Den Litauiske "Gropa" i Våler

Etter at militærleiren på Haslemoen ble lagt ned, så brukes nå det gamle militær området til så mangt. Blant annet er det milevis med skogsveier og stier som er fine til å både gå og sykle på.

Langs disse veiene ligger det mye etterlatenskaper fra tiden området ble brukt til militær aktivitet. Bunkere, en overgrodd flystripe, skytefeltområde og diverse mer eller mindre ødelagte skur og en og annen natur perle har blitt tilgjengelig for publikum. Blant annet toppen av Spulsåsen hvor man har flott utsikt over hele Våler's vestside og Blåenga i vest, oppover Østerdalen i nord og Gjesåsen i øst. På veien opp dit er det satt opp et "museums" skilt og et lite stykke inne i skogen finner man noe som kan minne om en skyttergrav, med en stein som det er gravert noen symboler og tekst på.

Nå står det ingenting om denne gropen med en steinmur rundt virkelig har blitt brukt som skyttergrav på info tavlen som er plassert der, men vi får en forklaring på symbolene.



Øverst til venstre er Gediminasborgen i Vilnius, som er et litauisk symbol på selvstendighet. Symbolene 2 og 4 er Dobbeltkorset, som brukes av det litauiske hæren og luftforsvar. Det tredje symbolet er Gediminalsøylene, selve symbolet på Litauen.
Til høyre for "Litauen" er de tre korsene i Vilnius. Disse er til minne om franskiskanermunker som ble drept for noen hundre år siden.
Ellers er datoen 17. april 1945 inngravert i steinen.

Hva gjorde disse litauerne på Haslemoen på slutten av 2. verdenskrig? Hva var formålet med denne gropa? Ingen internett søk ga noen treff på akkurat dette, så hvis noen vet noe mer så er det bare å legge igjen en kommentar eller sende mail til o-r-k(a)frisurf.no.

[Listening to: Neon Nights - Accept - Restless And Wild (6:02)]

Siste ukers CD innkjøp 6/2007

Candlemass - King Of the Grey Island (2007)

"I am the king, of the great islands of grey…". En tekst linje ut i Emperor Of the Void og jeg lurer på hvem Messiah Marcolin var. For Robert Lowe gjør en av de aller beste vokal prestasjoner på en rocke skive siden Ian Gillan la vokalen på Child in Time en vinterdag i 1970.

Jeg begynte å få våte drømmer om den nye Candlemass skiva allerede da jeg sjekket ut Solitude Aeturnus albumet Adagio i vinter. Et album som avsluttes med en helt vidunderlig versjon av Black Sabbath's Heaven And Hell. Det er ikke eneste gangen Robert Lowe har imponert på en låt som Ronnie James Dio opprinnelig synger. Sjekk også ut Shame On the Night fra hyllest skiva Holy Dio.

Det er selvfølgelig ikke bare vokalen til Robert Lowe som gjør denne albumet til årets opplevelse for CD spilleren din. Leif Edling har også hostet opp noen av de beste låtene siden Epicus Doomicus Metallicus, Nightfall og From the 13th Sun. Det vil si dystert og sørgmodig vakkert.

Ingen album avsluttes så vakkert som King Of the Grey Island når Embracing the Styx går mot sin slutt og hårene på kroppen reiser seg i en blanding av tilfredsstillelse og frykt… 9,5/10


U.D.O. - Mean Machine (1989)

Udo Dirkschneider er uten tvil en av rockens mest særegne vokalister. På egne ben viker han minimalt fra tiden i Accept, dog uten å nå helt opp til de mest episke stundene til hans tidligere band.

Mean Machine var hans andre solo album på like mange år. Hans debut året før besto kun av låter som var myntet på oppfølgeren til Russian Roulette, men uenighet i Accept leiren om hvilken musikalsk retning de skulle gå, førte til at Udo forlot Accept for å starte sitt eget band.

Mean Machine ble på mange måter Udo's virkelige debut som "solo" artist. Dessverre er dette også U.D.O.'s svakeste album, selv om den ikke feiler radikalt. Vi får noen fine eksempler på et gryende låtskriver samarbeid mellom Udo og gitarist Mathias Dieth, som utviklet seg til å bli riktig bra på de kommende albumene Faceless World og Timebomb.

Låter som Don't Look Back, Painted Love og tittelsporet holder bra nivå, mens resten er av mer varierende kvalitet. 6/10

[Listening to: Demonia 6 - Candlemass - King Of the Grey Islands (6:24)]

Lemmy + Wendy = Trøbbel

En av tidenes mest underlige duetter fant sted i 1982 da Lemmy (Motörhead) og Wendy O'Williams (Plasmatics) gjorde sin versjon av den gamle Tammy Wynette slageren Stand By Your Man.
Det at en britisk rocker og ei amerikansk ex-porno- og punkestjerne kom sammen for å spille inn ei country-sviske beviser bare at det var mye whiskey og dop inne i bildet.

Både Stand By Your Man og b-siden No Class kan du laste ned i fra WFMU's Beware Of the Blog.

Mens Lemmy fremdeles er i FULL vigør med sitt band, tok Wendy O'Williams sitt liv i 1998.

PS! Maxi utgaven av singelen inneholder også låta Masterplan, hvor Lemmy håndterer vokalen. Se info her.

[Listening to: Like suicide - Soundgarden - Superunknown (7:11)]

Katt & Mus

Det er museår i år, og kattene våre har allerede fanget et titalls av disse ufyselige dyrene. Den som My fanget i dag var attpåtil av den smellfeite sorten.







Jeg har heldigvis ikke bilder av da Fenris tidligere i dag fanget en spurv og rev av vingene på den stakkars fuglen, og lot den ligge der vingeløs å dø. Det hadde jeg ikke trodd om tidenes mest engstelige katt på 10 kilo.

[Listening to: Killed by death - Motörhead - Masters Of Rock - Ace Of Spades (4:35)]

Siste ukers CD innkjøp 5/2007

Onslaught - Killing Peace (2007)

Onslaught var midt i innspillingen av oppfølgeren til The Force, dobbelt albumet Blood Upon the Ice, da mektige PolyDor lokket med en bunke med pund, "gode idéer" og en "bedre" vokalist. Det som til slutt ble In Search Of Sanity ble et helt greit album, men plateselskapets påvirkning av hvordan bandet skulle låte førte omsider til at Onslaught imploderte i stillhet i 1990.

I 2007 bryter de stillheten med et gedigent smell. Killing Peace er produsert av Andy Sneap. Jeg trenger ikke å si det en gang til, men gjør det allikevel. Han er den beste produsenten innen sjangeren akkurat nå. Siden det er Sy Keeler som håndterer vokalen er det naturlig at bandet har tilnærmet seg soundet fra The Force.

Killing Peace er ikke et album man gir opp selv om man ikke har fått noen grep på den etter noen gjennomlyttinger. Den krever mye av lytteren, og bør lyttes til når man har sin fulle og hele oppmerksomhet. Selvfølgelig hjelper det at bandet serverer klasse låter som Burn, Pain, Prayer For the Dead og Twisted Jesus. Dessuten er gitarspillet til Nige Rockett og Alan Jordan et eget kapittel for seg selv. Sylskarpt.

Uansett hva slags forhold du har til Onslaught fra før, bør dette albumet anskaffes hvis du er tilhenger av god gammel thrash metal med en dæsj av 2007. 8/10

New Wave Of British Heavy Metal '79 Revisited (1990)

Uansett om hva man skulle mene om dvergen Lars Ulrich i Metallica, så skal han ha cred for at han i alle år har snakket varmt om de bandene som var med å inspirere Metallica's musikk.
I 1989 la han og Metal Hammer redaktør Geoff Barton planene om en samling med N.W.O.B.H.M. band for å markere at det hadde gått et tiår siden det hele tok av. På dette tidspunktet hadde allerede Metallica gjort sine versjoner av både Diamond Head, Blitzkrieg og Holocaust låter. I tillegg til at Lars alltid sørget for å prate varmt om disse bandene, om de nå het Diamond Head, Sweet Savage eller Angel Witch.

Planen var at denne samlingen skulle lanseres i 1989, men Lars var på turné med Metallica og Geoff slet med å finne igjen de orginale innspillingene til de mange bandene som skulle få plass på denne samlingen. Omtrent et år forsinket fant albumet veien til platesjappene.

Så å si alt som fikk være med her, hadde aldri tidligere vært å finne på CD. Iron Maiden's bidrag hadde aldri vært offisielt utgitt. En versjon av Sanctuary de spilte inn i forbindelse med programmet Friday Rock Show på BBC i 1979, da Tony Parsons var bandets andre gitarist sammen med Dave Murray og Doug Sampson trakterte trommene. Sammen med Def Leppard og Saxon representerte de mest etablerte bandene. Selvfølgelig er de bandene som Metallica allerede hadde gjort kjent med, samt Venom, Girlschool og Samson, samt obskuriteter som Paralex, Jaguar, Vardis, Trespass og A-II-Z for å nevne noen. Uansett, godbitene kommer tettere en haggel.

Vi vet hva de kjente banda står for, men også I'm No Fool med Gaskin, Black Sabbath sound-a-likene i Witchfinder General og låta som Metallica plyndret i fra da de skrev Hit the Lights, Weapon med Set the Stage Alight er det høy klasse over. Dessuten får vi eksempler på hva Jannick Gers og Vivian Campbell holdt på med i White Spirit og Sweet Savage før de ble langt mer kjente som medlemmer i Iron Maiden og Dio.

Det er ingen tvil om at denne skiva består av 30 låter, med 29 band som alle var med på å inspirere bøttevis av håpefulle unge musikere verden over. Får du fatt i denne så ta en lytt, eller helst ti og du forstår hvorfor. 8/10

Finest Of Hard-Rock - Rock Thunder (1998)

The Finest Of Hard-Rock var en samling fordelt på fire dobbelt CDer, som Sveitsiske K-Tel International ga ut over en fire års periode mot slutten av 90-tallet. Senere dukket denne samlingen opp i billig hyllene på Coop Obs!. Jeg rakk bare å anskaffe meg de to første før de ble utsolgt. Forøvrig ikke noe som har plaget meg nevneverdig i ettertid. Samlingene besto stort sett av tilfeldige og bortimot ukjente band fra mellom Europa, med innslag av like tilfeldige kjente band fra resten av verden.

Her forleden var jeg innom en Coop Obs! supermarket igjen (forøvrig selveste definisjonen på hva et butikk helvete er), og nok engang fant jeg en hard-rock samling fra våre sveitsiske venner i K-Tel. Denne gangen en trippel samling. Nok en gang konstanterte jeg at det var flust med band jeg knapt nok hadde hørt om, med noen tilfeldige innslag av Whitesnake, Deep Purple og Iron Maiden innemellom. Det er tross alt ikke hver dag man får tak i 228 minutter med musikk for 89,90.

Det jeg ikke visste før jeg hadde kommet hjem var at denne samlingen består av hele The Finest Of Hard-Rock Vol. 4 CDene, samt den første av The Finest Of Hard-Rock Vol. 3. Rart, men ikke noe jeg kommer til å gruble noe særlig mer over.

Det vil ikke bli nevneverdig økning i sveitsisk hard-rock i CD hylla mi utenom Krokus etter innkjøpet av denne samlingen, selv om det er på sin plass å nevne Gotthard, tyskland baserte Brazen Abott med øst-europas beste gitarist i Nikolo Kotzev og noe jeg tror er mer et prosjekt enn band som kaller seg Amen. Sistnevnte er representert med to låter, hvor Glenn Hughes (Deep Purple, Black Sabbath) håndterer vokalen på den ene og Marc Storace (Krokus) på den andre. For ihuga Kiss tilhengere verdt å merke seg den Paul Stanley skrevne låta Winterland med Crown Of Thorns, eller for den saks skyld for meg en sjeldent glimrende øyeblikk i fra Savatage og låta Gutter Ballet. Resten er stort sett helt greit. 6,5/10

[Listening to: Pain - Onslaught - Killing Peace (4:08)]

Eldgamle Skriblerier v2.0

Det er feriemodus i Spandex redaksjonen, og resirkuleringen av eldgamle skriblerier som har vært på internett før, fortsetter i samme takt som regnbygene på østlandet. Latskapen når nye høyder i og med at det er Arne Jonny som står for dagens tekst. Han var som ingen husker lenger, fast skribent i SouniQue, der han la frem sin mening om musikksjangeren hvor puddelsveis og stramme spandex-bukser var viktigere enn musikken.

Skråblikk #1

I et akutt anfall av jordvepsallergi, så tenkte jeg å starte et heavy metal band med tittelen Vaginalt Samleie. Jeg har altid hatt lyst på mitt eget Heavy-Metal band. De er så fine å ha i stuen.

Som musiker lar man seg jo gjerne inspirere av andre, og Vaginalt Samleie har Vaginal Blood Farts, Death Töngue og The Texas Slimeball Bowl-o-rama som musikalske referanser.

Når man lager ”world acts” som dette her så må man selvfølgelig skjenke noen tanker om bandets sammensetning. Image, fotogenitet og ikke minst klangmessig lydbilde er viktig. Så hva trenger man?

Mye gitarer I hvertfall, 10-12 stykker er fint - og kanskje en mann til å spille på dem. Man trenger også en trommis, subsidiært en svært evneveik ilder. To tubaspillende pikespeidere i gjennomsiktige plast lommetørklær vil både være svært attraktivt og gi bandet en musikalsk oomph som ellers ville helt umulig. For å styrke den melodiøse delen av bandet ansettes en triangel spillende Hindu, en kazoo spillende numismatiker og en snekker fra Lillestrøm som er en jævel på armhulepolka.

Med en slik sammensetning vil 7 minutters epos som Hvordan kunne Van Gogh male med bare et øre? og Hva i helvete er homogenisert melk? bli sikre vinnere.

Jeg kan bare forestille meg Petter Nomes tårevåte mottak av bandet når vi spiller på TV innsamlings aksjonen ”Ikke mobb kreften min” , og der fremfører balladen Zhemek - var en hyggelig polsk gutt, helt til han var på feil sted til feil tid og ble tilslutt gravd frem av lavinehunden Bill.

Helt tilslutt vil jeg henstille til alle langhårede, skinnbuksebekledde Metal-freaks derute til å kjøpe vårt nyeste album Gryta Hennar Mor. Alle inntekter av denne platen vil sikkert bli brukt fornuftig.

Takk.

Denne teksten ble først publisert på nettstedet SouniQue i 2000.

[Listening to: My kind of rock - Helix - Walkin' the Razor's Edge (2:56)]

Iron Maiden Mashup

Number Of Da Boots er tittelen på et album med mashup versjoner av Iron Maiden sanger. En mashup er en låt bestående av to eller flere låter mixet på en slik måte at de forskjellige låtene som er brukt fremstår som en låt.

Hele albumet kan lastes ned i sin helhet fra Mashuptown.com. Her er det bare å nyte hvordan kjente og kjære Maiden klassikere høres ut mixet med Bob Marley, Midnight Oil, Beyonce eller Frankie Goes To Hollywood.

Favoritten min er Wax Audio og låta Maiden Goes To Hollywood.

[Listening to: This brutal oilslave (mayday mix) - Celebrity Murder Party - Number of Da Boots - The Bootleg (7:05)]

Eldgamle Skriblerier v1.0

Som jeg nevnte i en tidligere post, så er det nå duket for gamle skriblerier i fra min forlengst avsluttede web-prosjekt SouniQue. Her er noen CD anmeldelser som jeg første gang publiserte i slutten av april 2000.

AC/DC - STIFF UPPER LIP (Warner, 2000)

Når jeg ser tilbake på AC/DC's utgivelser de siste 17 årene, så kommer jeg bare på en håndfull med bra låter. Who Made Who, Sink the Pink, Two's Up og...ja...det var vel dem jeg kom på. Det sier vel det meste hvor skapet har stått rent musikalsk i denne tiden, men det hele bunner vel i at Angus og co gjerne ville selge flere plater og tjene mere penger. Greit nok, men ingen god unnskyldning.

AC/DC skulle liksom være for oss som likte rock'n'roll, øl og damer. Ikke for dresskledte studenter ved universitetet som lukter av Escape, Samba Nova, Davidov eller hva de nå kaller seg.... Over til saken....

Stiff Upper Lip heter det nye albumet til AC/DC og det var ikke så mye som tydet på at akkurat jeg skulle kjøpe et nytt AC/DC album (det siste jeg kjøpte var Blow Up Your Video i 1988 og den har jeg spilt ca 3 ganger, og siden har den bare blitt brukt som et dårlig eksempel). Av en eller annen grunn så fikk jeg en magefølelse av at noe helt spesielt var på gang i AC/DC leiren. Blant annet hadde de med seg George Young på produsent siden og de holdt til i studioet til Bryan Adams og John "mutt" Lange. Sist nevnte produserte både Highway To Hell og Back In Black albumene med stort hell.

Jeg kan vel si med en gang at AC/DC har servert den klart beste plata siden For Those About To Rock fra 1981. Du kan ikke unngå å dra fram luft-gitaren når de drar i gang Meltdown, Can't Stop Rock'n'Roll, All Screwed Up og resten av plata. Den største forskjellen på dette albumet og noen av de siste er at denne høres ut til å ha blitt spilt inn, mixet og produsert i løpet av 4 timer i en skitten kjeller. Allikevel er lyden mye fetere på dette albumet en for eksempel Walking the Razor's Edge som Bruce Fairbairn produserte til det var så sterilt at det fint kunne brukes til operasjonsal på Det Nye Rikshospitalet.

Har ikke du kjøpt noen AC/DC album på snart 20 år, er det på tide. Er du av de som har "oppdaget" AC/DC de siste ti årene, så får du endelig en smak på hva egentlig AC/DC står for....skitten rock'n'roll og øl! 9/10


DIO - MAGICA (Spitfire, 20.3.00)

Ronnie James Dio er en av hard-rockens viktigste personligheter, med en rekke viktige rocke album for Rainbow, Black Sabbath og ikke minst hans eget band Dio. Ronnie James Dio har alltid vært en liten mystisk fyr som har bekledt musikken sin med tekster inspirert av Lovecraft og fantasy.

Magica er en tema plate som handler om "The Book of Magica", en bok som inneholder en utrolig historie om den nå utdødde planeten Blessing som utenomjordiske forskere finner. Planeten hadde engang to soler som ga livsgrunnlaget for et folk som holdt til der. Selvfølgelig fantes det også et ondt folk, Evilsyde, som de holdt på avstand ved hjelp av boka. Kunne Evilsyde få tak i boka ville de kunne herske på planeten, i motsatt fall kunne de gode ved hjelp av boka forvandle Evilsyde til steinstøtter og sende sjelene til The Otherworld. Det er utgangspunktet for denne skiva.

Det som allikevel er det mest interesante er hva du kan forvente deg rent musikalsk ved dette albumet. Tilbake som gitarist i bandet er Craig Goldy, som blant annet spilte på det høyst undervurderte albumet Dream Evil fra 1987. Etter min mening bekler Craig's tunge og tørre gitarlyd Ronnie James Dio's tekster mye bedre en for eksempel Vivian Campbell's gitar onanering på Sacred Heart. Ikke det at Vivian er noen dårlig gitarist, men musikken til Dio krever tunge akkorder. Akkurat det får du rikelig av, spesielt i låter som Lord Of the Last Day, Turn To Stone og Otherworld. Uansett så er Dio låtmessig så bra som vi forventer og det er en stund siden han var det.

Hvis vi skal pirke på noe her må det være historien hele skiva er basert på. Den er en høyst ordinær "det gode mot det onde" historie og alle som har lest horror bøker vet hvordan de fleste ender. Hvis du kjøper Ltd. edition utgaven får du hele Magica historien opplest av Ronnie James Dio som bonus spor. Liker du Dio, er denne skiva uansett et "must". 9/10

MICHAEL SCHENKER - ADVENTURES OF IMAGINATION (Spv, 7.3.00)

La oss bare slå fast en gang for alle, Michael Schenker er en stor gitarist. Det han gjorde med UFO på slutten av 70-tallet og tildels i hans eget band M.S.G., er saker man ikke kommer utenom når man skal ta med viktige ting innen hard rocken.
Derfor er det høyst unødvendig av han å gi ut et instrumental album.
Slike album er som regel like morsomme som å se på maling tørke. Desverre greier ikke Michael Schenker rikke på min mening på det punktet. Det blir som masturbasjon for galleriet, de fleste vil synes det er sykt og bare en håndfull vil finne det interresant. Alt er ikke bare mørkt på dette albumet. Three Fish Dancing er det eneste unntaket, resten havner i en grå masse av gitarsoloer.

Konklusjonen blir at dette albumet er for die-hard fans og for spesielt interreserte. Andre kan stikke ut og kjøpe seg UFO live albumet Strangers In the Night for å få sin fortjente dose med Michael Schenker. 2.5/10

[Listening to: Romanticide - Nightwish - Once (4:58)]

"Div. Backup, Carma, CM2 + Mere Dritt"

Dette været vi har om dagen innbyr verken til plenklipping, trappesnekring eller boccia. Jeg brukte derfor mesteparten av søndagen til å gjøre et arkeologisk dykk inn i en for lenge siden utdatert spindel med CD'r plater.

Hvis du kjøpte en CD plate i 1983, kan du fremdeles spille den i hvilken som helst CD spiller. Brente du derimot en CD'r plate i august 2000, som du merket "Div. Backup, Carma, CM2 + Mere Dritt", så er det godt mulig at det er svært lite av det som kan komme til nytte nå. Som for eksempel installasjonsfila til Napster. Da mener jeg Napster FØR hodet til Lars Ulrich vokste seg til en melon over at noen hadde laget mp3 fil av Nothing Else Matters.

August 2000 ble også tilfeldigvis den siste måneden hvor jeg offisielt var ungkar. Etter det har jeg pådratt meg kjærring, to unger, tre katter, ett mål med plen og en Renault Laguna stasjonsvogn med defekt klimaanlegg. Jeg har altså ikke kvittet meg med gamle CD'r plater. Ikke noe annet heller, etter antall pappesker med stæsj på loft og i kjeller.

Nå var det ikke bare unyttige ting på disse platene. Jeg spilte også DX-Ball og Carmageddon II i tre timer. Jaggu ser det ut som Championship Manager 2 spillet fungerer også. Ingen er mer klar enn meg til å sløse bort mer av livet mitt på dette spillet. Av en eller annen grunn mener kona mi det motsatte.

Backup er et ord som ikke er å misforstå. Nesten på samtlige plater jeg så igjennom var merket med dette ordet. Backup er noe man tar av ting som kan være ekstra leit å miste i en harddisk kræsj eller annen uvettig bruk av PC'n.
Jeg er sikkert ikke alene om at det er lettest å huske det med backup akkurat i det øyeblikket du kjenner den svidde lukten av død harddisk. Spesielt når alle bildene fra bryllupet lå der.

I et akutt tilfelle av fornuft hadde jeg i alle fall tatt vare på den for lengst nedlagte hjemmeside prosjektet mitt SouniQue.



På mange måter er denne bloggen en fortsettelse av hva jeg drev med på SouniQue i sin tid. Her skrev jeg plateanmeldelser og små nyheter fra metal-verdenen. I tillegg hadde Arne Jonny en skråblikk spalte. Noe av dette har jeg tenkt skal få gjenoppstå igjen i løpet av sommeren her i bloggen. Det fine er at da slipper jeg å vri ut noe nytt til denne bloggen på en stund. Eller Same Shit...New Wrapping, som de sier i Sverige.

[Listening to: Destroyer - Candlemass - King Of the Grey Islands (7:55)]

Vinyl & Byråkrati

Det blir ikke mye tid til blogging nå om dagen. Grunnen til det er at jeg har pådratt meg en diger pappeske med LP skiver av en kollega på jobben, som skal ha deler av sin vinyl samling over på CD. I et forsøk på å unngå å bruke en halv evighet på dette, så bruker jeg nesten all tilgjengelig fritid på prosjektet. Flott er det også at min innkjøpte PhonoPreAmp iVinyl kommer andre enn meg til nytte.

Siden min PC er okkupert all den tid det tar å overføre LP skiver, har jeg endelig fått anledning til å se meg igjennom de DVD filmene jeg har anskaffet meg den siste tiden. Så nå har jeg blant annet sett igjennom hele AC/DC's Family Jewels. En DVD jeg kjøpte med tanke på å drepe eventuell dødtid i romjula...2005!

Ellers er jeg bortimot den eneste i hele Norge som er fan av Etaten. Siden jeg gikk glipp av de fleste episodene da den gikk på TV, så anskaffet jeg meg denne på DVD og har endelig tatt meg igjennom samtlige av seriens åtte episoder.
Ikke bare er Etaten en parodi på hvordan folk oppfatter det kommunale byråkratiet, men det er like mye en parodi på reality-dokumentarene som har forsøplet TV kanalene de siste årene. Reality serier tukler man ikke med, spesielt ikke her i Norge, hvor folk nærmest har et religiøst forhold til slike serier.

At folk flest ignorerte Etaten er YouTube et godt eksempel på. To klipp tyder på at få så denne da den gikk. Den ene kan du se her.

[Listening to: Sunshine radio - Slyboy - Brownbaggin' In Funkyland (3:34)]

Siste ukers CD innkjøp 4/2007

Metal For Muthas I (1980/2000)

Kan man egentlig si noe fornuftig om dette albumet som aldri er sagt før? Selvfølgelig ikke. Vi bare konstaterer at de aller første innspillingene med band som Iron Maiden, Praying Mantis, Angel Witch og Samson er samlet her. Før CD versjonen kom i 2000 så var vinyl utgaven like legendarisk som Den Hellige Gral, og den var nesten like vanskelig å oppdrive.

Dette albumet er rett og slett heavy metal'ens Big Bang. Uten smellen så hadde ikke noe eksistert… 10/10


Black Sabbath - Live At Hammersmith Odeon (Limited Edition #2681/5000) (2007)

Jeg er overbevist om at eneste grunnen til at den klassiske Dio besetningen av Black Sabbath valgte å kalle seg for Heaven & Hell var for å slippe å høre gnålet til dette ufyselige kvinnemennesket Sharon Osbourne.

I forbindelse med Heaven & Hell turneen slapp Rhino Records et tidligere uutgitt opptak med Black Sabbath gjort på Hammersmith Odeon i januar 1982. Det begrensete opplaget på 5000 eksemplarer var utsolgt lenge før 1. mai som var den offisielle utgivelses datoen.

I et akutt tilfelle av flaks, var jeg i stand til å kapre et eksemplar av denne CD'en.

Denne utgivelsen er interessant på flere måter. Først og fremst at den allerede har blitt et ettertraktet samleobjekt, samt at opptaket fanger bandet på høyden av Sabbath's Dio periode. Dessuten er det første gang at live versjonene av Country Girl og Slipping Away er å finne på en offisiell Sabbath utgivelse.
Her er det ingen studio fiksing, bare djevelsk tunge riff slik de ble fremført denne januar kvelden for 25 år siden. Det har vi ikke opplevd før på et offisiell live album fra den kanten. 9/10


Pretty Maids - Carpe Diem (2000)

Av en eller annen grunn så har danskene produsert forsvinnende lite med band innen hardrock og metal. De mest kjente er Mercyful Fate/King Diamond, D-A-D og Pretty Maids.

Sistnevnte startet opp tidlig på 80-tallet, høyst inspirert over hva som foregikk på de Britiske øyene på den tiden.

Pretty Maids er et band som har laget en rekke solide album, og deres niende full-lengde Carpe Diem er inget unntak. Det er til og med deres beste siden glansdagene på 80-tallet.
Det eneste negative man kan si om bandets utgivelser, er at spriket mellom de beste og svakeste låtene er for stort. På Carpe Diem er dette spriket mindre enn siden debuten Red, Hot & Heavy fra 1984.
Som vanlig er bandet best når de trøkker på med gitarer og tunge riff, som i Violent Tribe, They're All Alike og deres beste låt noensinne, Tortured Spirit. På låtene hvor tempoet daler ned på middels og saktere, har de en lei tendens til å bli dørgende skjedelige. Dessverre blir det for mange av disse mot slutten. 7/10

[Listening to: Wrathchild - Iron Maiden - Metal For Muthas I (3:10)]

Heavy Metal Fun Time Activity Book

Noen som husker forfatteren Aye Jay som blant annet ga ut boka The Gangsta Rap Coloring Book for noen år tilbake? Uansett, nå har fyren kommet ut med en ny bok. Heavy Metal Fun Time Activity Book er boka du trenger på en innesnødd påskehytte eller en regnværstung sommerdag. Her kan du teste ut hvor mange ord du greier å få ut av Yngwie Malmsteen. Er kanskje Heavy Metal Sudoku eller Hair Metal Kryssordet mer din greie?
Når du er ferdig, kan ungene overta boka og fargelegge Metallica i festlige farger.

Dette er mange hakk bedre enn kryssord-bilaget i Allers, og den perfekte gaven til metal-freaken i familien som har alt...

[Listening to: The Whole World's Gonna Know - Mr. Big - Bump Ahead (3:52)]

Siste ukers vinyl innkjøp 2/2007

Mortal Sin - Mayhemic Destruction (1987)

Selv om Australia har dyrket frem et av tidenes største rocke band i AC/DC er det svært lite ellers som har gjort seg bemerket derfra.

Mortal Sin opplevde noe så sjeldent å få massivt oppslag i Kerrang i 1986 i forbindelse med deres debut skive Mayhemic Destruction, og oppnådde flere K'er enn allerede da legendariske Master Of Puppets skiva til Metallica. Den plutselige interessen førte til at bandet ble tatt under PolyDor's enorme vinger og albumet ble gitt ut i ny innpakning i 1987.

Nå er ikke jeg helt enig med Kerrang at Mayhemic Destruction er bedre enn nevnte Metallica album, men det slår det meste som James Hetfield & co har gjort siden.
Mayhemic Destruction er ikke bare et usedvanlig bra debut album, det fremsto som et usedvanlig bra album sammelignet med det aller meste innen thrash metal på den tiden. Jeg kunne sikkert ha pirket litt på den svake produksjonen, men dette er bare en bagatell med tanke på at albumet ble innspilt og mikset på under 40 timer.

Den alltid like aktuelle Lebanon, samt Women In Leather, Liar og Into the Fire står for meg som udødelige klassikere. Enda flere finner du på oppfølgeren Face Of Despair. 8,5/10

[Listening to: Lebanon - Mortal Sin - Mayhemic Destruction (7:17)]

Jeg er...

You Are Superman

Faster than a speeding bullet, more powerful than a locomotive, and able to leap tall buildings in a single bound. And pretty cute too. No wonder you're the most popular superhero ever!

What Superhero Are You?

Så var det Melodi Grand Prix igjen...

Egentlig skulle jeg oppfordre alle til å stemme på Islands bidrag til Melodi Grand Prix, men så viser det seg at Melodi Gand Prix seere plutselig ikke liker svulstige power-ballader. Så i år går stemmen min til den artisten som har like lite klær som talent. Det kan bli mange å velge mellom.

De av dere som ikke har fått det med seg så var det ingen andre enn tidligere Artch vokalist Eirikur Hauksson som representerte Island i år, og låta het Valentine Lost. Låta røk ut med hue og rævva først i semi-finalen. Siden vi ikke får høre årets beste Grand Prix bidrag i kveld, så kan du se den her istedet. Året rundt.



Selv om vi ikke får se en islandsk heavy rocker, en dansk transvestitt eller en truseløs Guri Schanke i kveld, så blir det sikkert mye annet underlig å se på. Vi heavy-tullinger kan ihvertfall kose oss med Apocalyptica som pause fyll. De skal fremføre en åtte-minutters medley, så da går jeg ut i fra at de har putta inn en og annen kjent Metallica låt.

Om du fremdeles ikke har fått nok av Melodi Grand Prix, så kan du sjekke ut en versjon av Lordi's vinnerlåt fra i fjor, Hard Rock Hallelujah. Fremført på kantele, av alle ting.

[Listening to: Into the fire - Mortal Sin - Mayhemic Destruction (4:38)]

Ny Duppeditt til PC'n

Det nyeste nytt jeg har plugget inn i datamaskinen min er PhonoPreAmp iVinyl. Det er et eksternt lydkort som man blant annet kan koble den gode gamle platespilleren via, hvis man har noen gamle vinyl skiver som trenger å bli overført til et mer moderne format.

Helt siden mitt vidunderlige Turtle Beach kort omkom i en fryktelig kortsluttningsulykke for noen år siden, så har jeg slitt med kvaliteten på det jeg har overført. Det skal sies at Turtle Beach gjorde jobben sin første gangen jeg overførte deler av samlingen min digitalt. Disse ligger trygt på diverse CD'r skiver i Ogg Vorbis format. Et format som ikke er dårlig i seg selv, men fryktelig ukurant. En periode gikk jeg tilbake til mp3, men da jeg omsider anskaffet meg en kraftigere PC gikk jeg helt og holdent over til lossless formatene Ape og Flac.

Jeg har nå stor tro på at jeg endelig skal få overført mine vinyl skiver i høyest mulig kvalitet og i et format som holder i mange år. Lydkvaliteten er det ingenting å si på, så lenge man styrer unna renseprogrammet som medfølger. Selv på moderate innstillinger så genererer renseprosessen en masse artifakter i de høyeste frekvensområdet i lydbildet. Noe som blir ytterligere forsterket hvis du skal komprimere ned til mp3 format eller lignende. Selv det å få delt opp den innspilte wav fila er ikke noen enkel sak i den medfulgte programvaren. Det kan derfor være lurt å ha et eget redigeringsprogram og laste inn filene i.
Hvis du har mye som skal overføres kan det kanskje lønne seg å investere i et mer avansert program. Mange av disse har innebygde renseprogram til å håndtere vinyl innspillinger, og hvis man har tålmodighet til å skru og knote med innstillinger så kan man oppnå forbausende gode resultater selv fra de mest ripete LP skiver.

Så nå kan gjerne sommeren regne bort, bare jeg har noen vinylskiver å kose meg med.

[Listening to: Voodoo (live) - Black Sabbath - Live At Hammersmith Odeon (5:44)]

Siste ukers vinyl innkjøp 1/2007

Holocaust - Live (Hot Curry & Wine) (1983)

Dette albumet er tatt opp midt i N.W.O.B.H.M.'s storhetstid. Selv om lyden ikke er all verden, så er det ingen tvil om at Holocaust var ett av de beste live bandene på denne tiden. Mange har sikkert hørt Metallica's og Gamma Ray's versjoner av henholdsvis The Small Hours og Heavy Metal Mania. Disse er selvfølgelig to av høydepunktene på skiva, men energiske versjoner av Smokin Valves, Long the Bell Will Toll og Jirmakenyerut viser i all tydelighet at bandet hadde mye å fare med.

Det er i seg selv et lite kick å eie en av N.W.O.B.H.M. klassiske orginal utgivelser på vinyl, selv om denne nå finnes lett tilgjengelig på CD. Formatet spiller ingen rolle, denne er selvskreven i hvilken som helst metal samling. 8/10

Lead Weight - H.M. Rock Compilation From Neat (1981)

Lenge var denne samlingen en av de mest ettertraktede N.W.O.B.H.M. utgivelsene. Ikke så rart, med tanke på at låtene som blant annet Raven, Venom, Blitzkrieg og Bitches Sin bare var å finne på denne samlingen. Andre spennende ting her er Aragorn og Janick Gers (nå i Iron Maiden) første band White Spirit.

Slike samlinger har lett for å bli veldig variable, og denne er ingen unntak. De beste bidragene er nevnt, resten kan ihvertfall skryte av å være med på et samleobjekt. 6,5/10

She - Never Surrender (Maxi) (1985)

Flere enn tre låter rakk aldri She å gi ut før de forsvant sporløst fra rampelyset, hvis de i det hele tatt noen gang var i dette lyset. Bandets beste kort var uten tvil Karen McInulty's stemme som faktisk greier å løfte et forholdsvis middelmådig låtmateriale et par hakk. Hennes hese stemme minner dessuten en hel del om Suzi Quatro.

Tittelkuttet ble plukket opp av noen radiostasjoner og førte til en mikroskopisk hit på de britiske øyer. Låta innhar et catchy refreng, godt hjulpet av alle rocke klisjeer man kan komme over. Breaking Away er ikke brukanes til noe som helst, mens den noe tyngre, blues inspirerte On My Way er skivas beste spor. 5/10

[Listening to: Noonday - Aragorn - Lead Weight - Compilation From Neat (2:53)]

The Official Monster Raving Loony Party

Politikk er noe jeg stort sett overlater til folk som ikke har peiling.

Torsdag 3. mai er det både kommunevalg og valg til de regionale forsamlingene i Skottland og Wales. Dette er noe som de aller færreste her til lands vet. Eneste grunnen til at jeg vet det er at jeg kom over hjemmesiden til et av partiene man kan stemme på under valget. Partiet heter The Official Monster Raving Loony Party.

De har blant annet tatt et standpunkt mot snøvær som skaper traffikale problemer. Med sist vinters føreforhold friskt i minne, så hadde dette partiet sanket mye stemmer her i østlandsområdet. De andre hjertesakene kan du lese om i deres politiske manifest.

Selv om jeg har stemt ved alle Stortingsvalg, har jeg ennå til gode å stemme ved et kommunevalg. Det skjer nok ikke i år heller.
Det som kunne ha fått meg til å tusle bort til stemmelokalet i høst, måtte ha vært hvis det hadde vært mulig å stemme på et parti som The Official Monster Raving Loony Party.

Når jeg tenker meg om, så høres The Official Monster Raving Loony Party like mye ut som en fellesbetegnelse på et kommunestyre.

[Listening to: Wings of tomorrow - Europe - Wings Of Tomorrow (3:59)]

N.W.O.B.H.M. CD Guide

Dette her er mitt forsøk på å få en oversikt over klassiske N.W.O.B.H.M. utgivelser som har funnet veien til CD. De klassiske vinyl utgivelsene er godt dokumentert på de mange N.W.O.B.H.M. sidene på internett, mens CD utgivelsene ikke alltid er nevnt.

Kriteriene for å havne på lista er at CD utgivelsene inneholder innspillinger fra N.W.O.B.H.M. storhetstid, fortrinnsvis fra perioden 1978-1984. Nyinnspillinger og senere album vil bare unntaksvis bli inkludert i lista. De mest kjente bandene som Iron Maiden, Def Leppard, Saxon m.fl. finner jeg heller ikke nødvendig å ta med.

Her blir det sikkert mange mangler, så det er fritt fram til å bidra med band, album og nettbutikker som er relevante. Legg gjerne med en link som "beviser" utgivelsens eksistens.

Årstall markerer utgivelses år for CD utgaven.

A II Z

Witch Of Berkeley - Live 1980 (2006)

AFTER DARK

Masked By Midnight (1995)

AGONY BAG

Feelmazumba (2001)

ALKATRAZZ

Young Blood

ANGEL WITCH

Angel Witch 25th Anniversary (2005)

ARAGORN

Noonday: The Anthology (2003)

ATOMKRAFT

Atomkraft - Total Metal: The Neat Anthology (2004)

AVENGER

Too Wild To Tame - The Anthology (2002)

BASHFUL ALLEY

It's About Time (2005)

BATTLEAXE

Burn This Town (2005)
Power From the Universe (2005)
Axed - Unreleased, Demos & Rarities (2005)

BITCHES SIN

No More Chances (CD singel)
The First Temptation (2004)
Invaders (2004)
Essential Sins (2007)

BLACK ROSE

Bright Lights Burnin' - The Anthology (2005)

BLIND FURY

Out Of Reach (Limited Edition) (2006)

BLITZKRIEG

A Time Of Changes (2003)

BRONZ

Taken By Storm (2001)

CHARIOT

The Warrior (2004)

CHARLIE 'UNGRY

The Chester Road Album (2003)

CHATEAUX

Fight To the Last - The Anthology (2003)

CLOVEN HOOF

Cloven Hoof (2002)

DEALER

Boogie, Booze And Birds (2006)

DEEP SWITCH

Nine Inches Of God (2005)

DEMOLITION

Wrecking Crew: Anthology (2006)

DEMON

Night Of the Demon (2002)
The Unexpected Guest (2002)
The Plague (2002)
The Best Of Volume 1 (2002)

DENIGH

Fire From the Sky (2003)

DIAMOND HEAD

To Heaven From Hell (EP1997)
Lightning To the Nation (The White Album) (2001)
Am I Evil - Anthology (2004)*

*) Det finnes en rekke samlinger med Diamond Head tilgjengelig, men denne inneholder hele 29 spor.

DRAGSTER

NWOBHM Revisited, The Very Best Of (1999)

E.F. BAND*

Their Finest Hours (2003)

*) Egentlig fra Sverige, men er representert på den legendariske samlingen Metal For Muthas med låta Fighting For Rock And Roll. Broderen til Denis Dufort i Girlschool, Dave Dufort, var bandets første trommis.

ELIXIR

Son Of Odin (2001/2006)

ETHEL THE FROG

Ethel the Frog (1997)

EZY MEAT

Not For Wimps (2002)

TYSONDOG

Painted Heroes (2002)


N.W.O.B.H.M. SAMLINGER

Metal For Muthas I (Iron Maiden, Praying Mantis, Ethel the Frog, Sledgehammer m.fl.)
Roxcalibur (Black Rose, Battleaxe m.fl.) (1998)

ONLINE-BUTIKKER

MusicStack - Brukt og nytt.


**** Under Konstant Oppdatering, Sist Endret 27.05.2007 ****

Mer om Platemessa

Østlendingen skriver i dag om platemessa i Elverum, en viss obskur-rock-kjøper og hans sønn.

Jeg passer samtidig på å dementere alle rykter om at jeg kjøpte New Wave skiver. Det er selvsagt det reneste oppspinn fra tabloid-avisen for å sverte mitt gode navn og rykte :)

[Listening to: The small hours (live) - Holocaust - Live (Hot Curry & Wine) (6:15)]