Livet Bør Leves Baklengs

Denne kom dumpenes ned i e-mail'en forleden. OK, sjelden happy for slike mail, men denne var faktisk ganske bra:

Jeg synes at livet burde leves baklengs!

Man skulle starte med å dø og bli ferdig med det.

Så våkner man opp på et pleiehjem og får det bedre og bedre for hver dag.

Man blir så kastet ut fordi man er for frisk til at være der, så kan man gå ned og heve pensjonen.

På din første arbeidsdag får du et gullur.

Så arbeider man i 40 år inntil man er ung nok til å trekke seg tilbake fra arbeidsmarkedet.

Man drikker, fester og har sex og forbereder seg på at ta en utdannelse.

Så er man på grunnskolen, blir et barn igjen, leker, har ingen forpliktelser - inntil man igjen er en baby...

De siste 9 måneder tilbringes flytende rundt i fredfylt luksus. Der er sentralvarme, roomservice med mer - og til slutt forlater man denne verden i en orgasme.

Perfekt spør du meg.

[Listening to: Natural thing (live) - UFO - The Story of Michael Schenker (3:59)]

W.A.S.P. Sensureres i Norge...Igjen?

20 år etter at Formannskapet i Drammen kommune nektet W.A.S.P. å spille i Drammenshallen, står nok en opptreden i Norge i fare for å bli nektet gjennomført. Denne gangen i Bergen hvor W.A.S.P. skal spille på Kvarteret den 18. september. Det er selvfølgelig noen politikere som "reagerer kraftig" på W.A.S.P.'s sceneshow, som ifølge iBergen skal inneholde en voldtekt av en nonne.

Det kommer ikke som noen overraskelse på at det er byråd og Høyre-politiker Trude Drevland som uttaler seg med sterkest ordelag i denne saken. Hun mener at konserten skal avlyses umiddelbart. At politikere uttaler seg om ting de ikke har greie på er ikke noe nytt.

Jeg har søkt opp en titalls konsertanmeldelser med W.A.S.P. fra de 3-4 siste årene. Ingen av anmeldelsene inneholder så mye som et ord om noe nonne-voldtekt eller annet som kan virke støtende. Selv ikke de mest negative anmeldelsene antyder noe sceneshow av en slik karakter de siste årene.

Sannheten er at nonnevoldtekten var et innslag under låta Kill Your Pretty Face på Kill Fuck Die turnén så langt tilbake som i 1997. Hvis W.A.S.P. besøkte Norge under Kill Fuck Die, så er det uansett for sent å gjøre noe med det nå.

Det er ille nok at en konsert ble stoppet i 1986 (jeg hadde tross alt spart i månedsvis av ukepengene mine for å se W.A.S.P. og Iron Maiden), men at det samme kan skje i 2006 er nærmest utenkelig. Hvis grunnlaget i tillegg til å fatte en slik beslutning kommer på bakgrunn av ren uvitenhet eller et rykte, vil det være helt absurd.

W.A.S.P. skal etter planen spille fire konserter i Norge. Stavanger, Bergen, Oslo og Haugesund i mellom 17 og 20. september.

Nattguiden's konsertanmeldelse fra 2004
W.A.S.P. Nation

Audition

Jeg må innrømme, og med stolthet, at jeg ytterst sjelden har tatt meg bryet å se på Idol og andre lignende program. På en annen side er det bra at det finnes steder på internett som man kan legge ut video snutter fra slike program, slik at man kan få se det som er verdt å få med seg.



Slik som denne snutten fra Starmania 2006, som er Østerrikes svar på Idol, hvor en black-metal fyr gjør et mildt sagt...eerh...blekt inntrykk. Legg merke til fyrens totale mangel på utholdenhet og kraft i stemmen.

Se flere innslag fra Starmania 2006.

[Listening to: Sometimes I feel like screaming - Deep Purple - Purpendicular (7:31)]

Siste ukers CD innkjøp 9/2006

Shirleys Temple - Asshole (EP2002)

Jeg har ikke akkurat gått berserk i CD butikkenen de siste ukene og bare en liten EP, kjøpt for den nette sum av 7 kroner er alt jeg kan skryte på meg etter fellesferien.

Shirleys Temple fikk uventet søkelyset rettet mot seg da selveste Gene Simmons spilte inn låta Asshole og brukte den som tittelspor på sitt solo album fra 2004.

Denne EP'n inneholder fem spor som tross for sitt moderne sound også får lytteren til å tenke på 70-talls storheter som Kiss og Aerosmith. Kanskje ikke så rart at Gene Simmons fikk opp øynene, eller ørene om man vil, for bandet. Selv om tittelsporet er den låta som beveger seg lengst unna 70-tallet her.

Derimot oser det av tidlig Kiss i All I Can Be og tilsvarende like mye Aerosmith av Revolution. Sistnevnte låt er også albumets beste. Favourite Mistake er kanskje kjent for noen da denne lå på spillelistene til NRK P3 i 2002.

Alt i alt et OK album å anskaffe seg. Spesielt hvis den er å finne i en billig kurv i din lokale platebule. 6,5/10

PS! Siste nytt om bandet er at det nå er oppløst, og det eneste som bandet ga ut i tillegg til Asshole, var albumet Guinea Pig som kom i fjor. Dessuten spilte de inn Kiss låta God Of Thunder som er å finne på den norske Kiss hyllesten Gods Of Thunder fra 2004.

[Listening to: Revolution - Shirleys Temple - Asshole (EP) (3:31)]

No Laughing in Heaven

Hørte igjennom No Laughing in Heaven med Gillan forleden. En fantastisk morsom låt som handler om en kar som har levd et syndig liv på jorden og som på sine knær ber om å komme til himmelen. Tilslutt blir St. Peter så lei masingen hans at han får slippe inn, med lovnader om at han skal være snill og grei. Vedkommende angrer seg fort når han oppdager at det ikke er tilgang på godt drikke og nakne damer i himmelen. Så han ber på sine knær om å bli sendt ned til helvete i stedet. Noe St. Peter nekter plent.

Jeg kom til å tenke på at det er ganske få låter og enda færre band som har brukt humor på denne måten som Ian Gillan i nevnte låt.

Selvfølgelig har vi Spinal Tap og Bad News som er ment som en parodi på heavy metal. De er lagd for å være morsomme, selv om det nok var en og annen metal fan som ikke fant dette noe særlig underholdene.



No Laughing in Heaven er ikke eneste låt som Ian Gillan har skrevet tekst til som burde få folk til å få en god latter. Flere av Deep Purple's kjente låter er gjennomsyret av Ian's ordspill og britisk humor. De mest åpenbare er Anyone's Daughter, Mary Long, Mean Streak og Mitzi Dupree for å nevne noen.

Nå er ikke Ian Gillan den eneste som har brukt humor på en vellykket måte i rocke låter. Bon Scott brukte også humor flittig når han skrev tekster til AC/DC låter. Han treffer særdeles godt i låter som She's Got Balls, Dirty Deeds og Beating Around the Bush. AC/DC's scene opptreden var ikke akkurat preget av grav alvor heller.

Tyske Helloween tok ikke seg selv så dønn seriøst heller. I hvert fall så lenge Kai Hansen var medlem og før Michael Kiske konverterte til en mystisk sekt, var humor en viktig del av både tekst og musikk. Vi ler litt og blir glade inni oss når vi får servert låter som Rise And Fall, Dr. Stein og Heavy Metal Hamsters.

Bruce Dickinson er kjent for å ha snakketøyet i orden og lar ikke anledningen gå fra seg i å være så ironisk bare en ekte brite kan være. Hans såkalte "rants" på konserter er nesten verdt inngangspengene alene. Litt for sjelden har han fått brukt humoren sin i musikken han har laget med Iron Maiden og på sine solo album. Bringing Your Daughter…To the Slaughter er den eneste Maiden låta med et klart humoristisk snitt som har funnet veien til et ordinært album. Dive! Dive! Dive! i fra hans første solo album er hysterisk morsom, med sin tekst og hjernedød allsang refreng.

Har ikke Maiden albumene akkurat vært overøst med lødig humoristisk innhold, er det litt bedre når vi ser på baksidene av singlene de har gitt ut. Den morsomste må være deres hyllest av Rod Smallwood i Sheriff Of Huddersfield, som man finner på 12" utgaven av Wasted Years singelen. Ellers kan vi nevne Black Bart Blues og Roll Over Vic Vella som andre singel b-sider med sterkt humoristisk innslag.

Vi må ikke glemme S.O.D. med medlemmer fra Anthrax og Nuclear Assault som blant annet lagde albumet Speak English Or Die. Med sitt direkte hardcore sound får de frem latteren med enkle, nesten banale tekster i korte, men intense låter. M.O.D. og Mucky Pup er to andre eksempler fra 80-talls hardcore scenen som også i stor grad brukte humor i tekstene sine.

Hvorfor det er såpass lite humor i den "seriøse" delen av musikken, kan vi bare spekulere i. Jeg vil tro at mange er redd for å virke useriøse eller bli misforstått hvis de skulle finne på å skrive om noe eller noen i en humoristisk form. Dessuten er humor er på langt nær så universell som musikk er.

[Listening to: No laughing in heaven - Gillan - The Very Best of Gillan (4:56)]

Museum Of Bad Album Covers

Det er ingen tvil om hva nett-stedet Museum Of Bad Album Covers inneholder. Her kan du studere alskens plateomslag av høyst tvilsom kvalitet. Selvfølgelig er også hardrock og metal omslag godt representert, og alle og en fortjener sin plass der. Det gjelder forøvrig resten av omslagene som er representert også.

Ett omslag som ikke er å finne på Museum Of Bad Album Covers er Tyrant's Mean Machine. Rent bortsett fra at tegningen er helt meningsløs i seg selv, så viser tegneren liten eller ingen forståelse for menneskelig anatomi. Sånn sett burde han kanskje ha holdt seg unna det å tegne ett menneske, langt mindre forsøke seg på to.

Jeg tror jeg kårer dette album coveret til det verste i fra samlingen min, og det i knivskarp konkurranse med ett dusin andre flotte verk.

[Listening to: The real me (live) - W.A.S.P. - The Crimson Idol (Bonus Disk) (3:41)]

På Bilstereoen Spilles...Ingemars?

En ting jeg alltid har syntes har vært ytterst harry, er disse ungdommene som er yngre enn meg og som kjører rundt med sitt 50.000 kroners stereo anlegg på full guffe. Det var harry når jeg var tennåring, og det er fremdeles harry nå. Nei, det er MER harry nå. Vi kunne finne på å spille skikkelig musikk som Metallica, Iron Maiden, Accept eller noe annet som fikk malingen på kirka til å flasse.

Nå om dagen dunker det som det alltid har gjort i fra overdimensjonerte hjemmesnekrede basskasser. Mulig de har peiling på stereoanlegg, men Ingemars låter ikke noe bedre selv om det spilles igjennom et rådyrt stereoanlegg med alskens forsterkere og fancy høytalere.



Når jeg var yngre så ble man straffet nådeløst for å ha blitt tatt på fersken for å ha hørt på dansband. Var man riktig uheldig så ble man tvunget til å være sjåfør på den neste Kynna-festen, med obligatorisk tur til Elverum på morra-kvisten. For høydepunktet på festen var alltid å kjøpe seg en svær hamburger på Bast, for deretter spy ut bilen, sjåføren og det tilfeldige løs-ludderet fra Mastmoen som alltid dukket opp.

For oss som er såpass gamle at vi har foreldre som hørte på 70-talls dansband, kommer aldri til å sette våres føtter i en dansband CD. Grunnen er at de så og hørtes like teit ut da som de gjør nå.

Ferietid...

...er også festetid. Har du noen bekjente hvor feriedrikkingen gikk over til å bli en uvane? Her er et tips hentet i fra The Black Books Of Elverum om hvordan du skal få vedkommende til å slutte å drikke.

"Ta tre muse unger og legg dem i en halvliter med alkohol. La dette stå i 14 dager. La vedkommende drikke denne drinken"

Bedre kur mot alkoholisme finner man ikke.

Skål!

Kilde: The Black Books Of Elverum av Mary S. Rustad.

[Listening to: Keys to the kingdom - Motörhead - Inferno (4:46)]