Siste ukers CD innkjøp 5/2006

Queensrÿche - Operation:Mindcrime II (2006)

Det har gått nesten 18 år siden Queensrÿche slapp Operation:Mindcrime. Et album som siden har blitt hyllet som en av de mest viktigste rocke utgivelsene i historien.

Da bandet i fjor medelte at oppfølgeren til historien om Dr. X, Sister Mary og de andre var under innspilling, så var det med delte følelser jeg mottok denne nyheten. Første reaksjon var "Drit kult!". Etterpå kom tvilen. Hvordan i huleste skal de greie å komme i nærheten av å matche det første Operation:Mindcrime albumet?

Nå er ventetida over. Operation: Mindcrime II skal analyseres. Minutt for minutt.

Siden det ligger i kortene at del to av denne historien aldri kommer til å komme helt opp til det første Operation:Mindcrime albumet, så kommer jeg til å vurdere albumet på to måter. Først som individuelt målt opp mot hva Queensrÿche har gjort tidligere, deretter vurderer jeg det i mot del en.

Spesielt de to siste utgivelsene til Queensrÿche har vært skuffende saker. Q2K hadde sine øyeblikk, mens Tribe var en heller trist sak. Det er ingen tvil om at Operation:Mindcrime II er langt bedre enn disse to. Faktisk så bra at jeg vil påstå det er bandets beste siden Empire som kom i 1991. Da vet vi hvor det står kvalitetsmessig.

Hvordan er så Operation:Mindcrime II i forhold til det første Operation:Mindcrime albumet? Det er ikke like bra. På en annen side er det svært få andre album jeg eier som tåler en sammenligning med Operation:Mindcrime. Så det blir nesten urettferdig å sammenligne disse to opp mot hverandre, men jeg er pokker meg helt nødt.

Etter tre dager med intens lytting på albumet har jeg dommen klar. For alle dere som gledet dere til at Queensrÿche skulle gå skikkelig på trynet, kan bare forlate denne bloggen.

Alle andre kan fortsette å lese.

Dette er ikke et album man gir opp etter to lytt, for det er først når du begynner å bli kjent med låtene at den velkjente Operation:Mindcrime følelsen kommer krypende. Deretter vokser albumet litt for hver gang. Det er ingen tvil om at det er helheten som er albumets sterke side. Det har noe med at låtene ikke er fullt så bra som på den første Operation:Mindcrime skiva. Hostage, The Hands, Re-Arrange You, Fear City Slide er alle i stand til å ta opp kampen med de aller fleste låtene fra det første albumet, mens One Foot In Hell og Murderer? er i den gale enden kvalitetsmessig.

Ronnie James Dio er stemmen til Dr. X og trakterer også vokalen sammen med Geoff Tate på The Chase. Han gjør jobben, uten at det er nettopp dette han kommer til å bli husket mest for.

Alt i alt er dette et album som du bør anskaffe deg. Først og fremst fordi det er Queensrÿche beste på 15 år. Dernest fordi de nesten lykkes med å utføre det umulige kunststykke å lage en fullverdig oppfølger til Operation:Mindcrime. 8/10.

En mini quiz til slutt: Også for nøyaktig 20 år siden, i 1986, sang Geoff Tate og Ronnie James Dio sammen på en låt. I hvilken forbindelse, og hva het låta? (Svaret finner du nederst i denne artikkelen.)

Rose Tattoo - Rose Tattoo (Limited Edition) (1978)

Rose Tattoo burde jeg ha oppdaget for 15-20 år siden. Først og fremst på grunn av de mange likhetene med deres Australske brødre i AC/DC. Sannsynligvis er jeg den siste i verden som oppdaget bandet.

Da gitarist Pete Wells døde i forrige måned, plukket jeg frem promo utgaven av Rose Tattoo sitt siste album Pain fra CD hylla mi. Jeg tror ikke engang at jeg hørte igjennom hele albumet da jeg fikk det i 2002. Det må ha vært en av mine få dårlige dager.

De eneste Rose Tattoo låtene jeg hadde noe som helst forhold til var cover versjoner av Nice Boys (Guns'n Roses) og Rock'n'roll Outlaw (LA Guns). Da syntes jeg det var på høy tid å sjekke ut Rose Tattoo's kanskje mest kjente album. Deres debut fra 1978.

Jeg nevnte at bandet hadde mange likheter med AC/DC. Albumet er til og med produsert av Harry Vanda og George Young. AC/DC's produsenter på denne tiden. Det høres. Rose Tattoo fremstår en anelse røffere i kantene med Pete Wells aggressive slide-gitar spill. Ellers er det lite som skiller.

Låta Bad Boy For Love kunne like godt ha vært en AC/DC låt, og den ligner svært mye på She's Got Balls. Ikke så rart at det var nettopp denne låta som gjorde bandet kjent. På en annen side kunne ikke AC/DC noen gang funnet på å ha lagd en låt som Stuck On You. En sår liten kjærlighetshistorie, som nærmest må regnes som signatur melodien til bandet med tekstlinjen "I'm Stuck On You Like A Rose Tattoo"

Min utgave av dette albumet inneholder også hele åtte bonus spor. Fire singel b-sider og fire ikke tidligere utgitte live låter. Lyden på live sporene er ikke all verden, men det viser i hvert fall energien de utstrålte på scenen. 7/10

Det er Repertoire som har gitt ut denne skiva og de sitter på mesteparten av den gamle Rose Tattoo katalogen. Dette lille plateselskapet har spesialisert seg på å re-mastre og utgi tildels obskure band på CD. Det er god underholdning i seg selv og se på deres liste over tilgjengelige utgivelser.

Svar på mini quizen: Hear'n Aid og låta Stars

[Listening to: The chase - Queensrÿche - Operation: Mindcrime II (3:09)]