Glenn Hughes i Dagbladet

Verden er i ferd med å gå av hengslene. Et sikkert bevis på det er at du kan lese en velskrevet kronikk av Kjetil Rolness om den tidligere Deep Purple bassisten og Black Sabbath vokalisten Glenn Hughes på Dagbladet.no.

På tross for sin helte status blant oss hard rockere, så er det bare sporadisk etter hans tid i Deep Purple han har viet til den type musikk. Her er noen anbefalinger som ikke inneholder alt for mye soul og funk:

Black Sabbath - The Seventh Star. Egentlig skulle dette være Tony Iommi's første solo album, men plateselskapet trumfet igjennom at den skulle gis ut under navnet Black Sabbath. Glenns tid i bandet ble kortvarig da han ble sparket fra den påfølgende turnén etter bare noen få konserter. YouTube klippet under er et sjeldent bootleg opptak fra en av disse konsertene.

Phenomena. Et prosjekt hvor Glenn både spiller og synger på flere låter. Spesielt den første skiva er å anbefale.

Glenn Hughes - Burning Japan Live og Return Of Crystal Karma. Det meste av solo skivene til Glenn blir for mye soul og funk for min smak, men disse to har jeg ingen invendinger mot.
Live skiva inneholder låter fra flere av hans band og prosjekter med hovedvekt av Deep Purple låter.
R.O.C.K. inneholder blant annet den blytunge Tony Iommi låta Gone, som leder til min siste anbefaling:

Tony Iommi - The Dep Sessions / 8th Star. Nok engang planlegger Tony Iommi et solo album. Nok en gang skal Glenn Hughes stå for vokalen. Låter blir skrevet og demoer spilt inn. I stedet for solo album velger Tony Iommi å turnere med et gjenforent Black Sabbath. De uferdige låtene er kun å finne på disse to bootleg utgivelsene. Bare nevnte Gone har funnet veien til et offisielt album.

Black Sabbath - Danger Zone (live):

[Listening to: Nothing to lose - Gary Moore - Run For Cover (4:41)]

Fotball EM

Fotball EM er i gang. Til glede for mange, mens andre blåser en lang marsj i hva som foregår i Sveits og Østerrike den kommende måneden. Alle land har sin egen låt som skal oppildne supportere og spillere. Sveits vinner med stor sikkerhet ikke EM, men de har ihvertfall den klart beste låta.
Låta står veteran råkkerne i Gotthard for. Lift U Up er tittelen og blir sikkert en hit i hjemlandet, men det skal ikke forundre meg at den kan føre til litt ekstra stemning andre steder også.
Lift U Up ble opprinnelig utgitt på albumet Lipservice i 2005, men en ny versjon ble altså spilt inn til årets fotball EM.

Under kan du se den opprinnelige 2005 versjonen.

[Listening to: We are the dead - Widowmaker - Blood And Bullets (3:47)]

Sweden Rock Festival 2008 - På Radio!

Over ser du grunnen til at det er lite aktivitet på denne bloggen om dagen. Dagene går med til å ligge i badekaret jeg har fylt opp med isbiter, mens jeg drømmer om snøbyger og kald nordavind med kuling i kastene...

Når jeg først har fått drasset over min svette røv til PC pulten, kan jeg like gjerne tipse om at Svensk P4 sender i fra årets Sweden Rock Festival. I dag begynner sendingen 19:45 og varer helt til midnatt. Første del går i programmet Kalas og avsluttes med en konsert med de svenske råkkerne The Poodles. Deretter fortsetter morroa i Dist etter nyhetene klokka 22:00.

Jeg har allerede Svensk P4 lagret på radioen, men lettest for de aller fleste er å høre sendingen på nettet.

[Listening to: Soulitude - Overkill - Horrorscope (5:25)]

Eurovision Song Contest 2008

Eurovision Song Contest er over for i år og jeg skal ikke dvele så mye over årets utgave. Dessverre ser det ut som den nødvendige semi-finale ordningen også luker ut de aller verste bidragene, og dermed mye av underholdningsverdien av hele sang konkurransen.
Det ble ikke noe bedre av at den norske kommentatoren, Hanne Hoftun, framsto som både dum, naiv og overfladisk i sin presentasjon av artistene. La oss håpe at hun ikke får innvilget visum til Russland neste år.
For det var nettopp da vi led oss igjennom Storbrittanias, Latvias, Svenskenes og ikke minst Spanias bidrag at vi hadde trengt Jostein Pedersen.

Finland stilte opp med power-metal av den tåpelige sorten, og en sceneopptreden som lignet på en blanding av Manowar og Venom. Det holdt til å få en stemme fra meg.

En stemme ga jeg også til Olta Boka som fremførte det Albanske bidraget Zemrén e Lamé Peng. Bare innrøm det, den er faktisk ganske bra.

[Listening to: Straightjacket - Love/Hate - Blackout in the Red Room (3:14)]

Siste ukers CD innkjøp 4/2008

Black Sabbath - The Dio Years (2007)

Dio årene av Black Sabbath er nesten like legendarisk som Ozzy perioden. Det fine med denne samlingen er at man "slipper" alle de obligatoriske Sabbath låtene som Paranoid, War Pigs , Iron Man, Snowblind, Children Of the Grave og en rekke andre før man kommer til de bortgjemte gullkornene.
Her får vi servert Die Young, Lonely Is the Word, Turn Up the Night og Falling Off the Edge Of the World, sammen med de mer kjente Heaven And Hell, Neon Knights og The Mob Rules. Legger vi til at de tre nye låtene med Ear In the Wall i spissen holder høy standard, så er det ingen tvil om at dette er fin samling for både gamle og nye Sabbath fans. 9/10

Halford - Crucible (2002)

Med Resurrection i 2000 gjorde den gamle Judas Priest vokalisten et solid comeback. Med ett sound tett opptil klassisk Judas Priest ble albumet hyllet som et av det beste det året.
Crucible er ett noe mørkere album, og denne gangen heller det mer mot det Rob Halford gjorde i sitt første solo prosjekt Fight.
Her kreves det litt mer av lytteren og det er et album som vokser etter noen runder i CD spilleren. Mens Ressurrection var en samling av mange gode låter, er Crucible et album hvor låtene skal høres i sammenheng med hverandre. På den måten innser man etter hvert at Crucible nesten er på høyde med Ressurection. 8/10

Dio - Lock Up the Wolves (1990)

På tross av at dette er Ronnie James Dio's solo band, hadde det bare vært en utskifting i bandet siden starten i 1982. Det var da Craig Goldy overtok for Vivian Campbell halvveis ut i Sacred Heart turné'n.
Lock up the Wolves markerte en helt ny line-up som blant annet innbefattet den tidligere AC/DC trommisen Simon Wright og Yngwie Malmsteen's keyboardist Jens Johansson. Noe mer overraskende var det å finne en helt ukjent og pur ung gitarist i 18-årige Rowan Robertson. Han viser frem sitt ungdommelige talent i raske låter som Wild One, Hey Angel og Walk On Water. Dessverre er det ikke nok pondus i spillestilen til unge herr Robertson til å takle de mer tyngre låtene på albumet. Her virker ikke han noe særlig komfortabel og det låter litt statisk. Det lider gode låter som Born On the Sun av, og vi kan bare fantasere om hvordan denne låta ville ha hørtes ut med Craig Goldy. Jeg må vel snart finne fram Dream Evil skiva igjen… 6,5/10

AC/DC - Dirty Deeds Done Dirt Cheap (1976)

Dirty Deeds er ikke overraskende laget over samme lest som High Voltage. Råvarene er dog ikke av samme kvalitet. Dirty Deeds, Big Balls og Squealer holder høyt AC/DC nivå. Når jeg i tillegg aldri har vært noen stor fan av semi-klassikerne Problem Child, Rocker og Ride On, så blir det i tynneste laget for min del.
Når det er sagt, så betyr det ikke at albumet er en katastrofe, bare noen hakk dårligere enn hva vi skulle få servert på de neste fem albumene. 6/10

[Listening to: Born on the sun - Dio - Lock Up the Wolves (5:36)]

Kiss gjør Rick Astley (!?)

For en tid tilbake skrev jeg en liten sak om såkalte Shreds.

Det blir stadig flere slike videoer å finne ute på nettet, og noen begynner å bli utrolig dyktige på å lage disse. Under kan du se en kar som på fantastisk måte har flettet inn Rick Astley's grufulle 80-talls sviske Never Gonna Give You Up med filmopptak av Kiss.

Nesten like morsom som videoen, er å lese kommentarene hvor det er helt tydelig at enkelte ikke forstår at det er en spøk...

[Listening to: Gladiator - Guardians Of Time - Edge Of Tomorrow (6:31)]

Platemessa i Elverum 2008

Sist lørdag gikk den årlige platemessa i Elverum av stabelen. Som vanlig var jeg mer enn klar for å svi unna sparepengene på vinyl, og eventuelt annet som man skulle komme over.

Bilde: En fornøyd N.W.O.B.H.M. entusiast slapper av med en Cola etter årets fangst. Foto: Arne Jonny Bakkevold


Her er hva som ble årets fangst, og vi begynner med årets nedtur:

Iron Maiden - In Concert (BBC Transcription Services #773)

Det som så ut til å være årets kjøp da jeg gladelig betalte usle 150 kroner for en sjelden skive i fra BBC Transcription Services (*), ble en aldri så liten nedtur da jeg kom hjem for å høre på morroa. Det som skulle ha vært et live opptak i fra Yokohama Gymnasium i 1992, viste seg å være noe helt annet. I starten mistenkte jeg ikke noe, men etter hvert syntes jeg at både låt utvalget og live versjonene virket mistenkelig velkjente ut. Jeg fikk mine mistanker bekreftet da jeg kryss sjekket denne med live utgivelsen A Real Live One.
Jeg får trøste meg med at det høres ut at denne versjonen er umixet, og den faktisk høres langt bedre ut enn den utgaven som ble utgitt som A Real Live One.
Det hører med til historien at ingen opptak i fra Yokohama er å finne på verken min LP eller A Real Live One.

(*) Før i tiden ble radio opptak fra BBC presset på vinyl som andre radiostasjoner kunnne kjøpe rettighetene til og sende.

Iron Maiden - Live!! + One (1984)

Denne ble først utgitt som en fire spors EP i Japan med tre live spor tatt opp på Marquee i 1980, samt studio låta Women in Uniform.
I 1984 ble denne også sluppet i Hellas, da med nok en låt i fra nevnte Marquee konsert, tre spor som opprinnelig er å finne på Maiden Japan og studio versjonen av Prowler.
Det er bare live versjonen av Sanctuary som bare er å finne på denne utgivelsen, resten er utgitt som b-sider på diverse tidlige Iron Maiden singel utgivelser.
En del sus ødelegger inntrykket, da det er helt tydelig at de ikke har hatt tilgang til de opprinnelige mastertapene. Uansett et helt greit kjøp for 150 kroner.

Bilde: Gresk vinyl ser ganske likt ut som annen vinyl. Foto: Arne Jonny Bakkevold


Quartz - Stand Up And Fight (1980)

Ett av veldig få N.W.O.B.H.M. band ved siden av Iron Maiden, Def Leppard og Saxon som fikk kontrakt med et større plateselskap. Dessverre manglet bandet både litt særpreg og en klar musikalsk retning. I det ene øyeblikket drar de i gang noe ambisiøst og prog aktig i reneste Blue Oyster Cult stil, mens i det neste høres ut som de aldri har hørt på noe annet enn AC/DC.
Jeg ga 50 kroner for albumet, og det er godt under normal pris. Litt i overkant drøy på prisen var en annen på samme messe som forlangte 300 kroner for albumet i tilnærmet samme tilstand. Definitivt et bra kjøp.

Shellshock - Screaming For Metal (2008)

Elverums bandet Shellshock var blant de mest kjente metal bandene i Norge på slutten av 80-tallet, men det ble med to låter på samleskiva Norway Rocks og en flexi-disc utgivelse som fulgte et nummer av magasinet Rock Furore.
I tillegg til de tre allerede utgitte låtene finner vi ytterligere fire studio låter, samt fire spor i fra en konsert de holdt på Bootleg i Oslo.
Screaming for Metal er bare å finne på vinyl og er begrenset til 500 eksemplarer. Det er derfor helt unødvendig å nevne at denne allerede er et samleobjekt.

Dypere analyser og poengsetting av skivene kommer ved en senere anledning.

[Listening to: Hard times - Shellshock - Screaming For Metal (3:24)]

Siste ukers CD innkjøp 3/2008

Death Angel - The Art Of Dying (2004)

Mange band har gjort solide comeback album opp igjennom tidene, men ingen av disse albumene har blitt stående som det beste. Det var inntil Death Angel kom med The Art Of Dying i 2004. Da hadde det gått fjorten år siden bandet noe overraskende ble oppløst, kort tid etter Act III.
The Art Of Dying er rett og slett fantastisk tvers igjennom, med The Devil Incarnate som det absolutte høydepunktet. Akkurat den låta beviser at det går an å lage udødelige metal klassikere fremdeles. Løp og kjøp! 9,5/10

Death Angel er aktuelle med det ferske albumet Killing Season.

Nevermore - Dead Heart in a Dead World (2000)

Jeg kunne ha vært slem og kritisert albumet for å være et halvt hakk dårligere enn forgjengeren Dreaming Neon Black. Jeg velger heller å hylle bandet for at de nok engang har laget et metal album av ypperste klasse. Høydepunktene kommer tett, og starter allerede med åpningskuttet Narcosynthesis, deretter føyer Evolution 169 og The River Dragon Has Come inn i rekken av personlige favoritter. Mest overraskende er allikevel Warrel Dane's høyst kraftfulle tolkning av Simon & Garfunkel's 60-talls hit The Sound Of Silence. 9/10

Warrel Dane er ute med sitt første solo album Praises to the War Machine.

Opeth - Deliverance (2002)

Jeg burde kjøpe meg mer death og black-metal, men må innrømme at det er vanskelig å kombinere det å være småbarnspappa og sette seg inn i den slags musikk. På en annen side greier andre å kombinere unger og campingvognferie, så det er vel et patetisk forsøk av meg å bortforklare det faktum at jeg nesten aldri kjøper noe i fra den sjangeren.
Deliverance er oppfølgeren til Blackwater Park, har enda lengre låter og er hakket bedre. 8/10

Det nye albumet Watershed kommer i juni.

Destiny's End - Transistion (2001)

Helstar vokalist James Rivera har de siste 10-15 årene hatt mange jern i ilden. Han har lånt stemmen sin til en håndfull med band i denne perioden.
Hvis du er ute etter nyskapende musikk innen metal sjangeren, så kan du heller sjekke ut noen av albumene nevnt over. Transition er solid plassert i den tradisjonelle heavy metal sjangeren, og takket være James Rivera så får albumet det nødvendige løftet over gjennomsnittet. Et riktig så hyggelig album, hvor låta Storm Clouds fortjener en ekstra oppmerksomhet. 7/10

Quiet Riot - Alive And Well (1999)

Få band har vært så mye på og av som Quiet Riot. Takket være den noe ustabile gründer og frontmann Kevin DuBrow har bandet blitt like kjent for de utallige bruddene og gjenforeningene, som deres millionselgende album Metal Health.
I 1999 holdt de sammen såpass lenge at de rakk å gi ut et nytt album. Alive And Well inneholder åtte nye låter, en AC/DC cover og noen nyinnspillinger. Nyinnspillingene er det ingen åpenbar nytte i. Deres versjon av Highway To Hell er helt OK, men ikke noe mer. Om ikke noe annet holder de nye låtene ganske bra nivå og er noe av det beste de har prestert siden Condition Critical. 6,5/10

Jane's Addiction - Ritual De Lo Habitual (1990)

Helt siden jeg hørte dette albumet på en fuktig fest engang for lenge, lenge siden, har jeg hatt planer om å skaffe meg den. Nå er jeg usikker på hvorfor. Det er en og annen bra låt her, som i Stop!, Been Caught Stealing og Three Days. Ellers har jeg store problemer med å ta meg igjennom denne i et jafs, og den skyldige er nok vokalist Perry Farrell. Mulig det kalles særpreg, men den passer ikke min smak. 4,5/10

Låter fra noen av albumene over kan høres via min Muxtape.

[Listening to: Where I go - Artch - Another Return (6:02)]

Ny Judas Priest låt!

For alle som ikke har fått det med seg allerede...tittelsporet fra det nye Judas Priest albumet Nostradamus kan du laste ned helt gratis og lovlig via Live Nation.

Kan vi ane noe i samme bane som Painkiller denne gangen?

[Listening to: Nostradamus - Judas Priest - Nostradamus (6:46)]

Fredagskveld på Marco Polo

På fredagskvelden kom Arne en tur innom, og som vanlig hadde han med seg noe vi kunne mate DVD spilleren med. Det ble helnorsk aften med sci-fi klassikeren Blindpassasjer. Dette var NRK's første sci-fi produksjon og var en serie på tre deler som første gang ble sendt i 1978. Først i fjor ga NRK ut denne kult klassikeren på DVD.

Serien handler om besetningen om bord på romskipet Marco Polo som er på vei i fra planeten Rossum til Stasjon Nexus, da de oppdager at det kan være en blindpassasjer om bord. Det viser seg at blindpassasjeren er en biomat, og den har tatt plassen til en av mannskapet. Siden blindpassasjeren på ingen som helst omstendigheter må havne på Stasjon Nexus, starter det ett kappløp om å finne ut hvem blindpassasjeren. Stasjon Nexus har sendt en torpedo for å tilintetgjøre Marco Polo hvis ikke blindpassasjeren blir avslørt.

Mer om Blindpassasjer på Wikipedia.

Vi avsluttet kvelden med å diskutere løst og fast, samtidig som vi spydig kommenterte både videoene og personene som sendte inn meldinger til Country-Svisj...

[Listening to: Never too late - Phantom Blue - Phantom Blue (3:27)]

Siste ukers CD innkjøp 2/2008

Helloween - Helloween/Walls Of Jericho/Judas (1988)

For tyve år siden var denne utgivelsen smått fantastisk, og var en av de første metal utgivelsene som utnyttet mulighetene på den da forholdsvis nye CD formatet. På den måten fikk man samlet så og si alt som Helloween hadde gitt ut med Kai Hansen på vokal på én CD. Oernst Of Life hadde vel også funnet veien hit, hadde det ikke vært for at det fremdeles ikke var mulig å få mer enn 74 minutter med lyd på en CD. Nå har denne utgaven blitt et aldri så lite samleobjekt og du må regne med å bla opp et par-tre hundrelapper for denne, men en trøst er at det finnes en nylig utgitt remastered utgave til vanlig pris tilgjengelig.

Her fremstår Helloween som det bandet de egentlig var ment å være, og som Kai Hansen til dels tok med seg inn i Gamma Ray.
I en blanding av thrash metal, power metal og litt krydder av speed metal, får vi servert knall sterke låter som Murderer, Victim Of Fate, Gorgar, How Many Tears og en rekke andre. En sann klassiker. 8/10

Nevermore - Nevermore (Remastered) (1995/2006)

Midt i brytningstiden mellom grunge og nu-metal slipper Nevermore sitt debut album. Mot alle odds og trender får bandet overraskende mye oppmerksomhet fra både media og musikkelskere, for progressiv heavy metal var ikke akkurat det som folk normalt sett gadd å høre på.
Nå var ikke vokalist Warrel Dane og bassist Jim Sheppard helt ukjente for de som hadde fulgt med en stund. De hadde begge hatt sitt virke i Sanctuary noen år før.

Allerede i 1992 gjorde Nevermore sine første demo-innspillinger, men Epic (plateselskapet) ønsket et sound mer i retning Soundgarden og Alice In Chains. Noe som var helt uaktuelt for bandet.

Et par år senere gikk de i studio for å spille inn en demo med Neil Kernon ved spakene. Det er disse innspillingene som fikk Century Media Records til å signere bandet, og det er disse demo innspillingene som til slutt endte på skiva.
Låtene er solide, samtidig som albumet ble ett naturlig bindeledd mellom Sanctaury og slik Nevermore kom til å fremstå senere.
Klassikeren What Tomorrow Knows, Garden Of Gray og The Hurting Words er blant albumets sterkeste, og på denne nyutgivelsen får vi også den tidligere uutgitte The System's Failing, samt fire demo innspillinger fra 1992. 7,5 /10

Gary Moore - Out in the Fields - The Very Best Of (1998)

Tittelen sier at dette skal være en samling av Gary Moore's beste låter, men det er det ikke. Det hele er en fantasiløs lapskaus av hans singel utgivelser. Jeg lurer på hvem som har gleden av å kjøpe slike album. Selv er jeg glad for at jeg ikke betalte en dritt. Nytten er lik null, men innholdet holder allikevel til 6/10

Låter fra noen av de siste innkjøpene mine er tilgjengelig for gjennomhøring på min Muxtape. (Muxtape fungerer noen ganger ikke i Firefox, isåfall forsøk med en annen nettleser)

[Listening to: No - Death Angel - The Art Of Dying (3:23)]

Muxtape

Jeg er enig med Roy at Muxtape er en genial ting. En fin måte å få venner, uvenner og alle de jeg ikke kjenner til å høre på noe av det som for tiden er noen av mine favoritt låter.

Til min aller første Muxtape har jeg plukket ut 12 låter. De fleste av dem fra album jeg har hørt mye på i det siste, samt noen få som allikevel lå og skrotet på PC'en min.

Min Muxtape for 1. april 2008 ble til slutt slik:

Testament - More than meets the eye (fra det kommende albumet The Formation of Damnation)
Warrel Dane - Messenger (fra det kommende albumet Praises to the War Machine)
Nevermore - Garden of gray (fra Nevermore)
Judas Priest - Saints in hell (fra Stained Class)
Motörhead - I got mine (fra Another Perfect Day)
Holocaust - Only as young as you feel (fra bonus disken til The Nightcomers)
Runaways - C'mon (live) (Chateau Neuf, Oslo 1978, fra Forever Lost? (bootleg))
Reverend - Blessings (fra Play God)
Heaven & Hell - Falling off the edge of the world (live) (fra Live Radio City Music Hall 2007)
Black Sabbath - Kill in the spirit world (fra Headless Cross)
Iron Maiden - Still life (fra Piece Of Mind)
Kiss - Almost human (fra Love Gun)

Så nå kan du Head Bash'e i nesten 55 minutter.

Hvordan Vinyl-Skiver Blir Til

Etter at jeg skaffet meg PhonoPreAmp iVinyl for å forbedre lydkvaliteten på vinyl-overføringen mine i fjor, hadde jeg kanskje et håp om at jeg skulle ha vært ferdig med det jeg skulle overføre fra min samling for lenge siden. Etter å ha bedrevet dank på fritiden siden i fjor sommer, så er jeg i en periode hvor aktiviteten er trappet opp, og nok en gang prøver jeg å overbevise kona at nå er det like før... Hun bare kaller seg for vinyl-enka når det står på som værst i fra kroken min.

En ting er å få lyden fra rillene til datamaskinen, men hvordan i huleste får man lyden inn på en vinylskive? Takk og lov fantes det noen glupe hoder som fant opp Discovery Channel, TV-kort og YouTube.

[Listening to: King nothing - Metallica - Load (5:29)]

Rolling Stones & Lammelår

På tradisjonelt hvis benker vi oss sammen på påskeaften for å hugge innpå av svigermors hvitløksmarinerte lammelår. I år fikk jeg også tid til et par fantastiske skiturer i gnistrende påskevær over Rølikjølen i Nordskogbygda. I særklasse de to beste skiturene i vinter.

Kvelden på påskeaften ble brukt til å lese boka I Følge The Rolling Stones (According To The Rolling Stones). Rolling Stones er et band jeg med ujevne mellomrom ramler innom, og da helst Exile On Main St. albumet.
Boka I Følge The Rolling Stones skiller seg en del fra de andre biografiene jeg har lest om bandet. Som regel har de jeg har lest vært av mer tabloid karakter, og gjerne fortalt av folk med forholdsvis perifirert kjennskap til bandet. Til tider god underholdning, men sjelden innom virkeligheten.
I denne boka, som er fortalt av de forkjellige Stones medlemmene, får vi i hvert fall sannheten, selv om vi kanskje ikke alltid får HELE sannheten. De som ellers bidrar til boka har eller hadde en stor betydning for bandet, samt vi får servert noen essays i fra kjente personer og deres betraktninger av bandet. Blant annet fra en av mine favoritt forfattere Carl Hiaasen. Han skriver om når han så bandet fremføre (I Can't Get No) Satisfaction på Ed Sullivan Show i 1964. På sedvanlig satirisk vis forteller han om farens mening om disse demonene fra England som våget å fremføre noe så djevelsk på TV. Attpåtil på en søndag!

Når vi er inne på Satisfaction, som uten tvil er signatur melodien til bandet, så må det nevnes at den aldri egentlig ble sluttført. I hvert fall ikke slik som bandet mente den burde ha vært. På den tiden var bandet konstant på turné og med jevne mellomrom ble det booket ett og annet studio litt tilfeldig der de enn måtte være. Meningen var uansett at Satisfaction skulle inneholde blåsere, men tiden var knapp og det fantes ikke noen tilgjengelig blåserekke der de var. Keith Richard fuzz'et opp gitaren og la inn det som bare skulle være en antydning på hvordan melodien til blåserne skulle låte. Planen var å få gjort en skikkelig innspilling ved en senere anledning.

Uvitende om at låta ikke var ferdig, bestemte bandets manager Andrew Oldham at den skulle slippes som singel. Fjorten dager senere lå den øverst på hitlistene og ble spilt over hele USA.

Dette er bare en av mange fasinerende historier om bandet som man kan lese om i boka. En bok jeg kan anbefale til alle som liker band biografier.

[Listening to: Rocks off - Rolling Stones - Exile On Main St. (4:32)]

Eurovision 2008

Vi er fremdeles nesten to måneder unna årets Eurovision finale i Beograd, men de aller fleste låtene er allerede klare for enten semi- eller hovedfinalen. Årets MGP finale, som alle andre foregående finaler, er selvfølgelig allerede kåret til tidenes værste.

Svenskene satser på litt disco, botox, silikon-pupper og minimalt med talent. Norge sender i vei en hjelpesløs og nitrist R&B sak, for å være sikre på at vi ikke kommer til finalen i år heller.
Da er det godt å ha våre finske venner i øst, som med største selvfølge stiller med power-metal bandet Teräsbetoni. Nå når ikke bandet engang opp til anklene på Kai Hansen, men så er det ikke musikalsk kvalitet som gjelder i Eurovision uansett.

Låta heter Missä Miehet Ratsastaa, som sikkert ikke betyr noe som helst viktig.

[Listening to: The brave - Metal Church - Metal Massacre 5 (4:27)]

Siste ukers CD innkjøp 1/2008

Heaven & Hell - Live Radio City Music Hall 2007 (2007)

Det å iføre seg liksminke, drikking av geiteblod på scenen og begå kirkebrenning blir reneste barneteateret i forhold til hva Tony Iommi, Ronnie James Dio, Geezer Butler og Vinny Appice stelte i stand på deres turné ifjor. Man trenger ikke å ty til billige scene effekter når 231 år med magisk musikalsk ondskap nok engang rørte i den store svarte gryta.

Det kunne ha vært så lett, og ingen kunne egentlig sagt noe på det, å brukt navnet Black Sabbath. For det var tross alt den legendariske Mob Rules besetningen som dundret rundt på tur ifjor. For å slippe å høre på gneldringen fra Sharon Osbourne og fordi de rett og slett bare er konger på haugen tok de navnet Heaven And Hell. Deretter solgte de ut hver eneste konsert og festival, før det hele endte med et dobbelt live album og konsert DVD.

Det hele begynner med et infernalsk hyl i fra det hinsidige, som ikke én black metal vokalist ennå har vært i nærheten å klare, når live skiva sparkes igang med The Mob Rules. Derfra er det en imponerende knippe med utvalgte låter fra Heaven And Hell, The Mob Rules, Dehumanizer, samt et par av de nye låtene som var å finne på Black Sabbath samlingen The Dio Years.

Det er forøvrig deilig å endelig ha en gjennomført glitrende konsert med denne oppsetningen på CD, for det ville ha vært for ille om den til dels uinspirerte Live Evil skiva skulle ha blitt stående som den ultimate konsert utgivelsen fra Dio-perioden. 9,5/10

Deep Purple - Made in Japan (1972/1998)

Det er ikke til å stikke under en stol at de aller fleste klassiske live album, ikke er så live som noen vil ha det til. Spesielt før 1980 skal man lete lenger etter gode live album som ikke er tuklet med i et innspillings studio før utgivelse.

Made in Japan er noe så sjelden som et offisielt live album som det ikke inneholder så mye som et sekund med finpussing i studio på. Her kan man innemellom nyte lyden av feedback, og for de som har øre for slikt, at det synges feil og spilles surt. Det var på denne tiden hvor nesten alle låtene som ble spilt live sjelden klokket inn under ti minutter. Selv ikke den tjue minutter lange versjonen av Space Truckin' står i fare for å bli kjedelig. På grunn av låtenes lengde ble det bare plass til syv låter på den opprinnelige dobbelt LP utgivelsen i 1972. På denne remastrede versjonen får vi de tre låtene som ble utelatt i tillegg.

Resultatet er selvfølgelig et enestående øyeblikk på CD fra Deep Purple's absolutte storhetstid. 9/10

Holocaust - The Nightcomers (1981/2003)

Da jeg forleden hørte igjennom en Metallica bootleg fra 1984, slo det meg at James Hetfield forsøker å høre ut som Holocaust vokalist Garry Lettice. Så lurte jeg litt på hvorfor The Small Hours ikke var å finne på denne doble CD utgivelsen. Deretter konstanterte jeg at Holocaust er det bandet jeg har hørt mest på hittil i år.

Denne utgivelsen inneholder selvfølgelig det opprinnelige The Nightcomers albumet fra 1981. På bonus CD'en finner vi resten av det de ga ut i perioden fra 1980 til de ble oppløst første gang i 1982. Det vil si alle de klassiske låtene til bandet som Smokin' Valves, Death Or Glory og Heavy Metal Mania, men altså ikke The Small Hours. Grunnen er så enkel at denne ikke ble utgitt før på live albumet Live (Hot Curry & Wine) i 1983.

Jeg skal ikke dvele for mye med en låt som ikke er med her, og selv om nevnte låt er av deres aller beste, er det masse av godsaker å finne her. Det er på bonus CD'en hvor man finner de fleste av de beste låtene. Vi kommer ikke unna de originale single versjonene av Heavy Metal Mania og Smokin' Valves, samt b-siden Only As Young As You Feel, i tillegg til No Nonsense og Lovin' Feelin' Danger fra deres 1982 live EP. Selve The Nightcomers er mer på det jevne. For selv om lyden er langt bedre enn på endel av de tidligere single utgivelsene, så er noe av energien blitt borte i produksjonen. Smokin' Valves og Heavy Metal Mania står fremdeles som to av albumets høydepunkt ved siden av Death Or Glory, men jeg foretrekker de mer uslepne versjonene fra bonus disken. Mavrock og Cryin' Shame er andre solide låter.

Dette er en uten en tvil en utgivelse som må inn i enhver liten eller stor metal samling. Den passer fortreffelig sammen med Live (Hot Curry & Wine) forøvrig. 8/10

[Listening to: Falling off the edge of the world (live) - Heaven & Hell - Live Radio City Music Hall 2007 (5:45)]

Shreds

YouTube har på godt og vondt blitt en av de viktigste stedene hvor folk kan vise sitt talent, eller mangel på sådan, i forkjellige sammenhenger. En av disse er finske Santeri Ojala som er hovedmannen bak de såkalte Shreds videoene på YouTube. For tiden er han kanskje den mest omtalte YouTube-kjendisen og han har blant annet vært gjest i Jimmy Kimmel's talk-show. Til Guitar Player i januar sa han følgende om ideen bak disse videoene:

“One day I was watching a video of Steve Vai performing, and the sound was off,” says Santeri Ojala, the 32-year-old media artist from Tampere, Finland, who is the madman behind the YouTube.com “Shreds” video series. “The whole thing looked kind of funny, I had my guitar in my hands, so for laughs…”

Hele intervjuet finner du her.

Slik låtes det når han tøyser til Iron Maiden:



Min favoritt er forøvrig laget av en av de mange som har latt seg inspirere av Santeri Ojala:



Flere Shreds på YouTube.

[Listening to: Smoke on the water (live) - Deep Purple - Made in Japan (7:36)]

Min Musikk Samling

Etter en halv evighet har jeg endelig fått katalogisert min musikk samling. Det begynte for snart tre år siden at jeg oppdaget Skivsamling.nu og begynte så smått å legge inn min samling der. Når jeg var omtrent halvveis så brøt siden sammen og siden har ingen sett den.

Heldigvis oppdaget jeg litt senere Pop.nu, som både var langt enklere og raskere å bruke. En siste kraft anstrengelse i formiddag fikk de foreløpig siste CD titlene i boks. Det eneste som jeg ennå ikke har lagt inn er mine musikk DVD'er, men det kommer vel en ny regnværsdag før man aner det...

Her kan du studere min musikk samling.

[Listening to: The oath - Kiss - Box Set (Metal Plaque) (4:34)]

To Måter Å Ødelegge En Helg...

Pat Boone har gjort det. The Cardigans har gjort det. De har alle laget sine versjoner av sine metal-favoritter. Det kan sies mye om disse, men de kommer til kort opp mot hvordan Deep Purple's klassiske låt Smoke On the Water høres ut når den arrangeres med tradisjonelle japanske instrumenter. Jeg er stum, men aner ikke om det er av beundring eller sjokk.



Hvis ikke dette ødela helga, så kan du alltid studere 509 klassiske (???) album covere av diverse AOR, Hard Rock og Metal band. Stikkord: (Mer eller mindre) Nakne Damer!

[Listening to: You said it all (live) - Ozzy Osbourne - Live EP (4:07)]

Johan På Snippen-twist

Jeg har i snart ti år hatt som hobby å overføre alskens greier i fra vinyl til blant annet mp3, flac og CD. Det har resultert i en etterhvert pen samling av duppeditter og program som hjelper meg på leten etter den perfekte vinyl-rip. For ikke å snakke om et par tusen låter fra diverse album og singler.

Det var fin trening i å få lov til å prøve meg på tidligere P5 Solungens høyst variable arkiv av diverse vinyl skiver og singler.
Jeg passer derfor på å takke min kone som var høygravid på den tiden hvor hun måtte holde ut med en kar som renset gamle knitrende singler av Elisabeth Granemann, Lille Iris, Steinar Fjeld, Ann Kristin "Grynet" Molvig og en rekke andre jeg ikke har nerver til å nevne.

Lite ante jeg i 2001 at nettopp Ann Kristin "Grynet" Molvig's Johan På Snippen-twist skulle ende opp i et innlegg på bloggen til den New Jersey baserte radiostasjonen WFMU. Det har den utrolig nok gjort, takket være min gode venn Arne som nylig sendte over mp3 fila til Bob Purse i Illinois. En ivrig samler av nordisk musikk fra gamle dager, og en spesiell elsk på nettopp Johan På Snippen-twist låta.

Blogg-innlegget kan du lese her, mens "Grynet" Molvig's versjon av Johan På Snippen-twist finner du her.

[Listening to: Temptations of the flesh - Abattoir - The Only Safe Place (5:28)]