Eurovision Song Contest 2008

Eurovision Song Contest er over for i år og jeg skal ikke dvele så mye over årets utgave. Dessverre ser det ut som den nødvendige semi-finale ordningen også luker ut de aller verste bidragene, og dermed mye av underholdningsverdien av hele sang konkurransen.
Det ble ikke noe bedre av at den norske kommentatoren, Hanne Hoftun, framsto som både dum, naiv og overfladisk i sin presentasjon av artistene. La oss håpe at hun ikke får innvilget visum til Russland neste år.
For det var nettopp da vi led oss igjennom Storbrittanias, Latvias, Svenskenes og ikke minst Spanias bidrag at vi hadde trengt Jostein Pedersen.

Finland stilte opp med power-metal av den tåpelige sorten, og en sceneopptreden som lignet på en blanding av Manowar og Venom. Det holdt til å få en stemme fra meg.

En stemme ga jeg også til Olta Boka som fremførte det Albanske bidraget Zemrén e Lamé Peng. Bare innrøm det, den er faktisk ganske bra.

[Listening to: Straightjacket - Love/Hate - Blackout in the Red Room (3:14)]

Siste ukers CD innkjøp 4/2008

Black Sabbath - The Dio Years (2007)

Dio årene av Black Sabbath er nesten like legendarisk som Ozzy perioden. Det fine med denne samlingen er at man "slipper" alle de obligatoriske Sabbath låtene som Paranoid, War Pigs , Iron Man, Snowblind, Children Of the Grave og en rekke andre før man kommer til de bortgjemte gullkornene.
Her får vi servert Die Young, Lonely Is the Word, Turn Up the Night og Falling Off the Edge Of the World, sammen med de mer kjente Heaven And Hell, Neon Knights og The Mob Rules. Legger vi til at de tre nye låtene med Ear In the Wall i spissen holder høy standard, så er det ingen tvil om at dette er fin samling for både gamle og nye Sabbath fans. 9/10

Halford - Crucible (2002)

Med Resurrection i 2000 gjorde den gamle Judas Priest vokalisten et solid comeback. Med ett sound tett opptil klassisk Judas Priest ble albumet hyllet som et av det beste det året.
Crucible er ett noe mørkere album, og denne gangen heller det mer mot det Rob Halford gjorde i sitt første solo prosjekt Fight.
Her kreves det litt mer av lytteren og det er et album som vokser etter noen runder i CD spilleren. Mens Ressurrection var en samling av mange gode låter, er Crucible et album hvor låtene skal høres i sammenheng med hverandre. På den måten innser man etter hvert at Crucible nesten er på høyde med Ressurection. 8/10

Dio - Lock Up the Wolves (1990)

På tross av at dette er Ronnie James Dio's solo band, hadde det bare vært en utskifting i bandet siden starten i 1982. Det var da Craig Goldy overtok for Vivian Campbell halvveis ut i Sacred Heart turné'n.
Lock up the Wolves markerte en helt ny line-up som blant annet innbefattet den tidligere AC/DC trommisen Simon Wright og Yngwie Malmsteen's keyboardist Jens Johansson. Noe mer overraskende var det å finne en helt ukjent og pur ung gitarist i 18-årige Rowan Robertson. Han viser frem sitt ungdommelige talent i raske låter som Wild One, Hey Angel og Walk On Water. Dessverre er det ikke nok pondus i spillestilen til unge herr Robertson til å takle de mer tyngre låtene på albumet. Her virker ikke han noe særlig komfortabel og det låter litt statisk. Det lider gode låter som Born On the Sun av, og vi kan bare fantasere om hvordan denne låta ville ha hørtes ut med Craig Goldy. Jeg må vel snart finne fram Dream Evil skiva igjen… 6,5/10

AC/DC - Dirty Deeds Done Dirt Cheap (1976)

Dirty Deeds er ikke overraskende laget over samme lest som High Voltage. Råvarene er dog ikke av samme kvalitet. Dirty Deeds, Big Balls og Squealer holder høyt AC/DC nivå. Når jeg i tillegg aldri har vært noen stor fan av semi-klassikerne Problem Child, Rocker og Ride On, så blir det i tynneste laget for min del.
Når det er sagt, så betyr det ikke at albumet er en katastrofe, bare noen hakk dårligere enn hva vi skulle få servert på de neste fem albumene. 6/10

[Listening to: Born on the sun - Dio - Lock Up the Wolves (5:36)]

Kiss gjør Rick Astley (!?)

For en tid tilbake skrev jeg en liten sak om såkalte Shreds.

Det blir stadig flere slike videoer å finne ute på nettet, og noen begynner å bli utrolig dyktige på å lage disse. Under kan du se en kar som på fantastisk måte har flettet inn Rick Astley's grufulle 80-talls sviske Never Gonna Give You Up med filmopptak av Kiss.

Nesten like morsom som videoen, er å lese kommentarene hvor det er helt tydelig at enkelte ikke forstår at det er en spøk...

[Listening to: Gladiator - Guardians Of Time - Edge Of Tomorrow (6:31)]

Platemessa i Elverum 2008

Sist lørdag gikk den årlige platemessa i Elverum av stabelen. Som vanlig var jeg mer enn klar for å svi unna sparepengene på vinyl, og eventuelt annet som man skulle komme over.

Bilde: En fornøyd N.W.O.B.H.M. entusiast slapper av med en Cola etter årets fangst. Foto: Arne Jonny Bakkevold


Her er hva som ble årets fangst, og vi begynner med årets nedtur:

Iron Maiden - In Concert (BBC Transcription Services #773)

Det som så ut til å være årets kjøp da jeg gladelig betalte usle 150 kroner for en sjelden skive i fra BBC Transcription Services (*), ble en aldri så liten nedtur da jeg kom hjem for å høre på morroa. Det som skulle ha vært et live opptak i fra Yokohama Gymnasium i 1992, viste seg å være noe helt annet. I starten mistenkte jeg ikke noe, men etter hvert syntes jeg at både låt utvalget og live versjonene virket mistenkelig velkjente ut. Jeg fikk mine mistanker bekreftet da jeg kryss sjekket denne med live utgivelsen A Real Live One.
Jeg får trøste meg med at det høres ut at denne versjonen er umixet, og den faktisk høres langt bedre ut enn den utgaven som ble utgitt som A Real Live One.
Det hører med til historien at ingen opptak i fra Yokohama er å finne på verken min LP eller A Real Live One.

(*) Før i tiden ble radio opptak fra BBC presset på vinyl som andre radiostasjoner kunnne kjøpe rettighetene til og sende.

Iron Maiden - Live!! + One (1984)

Denne ble først utgitt som en fire spors EP i Japan med tre live spor tatt opp på Marquee i 1980, samt studio låta Women in Uniform.
I 1984 ble denne også sluppet i Hellas, da med nok en låt i fra nevnte Marquee konsert, tre spor som opprinnelig er å finne på Maiden Japan og studio versjonen av Prowler.
Det er bare live versjonen av Sanctuary som bare er å finne på denne utgivelsen, resten er utgitt som b-sider på diverse tidlige Iron Maiden singel utgivelser.
En del sus ødelegger inntrykket, da det er helt tydelig at de ikke har hatt tilgang til de opprinnelige mastertapene. Uansett et helt greit kjøp for 150 kroner.

Bilde: Gresk vinyl ser ganske likt ut som annen vinyl. Foto: Arne Jonny Bakkevold


Quartz - Stand Up And Fight (1980)

Ett av veldig få N.W.O.B.H.M. band ved siden av Iron Maiden, Def Leppard og Saxon som fikk kontrakt med et større plateselskap. Dessverre manglet bandet både litt særpreg og en klar musikalsk retning. I det ene øyeblikket drar de i gang noe ambisiøst og prog aktig i reneste Blue Oyster Cult stil, mens i det neste høres ut som de aldri har hørt på noe annet enn AC/DC.
Jeg ga 50 kroner for albumet, og det er godt under normal pris. Litt i overkant drøy på prisen var en annen på samme messe som forlangte 300 kroner for albumet i tilnærmet samme tilstand. Definitivt et bra kjøp.

Shellshock - Screaming For Metal (2008)

Elverums bandet Shellshock var blant de mest kjente metal bandene i Norge på slutten av 80-tallet, men det ble med to låter på samleskiva Norway Rocks og en flexi-disc utgivelse som fulgte et nummer av magasinet Rock Furore.
I tillegg til de tre allerede utgitte låtene finner vi ytterligere fire studio låter, samt fire spor i fra en konsert de holdt på Bootleg i Oslo.
Screaming for Metal er bare å finne på vinyl og er begrenset til 500 eksemplarer. Det er derfor helt unødvendig å nevne at denne allerede er et samleobjekt.

Dypere analyser og poengsetting av skivene kommer ved en senere anledning.

[Listening to: Hard times - Shellshock - Screaming For Metal (3:24)]