Siste ukers CD innkjøp 5/2007

Onslaught - Killing Peace (2007)

Onslaught var midt i innspillingen av oppfølgeren til The Force, dobbelt albumet Blood Upon the Ice, da mektige PolyDor lokket med en bunke med pund, "gode idéer" og en "bedre" vokalist. Det som til slutt ble In Search Of Sanity ble et helt greit album, men plateselskapets påvirkning av hvordan bandet skulle låte førte omsider til at Onslaught imploderte i stillhet i 1990.

I 2007 bryter de stillheten med et gedigent smell. Killing Peace er produsert av Andy Sneap. Jeg trenger ikke å si det en gang til, men gjør det allikevel. Han er den beste produsenten innen sjangeren akkurat nå. Siden det er Sy Keeler som håndterer vokalen er det naturlig at bandet har tilnærmet seg soundet fra The Force.

Killing Peace er ikke et album man gir opp selv om man ikke har fått noen grep på den etter noen gjennomlyttinger. Den krever mye av lytteren, og bør lyttes til når man har sin fulle og hele oppmerksomhet. Selvfølgelig hjelper det at bandet serverer klasse låter som Burn, Pain, Prayer For the Dead og Twisted Jesus. Dessuten er gitarspillet til Nige Rockett og Alan Jordan et eget kapittel for seg selv. Sylskarpt.

Uansett hva slags forhold du har til Onslaught fra før, bør dette albumet anskaffes hvis du er tilhenger av god gammel thrash metal med en dæsj av 2007. 8/10

New Wave Of British Heavy Metal '79 Revisited (1990)

Uansett om hva man skulle mene om dvergen Lars Ulrich i Metallica, så skal han ha cred for at han i alle år har snakket varmt om de bandene som var med å inspirere Metallica's musikk.
I 1989 la han og Metal Hammer redaktør Geoff Barton planene om en samling med N.W.O.B.H.M. band for å markere at det hadde gått et tiår siden det hele tok av. På dette tidspunktet hadde allerede Metallica gjort sine versjoner av både Diamond Head, Blitzkrieg og Holocaust låter. I tillegg til at Lars alltid sørget for å prate varmt om disse bandene, om de nå het Diamond Head, Sweet Savage eller Angel Witch.

Planen var at denne samlingen skulle lanseres i 1989, men Lars var på turné med Metallica og Geoff slet med å finne igjen de orginale innspillingene til de mange bandene som skulle få plass på denne samlingen. Omtrent et år forsinket fant albumet veien til platesjappene.

Så å si alt som fikk være med her, hadde aldri tidligere vært å finne på CD. Iron Maiden's bidrag hadde aldri vært offisielt utgitt. En versjon av Sanctuary de spilte inn i forbindelse med programmet Friday Rock Show på BBC i 1979, da Tony Parsons var bandets andre gitarist sammen med Dave Murray og Doug Sampson trakterte trommene. Sammen med Def Leppard og Saxon representerte de mest etablerte bandene. Selvfølgelig er de bandene som Metallica allerede hadde gjort kjent med, samt Venom, Girlschool og Samson, samt obskuriteter som Paralex, Jaguar, Vardis, Trespass og A-II-Z for å nevne noen. Uansett, godbitene kommer tettere en haggel.

Vi vet hva de kjente banda står for, men også I'm No Fool med Gaskin, Black Sabbath sound-a-likene i Witchfinder General og låta som Metallica plyndret i fra da de skrev Hit the Lights, Weapon med Set the Stage Alight er det høy klasse over. Dessuten får vi eksempler på hva Jannick Gers og Vivian Campbell holdt på med i White Spirit og Sweet Savage før de ble langt mer kjente som medlemmer i Iron Maiden og Dio.

Det er ingen tvil om at denne skiva består av 30 låter, med 29 band som alle var med på å inspirere bøttevis av håpefulle unge musikere verden over. Får du fatt i denne så ta en lytt, eller helst ti og du forstår hvorfor. 8/10

Finest Of Hard-Rock - Rock Thunder (1998)

The Finest Of Hard-Rock var en samling fordelt på fire dobbelt CDer, som Sveitsiske K-Tel International ga ut over en fire års periode mot slutten av 90-tallet. Senere dukket denne samlingen opp i billig hyllene på Coop Obs!. Jeg rakk bare å anskaffe meg de to første før de ble utsolgt. Forøvrig ikke noe som har plaget meg nevneverdig i ettertid. Samlingene besto stort sett av tilfeldige og bortimot ukjente band fra mellom Europa, med innslag av like tilfeldige kjente band fra resten av verden.

Her forleden var jeg innom en Coop Obs! supermarket igjen (forøvrig selveste definisjonen på hva et butikk helvete er), og nok engang fant jeg en hard-rock samling fra våre sveitsiske venner i K-Tel. Denne gangen en trippel samling. Nok en gang konstanterte jeg at det var flust med band jeg knapt nok hadde hørt om, med noen tilfeldige innslag av Whitesnake, Deep Purple og Iron Maiden innemellom. Det er tross alt ikke hver dag man får tak i 228 minutter med musikk for 89,90.

Det jeg ikke visste før jeg hadde kommet hjem var at denne samlingen består av hele The Finest Of Hard-Rock Vol. 4 CDene, samt den første av The Finest Of Hard-Rock Vol. 3. Rart, men ikke noe jeg kommer til å gruble noe særlig mer over.

Det vil ikke bli nevneverdig økning i sveitsisk hard-rock i CD hylla mi utenom Krokus etter innkjøpet av denne samlingen, selv om det er på sin plass å nevne Gotthard, tyskland baserte Brazen Abott med øst-europas beste gitarist i Nikolo Kotzev og noe jeg tror er mer et prosjekt enn band som kaller seg Amen. Sistnevnte er representert med to låter, hvor Glenn Hughes (Deep Purple, Black Sabbath) håndterer vokalen på den ene og Marc Storace (Krokus) på den andre. For ihuga Kiss tilhengere verdt å merke seg den Paul Stanley skrevne låta Winterland med Crown Of Thorns, eller for den saks skyld for meg en sjeldent glimrende øyeblikk i fra Savatage og låta Gutter Ballet. Resten er stort sett helt greit. 6,5/10

[Listening to: Pain - Onslaught - Killing Peace (4:08)]

Platemesse i Elverum

Det har etter hvert blitt tradisjon å ta en tur innom de to årlige platemessene i Ungdommens Hus i Elverum. En ypperlig anledning til å anskaffe seg noen godbiter på enten vinyl eller CD. De siste gangene har jeg for det meste sett etter bootlegs på vinyl og vinyl singler med bonus spor som ikke er å finne andre steder.

I dag gikk årets første platemesse av stabelen, men dessverre var ingen av de vanlige bootleg dealerne mine der. Dessuten var det tynt i rekkene ellers. Det var selvsagt skuffende, men et par godbiter fikk jeg tak i allikevel.

Samson - Vice Versa, 7" Vinyl Singel 1986

I forbindelse med samlealbumet Head Tactics i 1986, ble Vice Versa sluppet i remixet utgave med Losing My Grip på baksiden. Ni av låtene var hentet i fra Head On og Shock Tactics, samt en uutgitt versjon av Losing My Grip. Det vil si kun låter i fra Bruce Dickinson tiden.

Losing My Grip var å finne på Before the Storm fra 1982 med Nicky Moore på vokal, mens versjonen på Head Tactics var den siste låta som Samson spilte inn med Bruce. Denne rakk aldri bandet å gi ut før Bruce forsvant til Iron Maiden.

Head Tactics albumet er temmelig ettertraktet på bruktmarkedet og du må regne med å bla opp minst et par lapper for vinyl utgaven. Den japanske CD utgaven fra 1993 regner jeg med er flere hakk vanskeligere å få tak i.

Onslaught - Let There Be Rock, 12" Vinyl Maxi 1989

Onslaught ga ut Let There Be Rock på singel to ganger. Først i 1987 med Sy Keeler på vokal, som egentlig skulle være en forsmak til det planlagte albumet Blood Upon the Ice. Det ble med planene og Sy Keeler ble erstattet med ex-Grim Reaper vokalist Steve Grimmett. På baksiden av denne utgaven finner vi live versjoner av Metal Forces og en medley av Power From Hell og Angels Of Death. Opptaket er gjort ved Milton Keynes i 1986. I tillegg inneholder utgivelsen en plakat.

I 1989 ble låta sluppet på singel igjen. Nå med live versjoner av Shellshock og Metal Forces innspilt i Bradford Queens Hall i 1988 på baksiden. 7 tommeren og 12 tommeren ble gitt ut med forskjellig cover og du finner også disse i picture-disk utgave. Denne versjonen av Let There Be Rock endte til slutt på In Search Of Sanity samme år.

[Listening to: Losing my grip - Samson - Vice Versa (7" Single) (3:55)]

Onslaught - Back From Hell

En av de mest obskure gjenforeningene skjedde i år da det britiske bandet Onslaught gjenoppsto etter 14 år. Bandet ga ut 3 album på 80-tallet, blant annet det høyst undervurderte "In Search Of Sanity" i 1989.
25. november i år spilte de sin første konsert på nesten 15 år.

Ett nytt album kommer ut på nyåret engang og har fått tittelen "Killing Peace". Sy Keeler håndterer vokalen på det kommende albumet, noe han også gjorde på "The Force". Nige Rockett, James Hinder og Steve Grice er også tilbake i bandet. Bare gitarist Alan Jordan er fersk i bandet.

Det blir ikke 2006 mest omtalte comeback, men undertegnede gleder seg ihvertfall. Her følger en liten gjennomgang av Onslaught's tidligere utgivelser:

Power From Hell (1985)
Første albumet til Onslaught er ikke mye å skryte av. Power From Hell er en forholdsvis dårlig flørt med Death Metal sjangeren. De skilte seg ikke ut på noe helst måte fra en grå masse av lignende band fra samme tidsrom. Tittelsporet er albumets eneste positive bidrag og produksjonen er om mulig ennå værre. 2/10

The Force (1986)
Sy Keeler overtar mikken og bandet tar ett stort skritt i fra death-metal til mer tradisjonell thrash-metal. Selv om tekstene fremdeles omhandler okkulte temaer fremstår de mye mer gjennomtenkt og alt i alt fremstår albumet langt mer tilgjengelig. En rekke glimrende omtaler i de store metal magasinene hjelper mer på omdømmet enn platesalget. 7/10

Let There Be Rock (12"/1987)
En heavy metal versjon av AC/DC klassikeren Let There Be Rock skulle fungere som første smakebit i fra det som skulle ha blitt dobbel albumet "Blood Upon the Ice". B-siden inneholder live versjoner av Metal Forces, Power From Hell og Angels Of Death. Sy Keeler fikk sparken, og albumet ble aldri ferdig. Noen av låtene skulle derimot senere dukke opp på "In Search Of Sanity".

In Search Of Sanity (1989)
Det tredje albumet, og den tredje vokalisten. Denne gang var det ex-Grim Reaper vokalist Steve Grimmett som ble hyret inn. Jeg mener at dette er en av de mest undervurderte metal album igjennom alle tider. Det på tross av at produksjonen bærer preg av for mye finpuss og at Steve Grimmett ikke når helt opp på Sy Keelers standard. De orginale innspillingene med Sy Keeler finnes og kanskje dukker disse opp på en Onslaught utgivelse en gang i fremtiden. 8/10

Onslaught's offisielle hjemmeside finner du HER.

[Listening to: Blood upon the ice - Onslaught - In Search Of Sanity (8:21)]

In Search Of Insanity

Sommeren er lesetid og da er det lite som slår det å sitte i skyggen på terrassen med en god bok og en kald boks Pepsi Max. Nå om dagen er det Carl Hiaasen og boka Skin Tight det går i. Hiaasen er ekspert på å holde en handling spennende, samtidig som han skaper de mest vanvittige karakterer og situasjoner. Det er sjelden jeg ler så mye som akkurat da jeg leser en Hiaasen bok. Så hvis du er litt uinspirert på hva du skal lese i sommer så sjekk ut denne karen. Tourist Season (husker ikke hva den norske tittelen er) er ihvertfall gitt ut på norsk og skulle være mulig å få lånt på ett bibliotek. Siden Carl Hiaasen er såpass lettlest så går det fint an å ha på musikk til. Jeg anbefaler ett eller annet som er raskt og hardt. Onslaught - In Search Of Sanity er i så måte ett glimrende album å høre til mens du leser.

[Listening to: Welcome to dying - Onslaught - In Search Of Sanity (12:34)]