Rolling Stones & Lammelår

På tradisjonelt hvis benker vi oss sammen på påskeaften for å hugge innpå av svigermors hvitløksmarinerte lammelår. I år fikk jeg også tid til et par fantastiske skiturer i gnistrende påskevær over Rølikjølen i Nordskogbygda. I særklasse de to beste skiturene i vinter.

Kvelden på påskeaften ble brukt til å lese boka I Følge The Rolling Stones (According To The Rolling Stones). Rolling Stones er et band jeg med ujevne mellomrom ramler innom, og da helst Exile On Main St. albumet.
Boka I Følge The Rolling Stones skiller seg en del fra de andre biografiene jeg har lest om bandet. Som regel har de jeg har lest vært av mer tabloid karakter, og gjerne fortalt av folk med forholdsvis perifirert kjennskap til bandet. Til tider god underholdning, men sjelden innom virkeligheten.
I denne boka, som er fortalt av de forkjellige Stones medlemmene, får vi i hvert fall sannheten, selv om vi kanskje ikke alltid får HELE sannheten. De som ellers bidrar til boka har eller hadde en stor betydning for bandet, samt vi får servert noen essays i fra kjente personer og deres betraktninger av bandet. Blant annet fra en av mine favoritt forfattere Carl Hiaasen. Han skriver om når han så bandet fremføre (I Can't Get No) Satisfaction på Ed Sullivan Show i 1964. På sedvanlig satirisk vis forteller han om farens mening om disse demonene fra England som våget å fremføre noe så djevelsk på TV. Attpåtil på en søndag!

Når vi er inne på Satisfaction, som uten tvil er signatur melodien til bandet, så må det nevnes at den aldri egentlig ble sluttført. I hvert fall ikke slik som bandet mente den burde ha vært. På den tiden var bandet konstant på turné og med jevne mellomrom ble det booket ett og annet studio litt tilfeldig der de enn måtte være. Meningen var uansett at Satisfaction skulle inneholde blåsere, men tiden var knapp og det fantes ikke noen tilgjengelig blåserekke der de var. Keith Richard fuzz'et opp gitaren og la inn det som bare skulle være en antydning på hvordan melodien til blåserne skulle låte. Planen var å få gjort en skikkelig innspilling ved en senere anledning.

Uvitende om at låta ikke var ferdig, bestemte bandets manager Andrew Oldham at den skulle slippes som singel. Fjorten dager senere lå den øverst på hitlistene og ble spilt over hele USA.

Dette er bare en av mange fasinerende historier om bandet som man kan lese om i boka. En bok jeg kan anbefale til alle som liker band biografier.

[Listening to: Rocks off - Rolling Stones - Exile On Main St. (4:32)]