Siste ukers CD innkjøp 4/2008

Black Sabbath - The Dio Years (2007)

Dio årene av Black Sabbath er nesten like legendarisk som Ozzy perioden. Det fine med denne samlingen er at man "slipper" alle de obligatoriske Sabbath låtene som Paranoid, War Pigs , Iron Man, Snowblind, Children Of the Grave og en rekke andre før man kommer til de bortgjemte gullkornene.
Her får vi servert Die Young, Lonely Is the Word, Turn Up the Night og Falling Off the Edge Of the World, sammen med de mer kjente Heaven And Hell, Neon Knights og The Mob Rules. Legger vi til at de tre nye låtene med Ear In the Wall i spissen holder høy standard, så er det ingen tvil om at dette er fin samling for både gamle og nye Sabbath fans. 9/10

Halford - Crucible (2002)

Med Resurrection i 2000 gjorde den gamle Judas Priest vokalisten et solid comeback. Med ett sound tett opptil klassisk Judas Priest ble albumet hyllet som et av det beste det året.
Crucible er ett noe mørkere album, og denne gangen heller det mer mot det Rob Halford gjorde i sitt første solo prosjekt Fight.
Her kreves det litt mer av lytteren og det er et album som vokser etter noen runder i CD spilleren. Mens Ressurrection var en samling av mange gode låter, er Crucible et album hvor låtene skal høres i sammenheng med hverandre. På den måten innser man etter hvert at Crucible nesten er på høyde med Ressurection. 8/10

Dio - Lock Up the Wolves (1990)

På tross av at dette er Ronnie James Dio's solo band, hadde det bare vært en utskifting i bandet siden starten i 1982. Det var da Craig Goldy overtok for Vivian Campbell halvveis ut i Sacred Heart turné'n.
Lock up the Wolves markerte en helt ny line-up som blant annet innbefattet den tidligere AC/DC trommisen Simon Wright og Yngwie Malmsteen's keyboardist Jens Johansson. Noe mer overraskende var det å finne en helt ukjent og pur ung gitarist i 18-årige Rowan Robertson. Han viser frem sitt ungdommelige talent i raske låter som Wild One, Hey Angel og Walk On Water. Dessverre er det ikke nok pondus i spillestilen til unge herr Robertson til å takle de mer tyngre låtene på albumet. Her virker ikke han noe særlig komfortabel og det låter litt statisk. Det lider gode låter som Born On the Sun av, og vi kan bare fantasere om hvordan denne låta ville ha hørtes ut med Craig Goldy. Jeg må vel snart finne fram Dream Evil skiva igjen… 6,5/10

AC/DC - Dirty Deeds Done Dirt Cheap (1976)

Dirty Deeds er ikke overraskende laget over samme lest som High Voltage. Råvarene er dog ikke av samme kvalitet. Dirty Deeds, Big Balls og Squealer holder høyt AC/DC nivå. Når jeg i tillegg aldri har vært noen stor fan av semi-klassikerne Problem Child, Rocker og Ride On, så blir det i tynneste laget for min del.
Når det er sagt, så betyr det ikke at albumet er en katastrofe, bare noen hakk dårligere enn hva vi skulle få servert på de neste fem albumene. 6/10

[Listening to: Born on the sun - Dio - Lock Up the Wolves (5:36)]