Hvordan Vinyl-Skiver Blir Til

Etter at jeg skaffet meg PhonoPreAmp iVinyl for å forbedre lydkvaliteten på vinyl-overføringen mine i fjor, hadde jeg kanskje et håp om at jeg skulle ha vært ferdig med det jeg skulle overføre fra min samling for lenge siden. Etter å ha bedrevet dank på fritiden siden i fjor sommer, så er jeg i en periode hvor aktiviteten er trappet opp, og nok en gang prøver jeg å overbevise kona at nå er det like før... Hun bare kaller seg for vinyl-enka når det står på som værst i fra kroken min.

En ting er å få lyden fra rillene til datamaskinen, men hvordan i huleste får man lyden inn på en vinylskive? Takk og lov fantes det noen glupe hoder som fant opp Discovery Channel, TV-kort og YouTube.

[Listening to: King nothing - Metallica - Load (5:29)]

Rolling Stones & Lammelår

På tradisjonelt hvis benker vi oss sammen på påskeaften for å hugge innpå av svigermors hvitløksmarinerte lammelår. I år fikk jeg også tid til et par fantastiske skiturer i gnistrende påskevær over Rølikjølen i Nordskogbygda. I særklasse de to beste skiturene i vinter.

Kvelden på påskeaften ble brukt til å lese boka I Følge The Rolling Stones (According To The Rolling Stones). Rolling Stones er et band jeg med ujevne mellomrom ramler innom, og da helst Exile On Main St. albumet.
Boka I Følge The Rolling Stones skiller seg en del fra de andre biografiene jeg har lest om bandet. Som regel har de jeg har lest vært av mer tabloid karakter, og gjerne fortalt av folk med forholdsvis perifirert kjennskap til bandet. Til tider god underholdning, men sjelden innom virkeligheten.
I denne boka, som er fortalt av de forkjellige Stones medlemmene, får vi i hvert fall sannheten, selv om vi kanskje ikke alltid får HELE sannheten. De som ellers bidrar til boka har eller hadde en stor betydning for bandet, samt vi får servert noen essays i fra kjente personer og deres betraktninger av bandet. Blant annet fra en av mine favoritt forfattere Carl Hiaasen. Han skriver om når han så bandet fremføre (I Can't Get No) Satisfaction på Ed Sullivan Show i 1964. På sedvanlig satirisk vis forteller han om farens mening om disse demonene fra England som våget å fremføre noe så djevelsk på TV. Attpåtil på en søndag!

Når vi er inne på Satisfaction, som uten tvil er signatur melodien til bandet, så må det nevnes at den aldri egentlig ble sluttført. I hvert fall ikke slik som bandet mente den burde ha vært. På den tiden var bandet konstant på turné og med jevne mellomrom ble det booket ett og annet studio litt tilfeldig der de enn måtte være. Meningen var uansett at Satisfaction skulle inneholde blåsere, men tiden var knapp og det fantes ikke noen tilgjengelig blåserekke der de var. Keith Richard fuzz'et opp gitaren og la inn det som bare skulle være en antydning på hvordan melodien til blåserne skulle låte. Planen var å få gjort en skikkelig innspilling ved en senere anledning.

Uvitende om at låta ikke var ferdig, bestemte bandets manager Andrew Oldham at den skulle slippes som singel. Fjorten dager senere lå den øverst på hitlistene og ble spilt over hele USA.

Dette er bare en av mange fasinerende historier om bandet som man kan lese om i boka. En bok jeg kan anbefale til alle som liker band biografier.

[Listening to: Rocks off - Rolling Stones - Exile On Main St. (4:32)]

Eurovision 2008

Vi er fremdeles nesten to måneder unna årets Eurovision finale i Beograd, men de aller fleste låtene er allerede klare for enten semi- eller hovedfinalen. Årets MGP finale, som alle andre foregående finaler, er selvfølgelig allerede kåret til tidenes værste.

Svenskene satser på litt disco, botox, silikon-pupper og minimalt med talent. Norge sender i vei en hjelpesløs og nitrist R&B sak, for å være sikre på at vi ikke kommer til finalen i år heller.
Da er det godt å ha våre finske venner i øst, som med største selvfølge stiller med power-metal bandet Teräsbetoni. Nå når ikke bandet engang opp til anklene på Kai Hansen, men så er det ikke musikalsk kvalitet som gjelder i Eurovision uansett.

Låta heter Missä Miehet Ratsastaa, som sikkert ikke betyr noe som helst viktig.

[Listening to: The brave - Metal Church - Metal Massacre 5 (4:27)]

Siste ukers CD innkjøp 1/2008

Heaven & Hell - Live Radio City Music Hall 2007 (2007)

Det å iføre seg liksminke, drikking av geiteblod på scenen og begå kirkebrenning blir reneste barneteateret i forhold til hva Tony Iommi, Ronnie James Dio, Geezer Butler og Vinny Appice stelte i stand på deres turné ifjor. Man trenger ikke å ty til billige scene effekter når 231 år med magisk musikalsk ondskap nok engang rørte i den store svarte gryta.

Det kunne ha vært så lett, og ingen kunne egentlig sagt noe på det, å brukt navnet Black Sabbath. For det var tross alt den legendariske Mob Rules besetningen som dundret rundt på tur ifjor. For å slippe å høre på gneldringen fra Sharon Osbourne og fordi de rett og slett bare er konger på haugen tok de navnet Heaven And Hell. Deretter solgte de ut hver eneste konsert og festival, før det hele endte med et dobbelt live album og konsert DVD.

Det hele begynner med et infernalsk hyl i fra det hinsidige, som ikke én black metal vokalist ennå har vært i nærheten å klare, når live skiva sparkes igang med The Mob Rules. Derfra er det en imponerende knippe med utvalgte låter fra Heaven And Hell, The Mob Rules, Dehumanizer, samt et par av de nye låtene som var å finne på Black Sabbath samlingen The Dio Years.

Det er forøvrig deilig å endelig ha en gjennomført glitrende konsert med denne oppsetningen på CD, for det ville ha vært for ille om den til dels uinspirerte Live Evil skiva skulle ha blitt stående som den ultimate konsert utgivelsen fra Dio-perioden. 9,5/10

Deep Purple - Made in Japan (1972/1998)

Det er ikke til å stikke under en stol at de aller fleste klassiske live album, ikke er så live som noen vil ha det til. Spesielt før 1980 skal man lete lenger etter gode live album som ikke er tuklet med i et innspillings studio før utgivelse.

Made in Japan er noe så sjelden som et offisielt live album som det ikke inneholder så mye som et sekund med finpussing i studio på. Her kan man innemellom nyte lyden av feedback, og for de som har øre for slikt, at det synges feil og spilles surt. Det var på denne tiden hvor nesten alle låtene som ble spilt live sjelden klokket inn under ti minutter. Selv ikke den tjue minutter lange versjonen av Space Truckin' står i fare for å bli kjedelig. På grunn av låtenes lengde ble det bare plass til syv låter på den opprinnelige dobbelt LP utgivelsen i 1972. På denne remastrede versjonen får vi de tre låtene som ble utelatt i tillegg.

Resultatet er selvfølgelig et enestående øyeblikk på CD fra Deep Purple's absolutte storhetstid. 9/10

Holocaust - The Nightcomers (1981/2003)

Da jeg forleden hørte igjennom en Metallica bootleg fra 1984, slo det meg at James Hetfield forsøker å høre ut som Holocaust vokalist Garry Lettice. Så lurte jeg litt på hvorfor The Small Hours ikke var å finne på denne doble CD utgivelsen. Deretter konstanterte jeg at Holocaust er det bandet jeg har hørt mest på hittil i år.

Denne utgivelsen inneholder selvfølgelig det opprinnelige The Nightcomers albumet fra 1981. På bonus CD'en finner vi resten av det de ga ut i perioden fra 1980 til de ble oppløst første gang i 1982. Det vil si alle de klassiske låtene til bandet som Smokin' Valves, Death Or Glory og Heavy Metal Mania, men altså ikke The Small Hours. Grunnen er så enkel at denne ikke ble utgitt før på live albumet Live (Hot Curry & Wine) i 1983.

Jeg skal ikke dvele for mye med en låt som ikke er med her, og selv om nevnte låt er av deres aller beste, er det masse av godsaker å finne her. Det er på bonus CD'en hvor man finner de fleste av de beste låtene. Vi kommer ikke unna de originale single versjonene av Heavy Metal Mania og Smokin' Valves, samt b-siden Only As Young As You Feel, i tillegg til No Nonsense og Lovin' Feelin' Danger fra deres 1982 live EP. Selve The Nightcomers er mer på det jevne. For selv om lyden er langt bedre enn på endel av de tidligere single utgivelsene, så er noe av energien blitt borte i produksjonen. Smokin' Valves og Heavy Metal Mania står fremdeles som to av albumets høydepunkt ved siden av Death Or Glory, men jeg foretrekker de mer uslepne versjonene fra bonus disken. Mavrock og Cryin' Shame er andre solide låter.

Dette er en uten en tvil en utgivelse som må inn i enhver liten eller stor metal samling. Den passer fortreffelig sammen med Live (Hot Curry & Wine) forøvrig. 8/10

[Listening to: Falling off the edge of the world (live) - Heaven & Hell - Live Radio City Music Hall 2007 (5:45)]

Shreds

YouTube har på godt og vondt blitt en av de viktigste stedene hvor folk kan vise sitt talent, eller mangel på sådan, i forkjellige sammenhenger. En av disse er finske Santeri Ojala som er hovedmannen bak de såkalte Shreds videoene på YouTube. For tiden er han kanskje den mest omtalte YouTube-kjendisen og han har blant annet vært gjest i Jimmy Kimmel's talk-show. Til Guitar Player i januar sa han følgende om ideen bak disse videoene:

“One day I was watching a video of Steve Vai performing, and the sound was off,” says Santeri Ojala, the 32-year-old media artist from Tampere, Finland, who is the madman behind the YouTube.com “Shreds” video series. “The whole thing looked kind of funny, I had my guitar in my hands, so for laughs…”

Hele intervjuet finner du her.

Slik låtes det når han tøyser til Iron Maiden:



Min favoritt er forøvrig laget av en av de mange som har latt seg inspirere av Santeri Ojala:



Flere Shreds på YouTube.

[Listening to: Smoke on the water (live) - Deep Purple - Made in Japan (7:36)]

Min Musikk Samling

Etter en halv evighet har jeg endelig fått katalogisert min musikk samling. Det begynte for snart tre år siden at jeg oppdaget Skivsamling.nu og begynte så smått å legge inn min samling der. Når jeg var omtrent halvveis så brøt siden sammen og siden har ingen sett den.

Heldigvis oppdaget jeg litt senere Pop.nu, som både var langt enklere og raskere å bruke. En siste kraft anstrengelse i formiddag fikk de foreløpig siste CD titlene i boks. Det eneste som jeg ennå ikke har lagt inn er mine musikk DVD'er, men det kommer vel en ny regnværsdag før man aner det...

Her kan du studere min musikk samling.

[Listening to: The oath - Kiss - Box Set (Metal Plaque) (4:34)]

To Måter Å Ødelegge En Helg...

Pat Boone har gjort det. The Cardigans har gjort det. De har alle laget sine versjoner av sine metal-favoritter. Det kan sies mye om disse, men de kommer til kort opp mot hvordan Deep Purple's klassiske låt Smoke On the Water høres ut når den arrangeres med tradisjonelle japanske instrumenter. Jeg er stum, men aner ikke om det er av beundring eller sjokk.



Hvis ikke dette ødela helga, så kan du alltid studere 509 klassiske (???) album covere av diverse AOR, Hard Rock og Metal band. Stikkord: (Mer eller mindre) Nakne Damer!

[Listening to: You said it all (live) - Ozzy Osbourne - Live EP (4:07)]