Siste ukers CD innkjøp 9/2008

AC/DC - '74 Jailbreak (1984)

En fem spors EP som ble utgitt i 1984 og inneholder låter fra de Australske utgivelsene av High Voltage og Dirty Deeds som ikke var å finne på de versjonene vi hadde tilgang i vår del av verden.
Jailbreak og Baby, Please Don't Go skulle uten tvil ha vært inkludert på de opprinnelige internasjonale AC/DC utgivelsene. De tre andre er av mer middels standard og mest for de mer hardbarka AC/DC fansen. 6,5/10


Helloween - Gambling With the Devil (2007)

Power metal pionerene Helloween holder fremdeles koken etter nesten 25 år. Selvfølgelig finner vi bedre album, men Helloween skuffer aldri og det er mer enn nok her til å finne det interessant. Kill It, Paint A New World og The Bells Of the 7 Hells er beviset for at de fremdeles greier å skrive låter med snert og med en passe dose humor i alvoret. 7/10


Opeth - Watershed (2008)

Opeth beveger seg stadig lenger i fra sitt opprinnelig black metal utspring. Her finner vi minst like mye inspirasjon fra 70-talls progrock, jazz og klassisk musikk. Det har nær sagt som vanlig blitt et solid album, selv om man kan lure på hvor dette kommer til å ende hvis bandets mastermind Mikael Åkerfeldt fortsetter denne utviklingen også på de neste utgivelsene. egentlig spiller det liten rolle, for det er litt begrenset på hvor bredt man når med låter som sjelden klokker inn under ti minutter. Watershed er verdt reisen. 8/10


Savatage - Hall Of the Mountain King (1987)

Det må være klimaet i Florida som gjør at de har dyrket så mange bra progressive metal band. Vi hadde Crimson Glory på slutten av 80-tallet og nå om dagen er det Kamelot (med litt touch av Sørskogbygda) som bærer denne tradisjonen videre.

Med Hall Of the Mountain King føyer Savatage seg inn i rekken av uttallige band og artister som har latt seg inspirere av Edvard Grieg's Dovregubbens Hall. Prelude To Madness er spunnet rundt selve Dovregubbenss Hall temaet og tittelsporet som følger er åpenbart inspirert av det samme.

Ellers er låter som 24Hrs. Ago, Strange Wings og White Witch verdt å merke seg. 7,5/10


Sepultura - Blood-Rooted (1997)

En samling med tidligere uutgitte låter. Her får vi servert demo versjoner, outtakes, cover-låter og live låter fra perioden 1992 til 1996. Selv om utgivelsen først og fremst er myntet på de med allerede godt kjennskap til bandet, så er det ikke noe i veien å begynne her hvis man ønsker å utforske det ypperste av brasiliansk metal. 6,5/10


Tank - War Of Attrition Live 1981 - Expanded Edition (2006)

Dette er en samling med konsertopptak, demoer og radio session låter i fra den tiden Tank var en av N.W.O.B.H.M. utfordrerne. Opptakene er hentet i fra Algy Ward's private samling med opptak. Det bærer lydkvaliteten preg av, og er dessverre med på å ødelegge en ellers god idé. Sånn sett er dette bare en utgivelse for folk med spesiell interesse i bandet. 5/10

[Listening to: Love power - Eddie Ojeda - Axes 2 Axes (3:36)]

Siste ukers CD innkjøp 3/2008

Death Angel - The Art Of Dying (2004)

Mange band har gjort solide comeback album opp igjennom tidene, men ingen av disse albumene har blitt stående som det beste. Det var inntil Death Angel kom med The Art Of Dying i 2004. Da hadde det gått fjorten år siden bandet noe overraskende ble oppløst, kort tid etter Act III.
The Art Of Dying er rett og slett fantastisk tvers igjennom, med The Devil Incarnate som det absolutte høydepunktet. Akkurat den låta beviser at det går an å lage udødelige metal klassikere fremdeles. Løp og kjøp! 9,5/10

Death Angel er aktuelle med det ferske albumet Killing Season.

Nevermore - Dead Heart in a Dead World (2000)

Jeg kunne ha vært slem og kritisert albumet for å være et halvt hakk dårligere enn forgjengeren Dreaming Neon Black. Jeg velger heller å hylle bandet for at de nok engang har laget et metal album av ypperste klasse. Høydepunktene kommer tett, og starter allerede med åpningskuttet Narcosynthesis, deretter føyer Evolution 169 og The River Dragon Has Come inn i rekken av personlige favoritter. Mest overraskende er allikevel Warrel Dane's høyst kraftfulle tolkning av Simon & Garfunkel's 60-talls hit The Sound Of Silence. 9/10

Warrel Dane er ute med sitt første solo album Praises to the War Machine.

Opeth - Deliverance (2002)

Jeg burde kjøpe meg mer death og black-metal, men må innrømme at det er vanskelig å kombinere det å være småbarnspappa og sette seg inn i den slags musikk. På en annen side greier andre å kombinere unger og campingvognferie, så det er vel et patetisk forsøk av meg å bortforklare det faktum at jeg nesten aldri kjøper noe i fra den sjangeren.
Deliverance er oppfølgeren til Blackwater Park, har enda lengre låter og er hakket bedre. 8/10

Det nye albumet Watershed kommer i juni.

Destiny's End - Transistion (2001)

Helstar vokalist James Rivera har de siste 10-15 årene hatt mange jern i ilden. Han har lånt stemmen sin til en håndfull med band i denne perioden.
Hvis du er ute etter nyskapende musikk innen metal sjangeren, så kan du heller sjekke ut noen av albumene nevnt over. Transition er solid plassert i den tradisjonelle heavy metal sjangeren, og takket være James Rivera så får albumet det nødvendige løftet over gjennomsnittet. Et riktig så hyggelig album, hvor låta Storm Clouds fortjener en ekstra oppmerksomhet. 7/10

Quiet Riot - Alive And Well (1999)

Få band har vært så mye på og av som Quiet Riot. Takket være den noe ustabile gründer og frontmann Kevin DuBrow har bandet blitt like kjent for de utallige bruddene og gjenforeningene, som deres millionselgende album Metal Health.
I 1999 holdt de sammen såpass lenge at de rakk å gi ut et nytt album. Alive And Well inneholder åtte nye låter, en AC/DC cover og noen nyinnspillinger. Nyinnspillingene er det ingen åpenbar nytte i. Deres versjon av Highway To Hell er helt OK, men ikke noe mer. Om ikke noe annet holder de nye låtene ganske bra nivå og er noe av det beste de har prestert siden Condition Critical. 6,5/10

Jane's Addiction - Ritual De Lo Habitual (1990)

Helt siden jeg hørte dette albumet på en fuktig fest engang for lenge, lenge siden, har jeg hatt planer om å skaffe meg den. Nå er jeg usikker på hvorfor. Det er en og annen bra låt her, som i Stop!, Been Caught Stealing og Three Days. Ellers har jeg store problemer med å ta meg igjennom denne i et jafs, og den skyldige er nok vokalist Perry Farrell. Mulig det kalles særpreg, men den passer ikke min smak. 4,5/10

Låter fra noen av albumene over kan høres via min Muxtape.

[Listening to: Where I go - Artch - Another Return (6:02)]