2006: No Rest For the Wicked

Selv om Ronnie James Dio er en av rockens "Grand Ol'' Men", så er han ikke klar for pleiehjem ennå. 2006 ser ut til å bli et travelt år for mannen som gjorde sin plate debut allerede i 1958!! Som nevnt tidligere i Spandex, spiller Ronnie stemmen til Dr. X på Queensryche kommende album, Operation:Mindcrime part 2. I tillegg gjør han film debut i filmen "Tenacious D: The Pick of Destiny", hvor Jack Black spiller hovedrollen. Filmen har premiere på amerikanske kinoer i mars.

Et nytt Dio album vil også finne veien ut i platebutikkene i løpet av 2006. Allerede i januar går Dio's gutter i studio for påbegynne oppfølgeren til det glimrende albumet "Master Of the Moon" fra 2004. Desverre kommer ikke gitarist Craig Goldy til å medvirke på albumet, da han skadet armen under Russland turnén for kort siden. Doug Aldrich låner sitt talent i stedet, noe han også gjorde på "Killing the Dragon" (2002).

Før det nye albumet ser dagens lys, kommer Dio over til Europa for å spille på de største metal-festivalene i Europa i sommer. Da er det bare å dra på seg de slitte ola-buksene, naglebeltet og den slitte Dio t-skjorta fra "Dream Evil" turneen fram igjen.

Hvis du er nysjerrig på å utforske Ronnie James Dio lange musikalske liv, så gir Spandex deg et lite "must have" tips her:

Rainbow - Rising (1976)
Selv om debut albumet fra året før regnes som en av de store med mannen, så velger jeg ikke å ha det med på min liste. For det er her at det typiske Dio soundet blir skapt for første gang, og samarbeidet med Ritchie Blackmore har modnet. Abumet inneholder det episke verket "Stargazer" som for mange regnes som tidenes beste låt innen hardrock sjangeren. Jeg er enig i det.

Rainbow - Long Live Rock'nRoll (1978)
De som forventet at oppfølgeren til "Rising" skulle bli nok ett album med lange episke låter, ble nok skuffet. Selv om albumet er helt klart myntet på et bredere publikum, så serveres vi en rekke solide låter. Jeg vil også påstå av Ritchie Blackmore's gitar prestasjoner på dette albumet er hans beste noensinne, med L.A. Connection som det aller beste eksempelet. Alt som høres ut som keyboards er fløyelsmyk håndtering av gitaren fra Mr. Blackmore.

Black Sabbath - Heaven And Hell (1980)
Ronnie tok på seg den tvilsomme oppgaven å ta over mikrofonen etter Ozzy Osbourne i Black Sabbath. Noe han med største selvfølgelighet gjorde. Tittelsporet, Neon Knights, Children Of the Sea og Die Young står som bautaer både i Black Sabbath og Dio sammenheng. Dette er låter som fremdeles Dio til stadighet spiller på Dio konserter.

Dio - Holy Diver (1982)
Etter at samarbeidet med Tony Iommi i Sabbath surnet, så bestemte Ronnie å satse på sitt eget band Dio. Han hentet inn en ukjent skotsk gitarist i Vivian Campbell, fikk med seg sine tidligere våpendrager Jimmy Bain fra Rainbow og Vinnie Appice fra Sabbath, samt Claude Schnell på keayboards. Hvis du skal se Dio live bør man ha hørt denne, mange ganger. På sist turné var alle låtene representert i settet. Det sier alt om Ronnies og fansens sin oppfatning av dette albumet.

Dio - Dream Evil (1987)
Midt i Sacred Heart turneen fikk Vivan Campbell fyken og Craig Goldie fra Giuffria ble hentet inn. Dette skapte selvsagt masse bråk fra fansen, som elsket Vivian Campbell. Sacred Heart var uansett et usedvanlig blekt album, selv om populariteten bare så til å vokse. Med Craig Goldy ble soundet igjen tyngre. Dette burde ha stilnet kritikerne og fansen men noen hadde tydeligvis bestemt at her skulle det slaktes over en lav sko, uansett. Ikke siden Holy Diver hadde Dio fansen fått servert ett så solid Dio album som inneholdt sterke spor som Sunset Superman, Naked In the Rain og Night People. All negativ kritikk fikk sine følger for albumet og den påføgende turné, og det er ikke før i de siste årene mange Dio fans har kommet ut av skapet og innrømmet at dette er en av favoritt albumene.

Dio - Magica (2000)
90-tallet var et magert tiår for Ronnie, selv hans tilbakekomst som Black Sabbath vokalist druknet i den overdimensjonerte Kurt Cobain hysteriet på den tiden og det ble også sluppet to middelmådige Dio album, men når hardrock revivalen kom mot slutten av forrige årtusen så var selvsagt Dio der og ga sitt bidrag. Bare for å vise sin totale overlegenhet så slapp han likegodt ett konsept album. Ett nytt knippe med Dio klassikere ble skapt og Craig Goldy var tilbake på gitar.

Dio - Master Of the Moon (2004)
Uten tvil 2004 beste utgivelse. Nok en gang bøtter Dio på med glimrende låter. Craig Goldy trakterer gitaren for tredje gang på ett Dio album og denne vil også bli stående som en klassiker. Ingen må bli overrasket om jeg sier "In Dreams" hvis jeg blir spurt om å nevne den beste låta Ronnie Dio noensinne har laget. Selvfølgelig kan det hende at jeg nevner en av de andre 50 som er potensielle kandidater til den tittelen.

Komplett diskografi finner du forøvrig på Ronnie J. Dio's offisielle hjemmeside.

[Listening to: Fever dreams - Dio - Magica (4:37)]

"Julebored"

Unga sover, Roald Øyen's nøtter på TV'n og jeg skal på jobb i morgen. Da kan man i fred surfe andres blogger og se hva de skriver om.

Skriver og skriver...asiatiske blogger har en lei tendens til å inneholde bilder...masse bilder. Hvis vi nordmenn er født med ski på beina, er asiater født med ett Nikon-kamera rundt halsen. De tar bilder av alt. Hele tiden. Med flere kameraer.

Andre blogger jeg kom over var blant annet "The Right Nut". En eller annen amerikaner som tror han er verdens midtpunkt og som må slite med alle "assholes" som gjør livet hans surt. Stakkaren fra Sacramento måtte til-og-med tilbringe jula i Seattle. Fryktelig.

"Stop Masturbation" var alikevel den bloggen som var morsomst, eller tristest av de alle, litt avhengig av hvordan man ser det. Her er det en kar som forsøker å slutte med å onanere. Mange tips på veien til et "renere" liv får man her, blant annet en liste over sanger som skal få tankene på andre ting.
Med på listen er blant andre Mariah Carey. OK, musikken er ikke mye å bli heit av, men ALLE vet hvordan dama er dreid. Akkurat det er ikke så greit å få ut av tankene. Skin fra Skunk Anansie er langt mindre behagelig å tenke på og burde ha vært på listen i stedet. Vi får se hvordan det går med fyren, jeg regner med at han holder oss oppdatert ;)

De 74 andre bloggene jeg surfet innom, var enten på et språk jeg ikke forsto, eller handlet om naboens trebeinte labrador.

[Listening to: Whale oil beef hooked - Beat Farmers - Manifold (2:40)]

Tidlig Krøkes En God Rocker Skal Bli

Romjul betyr julesalg. Når det er to små som stadig vokser ut av klærne sine, så er det nærmest en økonomisk gullgruve å handle på salg. Siden vi har blitt én mer siden ifjor så er det mye å spare.

Vanligvis bruker jeg å tusle rundt i platebutikker, bilrekvisitabutikker og andre butikker som menn liker seg i. Problemet er at Kremmertorget i Elverum sannsynligvis har Norges dårligste platebutikk, så jeg valgte å bli med inn på Hennes & Mauritz.

Når jeg først var med så kunne jeg være med å bestemme litt hva min sønn og datter skulle få av klær. Noe ekstraordinært skulle vel være mulig å finne. Til min store overraskelse fant jeg en genser med Iron Maiden motiv, desverre i størrelser som var i største laget for eldste sønnen. Enda mer forundret enn da jeg fant Maiden genseren ble jeg da jeg fant en pen bunke med Motörhead t-skjorter i spedbarns størrelser. Akkurat de størrelsene som min 10 ukers gamle datter går inn i.



Så i klesskapet til Sol Mirjam, i mellom sjokk rosa kjoler og andre jente ting, ligger det en Motörhead t-skjorte og en matchende tøff ola-bukse klar til bruk når sommeren melder sin ankomst engang i mai. Hun blir utvilsomt den mest rocka jenta i nabolaget.

PS! Hvis noen vet hvor man finner Metallica t-skjorter i 4-5 års størrelser, så er det bare å legge inn en kommentar. Det har seg slik at min sønn nekter å høre på noe annet enn Metallica.

[Listening to: Mean machine - Motörhead - Orgasmatron (2:57)]

2005: En Liten Oppsummering

En liten tilbakeblikk på årets oppturer og nedturer er på sin plass 4 dager før 2005 går inn i historien forever.

Årets Øyeblikk: Bli pappa for andre gang, denne gang til ei lita jente som har fått navnet Sol Mirjam.

Årets Mest Skremmende Opplevelse: Å kjøpe seg egen kåk og motta den første nedbetalings planen på lånet.

Under de to øverste punktene kan vel også mitt bryllup føres opp.

Årets TV Serie: Lost

Årets Album: Judas Priest - Angel Of Retribution

Årets Comeback: Judas Priest

Til slutt minnes vi de døde:

For alle Metal Church fans var vel bortgangen til tidlige vokalist David Wayne det største sjokket. Wayne døde i mai, bare 47 år gammel. Wayne sang på de to første Metal Church albumene, samt på comeback albumet Masterpeace. Han ga også ut en rekke album under band-navnet Reverend. Metal verdenen har mistet en av de aller mest unike stemmer.

En av verdens mest kjente Radio DJ, Tommy Vance døde 6. mars. Tommy Vance hadde nesten 40 år på baken i BBC og hans Friday Rock show var videns kjent og rocke entusiaster over hele verden tunet inn sine AM-radioer for å høre det han hadde å presentere av både konserter, demo'er og intervjuer med kjente og ukjente band. De seneste årene kunne seere av VH1 nyte Friday Rock Show på TV.

Her er en knippe andre rockere som ikke er blant oss lenger:
Bill D'Angelo (Femme Fatale) - Hjertefeil
Andy Howard (Twisted Method) - Ukjent
Denis "Piggy" D'Amour (Voivod) - Kreft
Marco Hendriks (Roadkill) - Kreft
Danny Wilder (Tuff) - Overdose
Rod Price (Foghat) - Fall ulykke
Anthony Patrick Panter (Bloodstained Dusk) - Bilulykke

[Listening to: Built for speed - Motörhead - Orgasmatron (4:56)]

Julenisse-bokse-penn!

Hva er det rareste du har fått som julegave? Etter litt skumming av hjernebarken kommer nok de fleste på ett eller annet underlig som man har fått til jul.



Allerede flere dager før jul har vi mottatt en ting som med stor sannsynlighet vil stå som det underligste denne jula.
I utgangspunktet er det en penn som ser ut som en julenisse. Unyttig i seg selv, men denne har en slags fjær anretning festet til armene. Så når du trykker på ett par knotter på ryggen så bokser nissen med hendene. Hvor fantastisk lite nyttig er ikke det? Hva skal man bruke slikt til? Disse knottene og bevegelige armene gjør pennen nærmest ubrukelig, med mindre du holder rundt pennen som du holder i ett sykkelstyre.

Jeg passer på å ønske alle kjente og ukjente besøkende på min blogg en God Jul og Ett Godt Nytt År!!

[Listening to: What have I done to deserve this - Pet Shop Boys - Actually (4:18)]

Ferskt Kjøtt Ferskt Blod

Slaktarn røyse salongrifla mot skalln på gammelværn, han som vi kalte Store Ballekompisen.
Fred med minnet hans.
Han var tverr og sta men snill og god.
En bra vær.
Nå! Knekte beina hans for rifleskuddet og han datt som en sandsekk. Vi hiv han på fiskekassen. Et stikk med spiss kniv i halsen hannes og bloe plaske i bøtta og Kari piske det ihop med kaldvatn, snø eller isbita så det ikke ska levres. Mye god mat i bloe etter Store Ballekompisen.
Femten minutta etter at han datt i dunge rulle vi skinnet hannes ihop og bær skrotten opp på låven, heng det etter bakfotan i en bjelke, lempe innvollan på handvogna, dreg dem ner i fjæra og dumpa kladasen neafor flomåle. Sånt e livet, sårt og sørgmodig men det gjer bøttevis med nydelig ferskt blod og veldige, tunge kjøttslakt. Sitt ikke der og snørr.
Hiv dæ i etinga!



Han lille lyshårete gutten i midten er meg. 5 år gammel. Jeg har mange klare minner fra denne Finnmarks-turen, men ingen i fra da bestefar slaktet væren på bildet. Det er en merkelig følelse å se et bilde av seg sjøl, av en hendelse, man ikke har noen minne av.

Bilde og teksten er hentet fra boka "Sånt e Livet - Bilder fra Finnmark". Teksten er skrevet av Magnar Mikkelsen.
Boka er en skildring av hvordan livet artet seg i Finnmark på 70-tallet i form av sort/hvit bilder og små anektdoter og dikt.
En av skildringene i boka er av gården til mine besteforeldre i Vestre Skipagurra i Tana. En skildring i form av bilder i fra den daglige driften som besto av dyrehold, slått og fiske i Tana-elva.

[Listening to: The legacy - Testament - Souls Of Black (5:30)]

Hvem er Dr. X?

Seattle rockerne Queensryche er fullt opptatt med å spille inn del to av Operation:Mindcrime. Tittelen er orginalt nok Operation:Mindcrime II. Hvis alt går etter planen vil albumet bli å finne i butikkene i mars 2006.

Operation:Mindcrime kom ut i 1988 og ble det store gjennombruddet for Queensryche og albumet lå over ett år på Billboard-lista. Albumet er uten tvil ett av de aller beste hard-rock album igjennom tidene. Spørsmålet er om de greier å leve opp til forventningene som har bygd seg opp de siste månedene etter at det ble kjent at bandet holdt på med en ny runde "Mindcrime".

Blant stemmene til de forskjellige rollefigurene i historien, finner vi selveste Ronnie James Dio som Dr. X. Spennende i seg selv, men det er helt andre ting som må til for at dette albumet skal leve opp til sin forgjenger.

Mer informasjon om albumet finner du HER.

[Listening to: Like the beat of a heart (live) - Dio - Live EP (5:09)]

Gull Til Norge i Curling-EM

Norge vant overlegent 9-4 over Sverige i curling-EM i Garmisch i dag. Dermed så fikk Norge revansj over svenskene for tapet tidligere i uka, og det i selve finalen. Norge gjorde kampen i 4. omgang da Trulsen og co. stjal 2 poeng, når svenskene hadde siste stein. Svenskene kom seg aldri tilbake i kampen og de ga opp før den 10. omgang, når Norge gikk opp i 9-4.
Så da er det bare å vente på OL i Torino, og vi vet alle hvordan det gikk i 2002.

[Listening to: Winners take all - Quiet Riot - Condition Critical (5:35)]

Onslaught - Back From Hell

En av de mest obskure gjenforeningene skjedde i år da det britiske bandet Onslaught gjenoppsto etter 14 år. Bandet ga ut 3 album på 80-tallet, blant annet det høyst undervurderte "In Search Of Sanity" i 1989.
25. november i år spilte de sin første konsert på nesten 15 år.

Ett nytt album kommer ut på nyåret engang og har fått tittelen "Killing Peace". Sy Keeler håndterer vokalen på det kommende albumet, noe han også gjorde på "The Force". Nige Rockett, James Hinder og Steve Grice er også tilbake i bandet. Bare gitarist Alan Jordan er fersk i bandet.

Det blir ikke 2006 mest omtalte comeback, men undertegnede gleder seg ihvertfall. Her følger en liten gjennomgang av Onslaught's tidligere utgivelser:

Power From Hell (1985)
Første albumet til Onslaught er ikke mye å skryte av. Power From Hell er en forholdsvis dårlig flørt med Death Metal sjangeren. De skilte seg ikke ut på noe helst måte fra en grå masse av lignende band fra samme tidsrom. Tittelsporet er albumets eneste positive bidrag og produksjonen er om mulig ennå værre. 2/10

The Force (1986)
Sy Keeler overtar mikken og bandet tar ett stort skritt i fra death-metal til mer tradisjonell thrash-metal. Selv om tekstene fremdeles omhandler okkulte temaer fremstår de mye mer gjennomtenkt og alt i alt fremstår albumet langt mer tilgjengelig. En rekke glimrende omtaler i de store metal magasinene hjelper mer på omdømmet enn platesalget. 7/10

Let There Be Rock (12"/1987)
En heavy metal versjon av AC/DC klassikeren Let There Be Rock skulle fungere som første smakebit i fra det som skulle ha blitt dobbel albumet "Blood Upon the Ice". B-siden inneholder live versjoner av Metal Forces, Power From Hell og Angels Of Death. Sy Keeler fikk sparken, og albumet ble aldri ferdig. Noen av låtene skulle derimot senere dukke opp på "In Search Of Sanity".

In Search Of Sanity (1989)
Det tredje albumet, og den tredje vokalisten. Denne gang var det ex-Grim Reaper vokalist Steve Grimmett som ble hyret inn. Jeg mener at dette er en av de mest undervurderte metal album igjennom alle tider. Det på tross av at produksjonen bærer preg av for mye finpuss og at Steve Grimmett ikke når helt opp på Sy Keelers standard. De orginale innspillingene med Sy Keeler finnes og kanskje dukker disse opp på en Onslaught utgivelse en gang i fremtiden. 8/10

Onslaught's offisielle hjemmeside finner du HER.

[Listening to: Blood upon the ice - Onslaught - In Search Of Sanity (8:21)]

Siste ukers CD innkjøp, 2/2005

Mötley Crüe - Too Fast For Love (1981/2003)

I Mötley guttas debut viser de uten tvil sitt potensiale. Noe ujevn til tider, men albumet holder faktisk tidens tann godt. Langt bedre en for eksempel gjennombrudds skiva "Theatre Of Pain" fra 1985.
Allerede på denne tiden hadde gutta fått rebell stempelet, som utover 80-tallet skulle bli deres varemerke.

Da albumet først ble utgitt på et lite selskap i 1981 var "Toast Of the Town" inkludert, av en eller annen grunn ble den utelatt da Elektra ga ut albumet året etter. Heldigvis er denne med nå, samt den ennå mer sjeldne "Stick To Your Guns", i tillegg til en demo låt og ett live spor. Den orginale mixen av tittelsporet er også med. 7/10
-------------------------------------------------------------------------------------

Iron Maiden - Best Of The B'Sides (2002)

De aller fleste forbinder Iron Maiden med 7 minutters episke låter som omhandler historiske hendelser, personer og lignende. Altså forholdsvis lite egnet singel matriale i fra den kanten. På tross for dette har bandet i løpet av sin 30 års karriere gitt ut usannsynlig mye matriale som ikke fant veien til de ordinære album utgivelsene. Såkalte b-sider.
Låtutvalget er lagt kronologisk og begynner med "Burning Ambition" fra 1980 og strekker seg til live versjonen av "Wasted Years" fra 2000.

Desverre er ikke 2 knadde CD'er nok til å få med alt. Jeg kan nevne en rekke låter som "Woman In Uniform", "Sanctuary", live versjonene av "Los'fer Words", "Murders In the Rue Morgue", Thin Lizzy coveren av "Massacre", samt hele "Infinite Dreams" maxi'n som er utelatt, og det finnes enda mer faktisk.
Kan vi spørre pent om en "part 2" om noen år? 8/10

[Listening to: Toast of the town - Mötley Crüe - Too Fast For Love (3:35)]

Ny Look!

Voila! En litt mer rocka design på bloggen min nå. Synes "grav-stein" looken passer bra på min side og dens innhold. Her legger vi alle diskusjoner...eeerh...døde...

Husk å få med dere Norges vei mot seier i curling EM på NRK. Ok...så vant Sverige i kveld...men det er tross alt i finalen det gjelder å vinne. Go Trulsen, GO!

[Listening to: Coppin' a feel - Quiet Riot - S/T (3:44)]

Ukens Utvalgte: W.A.S.P. - The Last Command (1985/1997)

W.A.S.P. gjorde store overskrifter i amerikansk og europeisk presse i 1984. Ikke først og fremst for musikken, men for ett sceneshow så brutalt at verden ikke hadde sett maken siden Alice Cooper's glansdager 10 år tidligere. P.M.R.C., kristne konservative og moralske grupperinger både i Statene og ellers i verden gjorde alt de kunne for å stoppe dette fire hodete umoralske monsteret som ifølge disse demoraliserte og gjorde datidens ungdom til dophuer og kriminelle. Selv om bandet faktisk ble bannlyst på steder som i Las Vegas (!!!) og Irland, så er det ingen tvil om at den stadig ufrivillige "negative" eksponeringen bandet fikk bare økte interressen og populariteten.

Bak dette tilsynelatende unødvendig brutale og rebelske står en nesten like svær og fryktinngjytende fyr. Blackie Lawless. Det var ut av hans musikalske og teatralske visjoner som W.A.S.P. vokste frem. For W.A.S.P. kunne med likhet med en rekke andre "shock rock band" like gjerne ha endt opp som en parentes i rocke historien. Forskjellen fra W.A.S.P. og de andre bandene var at Blackie skapte det teatralske ut av musikken han skrev og ikke motsatt. I så måte kunne han styret skipet akkurat dit han ville. Spørsmålet var om han maktet dette.

Det selvtitulerte albumet fra 1984 hadde solgt veldig bra til å være en debut skive, og forventningene fra en stadig voksende fan-skare bare økte. Den første skiva hadde Blackie hatt "hele" livet på å skrive. Nå skulle bandet inn i studio igjen etter å ha gjort 300 spillinger på ett år. Selv om ryktene ville ha det til at W.A.S.P. var ett notorisk fylleslag på lik linje med andre band, så brukte Blackie mesteparten av tiden når de var på turne til å knekke ut nye ideer.

Nå er det selvfølgelig for lengst hevet over tvil at Blackie lyktes på alle måter med The Last Command. Med plateselsakpet i ryggen og Spencer Proffer bak spakene fikk Blackie sjansen til å lage det albumet han drømte om. Innspillingen tok bare syv uker og ble utgitt i november 1985.



Lydmessig lå The Last Command lysår foran de aller fleste rocke utgivelser dette året, og satte en ny standard for hvordan man kunne gjøre en god produksjon på ett rocke album uten å ta bort råskapen i musikken. Ironisk nok greide ikke Spencer Proffer å oppnå det samme med Quiet Riot og King Kobra albumene han produserte det påfølgende året.

Wild Child, Cries In the Night og Sex Drive er de eneste tre låtene som stammer i fra tidligere prosjekt Blackie har vært innvolvert i før W.A.S.P. Wild Child kunne faktisk ha endt opp på Mötley Crüe's Shout At the Devil. Nikki Sixx mente kategorisk at låta lå utenfor Vince Neil's kapasitet og ble aldri brukt. Heldigvis.
I de aller fleste tilfeller er det den musikalske variasjonen på et album som er avgjørende om det blir bra eller ei. For mange like låter kan få et album til å virke pregløs, og for stort sprik i det musikalske uttrykket kan få et album til å virke rotete og lite fokusert.
Wild Child og Widowmaker er begge forholdsvis luftige i arrangementet, men samtidig de tyngste låtene på albumet. Rebelske Ballcrusher og Sex Drive tar opp tråden i fra debut albumet, mens Jack Action og Blind In Texas viste at Blackie hadde tatt seg opp på ett enda høyre låtmessig nivå.

Selv om jeg holder en knapp på The Crimson Idol som W.A.S.P. aller beste album, ble uten tvil The Last Command deres viktigste og helt avgjørende for W.A.S.P. som band. Det typiske W.A.S.P. soundet har blitt mer fremtreden, ett sound som Blackie senere skulle rendyrke i enda større grad på Headless Children og The Crimson Idol.

PS! Den remastrede utgaven fra 1997 inneholder singel b-sider og 5 live låter tatt fra deres mye omtalte Lyceum opptreden fra deres første turné.

[Listening to: Widowmaker - W.A.S.P. - The Last Command (Remaster) (5:17)]

Naken Mann Parterer Elskerinne Med Øks

Det handler mye om sensur om dagen. Det handler om porno sladd og det handler om filmer som har vært forbudt i norske videohyller som nå er mulig å få kjøpt eller leid.

Jeg skal ikke snakke så mye om pornosladden, bortsett fra at den er en vits egentlig. Dessuten kjenner "alle" til "svenskeknappen" på satelitt-tuneren.

En sjarmerende film som har fått mye oppmerksomhet i det siste er "Cannibal Holocaust". En film som var grobunn for mye debatt omkring sensur allerede for 25 år siden. Den ble total forbudt i Norge, kanskje ikke så mye for selve innholdet (selv om den er skremmende nok i seg selv), men mest for ryktet at alt som skjedde i filmen var virkelig. Filmen handler om ett filmteam som forsvinner i en jungel i Sør-Amerika på mystisk vis. Ett år senere blir opptakene disse har gjort funnet. Det viser seg at filmteamet har kommet over en stamme som er kannibaler. Selvfølgelig blir de torturert og spist på de mest forferdelige måter og alt er festet til tape.
Det går selvfølgelig å diskutere motivet bak en slik film, men er en film som denne så skadelig som mange vil ha det til? Neppe. Det finnes alltids noen som har svekket virkelighetssans, medfødt eller selvpåført (medisinering, dop, alkohol osv.) som gjør dumme og til-og-med grufulle ting etter å ha latt seg påvirke av film, musikk, teater eller hva-som-helst.

Skal man forby Supermann filmer når en fyr hopper fra 76. etasje med ett rødt oppvaskhåndkle rundt halsen, bare fordi vedkommende tror han er Supermann? Det er vel egentlig bare tjent med at han ender som kjøttdeig på gata. Det blir helt galt hvis alle skal stå til ansvar for de forholdsvis få gærningene som lever blant oss.

Nå har jeg et stevnemøte med Dr. Hannibal Lecter på NRK1, så hvis hovedoppslaget i VG på mandag er "Naken Mann Parterer Elskerinne Med Øks" så gikk det nok ikke så bra :)

[Listening to: Escalation 666 - Helloween - The Dark Ride (4:24)]