Eldgamle Skriblerier v2.0

Det er feriemodus i Spandex redaksjonen, og resirkuleringen av eldgamle skriblerier som har vært på internett før, fortsetter i samme takt som regnbygene på østlandet. Latskapen når nye høyder i og med at det er Arne Jonny som står for dagens tekst. Han var som ingen husker lenger, fast skribent i SouniQue, der han la frem sin mening om musikksjangeren hvor puddelsveis og stramme spandex-bukser var viktigere enn musikken.

Skråblikk #1

I et akutt anfall av jordvepsallergi, så tenkte jeg å starte et heavy metal band med tittelen Vaginalt Samleie. Jeg har altid hatt lyst på mitt eget Heavy-Metal band. De er så fine å ha i stuen.

Som musiker lar man seg jo gjerne inspirere av andre, og Vaginalt Samleie har Vaginal Blood Farts, Death Töngue og The Texas Slimeball Bowl-o-rama som musikalske referanser.

Når man lager ”world acts” som dette her så må man selvfølgelig skjenke noen tanker om bandets sammensetning. Image, fotogenitet og ikke minst klangmessig lydbilde er viktig. Så hva trenger man?

Mye gitarer I hvertfall, 10-12 stykker er fint - og kanskje en mann til å spille på dem. Man trenger også en trommis, subsidiært en svært evneveik ilder. To tubaspillende pikespeidere i gjennomsiktige plast lommetørklær vil både være svært attraktivt og gi bandet en musikalsk oomph som ellers ville helt umulig. For å styrke den melodiøse delen av bandet ansettes en triangel spillende Hindu, en kazoo spillende numismatiker og en snekker fra Lillestrøm som er en jævel på armhulepolka.

Med en slik sammensetning vil 7 minutters epos som Hvordan kunne Van Gogh male med bare et øre? og Hva i helvete er homogenisert melk? bli sikre vinnere.

Jeg kan bare forestille meg Petter Nomes tårevåte mottak av bandet når vi spiller på TV innsamlings aksjonen ”Ikke mobb kreften min” , og der fremfører balladen Zhemek - var en hyggelig polsk gutt, helt til han var på feil sted til feil tid og ble tilslutt gravd frem av lavinehunden Bill.

Helt tilslutt vil jeg henstille til alle langhårede, skinnbuksebekledde Metal-freaks derute til å kjøpe vårt nyeste album Gryta Hennar Mor. Alle inntekter av denne platen vil sikkert bli brukt fornuftig.

Takk.

Denne teksten ble først publisert på nettstedet SouniQue i 2000.

[Listening to: My kind of rock - Helix - Walkin' the Razor's Edge (2:56)]

Iron Maiden Mashup

Number Of Da Boots er tittelen på et album med mashup versjoner av Iron Maiden sanger. En mashup er en låt bestående av to eller flere låter mixet på en slik måte at de forskjellige låtene som er brukt fremstår som en låt.

Hele albumet kan lastes ned i sin helhet fra Mashuptown.com. Her er det bare å nyte hvordan kjente og kjære Maiden klassikere høres ut mixet med Bob Marley, Midnight Oil, Beyonce eller Frankie Goes To Hollywood.

Favoritten min er Wax Audio og låta Maiden Goes To Hollywood.

[Listening to: This brutal oilslave (mayday mix) - Celebrity Murder Party - Number of Da Boots - The Bootleg (7:05)]

Eldgamle Skriblerier v1.0

Som jeg nevnte i en tidligere post, så er det nå duket for gamle skriblerier i fra min forlengst avsluttede web-prosjekt SouniQue. Her er noen CD anmeldelser som jeg første gang publiserte i slutten av april 2000.

AC/DC - STIFF UPPER LIP (Warner, 2000)

Når jeg ser tilbake på AC/DC's utgivelser de siste 17 årene, så kommer jeg bare på en håndfull med bra låter. Who Made Who, Sink the Pink, Two's Up og...ja...det var vel dem jeg kom på. Det sier vel det meste hvor skapet har stått rent musikalsk i denne tiden, men det hele bunner vel i at Angus og co gjerne ville selge flere plater og tjene mere penger. Greit nok, men ingen god unnskyldning.

AC/DC skulle liksom være for oss som likte rock'n'roll, øl og damer. Ikke for dresskledte studenter ved universitetet som lukter av Escape, Samba Nova, Davidov eller hva de nå kaller seg.... Over til saken....

Stiff Upper Lip heter det nye albumet til AC/DC og det var ikke så mye som tydet på at akkurat jeg skulle kjøpe et nytt AC/DC album (det siste jeg kjøpte var Blow Up Your Video i 1988 og den har jeg spilt ca 3 ganger, og siden har den bare blitt brukt som et dårlig eksempel). Av en eller annen grunn så fikk jeg en magefølelse av at noe helt spesielt var på gang i AC/DC leiren. Blant annet hadde de med seg George Young på produsent siden og de holdt til i studioet til Bryan Adams og John "mutt" Lange. Sist nevnte produserte både Highway To Hell og Back In Black albumene med stort hell.

Jeg kan vel si med en gang at AC/DC har servert den klart beste plata siden For Those About To Rock fra 1981. Du kan ikke unngå å dra fram luft-gitaren når de drar i gang Meltdown, Can't Stop Rock'n'Roll, All Screwed Up og resten av plata. Den største forskjellen på dette albumet og noen av de siste er at denne høres ut til å ha blitt spilt inn, mixet og produsert i løpet av 4 timer i en skitten kjeller. Allikevel er lyden mye fetere på dette albumet en for eksempel Walking the Razor's Edge som Bruce Fairbairn produserte til det var så sterilt at det fint kunne brukes til operasjonsal på Det Nye Rikshospitalet.

Har ikke du kjøpt noen AC/DC album på snart 20 år, er det på tide. Er du av de som har "oppdaget" AC/DC de siste ti årene, så får du endelig en smak på hva egentlig AC/DC står for....skitten rock'n'roll og øl! 9/10


DIO - MAGICA (Spitfire, 20.3.00)

Ronnie James Dio er en av hard-rockens viktigste personligheter, med en rekke viktige rocke album for Rainbow, Black Sabbath og ikke minst hans eget band Dio. Ronnie James Dio har alltid vært en liten mystisk fyr som har bekledt musikken sin med tekster inspirert av Lovecraft og fantasy.

Magica er en tema plate som handler om "The Book of Magica", en bok som inneholder en utrolig historie om den nå utdødde planeten Blessing som utenomjordiske forskere finner. Planeten hadde engang to soler som ga livsgrunnlaget for et folk som holdt til der. Selvfølgelig fantes det også et ondt folk, Evilsyde, som de holdt på avstand ved hjelp av boka. Kunne Evilsyde få tak i boka ville de kunne herske på planeten, i motsatt fall kunne de gode ved hjelp av boka forvandle Evilsyde til steinstøtter og sende sjelene til The Otherworld. Det er utgangspunktet for denne skiva.

Det som allikevel er det mest interesante er hva du kan forvente deg rent musikalsk ved dette albumet. Tilbake som gitarist i bandet er Craig Goldy, som blant annet spilte på det høyst undervurderte albumet Dream Evil fra 1987. Etter min mening bekler Craig's tunge og tørre gitarlyd Ronnie James Dio's tekster mye bedre en for eksempel Vivian Campbell's gitar onanering på Sacred Heart. Ikke det at Vivian er noen dårlig gitarist, men musikken til Dio krever tunge akkorder. Akkurat det får du rikelig av, spesielt i låter som Lord Of the Last Day, Turn To Stone og Otherworld. Uansett så er Dio låtmessig så bra som vi forventer og det er en stund siden han var det.

Hvis vi skal pirke på noe her må det være historien hele skiva er basert på. Den er en høyst ordinær "det gode mot det onde" historie og alle som har lest horror bøker vet hvordan de fleste ender. Hvis du kjøper Ltd. edition utgaven får du hele Magica historien opplest av Ronnie James Dio som bonus spor. Liker du Dio, er denne skiva uansett et "must". 9/10

MICHAEL SCHENKER - ADVENTURES OF IMAGINATION (Spv, 7.3.00)

La oss bare slå fast en gang for alle, Michael Schenker er en stor gitarist. Det han gjorde med UFO på slutten av 70-tallet og tildels i hans eget band M.S.G., er saker man ikke kommer utenom når man skal ta med viktige ting innen hard rocken.
Derfor er det høyst unødvendig av han å gi ut et instrumental album.
Slike album er som regel like morsomme som å se på maling tørke. Desverre greier ikke Michael Schenker rikke på min mening på det punktet. Det blir som masturbasjon for galleriet, de fleste vil synes det er sykt og bare en håndfull vil finne det interresant. Alt er ikke bare mørkt på dette albumet. Three Fish Dancing er det eneste unntaket, resten havner i en grå masse av gitarsoloer.

Konklusjonen blir at dette albumet er for die-hard fans og for spesielt interreserte. Andre kan stikke ut og kjøpe seg UFO live albumet Strangers In the Night for å få sin fortjente dose med Michael Schenker. 2.5/10

[Listening to: Romanticide - Nightwish - Once (4:58)]

"Div. Backup, Carma, CM2 + Mere Dritt"

Dette været vi har om dagen innbyr verken til plenklipping, trappesnekring eller boccia. Jeg brukte derfor mesteparten av søndagen til å gjøre et arkeologisk dykk inn i en for lenge siden utdatert spindel med CD'r plater.

Hvis du kjøpte en CD plate i 1983, kan du fremdeles spille den i hvilken som helst CD spiller. Brente du derimot en CD'r plate i august 2000, som du merket "Div. Backup, Carma, CM2 + Mere Dritt", så er det godt mulig at det er svært lite av det som kan komme til nytte nå. Som for eksempel installasjonsfila til Napster. Da mener jeg Napster FØR hodet til Lars Ulrich vokste seg til en melon over at noen hadde laget mp3 fil av Nothing Else Matters.

August 2000 ble også tilfeldigvis den siste måneden hvor jeg offisielt var ungkar. Etter det har jeg pådratt meg kjærring, to unger, tre katter, ett mål med plen og en Renault Laguna stasjonsvogn med defekt klimaanlegg. Jeg har altså ikke kvittet meg med gamle CD'r plater. Ikke noe annet heller, etter antall pappesker med stæsj på loft og i kjeller.

Nå var det ikke bare unyttige ting på disse platene. Jeg spilte også DX-Ball og Carmageddon II i tre timer. Jaggu ser det ut som Championship Manager 2 spillet fungerer også. Ingen er mer klar enn meg til å sløse bort mer av livet mitt på dette spillet. Av en eller annen grunn mener kona mi det motsatte.

Backup er et ord som ikke er å misforstå. Nesten på samtlige plater jeg så igjennom var merket med dette ordet. Backup er noe man tar av ting som kan være ekstra leit å miste i en harddisk kræsj eller annen uvettig bruk av PC'n.
Jeg er sikkert ikke alene om at det er lettest å huske det med backup akkurat i det øyeblikket du kjenner den svidde lukten av død harddisk. Spesielt når alle bildene fra bryllupet lå der.

I et akutt tilfelle av fornuft hadde jeg i alle fall tatt vare på den for lengst nedlagte hjemmeside prosjektet mitt SouniQue.



På mange måter er denne bloggen en fortsettelse av hva jeg drev med på SouniQue i sin tid. Her skrev jeg plateanmeldelser og små nyheter fra metal-verdenen. I tillegg hadde Arne Jonny en skråblikk spalte. Noe av dette har jeg tenkt skal få gjenoppstå igjen i løpet av sommeren her i bloggen. Det fine er at da slipper jeg å vri ut noe nytt til denne bloggen på en stund. Eller Same Shit...New Wrapping, som de sier i Sverige.

[Listening to: Destroyer - Candlemass - King Of the Grey Islands (7:55)]

Vinyl & Byråkrati

Det blir ikke mye tid til blogging nå om dagen. Grunnen til det er at jeg har pådratt meg en diger pappeske med LP skiver av en kollega på jobben, som skal ha deler av sin vinyl samling over på CD. I et forsøk på å unngå å bruke en halv evighet på dette, så bruker jeg nesten all tilgjengelig fritid på prosjektet. Flott er det også at min innkjøpte PhonoPreAmp iVinyl kommer andre enn meg til nytte.

Siden min PC er okkupert all den tid det tar å overføre LP skiver, har jeg endelig fått anledning til å se meg igjennom de DVD filmene jeg har anskaffet meg den siste tiden. Så nå har jeg blant annet sett igjennom hele AC/DC's Family Jewels. En DVD jeg kjøpte med tanke på å drepe eventuell dødtid i romjula...2005!

Ellers er jeg bortimot den eneste i hele Norge som er fan av Etaten. Siden jeg gikk glipp av de fleste episodene da den gikk på TV, så anskaffet jeg meg denne på DVD og har endelig tatt meg igjennom samtlige av seriens åtte episoder.
Ikke bare er Etaten en parodi på hvordan folk oppfatter det kommunale byråkratiet, men det er like mye en parodi på reality-dokumentarene som har forsøplet TV kanalene de siste årene. Reality serier tukler man ikke med, spesielt ikke her i Norge, hvor folk nærmest har et religiøst forhold til slike serier.

At folk flest ignorerte Etaten er YouTube et godt eksempel på. To klipp tyder på at få så denne da den gikk. Den ene kan du se her.

[Listening to: Sunshine radio - Slyboy - Brownbaggin' In Funkyland (3:34)]

Siste ukers CD innkjøp 4/2007

Metal For Muthas I (1980/2000)

Kan man egentlig si noe fornuftig om dette albumet som aldri er sagt før? Selvfølgelig ikke. Vi bare konstaterer at de aller første innspillingene med band som Iron Maiden, Praying Mantis, Angel Witch og Samson er samlet her. Før CD versjonen kom i 2000 så var vinyl utgaven like legendarisk som Den Hellige Gral, og den var nesten like vanskelig å oppdrive.

Dette albumet er rett og slett heavy metal'ens Big Bang. Uten smellen så hadde ikke noe eksistert… 10/10


Black Sabbath - Live At Hammersmith Odeon (Limited Edition #2681/5000) (2007)

Jeg er overbevist om at eneste grunnen til at den klassiske Dio besetningen av Black Sabbath valgte å kalle seg for Heaven & Hell var for å slippe å høre gnålet til dette ufyselige kvinnemennesket Sharon Osbourne.

I forbindelse med Heaven & Hell turneen slapp Rhino Records et tidligere uutgitt opptak med Black Sabbath gjort på Hammersmith Odeon i januar 1982. Det begrensete opplaget på 5000 eksemplarer var utsolgt lenge før 1. mai som var den offisielle utgivelses datoen.

I et akutt tilfelle av flaks, var jeg i stand til å kapre et eksemplar av denne CD'en.

Denne utgivelsen er interessant på flere måter. Først og fremst at den allerede har blitt et ettertraktet samleobjekt, samt at opptaket fanger bandet på høyden av Sabbath's Dio periode. Dessuten er det første gang at live versjonene av Country Girl og Slipping Away er å finne på en offisiell Sabbath utgivelse.
Her er det ingen studio fiksing, bare djevelsk tunge riff slik de ble fremført denne januar kvelden for 25 år siden. Det har vi ikke opplevd før på et offisiell live album fra den kanten. 9/10


Pretty Maids - Carpe Diem (2000)

Av en eller annen grunn så har danskene produsert forsvinnende lite med band innen hardrock og metal. De mest kjente er Mercyful Fate/King Diamond, D-A-D og Pretty Maids.

Sistnevnte startet opp tidlig på 80-tallet, høyst inspirert over hva som foregikk på de Britiske øyene på den tiden.

Pretty Maids er et band som har laget en rekke solide album, og deres niende full-lengde Carpe Diem er inget unntak. Det er til og med deres beste siden glansdagene på 80-tallet.
Det eneste negative man kan si om bandets utgivelser, er at spriket mellom de beste og svakeste låtene er for stort. På Carpe Diem er dette spriket mindre enn siden debuten Red, Hot & Heavy fra 1984.
Som vanlig er bandet best når de trøkker på med gitarer og tunge riff, som i Violent Tribe, They're All Alike og deres beste låt noensinne, Tortured Spirit. På låtene hvor tempoet daler ned på middels og saktere, har de en lei tendens til å bli dørgende skjedelige. Dessverre blir det for mange av disse mot slutten. 7/10

[Listening to: Wrathchild - Iron Maiden - Metal For Muthas I (3:10)]

Heavy Metal Fun Time Activity Book

Noen som husker forfatteren Aye Jay som blant annet ga ut boka The Gangsta Rap Coloring Book for noen år tilbake? Uansett, nå har fyren kommet ut med en ny bok. Heavy Metal Fun Time Activity Book er boka du trenger på en innesnødd påskehytte eller en regnværstung sommerdag. Her kan du teste ut hvor mange ord du greier å få ut av Yngwie Malmsteen. Er kanskje Heavy Metal Sudoku eller Hair Metal Kryssordet mer din greie?
Når du er ferdig, kan ungene overta boka og fargelegge Metallica i festlige farger.

Dette er mange hakk bedre enn kryssord-bilaget i Allers, og den perfekte gaven til metal-freaken i familien som har alt...

[Listening to: The Whole World's Gonna Know - Mr. Big - Bump Ahead (3:52)]

Siste ukers vinyl innkjøp 2/2007

Mortal Sin - Mayhemic Destruction (1987)

Selv om Australia har dyrket frem et av tidenes største rocke band i AC/DC er det svært lite ellers som har gjort seg bemerket derfra.

Mortal Sin opplevde noe så sjeldent å få massivt oppslag i Kerrang i 1986 i forbindelse med deres debut skive Mayhemic Destruction, og oppnådde flere K'er enn allerede da legendariske Master Of Puppets skiva til Metallica. Den plutselige interessen førte til at bandet ble tatt under PolyDor's enorme vinger og albumet ble gitt ut i ny innpakning i 1987.

Nå er ikke jeg helt enig med Kerrang at Mayhemic Destruction er bedre enn nevnte Metallica album, men det slår det meste som James Hetfield & co har gjort siden.
Mayhemic Destruction er ikke bare et usedvanlig bra debut album, det fremsto som et usedvanlig bra album sammelignet med det aller meste innen thrash metal på den tiden. Jeg kunne sikkert ha pirket litt på den svake produksjonen, men dette er bare en bagatell med tanke på at albumet ble innspilt og mikset på under 40 timer.

Den alltid like aktuelle Lebanon, samt Women In Leather, Liar og Into the Fire står for meg som udødelige klassikere. Enda flere finner du på oppfølgeren Face Of Despair. 8,5/10

[Listening to: Lebanon - Mortal Sin - Mayhemic Destruction (7:17)]

Jeg er...

You Are Superman

Faster than a speeding bullet, more powerful than a locomotive, and able to leap tall buildings in a single bound. And pretty cute too. No wonder you're the most popular superhero ever!

What Superhero Are You?

Så var det Melodi Grand Prix igjen...

Egentlig skulle jeg oppfordre alle til å stemme på Islands bidrag til Melodi Grand Prix, men så viser det seg at Melodi Gand Prix seere plutselig ikke liker svulstige power-ballader. Så i år går stemmen min til den artisten som har like lite klær som talent. Det kan bli mange å velge mellom.

De av dere som ikke har fått det med seg så var det ingen andre enn tidligere Artch vokalist Eirikur Hauksson som representerte Island i år, og låta het Valentine Lost. Låta røk ut med hue og rævva først i semi-finalen. Siden vi ikke får høre årets beste Grand Prix bidrag i kveld, så kan du se den her istedet. Året rundt.



Selv om vi ikke får se en islandsk heavy rocker, en dansk transvestitt eller en truseløs Guri Schanke i kveld, så blir det sikkert mye annet underlig å se på. Vi heavy-tullinger kan ihvertfall kose oss med Apocalyptica som pause fyll. De skal fremføre en åtte-minutters medley, så da går jeg ut i fra at de har putta inn en og annen kjent Metallica låt.

Om du fremdeles ikke har fått nok av Melodi Grand Prix, så kan du sjekke ut en versjon av Lordi's vinnerlåt fra i fjor, Hard Rock Hallelujah. Fremført på kantele, av alle ting.

[Listening to: Into the fire - Mortal Sin - Mayhemic Destruction (4:38)]

Ny Duppeditt til PC'n

Det nyeste nytt jeg har plugget inn i datamaskinen min er PhonoPreAmp iVinyl. Det er et eksternt lydkort som man blant annet kan koble den gode gamle platespilleren via, hvis man har noen gamle vinyl skiver som trenger å bli overført til et mer moderne format.

Helt siden mitt vidunderlige Turtle Beach kort omkom i en fryktelig kortsluttningsulykke for noen år siden, så har jeg slitt med kvaliteten på det jeg har overført. Det skal sies at Turtle Beach gjorde jobben sin første gangen jeg overførte deler av samlingen min digitalt. Disse ligger trygt på diverse CD'r skiver i Ogg Vorbis format. Et format som ikke er dårlig i seg selv, men fryktelig ukurant. En periode gikk jeg tilbake til mp3, men da jeg omsider anskaffet meg en kraftigere PC gikk jeg helt og holdent over til lossless formatene Ape og Flac.

Jeg har nå stor tro på at jeg endelig skal få overført mine vinyl skiver i høyest mulig kvalitet og i et format som holder i mange år. Lydkvaliteten er det ingenting å si på, så lenge man styrer unna renseprogrammet som medfølger. Selv på moderate innstillinger så genererer renseprosessen en masse artifakter i de høyeste frekvensområdet i lydbildet. Noe som blir ytterligere forsterket hvis du skal komprimere ned til mp3 format eller lignende. Selv det å få delt opp den innspilte wav fila er ikke noen enkel sak i den medfulgte programvaren. Det kan derfor være lurt å ha et eget redigeringsprogram og laste inn filene i.
Hvis du har mye som skal overføres kan det kanskje lønne seg å investere i et mer avansert program. Mange av disse har innebygde renseprogram til å håndtere vinyl innspillinger, og hvis man har tålmodighet til å skru og knote med innstillinger så kan man oppnå forbausende gode resultater selv fra de mest ripete LP skiver.

Så nå kan gjerne sommeren regne bort, bare jeg har noen vinylskiver å kose meg med.

[Listening to: Voodoo (live) - Black Sabbath - Live At Hammersmith Odeon (5:44)]

Siste ukers vinyl innkjøp 1/2007

Holocaust - Live (Hot Curry & Wine) (1983)

Dette albumet er tatt opp midt i N.W.O.B.H.M.'s storhetstid. Selv om lyden ikke er all verden, så er det ingen tvil om at Holocaust var ett av de beste live bandene på denne tiden. Mange har sikkert hørt Metallica's og Gamma Ray's versjoner av henholdsvis The Small Hours og Heavy Metal Mania. Disse er selvfølgelig to av høydepunktene på skiva, men energiske versjoner av Smokin Valves, Long the Bell Will Toll og Jirmakenyerut viser i all tydelighet at bandet hadde mye å fare med.

Det er i seg selv et lite kick å eie en av N.W.O.B.H.M. klassiske orginal utgivelser på vinyl, selv om denne nå finnes lett tilgjengelig på CD. Formatet spiller ingen rolle, denne er selvskreven i hvilken som helst metal samling. 8/10

Lead Weight - H.M. Rock Compilation From Neat (1981)

Lenge var denne samlingen en av de mest ettertraktede N.W.O.B.H.M. utgivelsene. Ikke så rart, med tanke på at låtene som blant annet Raven, Venom, Blitzkrieg og Bitches Sin bare var å finne på denne samlingen. Andre spennende ting her er Aragorn og Janick Gers (nå i Iron Maiden) første band White Spirit.

Slike samlinger har lett for å bli veldig variable, og denne er ingen unntak. De beste bidragene er nevnt, resten kan ihvertfall skryte av å være med på et samleobjekt. 6,5/10

She - Never Surrender (Maxi) (1985)

Flere enn tre låter rakk aldri She å gi ut før de forsvant sporløst fra rampelyset, hvis de i det hele tatt noen gang var i dette lyset. Bandets beste kort var uten tvil Karen McInulty's stemme som faktisk greier å løfte et forholdsvis middelmådig låtmateriale et par hakk. Hennes hese stemme minner dessuten en hel del om Suzi Quatro.

Tittelkuttet ble plukket opp av noen radiostasjoner og førte til en mikroskopisk hit på de britiske øyer. Låta innhar et catchy refreng, godt hjulpet av alle rocke klisjeer man kan komme over. Breaking Away er ikke brukanes til noe som helst, mens den noe tyngre, blues inspirerte On My Way er skivas beste spor. 5/10

[Listening to: Noonday - Aragorn - Lead Weight - Compilation From Neat (2:53)]

The Official Monster Raving Loony Party

Politikk er noe jeg stort sett overlater til folk som ikke har peiling.

Torsdag 3. mai er det både kommunevalg og valg til de regionale forsamlingene i Skottland og Wales. Dette er noe som de aller færreste her til lands vet. Eneste grunnen til at jeg vet det er at jeg kom over hjemmesiden til et av partiene man kan stemme på under valget. Partiet heter The Official Monster Raving Loony Party.

De har blant annet tatt et standpunkt mot snøvær som skaper traffikale problemer. Med sist vinters føreforhold friskt i minne, så hadde dette partiet sanket mye stemmer her i østlandsområdet. De andre hjertesakene kan du lese om i deres politiske manifest.

Selv om jeg har stemt ved alle Stortingsvalg, har jeg ennå til gode å stemme ved et kommunevalg. Det skjer nok ikke i år heller.
Det som kunne ha fått meg til å tusle bort til stemmelokalet i høst, måtte ha vært hvis det hadde vært mulig å stemme på et parti som The Official Monster Raving Loony Party.

Når jeg tenker meg om, så høres The Official Monster Raving Loony Party like mye ut som en fellesbetegnelse på et kommunestyre.

[Listening to: Wings of tomorrow - Europe - Wings Of Tomorrow (3:59)]

N.W.O.B.H.M. CD Guide

Dette her er mitt forsøk på å få en oversikt over klassiske N.W.O.B.H.M. utgivelser som har funnet veien til CD. De klassiske vinyl utgivelsene er godt dokumentert på de mange N.W.O.B.H.M. sidene på internett, mens CD utgivelsene ikke alltid er nevnt.

Kriteriene for å havne på lista er at CD utgivelsene inneholder innspillinger fra N.W.O.B.H.M. storhetstid, fortrinnsvis fra perioden 1978-1984. Nyinnspillinger og senere album vil bare unntaksvis bli inkludert i lista. De mest kjente bandene som Iron Maiden, Def Leppard, Saxon m.fl. finner jeg heller ikke nødvendig å ta med.

Her blir det sikkert mange mangler, så det er fritt fram til å bidra med band, album og nettbutikker som er relevante. Legg gjerne med en link som "beviser" utgivelsens eksistens.

Årstall markerer utgivelses år for CD utgaven.

A II Z

Witch Of Berkeley - Live 1980 (2006)

AFTER DARK

Masked By Midnight (1995)

AGONY BAG

Feelmazumba (2001)

ALKATRAZZ

Young Blood

ANGEL WITCH

Angel Witch 25th Anniversary (2005)

ARAGORN

Noonday: The Anthology (2003)

ATOMKRAFT

Atomkraft - Total Metal: The Neat Anthology (2004)

AVENGER

Too Wild To Tame - The Anthology (2002)

BASHFUL ALLEY

It's About Time (2005)

BATTLEAXE

Burn This Town (2005)
Power From the Universe (2005)
Axed - Unreleased, Demos & Rarities (2005)

BITCHES SIN

No More Chances (CD singel)
The First Temptation (2004)
Invaders (2004)
Essential Sins (2007)

BLACK ROSE

Bright Lights Burnin' - The Anthology (2005)

BLIND FURY

Out Of Reach (Limited Edition) (2006)

BLITZKRIEG

A Time Of Changes (2003)

BRONZ

Taken By Storm (2001)

CHARIOT

The Warrior (2004)

CHARLIE 'UNGRY

The Chester Road Album (2003)

CHATEAUX

Fight To the Last - The Anthology (2003)

CLOVEN HOOF

Cloven Hoof (2002)

DEALER

Boogie, Booze And Birds (2006)

DEEP SWITCH

Nine Inches Of God (2005)

DEMOLITION

Wrecking Crew: Anthology (2006)

DEMON

Night Of the Demon (2002)
The Unexpected Guest (2002)
The Plague (2002)
The Best Of Volume 1 (2002)

DENIGH

Fire From the Sky (2003)

DIAMOND HEAD

To Heaven From Hell (EP1997)
Lightning To the Nation (The White Album) (2001)
Am I Evil - Anthology (2004)*

*) Det finnes en rekke samlinger med Diamond Head tilgjengelig, men denne inneholder hele 29 spor.

DRAGSTER

NWOBHM Revisited, The Very Best Of (1999)

E.F. BAND*

Their Finest Hours (2003)

*) Egentlig fra Sverige, men er representert på den legendariske samlingen Metal For Muthas med låta Fighting For Rock And Roll. Broderen til Denis Dufort i Girlschool, Dave Dufort, var bandets første trommis.

ELIXIR

Son Of Odin (2001/2006)

ETHEL THE FROG

Ethel the Frog (1997)

EZY MEAT

Not For Wimps (2002)

TYSONDOG

Painted Heroes (2002)


N.W.O.B.H.M. SAMLINGER

Metal For Muthas I (Iron Maiden, Praying Mantis, Ethel the Frog, Sledgehammer m.fl.)
Roxcalibur (Black Rose, Battleaxe m.fl.) (1998)

ONLINE-BUTIKKER

MusicStack - Brukt og nytt.


**** Under Konstant Oppdatering, Sist Endret 27.05.2007 ****

Mer om Platemessa

Østlendingen skriver i dag om platemessa i Elverum, en viss obskur-rock-kjøper og hans sønn.

Jeg passer samtidig på å dementere alle rykter om at jeg kjøpte New Wave skiver. Det er selvsagt det reneste oppspinn fra tabloid-avisen for å sverte mitt gode navn og rykte :)

[Listening to: The small hours (live) - Holocaust - Live (Hot Curry & Wine) (6:15)]

Platemesse i Elverum

I går var det platemesse på Ungdommens Hus i Elverum. Siden fjorårets platemesse var en nedtur, så hadde jeg ikke gjort noen spesielle forsøk på å legge til side noen ekstra penger denne gangen. Det angrer jeg litt på nå. På en annen side er jeg veldig fornøyd med det jeg faktisk fikk tak i.

Mortal Sin - Mayhemic Destruction (LP)

Både Mayhemic Destruction og Face Of Despair albumene kommer ut i jubileumsutgaver senere i år. Mest sannsynlig får du tak i disse bare via Mortal Sin's hjemmeside. Min versjon av Mayhemic Destruction er "bare" Phonogram utgaven som ble gitt ut rett etter at de signerte bandet i 1987. Hakket mer umulig å få tak i er orginal utgivelsen av albumet fra 1986.
Bandets nye skive An Absence Of Faith slippes forøvrig den 16. mai.

Resten av mitt skralle budsjett brukte jeg på NWOBHM skiver:

She - Never Surrender (Maxi-1985)
Lead Weight - H.M. Rock Compilation From Neat (LP-1981)
Holocaust - Live (Hot Curry & Wine) (LP-1983)

Betrakninger om disse skivene vil komme. Følg med!

[Listening to: Noonday - Aragorn - Lead Weight: H.M. Rock Compilation From Neat (2:53)]

Nice Weather, Bad News

Hvem skulle tro at vi allerede i dag skulle oppleve over 20 grader i skyggen? Det er tross alt ikke lenger siden enn tirsdag at det lå 5 cm med nysnø i hagen. Været kommer helt sikkert til å forværre seg igjen, og da kan det være en god idé å være forberedt.

God medisin mot værsjuke er The Bad News Tour (1983) og More Bad News (1988). The Comic Strip's parodi på et rockeband. De to omgangene med Bad News ble i sin tid sendt på Channel 4. Hvis du skulle ønske å ha Bad News på DVD, så er de inkludert på den 9 disk store samlingen fra The Comic Strip som ble utgitt i 2005.

[Listening to: Stick To Your Guns - Mötley Crüe - Too Fast For Love (4:22)]

Siste ukers CD innkjøp 3/2007

Amoral - Wound Creations (2004)

Finske Amoral var et ubeskrevet blad for undertegnede før jeg plugget inn deres debut fra 2004 i CD spilleren. Amoral er nok et band som bekrefter at metal står høyt i kurs hos våre finske naboer i øst.

Her er det fullt trøkk fra første tone og Amoral beveger seg et sted midt i mellom thrash og melodiøs death metal. Sjelden har jeg hørt en så god produksjon på et debut album. Låt materielle er heller ikke mye å pirke på, men aller best er de på de aller lengste låtene som Nothing Daunted. Jeg mistenker at de har hørt en del på Opeth, men Amoral står så støtt på egne ben at de ikke står i fare for å plagiere dem eller noen andre på noen som helst måte.

Wound Creations er rett og slett for bra til å ignoreres og bør være en selvfølge i alle samlinger hvor thrash og melodiøs death metal har en viktig plass. 7,5/10

PS! Siden debuten har de rukket å gi ut nok et album, Decrowning og deres tredje album Reptile Ride kommer ut senere i år.

Cloven Hoof - Eye Of the Sun (2006)

Cloven Hoof startet så tidlig at de regnes som et av NWOBHM bandene. Deres image var inspirert fra Kiss, og deres futuristiske scene kostymer og sminke gjorde at de fikk en del oppmerksomhet. Den største forskjellen fra Kiss var musikken, som også sammenlignet med andre NWOBHM band var en del tyngre. De ga ut fire album på 80-tallet som jevnt over fikk bra omtale, uten at karrieren deres på noe som helst måte tok av.

Derfor var det litt overraskende at det dukket opp et comeback album i fjor, selv om det har vært kjent at bandet har jobbet med dette albumet siden 2003. Det er bare bassist Lee Payne som er igjen av det opprinnelige bandet som ga ut debut EP'en Opening Ritual i 1983.

Albumet inneholder ni nye låter i tillegg til tittelsporet Eye Of the Sun som opprinnelig var å finne på Fighting Back (1986), men som for anledningen er blitt spilt inn på nytt. Jeg har litt for tynt grunnlag til å sammenligne dette med de tidligere Cloven Hoof utgivelsene, men det kan virke som de nok engang har gjort et hederlig album som ikke denne gangen heller vil skape det helt store utenom de som allerede kjenner bandet fra før.
Eye Of the Sun plasserer seg midt i den britiske heavy metal tradisjonen, selv om det låter i overkant pregløst innimellom, så greier man ikke å unngå solide låter som Inquisitor, Golgotha og tittelsporet. 6,5/10

Ghost Machinery - Haunting Remains (2004)

Jeg begynner å gå tom for pene ting å si om sjangeren Power-Metal. Da mener jeg den europeiske utgaven som har sitt utspring i fra tyske band som Accept og Helloween.
Over hele Europa dukker det opp nye "fantastiske" power metal band. Enten er de ultra pompøse som Rhapsody, slitsomt hyperaktive som Dragonforce eller en dårlig blå-kopi av Helloween.

Ghost Machinery greier ikke å tilføre noe nytt til denne sjangeren. Det låter ikke dårlig. De spiller bra, har en helt OK vokalist og til og med en og annen bra låt. Akkurat det samme hadde jeg skrevet om de fleste andre power-metal bandene jeg vet om også… 4/10

Conception - Flow (1997)

Flow ble det siste albumet som norske Conception ga ut, før Sørskogbygningen Roy Khantatat overtok vokalist jobben i Florida bandet Kamelot.

Med tanke på at de ofte ble sammenlignet med power-metal band som Stratovarius og Elegy, så ble de regnet som et progresivt metal band. Det er ikke så mye "power" på dette albumet. Faktisk mindre en ved de foregående albumene.

Det er både litt overraskende og synd, for med Tommy Newton bak spakene skulle man tro at gitarist Tore Østby skulle få lov til å ligge langt fremme med sitt eminente gitarspill. I stedet får vi et gjennomgående tamt album, med mye trommer og vokal langt fremme i mixen. Det skal sies at produksjonen kunne ikke ha reddet alle låtene her, så hadde ihvertfall Angel, Cardinal Sin og Tore Østby fortjent bedre. 3,5/10

[Listening to: Nothing daunted - Amoral - Wound Creations (8:09)]

R.I.P. Mark St. john

Tidligere Kiss gitarist Mark St. John er død, 51 år gammel. Han døde av hjerneblødning i sitt hjem den 5. april.

Mark St. John erstattet Vinnie Vincent i 1984 og spilte på albumet Animalize. Han rakk bare en håndfull konserter før han måtte se resten av turneen i fra sidelinja pga av en akutt revmatisk lidelse som forhindret han i å spille gitar.

Etter Kiss dannet han bandet White Tiger som slapp et album mot slutten av 80-tallet. Siden den gang har vi bare hørt om han sporadisk i forbindelse med Kiss Convention opptredener.

Hans bidrag til Kiss katalogen var kanskje ikke all verden, men hans gitarspill reddet ihvertfall stumpene på den høyst ujevne Animalize skiva.

[Listening to: I've had enough (into the fire) - Kiss - Animalize (3:53)]

Påske, Curling og en Cheddar

Egentlig har jeg en stabel med anskaffede CD'er jeg skulle ha skrevet noe om her i bloggen, men påskemodusen har slått til med full kraft. Det får heller være til ånden finner det for godt å streife innom.

Jeg tilbringer i stedet endel tid på Eurosport og følger med på VM i Curling som foregår denne uka. Nordmennene sliter litt, men tar sikte på å rundspille tyskerne i morgen. Kampen går forøvrig direkte på Eurosport klokka 16:30 på Skjærtorsdagen. VM foregår denne gangen i Edmonton, Canada. Her spiller de for 15000 tilskuere hver dag som klapper høflig når et lag foretar en avgjørende dragning eller take-out.

På hjemmesiden til Norges Curling Forbund kan du følge med på Norges innsats i VM.
Det er forøvrig mye annet du kan finne her om det meste når det gjelder Curling, men det anbefales uansett å lese om den norske Curling historien. Her finner vi endel utrolige historier...

Hvis du derimot synes at Curling tar litt for hardt på nervene å se på, så kan du alltids følge med på modningen av en Cheddarost live hos West Country Farmhouse Cheesemakers. Denne sendingen er snart sett av én million mennesker.

Ha en god påske...

[Listening to: Rearviewmirror - Pearl Jam - Vs (4:44)]