford gjorde i sitt første solo prosjekt Fight.
Her kreves det litt mer av lytteren og det er et album som vokser etter noen runder i CD spilleren. Mens Ressurrection var en samling av mange gode låter, er Crucible et album hvor låtene skal høres i sammenheng med hverandre. På den måten innser man etter hvert at Crucible nesten er på høyde med Ressurection. 8/10

Dio - Lock Up the Wolves (1990)

På tross av at dette er Ronnie James Dio's solo band, hadde det bare vært en utskifting i bandet siden starten i 1982. Det var da Craig Goldy overtok for Vivian Campbell halvveis ut i Sacred Heart turné'n.
Lock up the Wolves markerte en helt ny line-up som blant annet innbefattet den tidligere AC/DC trommisen Simon Wright og Yngwie Malmsteen's keyboardist Jens Johansson. Noe mer overraskende var det å finne en helt ukjent og pur ung gitarist i 18-årige Rowan Robertson. Han viser frem sitt ungdommelige talent i raske låter som Wild One, Hey Angel og Walk On Water. Dessverre er det ikke nok pondus i spillestilen til unge herr Robertson til å takle de mer tyngre låtene på albumet. Her virker ikke han noe særlig komfortabel og det låter litt statisk. Det lider gode låter som Born On the Sun av, og vi kan bare fantasere om hvordan denne låta ville ha hørtes ut med Craig Goldy. Jeg må vel snart finne fram Dream Evil skiva igjen… 6,5/10

AC/DC - Dirty Deeds Done Dirt Cheap (1976)

Dirty Deeds er ikke overraskende laget over samme lest som High Voltage. Råvarene er dog ikke av samme kvalitet. Dirty Deeds, Big Balls og Squealer holder høyt AC/DC nivå. Når jeg i tillegg aldri har vært noen stor fan av semi-klassikerne Problem Child, Rocker og Ride On, så blir det i tynneste laget for min del.
Når det er sagt, så betyr det ikke at albumet er en katastrofe, bare noen hakk dårligere enn hva vi skulle få servert på de neste fem albumene. 6/10

[Listening to: Born on the sun - Dio - Lock Up the Wolves (5:36)]

AC/DC Inntar Studio For Nytt Album!

Det har gått temmelig nøyaktig åtte år siden AC/DC slapp sitt siste album, og den store nyheten er at bandet skal begynne å spille inn et nytt i løpet av mars. Stiff Upper Lip som kom i 2000 markerte slutten på en rekke overproduserte middelmådige utgivelser fra AC/DC. Spesielt på 90-tallet var det langt mellom godbitene, selv om bandet var på toppen av sin popularitet da.

Min anmeldelse av Stiff Upper Lip kan leses her.

Nå er det ikke bare AC/DC som gjør etterlengtede "comebacks" i år. Det samme gjør Testament og Ace Frehley. Begge slipper nye album i løpet av kort tid, og inntar også årets Sweden Rock Festival. Såvidt meg bekjent så er det foreløpig ikke bekreftet noen konserter med hverken Ace Frehley eller Testament i Norge ennå. Derimot kommer Judas Priest hit i forbindelse med at de slipper sitt konsept album Nostradamus senere i år.
Ingen Kiss fan med respekt for seg selv, gidder å gi bort pengene sine til Greed Simmons & co, da de gjester Oslo og Bergen i månedskiftet mai/juni. Bruk heller pengene på å kjøpe noe fint til deg selv, som den nye CD'en til Ace Frehley.
For oss som bor i de østlige provinser av landet, kan kanskje årets Metal Rock Fest på Lillehammer bli en høydare. Allerede er Twisted Sister, My Dying Bride, Opeth og Trouble klare for festivalen som går av stabelen 15. og 16. august.

Ellers er det ikke verdt og nevne at for tiende år på rad kommer IKKE det nye albumet til Guns 'n Roses.

[Listening to: Nick of time - AC/DC - Blow Up Your Video (4:18)]

Adekvat...døh!

Hva er det med folk som bruker ordet "adekvat" i alle sammenhenger? De fleste vet tydeligvis ikke hva ordet betyr en gang. Skulle du være usikker, slå opp på ordet i Caplex og få deg en overraskelse.
Den neste som bruker ordet feil, eller uansett egentlig, kommer til å få smake pisken.

Er du en ivrig samler av AC/DC bootlegs? Da kan denne siden her være til hjelp. I tillegg finner du en bortimot komplett liste over samtlige konserter og opptredener med bandet siden 1973.

Tenker du tanken på å anskaffe deg skiver med Death Metal band, men er litt usikker på om du kommer til å like det? Selvfølgelig finnes det en måte å lære deg det å like denne typen musikk. Det er helt gratis og du finner det på wikiHow.
I det hele tatt kan du i løpet av en liten halvtime på wikiHow være klar til å starte ditt eget Death Metal band, eller uendelige andre ting som man normalt må bruke år på å mestre.

Til slutt så må jeg nesten ta med en sak som jeg mottok på mail fra Hr. Bakkevold aus Trondhjem for en stund siden. Jeg tror dette er en morro sak lagd av en person med alt for mye fritid, men jeg kan ikke garantere det, siden det finnes så mange gærne folk der ute. Det handler uansett om en student i fra Harry S. Truman High School som ikke noe særlig fornøyd med sin karakter i faget historie, enda han har pugget hver eneste Iron Maiden låt som inneholder historiske fakta. Her er det åpne brevet han skrev til sin historie foreleser.

[Listening to: Walk all over you (live) - AC/DC - Hammersmith Odeon, London, England, November 2, 1979 (4:59)]

Eldgamle Skriblerier v1.0

Som jeg nevnte i en tidligere post, så er det nå duket for gamle skriblerier i fra min forlengst avsluttede web-prosjekt SouniQue. Her er noen CD anmeldelser som jeg første gang publiserte i slutten av april 2000.

AC/DC - STIFF UPPER LIP (Warner, 2000)

Når jeg ser tilbake på AC/DC's utgivelser de siste 17 årene, så kommer jeg bare på en håndfull med bra låter. Who Made Who, Sink the Pink, Two's Up og...ja...det var vel dem jeg kom på. Det sier vel det meste hvor skapet har stått rent musikalsk i denne tiden, men det hele bunner vel i at Angus og co gjerne ville selge flere plater og tjene mere penger. Greit nok, men ingen god unnskyldning.

AC/DC skulle liksom være for oss som likte rock'n'roll, øl og damer. Ikke for dresskledte studenter ved universitetet som lukter av Escape, Samba Nova, Davidov eller hva de nå kaller seg.... Over til saken....

Stiff Upper Lip heter det nye albumet til AC/DC og det var ikke så mye som tydet på at akkurat jeg skulle kjøpe et nytt AC/DC album (det siste jeg kjøpte var Blow Up Your Video i 1988 og den har jeg spilt ca 3 ganger, og siden har den bare blitt brukt som et dårlig eksempel). Av en eller annen grunn så fikk jeg en magefølelse av at noe helt spesielt var på gang i AC/DC leiren. Blant annet hadde de med seg George Young på produsent siden og de holdt til i studioet til Bryan Adams og John "mutt" Lange. Sist nevnte produserte både Highway To Hell og Back In Black albumene med stort hell.

Jeg kan vel si med en gang at AC/DC har servert den klart beste plata siden For Those About To Rock fra 1981. Du kan ikke unngå å dra fram luft-gitaren når de drar i gang Meltdown, Can't Stop Rock'n'Roll, All Screwed Up og resten av plata. Den største forskjellen på dette albumet og noen av de siste er at denne høres ut til å ha blitt spilt inn, mixet og produsert i løpet av 4 timer i en skitten kjeller. Allikevel er lyden mye fetere på dette albumet en for eksempel Walking the Razor's Edge som Bruce Fairbairn produserte til det var så sterilt at det fint kunne brukes til operasjonsal på Det Nye Rikshospitalet.

Har ikke du kjøpt noen AC/DC album på snart 20 år, er det på tide. Er du av de som har "oppdaget" AC/DC de siste ti årene, så får du endelig en smak på hva egentlig AC/DC står for....skitten rock'n'roll og øl! 9/10


DIO - MAGICA (Spitfire, 20.3.00)

Ronnie James Dio er en av hard-rockens viktigste personligheter, med en rekke viktige rocke album for Rainbow, Black Sabbath og ikke minst hans eget band Dio. Ronnie James Dio har alltid vært en liten mystisk fyr som har bekledt musikken sin med tekster inspirert av Lovecraft og fantasy.

Magica er en tema plate som handler om "The Book of Magica", en bok som inneholder en utrolig historie om den nå utdødde planeten Blessing som utenomjordiske forskere finner. Planeten hadde engang to soler som ga livsgrunnlaget for et folk som holdt til der. Selvfølgelig fantes det også et ondt folk, Evilsyde, som de holdt på avstand ved hjelp av boka. Kunne Evilsyde få tak i boka ville de kunne herske på planeten, i motsatt fall kunne de gode ved hjelp av boka forvandle Evilsyde til steinstøtter og sende sjelene til The Otherworld. Det er utgangspunktet for denne skiva.

Det som allikevel er det mest interesante er hva du kan forvente deg rent musikalsk ved dette albumet. Tilbake som gitarist i bandet er Craig Goldy, som blant annet spilte på det høyst undervurderte albumet Dream Evil fra 1987. Etter min mening bekler Craig's tunge og tørre gitarlyd Ronnie James Dio's tekster mye bedre en for eksempel Vivian Campbell's gitar onanering på Sacred Heart. Ikke det at Vivian er noen dårlig gitarist, men musikken til Dio krever tunge akkorder. Akkurat det får du rikelig av, spesielt i låter som Lord Of the Last Day, Turn To Stone og Otherworld. Uansett så er Dio låtmessig så bra som vi forventer og det er en stund siden han var det.

Hvis vi skal pirke på noe her må det være historien hele skiva er basert på. Den er en høyst ordinær "det gode mot det onde" historie og alle som har lest horror bøker vet hvordan de fleste ender. Hvis du kjøper Ltd. edition utgaven får du hele Magica historien opplest av Ronnie James Dio som bonus spor. Liker du Dio, er denne skiva uansett et "must". 9/10

MICHAEL SCHENKER - ADVENTURES OF IMAGINATION (Spv, 7.3.00)

La oss bare slå fast en gang for alle, Michael Schenker er en stor gitarist. Det han gjorde med UFO på slutten av 70-tallet og tildels i hans eget band M.S.G., er saker man ikke kommer utenom når man skal ta med viktige ting innen hard rocken.
Derfor er det høyst unødvendig av han å gi ut et instrumental album.
Slike album er som regel like morsomme som å se på maling tørke. Desverre greier ikke Michael Schenker rikke på min mening på det punktet. Det blir som masturbasjon for galleriet, de fleste vil synes det er sykt og bare en håndfull vil finne det interresant. Alt er ikke bare mørkt på dette albumet. Three Fish Dancing er det eneste unntaket, resten havner i en grå masse av gitarsoloer.

Konklusjonen blir at dette albumet er for die-hard fans og for spesielt interreserte. Andre kan stikke ut og kjøpe seg UFO live albumet Strangers In the Night for å få sin fortjente dose med Michael Schenker. 2.5/10

[Listening to: Romanticide - Nightwish - Once (4:58)]