New Wave Of British Heavy Metal (N.W.O.B.H.M.)

En fyr lastet opp nesten 300 låter fordelt på 89 mer eller mindre obskure N.W.O.B.H.M. band her om dagen på UseNet. De siste dagene har jeg derfor hørt igjennom utrolige mengder med obskur britisk metal, og jeg har ikke kommet lenger enn til band som begynner med bokstaven F.

Jeg fryktet på forhånd at jeg måtte slite meg igjennom mye rart for å finne noen gullkorn innemellom, men kvaliteten har faktisk vært jevnt over bra. Noen band skiller seg allikevel ut i positiv retning. A II Z, Aragorn, Bitches Sin, Ethel the Frog og Dumpy's Rusty Bolts (skiftet senere navn til Dumpy's Rusty Nuts) er alle band med gode låter.

Det fine er at blant annet plateselskapet Castle har gjort mange av disse bandene tilgjengelige på CD de siste årene. Her på berget er det mulig å skaffe mye N.W.O.B.H.M. via CDon. Desverre har man ikke mulighet til å søke opp bare N.W.O.B.H.M. i et enkelt klikk der. Derfor bruker jeg nett butikken Rockadrome til å slå opp og sammeligne priser på N.W.O.B.H.M. utgivelser. Rockadrome er foreløpig det stedet jeg har kommet over som har flest N.W.O.B.H.M. utgivelser tilgjengelig. Et enkelt trykk på N.W.O.B.H.M. er alt som skal til.

Aragorn har jeg allerede nevnt og deres samleskive Noonday: The Anthology får jeg i fra CDon så fort den nye Onslaught skiva blir sluppet om et par uker.
Flere ting gjør bandet litt mer spennende enn de andre N.W.O.B.H.M. bandene jeg har hørt de siste dagene. For det første er navnet hentet i fra Ringenes Herre, noe som i dag ikke er så underlig. Da bandet ble startet i 1978 var det ikke mange som hadde kjennskap til J.R.R. Tolkiens fantasi verden. Aragorn er forøvrig Herre over Dúnedain og konge over Gondor i Ringenes Herre.
En annen fasinerende ting er hvordan det var mulig for et band å gi ut et 22 spors samlealbum i 2003, da de kun slapp ut en to spors vinyl singel i 1981. Les den fantastiske historien på Last.FM. Forøvrig fortalt og skrevet av bandets trommeslager Mike Ellis.

Hva jeg til daglig hører på kan du studere på min Last.FM side.

[Listening to: Black ice - Aragorn - Noonday: The Anthology (3:33)]

Blindpassasjer Gis Ut På DVD

Nettutgaven av Dagbladet kan i dag avsløre at den norske sci-fi serien Blindpassasjer gis ut på DVD om en drøy måned.

Jeg husker ingen detaljer fra serien, bortsett fra at det var mer spennende enn jeg hadde godt av. Tviler derfor på om jeg egentlig så noe mer en en episode, og kanskje ikke så mye engang.
Det jeg er mer sikker på, er at serien var med å vekke min interesse for romskip og UFO'er jeg utviklet i på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet.

Det var Tor Åge Bringsværd og Jon Bing som skrev serien som ble regissert av Stein Roger Bull. Bringsværd og Bing mottok også Riverton-prisen i 1978 for manuset til serien, som en av bare to TV serier har gjort igjennom tidene.
Serien ble bare sendt en gang på NRK, og siden det var flere år før video spillerens tid, så er det ytterst få som har sett denne serien siden.

Åpningsvignetten til serien ligger ute på YouTube:



28. mars er satt som utgivelsesdato av Blindpassasjer.

Siste Ukers Nedlastinger 02/2007

Del to av min evige jakt på nettet etter godbiter til min CD hylle.

Sarcofago - Rotting (EP-1989)

Dette er det mest hjelpeløse jeg noensinne har hørt, og det inkluderer til og med Kjell Wagenius Enmannsorkester.

Donnas - Spend the Night (2002)

Donnas tar opp arven etter band som Girlschool og The Runaways. Ukomplisert rock som man aldri kan få for mye av i en CD samling.

Atrophy - Socialized Hate (1988)

Renspikka thrash metal fra Arizona baserte Atrophy. Begge deres utgivelser er nylig re-utgitt på CD. Noe ujevnt, men ikke dårligere at jeg kommer til å skaffe meg disse.

Vandenberg - Best Of Vandenberg (1988)

I forbindelse med at Adrian Vandenberg ble gitarist i Whitesnake sørget plateselskapet å få ut en samleskive med hans solo band Vandenberg. Dette er skikkelig midt på treet, og det er litt for dårlig når det er snakk om en "Best Of" samling.

[Listening to: Preacher, preacher - Atrophy - Socialized Hate (4:17)]

Slutt For Rilla

For endel år siden stengte Rilla Platebar dørene i Elverum. I mars er det slutt på Hamar også. Selv om det var i Elverum som "min" Rilla butikk lå, så har jeg også vært mye innom butikken på Hamar. Spesielt nå i de siste årene jeg har jobbet på Hamar. Det spesielle med Rilla sin butikk på Hamar er at det ennå lukter vinyl i lokalet. Bare det er en nærmest erotisk opplevelse.

Uttalige timer er tilbrakt i butikken på leting etter en skive eller to å kjøpe seg. Dessuten var Rilla den eneste platebutikken i Elverum som fikk inn skivene til utgivelsesdatoen. Det året jeg gikk på Tegning GK i Elverum året 87/88, skaffet jeg meg både Kiss, AC/DC og Iron Maiden sine skiver den dagen de ble utgitt.

Ellers består samlingen min av flere høydepunkter som ble begått på Rilla:

Kiss - (Music From) The Elder. I 1981 kjøpte jeg meg min første kassett med hard rock. Selvfølgelig var det på Rilla.
Judas Priest - Defenders Of the Faith og Rainbow - Rising. Sommeren 1986 syklet jeg og Roy de tre milene til Elverum. På veien hjem var lommeboka tom og posene fylt opp med LP skiver fra Rilla og tegneserier fra Pocketboka.
Rainbow - Bent Out Of Shape. Min første CD anskaffet jeg meg en kald novemeber dag i 1987. Selvfølgelig var det på Rilla i Elverum.
Whitesnake - Come An' Get It og DumDum Boys - Bapshuari. Noen tar seg en real fest når de får seg fast jobb, jeg dro på Rilla på Hamar. Hvor ellers kunne man fremdeles anskaffe disse på vinyl i 2003?

Takk Rilla. Det har vært vel anvendte penger, og jeg kommer fremdeles til å ha glede av disse skivenen i mange år til.

Les mer om slutten for Rilla Platebar i Hamar Dagblad.

[Listening to: Pornograffitti - Extreme - Pornograffitti (6:15)]

Hurra!

Jeg har tatt på meg min imaginære kofte og hengt opp det imaginære Same-flagget på min veranda i dag. For dere som ikke har fått det med seg, så er det Samenes nasjonal dag i dag. Jeg har aldri lagt skjul på hvor i hvert fall halvparten av mine gener stammer i fra. Så gratulerer til alle kvart, halv, hel og skap samer der ute.

Dessverre skulle jeg gjerne ha kommet med bare gode nyheter i dag, men er nesten nødt til å nevne at tidligere Samson bassist Chris Aylmer døde 9. januar. Chris spilte blant annet på de legendariske albumene Head On og Shock Tactics, hvor den ikke helt ukjente Bruce Dickinson håndterer vokalen. I 2002 døde bandets grunnlegger og gitarist Paul Samson.

Testament er som første band som er bekreftet på den nystartede Metal Heart Festivalen, som går av stabelen på Notodden 17. og 18. august. Flere band og informasjon kommer senere.
Testament er i full gang med å spille inn låter til et nytt album, som blir deres første siden The Gathering som kom i 1999.

En av mine favoritt nettsider, The Darwin Awards, har blitt film. I tillegg til blant annet Winona Ryder og David Arquette, så spiller Metallica en liten rolle i filmen. For dere som ikke aner hva The Darwin Awards er, så er det et nettsted som samler inn sanne (og ikke fullt så sanne) historier om folk som har greid å dø på de mest idiotiske og mest hjerneløse måter. Sjekk blant annet ut historien om de billettløse Metallica tilhengerne som er en del av filmen, og om nordmannen som brukte en ikke så veldig genial metode for å skaffe seg meitemark til fisketuren.

Van Halen er gjenforent med David Lee Roth, og denne gangen skal det være offisielt. Det er bare bassist Michael Anthony som ikke kommer til å medvirke, så Eddies sønn Wolfgang tar den ledige plassen. Fint lite har skjedd rundt Van Halen på denne siden av dette tusenåret, men Eddie Van Halen har bemerket seg ved å være drita hele tiden.

Jeg har ingen spesielle nettanbefalinger i dag, men siden Skivsamling.nu har vært død i et halvt år, så har jeg begynt å legge inn min musikk samling på Pop.nu. Foreløpig har jeg bare lagt inn mine 7" vinyl singler, samt en og annen tilfeldig CD og LP plate. Som vanlig regner jeg med å bruke laaaang tid på å få lagt inn samlingen min, så stikk gjerne innom med jevne evigheter...

[Listening to: Disposable heroes (live) - Dream Theater - Master Of Puppets (Official Bootleg) (8:11)]

Metal Søndag

For deg som stadig er ute etter noe interessant å lese om, kan alltid sjekke ut Skeptikeren's Metal Søndag. Hver søndag presenteres det et album i tillegg til noen video anbefalinger.

Før du forlater denne bloggen, må du selvsagt få med deg norske Artch som fremfører Another Return To Church Hill. Opptaket er hentet fra Krinken. Jeg tror året må ha vært 1989.

[Listening to: Ready 'n' willing (live) - Whitesnake - Live...In the Heart Of the City (4:47)]

Siste Ukers CD Nedlastinger 01/2007

Nedlasting av musikk fra nettet kan være så mangt. Jeg har personlig ingen sans for disse som laster ned musikk ulovlig, og som deretter skryter av å ha "komplett" samling av en artist...på mp3. Disse kan verken påberope seg å være fan av artistene eller musikk generelt. La hardiskene deres kræsje på de mest uopprettelige måtene!

Siden jeg i det store og hele bruker nedlastning til å utforske artister og album som jeg ellers kanskje aldri hadde kommet over, har jeg bestemt meg for å skrive noen kort anmeldelser av det jeg hører på av nedlastede ting. Hva kommer jeg til å kjøpe, og hva kommer til å forbli en verdiløs datafil på en umerket DVD'r plate til evig tid?

Destruction - Thrash Anthems (2007)

Re-innspillinger av låter er sjelden en god idé, men tyske Destruction lykkes faktisk veldig bra på denne. Tysk thrash-metal på sitt aller beste og plutselig er jeg ikke så sikker på at Kreator er det beste fra Ruhr-området lenger. Dette vil jeg ha i min CD hylle.

Solitude Aeturnus - Adagio (1998)

Dette bandet har jeg allerede rost opp i skyene. Robert Lowe er en av de aller beste metal-vokalistene jeg har hørt på lenge. Tunge riff og glimrende låter. Har allerede ryddet plass i mellom Sodom og Soul Asylum til deres seks utgivelser i CD hylla.

Encomium - A Tribute To Led Zeppelin (1995)

Trenger vi å høre Sheryl Crow fremføre D'yer Mak'er? Vi trengte egentlig ikke D'yer Mak'er i utgangspunktet. Ellers en helt ordinær hyllest skive med mer eller mindre motiverte band og deres tolkninger av Zeppelin låter. 4 Non Blondes, Duran Duran og den vakre duetten i Down By the Seaside mellom Robert Plant og Tori Amos er alle ærlige forsøk, men denne kommer du aldri til å finne i CD hylla mi.

Onslaught - Twisted Jesus (låt fra Killing Peace, 2007)

Oh! Holy Mother Fucking Christ. Dette kan bli årets thrash-metal album. Jeg har hatt riffet på hjernen i hele dag. Akkurat nå føles det lenge til syvende mars.

[Listening to: Down by the seaside - Robert Plant & Tori Amos - Encomium - A Tribute To Led Zeppelin (7:51)]

Metal-Uka Som Gikk

Fra og med denne uka skal jeg forsøke å få til et ukentlig skribleri om hva som har skjedd på musikk fronten, både hos meg og ute i den store verden. Jeg skal forsøke å formidle nyheter, meninger og ytringer om hva det måtte være.

Sist onsdag sendte Lydverket andre og siste del av dokumentaren Metal - A Headbanger's Journey. Det ble ikke mye plass i dokumentaren til å fordype seg i noen band eller sjanger, men jeg vil tro at ferske tilhengere av metal fikk mye ut av denne. Noe var det å sette fingeren på allikevel. Den delen som omtalte den norske black-metal sjangeren var direkte pinlig. Black-metal miljøet i Norge består av litt mer substans enn rølpefulle Mayhem medlemmer, Gaahl fra Gorgoroth og kirkebrennere med Hitler-sveis. Politiet i Bergen har varslet ovenfor BT at de skal undersøke Gaahls utalelser om kirkebrenning i dokumentaren.
Uansett vil det ikke bli noen etterspill at årets Spellemannspris i metal-sjangeren gikk til Enslaved. Gratulerer.

En person som har hatt en trang start på det nye året er tidligere Crimson Glory vokalist Midnight, eller John Patrick McDonald Jr. som han egentlig heter. Ikke bare fikk han fyken i bandet nylig, men han ble også stoppet av politiet i Florida for fyllekjøring. Arrest rapporten til "Midnight" finner du på side 86 i Sarasota County Sheriff's Office Arrest Reports. Mye rart finner vi i denne rapporten. En ekte pinhead på side 17, samt en kjenning fra H.P. Lovecraft's mange noveller på side 20.
Wade Black som sang på det seneste Crimson Glory album Astronomica, er hentet tilbake til bandet.

Utrolig nok har jeg ikke nevnt Bruce Dickinson's Rock Show på BBC6 Music her før. Tre timer hver lørdagskveld fra klokka 22 norsk tid kan du høre sendingen live. Siden dette er et tidspunkt som passer dårlig for min del, så bruker jeg å høre på opptaket av sendingen som ligger på programmets hjemmeside. Nå sist fikk vi blant annet høre en låt fra det kommende Saxon albumet The Inner Sanctum og en fantastisk smakebit i låta Twisted Jesus fra Onslaught's comeback album Killing Peace. Begge albumene er å finne i platebutikkene tidlig i mars.
Programmet tar for seg de aller fleste sjangere innen metal og her spilles det både gammelt og nytt. Et av høydepunktene i showet er Archive Session hvor Bruce hoster opp godbiter i fra BBC bunnløse arkiv av live og studio sessions. I det programmet som ligger ute nå kan du høre tre låter live med Dio i fra Hammersmith Odeon i 1984.

For min del har den siste uka bestått av å lete opp band innen doom-sjangeren. Det begynner å bli en stund siden jeg har aktivt gått inn for å lete opp og utforske band jeg ikke har hørt før. Når jeg først gjør det, så gjør jeg det skikkelig. For meg er det viktig å få en oversikt over sjangerens viktigste band og historie. Black Sabbath er selvfølgelig doomens skapere, selv om det ikke fantes noen doom-sjanger på 70-tallet. Det tok flere år, for ikke å si tiår før noen greide å matche en låt som Cornucopia i tyngde. Candlemass gjorde doomen stor på slutten av 80-tallet, mens Cathedral har vært viktig bidragsyter de siste årene. Disse tre er foreløpig de eneste som er å finne i min CD samling, noe jeg har planer om å gjøre noe med

Selv om jeg har få doom utgivelser i min CD samling, har jeg i løpet av årene lastet ned endel enkelt låter og album med band fra sjangeren. Etter litt leting på mine mange CD'r og DVD'r fant jeg en god del.
Witchfinder General som i utgangspunktet regnes som et av bandene i NWOBHM-bølgen, var det første bandet som rendyrket Sabbath's stil på begynnelsen av 80-tallet. Deres album Death Penalty fra 1982 regnes som en klassiker.
Tidlig ute var også Trouble, som slapp Psalm 5 i 1984. Alle bandets seks album regnes som ytterst viktige bidrag til sjangeren. Bandet er nylig gjenforent og det syvende albumet Simple Mind Condition slippes i slutten av februar.
Det bandet jeg har hørt mest på den siste tiden er Solitude Aeturnus og albumet Adagio fra 1998. Bandet kan skilte med en av de aller beste metal vokalistene jeg noensinne har hørt i Robert Lowe, og da er det kanskje ikke så rart at han også skal synge på Candlemass sitt neste album.
Moonstoned med norske Valhall er et annet album jeg fant blant alskens nedlastede greier. Forholdsvis ordinært på alle måter, og bandet stjeler så godt de kan fra både Black Sabbath og Candlemass. Verdt og nevne at Gylve Nagell spiller trommer på albumet. Han er vel mer kjent som Fenriz i bandet Darkthrone.
BNRMetal har listet ca 130 band i doom sjangeren, så jeg har et og annet band å utforske fremdeles. Noen har foreslått svenske Witchcraft, så da blir det vel det.

[Listening to: Heaven and hell - Solitude Aeturnus - Adagio (6:13)]

17,4 Minus...

Det har blitt skikkelig vinter i løpet av de siste par ukene. Et passe tykt teppe med snø og temperaturer som kryper ned på 20 tallet minner oss på at vi fremdeles bare er i slutten av januar. Da er det deilig med litt heavy å varme seg på.

De sveitsiske rockerne i Krokus fikk oppleve nordisk kjøreforhold på kroppen da de på mandag var involvert i en ulykke noen mil sør for København. Bandet var på vei fra Oslo til Hamburg da bussen de kjørte var nær med å frontkollidere med en personbil. Den kvinnelige bussjåføren unngikk å treffe personbilen ved å kjøre bussen inn i autovernet. Ingen ble alvorlig skadet i ulykken, og bandet kunne senere fortsette ferden videre mot Hamburg med en reserve buss.
Krokus er for tiden på Europa-turné sammen med HammerFall.

Susperia er ferdig med innspillingen av deres nye skive Cut From Stone, og den kommer ut av mørkeret i april. Smakebiter fra skiva, samt coverdesignet kan du sjekke ut på Susperias hjemmeside.

Metal Church slipper en ny DVD i februar. DVD'n inneholder deres opptreden på The Human Factor turnén de gjorde på Dynamo Open Air Festivalen i Nederland i 1991.
Sjekk forresten ut deres ferske video til Mirror Of Lies fra albumet Light In the Dark som kom ut i fjor.

Robert Lowe er offisielt den nye sangeren i Candlemass etter at Messiah Marcolin forlot bandet i april i fjor. For mange er Robert Lowe kjent i fra det amerikanske doom-bandet Solitude Aeturnus.
Det neste Candlemass albumet sies å bli et konsept album og sannferdige rykter vil ha det til at det er Andy "God Of Thunder" Sneap som skal produsere dette.

Når vi har forvillet oss inn i doom-sjangeren, vil jeg passe på å anbefale alle å sjekke ut Solitude Aeturnus. Deretter kan dere like gjerne lete opp noen CD'er med Trouble også. God lytt!

[Listening to: Don't you ever leave me - Diamond Head - To Heaven From Hell (EP) (5:41)]

Siste ukers CD innkjøp 1/2007

Diamond Head - To Heaven From Hell (1997)

Denne EP'n inneholder noen av de tidligste innspillingene Diamond Head gjorde på slutten av 70-tallet. Alle låtene ble senere spilt inn på nytt og fire av låtene havnet til slutt på Borrowed Time albumet i 1982, mens Dead Reckoning ble gitt ut samme år på EP'n Four Cuts.

På Borrowed Time hadde bandet tatt en mer softere retning i forhold til Lightning To the Nations tre år tidligere. Disse versjonene ligger mer i samme spor som debuten.
Det hele har blitt et lite, men fantastisk innblikk i hvordan disse låtene egentlig skulle være.

Hvis noen i det hele tatt er i tvil om Diamond Head's viktighet i musikk historien, bør de skaffe seg denne og ikke minst Lightning To the Nations. Til sammen tolv låter som bortimot alene er hele årsaken til at vi senere fikk band som Metallica, Megadeth, Metal Church og mange andre. 8,5/10

Diamond Head - Death And Progress (1993)

Ti år etter Canterbury albumet gjorde Diamond Head comeback med skiva Death And Progress. Takket være Metallica og deres stadige hyllest av Diamond Head, hadde de opparbeidet seg legende status siden sist de ga ut noe nytt. Forventningene var derfor skyhøye.

Diamond Head greide ikke å leve opp til forventningene, men det lå i kortene. Det betyr ikke at Death And Progress er et dårlig album. Det er langt bedre enn for eksempel den eksperimentelle Canterbury, men samtidig milevis unna Lightning To the Nations både i kvalitet, sound og ikke minst viktighet.

Dave Mustaine fra Megadeth og Tony Iommi fra Black Sabbath gjør også gjesteopptreden på albumet, henholdsvis på Truckin' og Starcrossed. Disse er også skivas beste spor i tillegg til Paradise og Damnation Street. Hvis man er thrash eller metal fan er det forsvinnende lite å finne her. Det er ingen låter her som Metallica noen gang kommer til å lage noen cover av, men en låt som I Can't Help Myself kunne like gjerne ha vært å finne på et Stage Dolls album.

På tross av stort sprik i låt materialet så ender albumet allikevel på pluss siden. Hvis du ikke har noen forhold til bandet, bør du nok anskaffe deg debut albumet eller en av de etter hvert mange samlingene som er gitt ut først. 6,5/10

Ace Frehley - Greatest Hits Live (2006)

De siste årene har vi opplevd en endeløs resirkulering av Kiss relaterte utgivelser. Dette samlealbumet med Ace Frehley består av live låtene som allerede er å finne på de snart ti år gamle samlingene Loaded Deck og 12 Picks, samt studio låtene One Plus One og Give It To Me Anyway.

Det er én god grunn som kan forsvare det å anskaffe seg denne. Denne samlingen inneholder nemlig akkurat de låtene fra Loaded Deck og 12 Picks som ikke er å finne på noen av de ordinære Ace Frehley utgivelsene. Så hvis du har de andre ordinære Ace Frehley albumene, så trenger du bare denne samlingen for å gjøre din Ace Frehley samling komplett.

Live opptaket er i hovedsak hentet fra Hammersmith Odeon i London, bortsett fra Strangers In A Strange Land og Rock Soldiers som er hentet fra samme Chicago konsert som låtene på live EP'n Live+1 er i fra.
Spesielt Hammersmith opptaket fanger Ace i toppform, hvor vi får låter som Cold Gin, Shock Me og New York Groove. Samtidig er det en befrielse at samtlige Tod Howarth bidrag er utelatt, selv om han håndterer vokalen på Breakout. Ellers er ikke fremføringen av Rock Soldier så mye å skryte av og den trekker litt ned på helhetsinntrykket.
De to studio låtene holder grei Ace Frehley standard, selv om de i sin tid ikke ble ansett bra nok til å bli inkludert på Trouble Walking albumet. 7/10

[Listening to: Dead reckoning - Diamond Head - To Heaven From Hell (EP) (6:28)]

Metal På TV & Radio

Det er gode tider for oss som digger rock av det hårde slaget om dagen. Både på TV og radio kan vi velge og vrake i dokumentarer, programmer og live konserter.

23:15 i kveld sender Lydverket på NRK1 første del av dokumentaren Metal - A Headbanger's Journey av Sam Dunn (les omtale her). Her får du Mötley Crüe og Gorgoroth i en salig blanding som tar oss med fra Birmingham på 70-tallet til Norge i nu-tiden. Andre del sendes neste onsdag til samme tid.

I romjula satt vi klistret til TV skjermen når Metallica dokumentaren Some Kind Of Monster ble sendt. I tillegg til at vi som også følger med på hva svenskene driver med, også fikk med oss Iron Maiden, Slayer og Children Of Bodom konsertene på Svensk P3.

Det stopper ikke der, for Svensk P4 sender Queensryche sin opptreden fra fjorårets Sweden Rock Festival den 27. januar. Tre minutter over åtte på nevnte lørdagskveld får du 57 minutter fra Seattle guttas opptreden.
Svensk P4 har forøvrig programmet Dist som går på søndager klokka 22:05.

Beklageligvis har ikke Svensk P3 lenger et eget metal program, etter at Rundgång foreløpig er lagt på is av kanalen. Det er heller ingenting som tyder på at det blir flere Rundgång program på TV denne vinteren heller.
Trøsten er at kanalen er såpass lite formattert at de støtt og stadig kan finne på å spille Judas Priest eller noe lignende på blanke formiddagen. Presset inn mellom Scissor Sisters og Shakira.
I P3 Live har det opp igjennom årene blitt sendt uttalige metal konserter, men hvordan det blir utover nå som sendingene blir både færre og kortere vites ikke. Uansett så har torsdagen vært dagen da de har sendt de mest rocka konsertene.

NRK P3 har to programmer som tar for seg den den mer støyende delen av rocken. Ved åtte tiden på tirsdager har vi Pyro, selv om jeg mener at de spiller for lite av den klassiske hard-rocken. På onsdager til samme tid har vi Tinitus. Er det mørkt, dystert og ekstremt så hører du det i dette programmet.

Headbanger's Ball på MTV Norge på fredagskveldene har jeg allerede flagget for her i bloggen, og da tror jeg at jeg har fått med meg de viktigste stedene man kan berike sitt liv på.

[Listening to: New York groove (live) - Ace Frehley - Greatest Hits Live (4:54)]

VHS til DVD

Nå om dagen holder jeg på med å digitalisere timesvis med VHS opptak. De siste to ukene har jeg sett igjennom haugevis med opptak fra Super Channel, NRK og Svensk TV gjort på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

Foreløpig har jeg kommet over spennende ting med blant annet Anthrax, Onslaught, Slayer, Exodus, Artch, Equinox, DumDum Boys, Backstreet Girls og Bonfire for å nevne noen. Noe av dette kommer jeg til å gjøre tilgjengelig via bloggen.

Jeg nevnte såvidt Onslaught. De kommer med et comeback album i løpet av året, og med Sy Keeler på vokal og Andy Sneap som produsent har jeg forhåpninger om dette albumet.

Det er ikke bare jeg som har funnet morsomme ting på gamle VHS kassetter. Under kan du se en videosnutt med Onslaught som noen har lagt ut på YouTube.

Twisted Sister - Destroyer

Lite å melde om foreløpig i år, så da kan vi kose oss med en video snutt med våre venner i Twisted Sister i fra 1982 og en live versjon av Destroyer. Klippet er hentet i fra "Live at The Tubes - X-Mas Special".

Fem ting du antakelig ikke visste om meg...

Jeg har blitt utfordret av Roy til å nevne "Fem ting du antakelig ikke visste om meg hvis du bare kjenner meg fra bloggen min.".

Så da er det vel bare og hoppe over korset før villsvinet er skutt, som det ikke heter i ordtaket.

I Selv om både mor og far min var sjømenn og jeg ble unnfanget på en oljetanker i Karibia, så blir jeg sjøsyk av minste antydning til krusning på vann.

II Akkurat som Roy, var jeg også kompis med film og TV regissør Thomas Kaiser på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Vi gikk også samtidig på tegnelinja på Elverum Videregående Skole.
Thomas er selvfølgelig alltid velkommen til mitt enkle hjem for å avhente The Wall skiva med Pink Floyd, som jeg lånte av han sist jeg hørte noe fra ham…i 1992.

III Vinteren 1990 flyttet jeg til Tana Bru i Finnmark for å jobbe som fjøsrøkter på gården til bestemor og bestefar i Skiippagurra. I tillegg til å lære meg alt om melking, kalving og lamming i førti minus, oppdaget jeg også gledene med alkohol og det motsatte kjønn.

IV Jeg sluttet i protest i Radio P5 Moss etter å ha blitt anklaget for å ha spilt satanisk musikk. Det endte to høyst merkelige år på denne radioen, som for øvrig var eid og styrt av Evangeliesenteret.

V Jeg traff min kone igjennom et rollespill ei felles venninne av oss startet på e-mail.

[Listening to: Slakt - Raga Rockers - Ragas Beste (2:25)]

Inconclusion

Vi er opptil flere timer inn i det nye året og det er derfor på høy tid å ta et lite tilbakeblikk på de albumene jeg har anmeldt i bloggen min i 2006.
Av utgivelsene fra 2006 er det Iron Maiden som kommer høyest med sitt album A Matter Of Life And Death. Det blir stående som fjorårets utgivelse, bare slått av to udødelige klassikere fra henholdsvis Deep Purple og Nevermore.

10/10
Deep Purple - Perfect Strangers
Nevermore - Dreaming Neon Black

9,5/10
Iron Maiden - A Matter Of Life And Death

9/10
AC/DC - Let There Be Rock
Saxon - BBC Sessions/Live At Reading Festival '86
Dirty Deeds - Real World
Kiss - Lick It Up

8,5/10
Tesla - Into the Now
Sanctuary - Into the Mirror Black

8/10
Aerosmith - Toys In the Attic
Kiss - Revenge
Queensryche - Operation:Mindcrime II
Kiss - Creatures Of the Night
U.D.O. - Nailed To Metal, The Missing Tracks
A Tribute To Judas Priest: Legends Of Metal

7,5/10
Metal Church - A Light in the Dark
Crimson Glory - Crimson Glory

7/10
Samson - The Masters
Susperia - Predominance
Kiss - Asylum
Rose Tattoo - Rose Tattoo
Saxon - Unleash the Beast
White Lion - Main Attraction
Def Leppard - Slang
Accept - Breaker
Mötley Crüe - Mötley Crüe
Black Sabbath - Dehumanizer

6,5/10
Shirleys Temple - Asshole

6/10
Madam X - We Reserve the Right
Iron Savior - Battering Ram
Dio - Strange Highway

5/10
Kiss - Hot In the Shade
Gravity Kills - Gravity Kills
Joan Jett & The Blackhearts - Notorious

4/10
Kiss - Animalize
Manowar - Warriors Of the World
Mud Slick - Into the Nowhere

3/10
W.A.S.P. - The Neon God, Part 1 & 2
Kiss - Crazy Nights
Def Leppard - Acoustic in Singapore

2/10
Love/Hate - I'm Not Happy

[Listening to: Some heads are gonna roll - Judas Priest - Defenders Of the Faith (4:07)]

Godt Nytt År!

2006 er nå helt ut. 2007 er året som er inn nå.



Godt nytt år alle sammen!

[Listening to: The years of decay - Overkill - The Years Of Decay (8:00)]

Siste ukers CD innkjøp 13/2006

Sanctuary - Into the Mirror Black (1990)

Sanctuary rakk bare å utgi to album før musikalske stridigheter gjorde slutt på bandet. Vokalist Warrel Dane og bassist Jim Sheppard skulle senere videreutvikle Sanctuary's unike stil i Nevermore.

Debuten Refuge Denied fra 1987 fikk gode skussmål fra metal-pressen og forventningene var store til oppfølgeren Into the Mirror Black. Kritikerne gikk av hengslene, og nærmest konkurrerte i å hylle bandet.

Med Into the Mirror Black beveget bandet seg nesten helt bort i fra den tradisjonelle metal stilen som preget mye av debut skiva. Tekstene til Warrel Dane var mørke og lyriske, gjerne med en politisk undertone. På mange måter gikk de i motsatt retning i forhold til mange av de bandene de ble sammenlignet med. Sanctuary ble ofte nevnt som fremtidens band. Dette skulle ikke skje.
Det store gjennombruddet kom ikke og bandet gikk i oppløsning kort tid senere.

Selv om den gjennomsnittlige Sanctuary tilhengeren heller lytter på den mer ordinære Refuge Denied, fremstår Into the Mirror Black som et mer komplett album. Den har sine mangler og svakheter, men låter som Long Since Dark og The Mirror Black står ikke i veien for det beste Warrel Dane senere har gjort i Nevermore. Et must for alle som liker heavy. 8,5/10

Crimson Glory - Crimson Glory (1986)

På mange måter kan Crimson Glory sammenlignes med Sanctuary. Selv om de musikalsk står langt fra hverandre, opplevde også Crimson Glory mye gode omtaler i musikkpressen, men heller begredelig salg av skiver. Det siste kan skyldes at debut skiva ble sluppet på et knøtt lite selskap med begrenset mulighet til å få ut skiva til alle som kunne være interessert.

Siden den gang har albumet blitt utgitt av Roadrunner Records på CD, og både denne og oppfølgeren Transcendence er lett tilgjengelig på blant annet CDon. En god investering i metal samlingen vil jeg påstå.

Crimson Glory kan best sammenlignes med tidlig Queensryche. Forholdsvis melodiøs gitarbasert metal, med god vokal. Skiva holder jevnt over godt nivå, med låter som Valhalla, Dragon Lady og Lost Reflection som høydepunkter. Liker du denne, så er det bare å fortsette med Transcendence. Den er ennå et lite hakk bedre. 7,5/10

[Listening to: The mirror black - Sanctuary - Into the Mirror Black (5:09)]

Salig Romjul!

Kan livet egentlig bli bedre? Neppe.

To timer Iron Maiden konsert på Svensk P3. Kald Carlsberg. En bøtte med sjokolade. Det ferskeste Pondus (med en artikkel om Tenacious D og filmen The Pick Of Destiny) og M (med serien om bandet Blacktööth og en artikkel om H.P. Lovecraft).

...og gikk du glipp av Iron Maiden, så kan du alltids logge deg inn på Svensk P3 fredag den 5. januar klokka 20:03. Da sender de to timer i fra The Unholy Alliance konserten i Stockholm fra november i år. Thine Eyes Bleed, Lamb Of God, Children Of Bodom, In Flames og Slayer stod på scenen da, men det visste du allerede...

Kan livet egentlig bli bedre. Neppe!

Criticker

Hvis du ikke allerede er lei av å lage lister, kan du gå inn på Criticker.com og sette opp en liste over filmer du har sett og sette poeng på disse.

En foreløpig liste over hva jeg har sett har jeg lagt ut, men den inneholder stort sett bare det jeg har på DVD samt en og annen favoritt jeg har kommet på i farten. Når jeg har fått lagt hjernen i bløt og kommer på alle de virkelig dårlige filmene så vil lista bli mer korrekt. Derfor vil jeg presisere at filmer som har fått 50 poeng eller mer er filmer som jeg gjerne ser om igjen.

Se min liste her.

[Listening to: Long since dark - Sanctuary - Into the Mirror Black (5:07)]

God Jul til Alle

Nå er det bare timer til nissen kommer og gir oss gaver som vi aldri har ønsket oss. Hvis du blir ekstra misfornøyd med gavene i år, kan du alltids sortere de tusen første tallene alfabetisk på engelsk.

God jul til alle lesere av denne bloggen, og til lykke med alfabetiseringen.

Fasit finner du her.

[Listening to: En vill en - DumDum Boys - Blodig Alvor Na Na Na Na Na (4:00)]

Filmtips For Romjula

Juletid er også filmtid. Her er noen favoritter jeg har tenkt å se igjen i løpet av jule- og nyttårshelga.

Dogma (1999)

Jeg kunne ha valgt hvilken som helst Kevin Smith film som inneholder dophuene Jay & Silent Bob, men siden Dogma har et så markant religiøst innhold er denne helt perfekt for jula. Hysterisk morsom er den også.

Fear And Loathing In Las Vegas (1998)

Terry Gilliam har regien i denne filmen basert på Hunter S. Thompsons bok. Johnny Depp gjør nok en glimrende rolle, nå som dophuet Raoul Duke. Dop er absolutt ikke å anbefale, men det er denne filmen.

Smala Sussie (2003)

Svensk gangster-komedie lagt til en liten bygd i Värmland. Det kunne like gjerne ha skjedd her i Våler *). Kanskje mest givende for oss som har vokst opp med Hajk og Trazan Apanson på svensk TV og som stadig er i Värmland på Harry-turer. Det bor en Pölsa i oss alle.

Rock Star (2001)

Filmen er basert på historien om når Tim "Ripper" Owens erstattet Rob Halford i Judas Priest. Mark Whalberg spiller Chris Cole som spiller i et Steel Dragon cover band, som nettopp ender opp som vokalist i sitt favoritt band. For oss som er glad i heavy er denne filmen et must. Jason Bonham, Jeff Pilson og Zakk Wylde medvirker også.

This Is Spinal Tap (1984)

Heavy metal er en klisjé. Denne filmen tar dette til et nytt nivå. De som liker heavy metal, men synes at denne filmen er en hån mot dem, har jeg bare en ting å si. Ta et godt grep om balla og røsk.

*) I Smala Sussie er de på kino og ser på Pulp Fiction, men desverre har de ikke fått tilsendt siste del av filmen, så kinomaskinisten må forklare slutten for de som er og ser filmen.
På Flisa kinoen presterte de å sende Danser Med Ulver i feil rekkefølge, da den gikk der for mange år siden. Filmen var delt inn i fire filmruller og rull 2 og 3 ble sendt i feil rekkefølge.
En annen gang var jeg på kino på Kongsvinger og der var det endel bråk og papirkasting blant publikum, så kinomaskinisten stoppet filmen og gikk opp på scenen for å få stopp på bråket. Da kom han med følgende trussel ovenfor bråkmakerne: "De som itte har mjøl i påsån, må forlate salen."

Ha en god film-jul!

[Listening to: Prince of darkness - Alice Cooper - Raise Your Fist And Yell (5:10)]

Niflheim, Rockbox og en fyr fra Larvik

En side jeg stadig gjenoppdaget, men som endelig har fått sin plass i bokmerkene mine er bloggen Niflheim.
Bloggen er alltid velskrevet, og han skriver aller helst om den mer tyngre delen av metal sjangeren. Her finner du lange skriverier om alt fra 80-talls thrash'en til dagens metal scene.
Det er ikke alltid at jeg er enig med fyren, men det går mest på smak og behag.
----
For oss som bodde nær grensen til Sverige var programmet Rockbox på Svensk P3 vår nærmest utømmelig kilde til å oppdage nye band og holde seg oppdatert på kommende utgivelser. Programmet startet opp i 31. desember 1984 og det ble hele 174 sendinger før siste skive ble spilt den 2. desember 1989.
Nå har en fan av programmet laget en egen Rockbox side på nettet, hvor du blant annet kan finne spillelister fra mange av sendingene og hva de ellers inneholdt.
Jeg opplevde mange gleder med programmet, men det var også på Rockbox hvor jeg først fikk høre om Cliff Burton's tragiske død høsten 1986.
Det gikk knapt nok en lørdag uten at jeg oppdaget et nytt band. Spennende tider var det.
---
Når du har vært inne på de nevnte sidene ovenfor kan du se på denne fantastiske snutten jeg har funnet på YouTube. Det er en fyr fra Larvik som heter Lasse Gjertsen som har gjort denne.

[Listening to: Devil in disguise - Yngwie J. Malmsteen - Eclipse (6:12)]

Pagan Demoer Gjenfunnet!

For et par uker skrev jeg om dokumentaren Så Jävla Metal! og nevnte i den forbindelse blant annet bandet Pagan.

Her om dagen fant jeg igjen opptaket av Pagan i forbindelse med at bassist Ken Olsson ble intervjuet av Pär Fontander i Rockbox på Svensk P3 i 1989.

Det hendte en gang i blant at det spilt demoer av håpefulle nye band i Rockbox, men bare to band fikk ekstra oppmerksomhet i form av intervju og stadig spilling av låtene fra demoene sine. Pagan var det ene, og norske Artch var det andre. Begge bandene kunne presentere så og si ferdige produkt som var klart for å bli utgitt. Artch slapp sitt debut album kort tid etter at de hadde blitt spilt i Rockbox. For Pagan tok det sin tid.

Pagan sendte sin demo, som inneholdt ni spor, til Rockbox på nyåret 1988. På den tiden besto bandet av Ken Olsson på bass, Björn Öhrfeldt på trommer, Rolf Pesonen på gitar og Daniel Björnarås på vokal. Det er denne bandbesetningen som er å høre på demo versjonene av Greg's Song og Anyway But Backwards du finner lenger ned.

På albumet som kom ut i 1990 er Daniel Björnarås erstattet med Olof Lindgren på vokal. Det er også Olof Lindgren som synger på albumet. Bandet ga også utalbumet The Weight i 1993.

Vi kan vel si at dette blir min lille julegave til leserne av denne bloggen i år.

Intervju med Ken Olsson, Pagan (mp3, 80kpbs, 2,30MB)
Pagan - Greg's Song (demo) (mp3, 160kpbs, 4,91MB)
Pagan - Anyway But Backwards (demo) (mp3, 160kpbs, 3,51MB)

[Listening to: Greg's song (demo) - Pagan - (Rockbox 1988) (4:17)]

Anthrax - BBC Opptak Blir Utgitt

Anthrax slipper i januar en dobbel CD med to live opptak gjort av BBC i 1987.

Den ene konserten er hentet fra Hammersmith Odeon i februar 1987, hvor de blant annet urfremførte I Am the Law. Denne konserten ble også sendt bortimot komplett i Rockbox på svensk P3 samme år. Bare Medusa ble det ikke plass til, men denne er selvfølgelig med på CD utgaven.
Den andre konserten på denne utgivelsen er hentet i fra Monsters Of Rock på Donington samme år.

Spesielt morsomt blir det å høre Donington konserten igjen, siden jeg faktisk hørte live sendingen på BBC Radio One på mellombølge. Til tider var det så mye atmosfæriske forstyrrelser at man ikke hørte hva og hvem som spilte. Det hindret ikke meg å få med konsertene til W.A.S.P., Anthrax, Metallica og Dio. Tro det eller ei, Dio's konsert tok jeg opp på kassett, og jammen fikk jeg bruk for den en vakker dag.

Slik hørtes Naked in the Rain på mellombølge fra England (mp3, 1.17MB).

Tittelen på Anthrax skiva er Caught in a Mosh - BBC Live in Concert og slippes den 22. januar.

Alle mine filer på Badongo

[Listening to: Sabbath bloody sabbath (live) - Anthrax - Hammersmith Odeon, London UK, February 15, 1987 (5:21)]

Mary Long - Hvem var det?

Det var ikke før jeg fikk se Deep Purple DVD'n Perihelion for noen år siden at jeg for alvor oppdaget en bortgjemt låt fra den høyst undervurderte Who Do We Think We Are. Låta het Mary Long.

Hvem handlet låta om? Hvorfor var teksten så gjennomsyret av sarkasme?

Faktisk trodde jeg at det skulle bli en forholdsvis enkel sak å finne litt bakgrunnsstoff om låta på internett. Jeg fikk en krypende mistanke om at det kunne ta litt tid når søket ga meg nesten 30.000 treff i Google. Jeg ante virkelig ikke at det var så mange steder på internett som la ut sang tekster. Jeg ville helst ikke vite at det var en transvestitt som gikk under navnet Mary Long.

Jeg leste bøttevis av plateanmeldelser av skiva i håp om å finne et eller annet hint om hvem denne låta egentlig handlet om. Omsider fant jeg noe på en blogg som ga meg et navn. Mary Whitehouse. Da gikk alt så meget bedre.

Mary Whitehouse var en kristen konservativ politiker som brukte livet sitt på gjøre livet surt for alt og alle som ville fylle livet sitt med noe annet en gammeldagse kristne verdier. Hun markerte seg tidlig med å rette en moralsk pekefinger mot vold og sex på TV og radio. Allerede i 1965 startet hun National Viewers' and Listeners' Association*), som hun ledet i 29 år. Tom & Jerry, Dr. Who og filmen Fire Bryllup og En Begravelse er bare noen få eksempler på hva hun mente dyrket frem umoralske verdier hos engelskmenn.

Hun hadde en god samarbeidsvenn i den katolske Lord Longford (Francis Aungier Pakenham, 7th Earl of Longford), som representerte partiet Labour. Han var ihuga motstander av pornografi og sex generelt. På folkemunne ble han bare kalt Lord Porn.

Disse personene og deres virke var det som inspirerte Deep Purple til å skrive låta Mary Long, og stille de essensielle spørsmålene i refrenget:

How did you lose your virginity, Mary Long?
When will you lose your stupidity, Mary Long?

Nå var det ikke eneste gangen Mary Whitehouse var til inspirasjon, spott og spe. Hun er en av tre "griser" i Pink Floyd låta Pigs. Roger Waters hamrer løs med Hey You, Whitehouse, Ha Ha Charade You Are.
Ellers ble hun "hedret" av et forlag når de ga ut en pornoblad under navnet Whitehouse, og BBC lagde komedien The Mary Whitehouse Experience. Hun gikk til sak mot BBC for å få stoppet serien, men til ingen nytte.

Både Mary Whithouse og Lord Longford døde i 2001. Henholdsvis 91 og 95 år.

*) Skiftet navn til Mediawatch-UK i 2001

[Listening to: Mary Long - Deep Purple - Who Do We Think We Are (4:26)]

Siste ukers CD innkjøp 12/2006

Black Sabbath - Dehumanizer (1992)

Siden den klassiske Black Sabbath line-up'en med Tony Iommi, Ronnie James Dio, Geezer Butler og Vinny Appice skal ut på turné under navnet Heaven And Hell neste år, var det på høy tid å anskaffe meg det albumet som ble gitt ut sist disse fire var samlet.

I 1992 gjorde Mr. Dio comeback som vokalist i bandet, uten at musikkpressen gikk av hengslene av den grunn. Først og fremst for at ingen lenger brydde seg noe om hva Black Sabbath drev med, men også fordi musikk bransjen var mer opptatt av Kurt Cobain.

At både plateselskapet I.R.S. Records og bandet for lengst hadde nådd middagshøyden hjalp ikke noe særlig det heller. Dessuten var selskapet mer kjent for å få frem små underlige band som Oingo Boingo, The Stranglers og Dead Kennedys.

Men plata Dehumanizer er på ingen måte et dårlig album, og har de siste årene stadig blitt mer og mer populær blant Black Sabbath og Dio fansen. Selv om den ikke kommer til å oppnå samme status som Heaven And Hell eller The Mob Rules, så er det mer en nok godsaker her allikevel. Vi kommer ikke unna låter som TV Crimes, Master Of Insanity, Sins Of the Father eller I, som alle er tett opp mot det aller beste i fra de tidligere Sabbath albumene med Dio. Resten av materialet er mer ujevnt, uten at det aldri er noe fare for å bli dårlig. Dessuten er det en glød i Iommi's gitarspill som man sjelden hadde hørt på de foregående Sabbath albumene. 7/10

Mötley Crüe - Mötley Crüe (1994)

Jeg vet ikke om det var mine lave forventninger til dette albumet som gjorde at jeg ikke anskaffet meg denne før nå. Jeg hadde ikke så mye å tape på å betale 20 kroner for den, så det ble en grei anledning til å fylle et av de mange hullene i min samling.

Mye hadde forandret seg siden Dr. Feelgood ble utgitt fem år før. Langt tyngre band som Metallica og Pantera, samt grungen hadde satt sine preg på hitlistene. I et forsøk i å nærme seg et mer tilpasset sound, hentet bandet inn John Corabi i fra The Scream for å få fart på låtskrivingen. Et godt stykke inn i forberedelsene til albumet tok Vince Neil sine spandex bukser og forlot bandet. Misfornøyd med retningen bandet var i ferd med å ta rent musikalsk. John Corabi ble bandets nye vokalist og ekstra gitarist.

Kanskje var det like greit at Vince Neil ikke medvirket på skiva, for stemmen hans ville ha blitt for veik til soundet på plata. John Corabi med sin hese stemme gir albumet det nødvendige løftet. Langt mer gitarer en hva vi er vant med i fra den kanten er det også.

Jevnt over holder albumet høyt nivå, og låter som Hooligan's Holiday, Misunderstood og Til Death Do Us Part kan ikke beskrives på en annen måte enn fantastiske. De tre veier opp for, og mer til, for det lille daukjøttet som finnes. 7/10

Joan Jett & The Blackhearts - Notorious (1991)

Desmond Child var på slutten av 80-tallet en av de mest ettertraktede låtskriverne. Kiss, Bon Jovi, Aerosmith og Alice Cooper har alle hatt glede av hans hjelp på mange av sine største låter.
Når Joan Jett fikk muligheten så gikk det ikke fullt så bra. De låtene, med unntak av The Only Good Thing (You Ever Said Was Goodbye), hvor Child er kreditert er nærmest blottet for Joan Jett's karakteristiske stil. Selv om låtene er helt greie, så er dette er ting som hadde hørt mer hjemme på et Sheryl Crow album. Samtidig er samarbeidet med Paul Westerberg på Backlash heller ikke så vellykket.

Mot slutten blir ting så mye bedre. Selv om Treadin' Water, Machismo og Misunderstood er i god gammel Joan Jett klasse er det ikke nok til å redde skiva. 5/10

Gravity Kills - Gravity Kills (1996)

Ut av en ubestemmelig grå masse av nu-metal band og band som snyltet på de siste restene av grunge bølgen, dukket Gravity Kills opp i 1996. Med singlen Enough fikk vi som hadde vokst opp med Metallica og Iron Maiden tro på at det var liv laga for tradisjonell metal igjen.

Gravity Kills var nok med på å snu trenden, men deres debut album er minst like mye inspirert av Trent Reznor's Nine Inch Nails som av Metallica. Sånn havner de et sted midt i mellom industriell og tradisjonell metal. Bare Enough og Goodbye er verdt å nevne spesielt. Resten er helt greit, men ikke noe mer. 5/10

[Listening to: TV crimes - Black Sabbath - Dehumanizer (4:02)]

Stem på din Twisted Sister favoritt.

Omsider ble fristelsen for stor. Jeg har greid å holde meg unna VG's Listefeber lenge, men etter å ha sett igjennom en del lister der kom jeg fram til at også jeg kunne lage en liste som var minst like unyttig som de som allerede ligger der.



Etter å ikke ha tenkt meg om lenge, så kom jeg fram til at folk kunne stemme på tidenes Twisted Sister låt. Folk flest er vel ikke klar over det, men etter å ha gått igjennom alle offisielle utgivelser endte jeg opp med en liste på 90 låter. Jeg tror det er alt de har gitt ut, men skulle noen savne en låt eller to på lista, så er det bare å si i fra.

Twisted Sister er forøvrig aktuelle om dagen med deres jule album A Twisted Christmas.

Tidenes Twisted Sister Låt
Mine Last.fm Topp Lister
Alle mine Listefeber lister (for det blir vel flere etterhvert)

[Listening to: I saw mommy kissing Santa Claus - Twisted Sister - A Twisted Christmas (3:39)]

Så Jävla Metal!

Svenskene gjør det igjen. Nå lages det en dokumentar om hard-rock og metal scenen i Sverige fra slutten av 60-tallet til i dag. En rekke markante skikkelser i fra svensk hardrock og metal-scene, samt endel utenlandske artister gir sitt bidrag til filmen.

Filmen har fått tittelen Så Jävla Metal! og planlagt premiere er lagt til våren 2007. Det er Yasin Hillborg som har regien på filmen og han har blant annet regissert musikkvideoer for Entombed og Lithium.

Mer om filmen finner du på hjemmesiden til Så Jävla Metal!

Mon tro om det er viet noe plass til en av mine obskure favoritter fra Sverige, Göteborgs bandet Pagan. Deres selvtitulerte album fra 1989 er rett og slett glimrende, og det er en skam at ingen har oppdaget denne skiva.
Via MusicStack har du imidlertid mulighet til å skaffe deg denne. Selv om du må godt over 200 for skiva, så er det verdt pengene. Det kan jeg garantere.

[Listening to: Tyrant of the airways - Raven - Rock Until You Drop (7:11)]

Iron Maiden - Drammenshallen 17. november 1986

Senhøsten 1986 dro Iron Maiden ut på Europaturné i forbindelse med utgivelsen av Somewhere in Time. Med seg hadde de W.A.S.P. som på sin side akkurat hadde utgitt Inside The Electric Circus. Dette skulle bli årets konsert happening i Norge, men det greide formannskapet i Drammen å sette en delvis stopper for.
Samtidig var pressedekningen fra Akersgata av en sånn karakter at den i seg selv blir en del av historien. Derfor passer jeg på i samme slengen å kåre tidenes dårligste musikkjournalist.

W.A.S.P. sensureres



Under krigstypene "Blodbad Stoppes" omtalte VG saken høsten 1986. På sedvanlig vis gjør ikke tidenes tredje dårligste musikkjournalist Morten Stensland noen forsøk på å frembringe fakta. Han passer derimot på å snøre godt under løgner og halvsannheter om bandet.

W.A.S.P. hadde på denne tiden for lengst kuttet ut sceneshowet som hadde "sjokkert" verden noen år tidligere. Nå var scenen designet som et sirkus. Den største forskjellen var at det var langt farligere å gå og se på Cirkus Merano enn å overvære en W.A.S.P. konsert.

Dessverre endte det med at Formannskapet i Drammen besluttet å forby bandet å opptre i Drammenhallen. En beslutning som ble tatt på helt feil grunnlag, og som ble mitt første møte med det som nå kalles makt-arroganse.

Det må jeg si var temmelig tungt å svelge for meg da jeg hadde brukt hele høsten på å trille bark i trillebår og spart ukepenger i månedsvis for å oppleve noen av favoritt bandene. At det skulle sitte noen såkalte voksne mennesker i en bedriten by og bestemme hva jeg ikke skulle få lov til å se og høre var og er fremdeles for meg helt absurd. Tenk litt på det. Spesielt hvis du var en del av dette forkvaklete formannskapet i 1986 og har snublet over denne bloggen ved en tilfeldighet. Skamme seg!

Haugen i bua!

Heldigvis var det ikke bare elendige journalister og negative omtaler som florerte i aviser og magasiner før konserten. Thor-Rune Haugen som på den tiden både var programleder i NRK's Rock Peil og skribent i musikk avisen Puls, hadde et lengre intervju med Steve Harris i nevnte avis. Hvis du skulle komme over Puls' november utgave fra 1986, samtidig som du er genuint interessert i Iron Maiden bør du få med deg denne artikkelen.

Den samme Thor-Rune Haugen sørget også for å sende ut et par verbale lyske-spark mot Formannskapet i Drammen i programmet Rock Peil uka før. Han sørget i hvert fall for at vi fremdeles hadde tro på at man kunne bli voksen og fortsatt ha vettet i behold.

Somewhere On Tour

Omsider var dagen da Iron Maiden skulle entre scenen i Drammen og fire håpefulle tenåringer fra Våler dro de 20 lange milene til Drammen denne regntunge november dagen.
Vi skulle nå oppleve Iron Maiden, og den fantastiske scenen som vi med stor interesse hadde lest om og sett bilder av i Okej og Kerrang! Selvfølgelig hadde vi pugget sangtekster og konspirert i månedsvis om hvilke låter de kom til å spille. Jeg tror også vi leide Ridely Scott's Blade Runner på video for å ha sett filmen som var hovedinspirasjonen til hele Somewhere In Time greia. Her var ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Rent bortsett fra at Drammenshallen på ingen måte burde vært brukt som konsertarena, så skuffet ikke Iron Maiden denne gangen heller. For kjennere av Iron Maiden mener at nettopp Somewhere On Tour turneen er bandet beste noensinne, hvor de knapt nok gjorde en dårlig konsert.

Vi som overvar konserten ble servert det nyeste innen laserlys, lysbroer og andre pyroeffekter som var tilgjengelig på denne tiden. Eddie kom som vanlig inn på scena, og som så mange andre ganger måtte han bøte med livet denne gangen også. På spektakulær måte ble han pepret med laserstråler under låta Heaven Can Wait, til vår elleville begeistring.

På alle mulige vis ga bandet oss valuta for pengene. I overkant av to timer serverte bandet deres største klassikere og det var ikke slutt før de hadde fremført sin femtende låt for kvelden i Sanctuary som siste ekstranummer.

Her er hva Iron Maiden spilte i Drammenhallen denne kvelden:

Caught Somewhere In Time
2 Minutes To Midnight
Sea Of Madness
Children Of the Damned
Stranger In A Strange Land
Wasted Years
Rime Of the Ancient Mariner
(solos)
Heaven Can Wait
Phantom Of the Opera
Hallowed Be Thy Name
Iron Maiden
The Number Of the Beast
Run to the Hills
Running Free
Sanctuary

Norsk slakt, svensk hyllest

Dagbladet var den avisen som viet mest spalteplass etter Iron Maiden konserten.

Tidenes nest dårligste musikkjournalist Catharina Jacobsen var sendt ut for å intervjue Herr Lovløs i W.A.S.P. som hun så treffende konsekvent kalte han. Hele artikkelen er skrevet i en negativ tone. Ikke så mye annet å vente i fra den tidligere Beat journalisten, med andre ord. Når hun i tillegg får det for seg at bandet bruker flammekaster på scenen, blir det bare latterlig. Sannheten var at bandet benyttet seg av en kanon lignende sak for å skyte ut t-skjorter til publikum. Fakta kan jo ødelegge for en *host*god*host* artikkel. Hun avslutter det hele på følgende måte. Jeg refererer. "Rock skal få deg til å glemme, sier Herr Lovløs før han poserer for fotografen, uten resten av bandet. Han er nemlig den eneste som har hatt tid til å ta på seg brunkremen." Hva faen skal man si til slikt?

Selvfølgelig hadde Dagbladet en mann på konserten, tidenes dårligste musikkjournalist Tore Neset. Det vil si, for Dagbladets del håper jeg at han var der, siden han ble betalt for å dekke begivenheten. For makan til smørje skal man lete lenge etter. En ting er å ikke like Iron Maiden, konserten eller begge deler. Det må han få lov til. Når argumentasjonen er på det usakelige nivået begynner ting å bli flaut. Han presterte å skrive følgende ting.
"Iron Maiden låt som ei mølje"
"Vokalisten Bruce Dickinson låter som alle de andre hylekråkene"
"Trommeslageren Nicko McBrain hadde knapt nok fått jobb i et middels danseband"
"Bare bassist Steve Harris føltes i mellomgolvet. Han har da også egen pub hjemme i stua"

Når han endelig kommer på noe positivt å skrive om, så går han på trynet nok en gang.
"Man må innrømme dem god smak i valg av dekoratør. Ross Halfin er en av Strobritannias beste science-fiction tegnere"
Det er vel første og siste gang Ross Halfin er blitt omtalt som en av Englands beste tegnere, ellers går han for å være en av tidenes beste rocke fotografer.

Så kan man lure på om vi snakker om samme band fra samme turné når vi leser i Okej 25/86 og deres omtale av konserten i Stockholm.
"Vilken fart! Vilket ös! Vilken show! Det syns när det är proffs som står på scenen. Det inte bara låter bra - kraften och styrkan från killarna i Iron Maiden är förödande"

Derfor er det på sin plass og avslutte det hele med et klipp fra bandets konsert i Paris på nevnte turné. Det var omtrent slik Iron Maiden fremsto i Drammenhallen den 17. november 1986 også.

[Listening to: Caught somewhere in time - Iron Maiden - Somewhere In Time (7:25)]

Hva er laget ditt, din taper?

Jeg vil rette en takk til Dagbladet som lar "mannen i gata", eller kanskje mer korrekt "hvem som helst med en hjerne på størrelse med en valnøtt" få lov til å legge inn sine kommentarer på Dagbladets sider. Jeg får meg en god og lang latter hver eneste dag, og selv kona mener jeg har blitt et bedre menneske etter at jeg begynte å henge på disse forumene.

Jeg er spesielt glad i diskusjonene som omhandler fotball. Det er ingen tvil om at det er her diskusjonene går heftigst for seg.

Ikke tro at det er folk med stor innsikt og nærmest akademisk kunnskap om spillet som legger inn sine analytiske meninger her. De folka er selvfølgelig opptatt med å oppdatere corner-statistikken i kampen mellom Bury og Cheltenham. De har ikke tid til å diskutere fotball, for når alt kommer til alt så handler fotball kun om statistikk. Det har vi lært av Drillo.

Her finner du først og fremst folk som ikke på noen som helst måte har noen kunnskaper om fotball. De fleste har nok aldri sett en fotballkamp, men flere har nok en drøm om å få spille på Tufte.

Da er det er sikkert en liten trøst for disse å få lov til å vise sin mening om dommeren. Jeg går ut i fra at det er dommeren som diskuteres når det står "domerjoklæv". Det kan jo være dialekt også, men siden Sogndal ikke er skuddet om dagen så tror jeg ganske sikkert at det er "dommerjævel".

Jeg har ellers også lagt merke til at veldig mange Vålerenga og Lillestrøm tilhengere er veldig misfornøyd med "bønnene fra Hamar". Der er jeg litt enig. Det er ikke bare bare å løsrive seg fra byens klamme hånd for å ta turen ut i provinsen, for så å ende på dass med diaré under hele oppgjøret mot Ham-Kam. Bare fordi den lokale Spar-butikken på Ottestad solgte bønner som hadde eldre datostempel enn sist gang Kongsvinger var i eliteserien.
Slike saker bør imidlertid postes på Mattilsynets forum. Bare man sørger for at "bønner" blir riktig stavet slik at ikke bøndene på Ottestad får ufortjent besøk av Mattilsynets folk.

Jeg har hentet noen gullkorn fra Dagbladet's mange fotball diskusjoner. Siden jeg bestemmer over meg selv, så har jeg tillatt meg å leggge med en liten kommentar til hver enkelt. Hvis noen skulle være i tvil er mine kommentarer uthevet.

"fjomp.. du lever i tv2 verden forstår jeg".
En fotballkamp blir aldri dårligere enn Davy Watne. Uansett.

"Kan ikke du bare gå å dø? Sikker på at verden hadde blitt et så mye bedre sted, uten det snart forslåtte stygge trynet ditt!"
Ingen skrivefeil. Laget hans er Lyn.

"Han vil vel ikke ta en steg ned i karrieren?"
Grammatisk feil. Brann supporter.

"penere drakter gir penere resultater,bare se på man.u veldig pene drakter. liverpool har stygge drakter og får stygge resultater"
Ikke rart at Wolverhampton og Aalesund rykker ned vært eneste år. Oransje drakter, da gitt...

"Nå gidder jeg ikke støtte Liverpool lenger, de vinner jo aldri på bortebane. Da heier jeg heller på Chelsea, de vinner jo hele tiden liksom. Liverpool er losers. Helvete heller"
En medgangsupporters betroelse.

Hva venter du på? Her er det bare å komme seg inn på en artikkel om fotball og bli med i diskusjonen. Kanskje noen til og med svarer "Spanskesyken er diagnosen!" på ditt innlegg også.

[Listening to: Perfect Sense, Part I - Roger Waters - Amused To Death (4:16)]

Somewhere On Tour...

Den 17. november er det 20 år siden Iron Maiden inntok Drammenshallen på deres Somewhere On Tour turné. Jeg var der, og det var egentlig meningen å poste et lengre innlegg i min blogg om nettopp den konserten på 20 års dagen. Dessverre har det seg slik at jeg har vært sengeliggende med kraftig forkjølelse den siste uka, så orken har ikke vært til stede til å rote i mine gamle skriblerier om konserten.

Jeg lover å komme sterkere tilbake når jeg har fått renset tastaturet for snørr, nesespray og diverse andre substanser.

Til da kan du kose deg med live versjonen av tittelsporet fra Somewhere In Time skiva. Hentet i fra konserten som Iron Maiden holdt i Paris på nevnte turné i 1986. Det er selvfølgelig på YouTube jeg har funnet snutten.

[Listening to: Heaven can wait - Iron Maiden - Somewhere In Time (7:21)]

Det Finnes Et Land Der Langt Mot Nord....

Jeg er ikke som så mange andre nordmenn. Når folk drømmer seg bort til sydlige strøk, så sitter jeg ofte å tenker på Tanaelvens bredd og midnattsol. Selv når det snør og kvikksølvet stuper ned mot 20 blå.

Spesielt hadde det vært å oppleve Skiippagurra Festivalen. Ikke så mye på grunn av musikken, men mest fordi Tana er et fantastisk sted og at festivalen arrangeres i "hagen" til min onkel.

En liten smakebit på hvordan det var når The Rasmus spilte der i sommer er lagt ut på YouTube. For ordens skyld må det nevnes at det er midt på natta.

[Listening to: Dogs rule the night - Porno For Pyros - Good God's Urge (3:22)]

EXTRA! Super-Reunion!

Ett av de mest etterlengtede gjenforeninger er en realitet. Ronnie James Dio bekrefter i den nyeste utgaven av ClassicRock at han, Tony Iommi, Bill Ward og Geezer Butler slår seg sammen igjen for å spille på festivaler neste år. Vi snakker altså om den klassiske Black Sabbath besetningen som ga oss strålende album som Heaven And Hell og Mob Rules.

Det eneste som skiller dette fra en ren Black Sabbath gjenforening er navnet. Bandet kommer til å turnere under navnet Heaven And Hell.

Ronnie James Dio og Tony Iommi var senest i sommer i studio for å spille inn nye låter til den planlagte Black Sabbath: The Dio Years boksen. Tydeligvis var gjensynet så fruktbart at de besluttet seg til å gjøre noe ekstra ut av det.

[Listening to: Falling off the edge of the world - Black Sabbath - Mob Rules (5:05)]

The Dirt

Mötley Crüe blir til film, og det er Neil Strauss' biografi om bandet som nå blir filmatisert. Strauss skrev boka The Dirt: Confessions of the World's Most Notorious Rock Band i 2001 som omhandler bandets da 20 år lange karriere.

Gutta i bandet blir spilt av ukjente skuespillere (et tidlig rykte vil ha det til at Johnny Knoxville fra Jackass skal spille Nikki Sixx), mens det er forventet at endel biroller blir bekledt av mer kjente skuespillere. ABC News melder at Christopher Walken og Val Kilmer skal spille rollene til henholdsvis Ozzy Osbourne og David Lee Roth.

Det er ellers lite informasjon å finne om filmen som er et samarbeid mellom MTV og Paramount. Det er forventet at filmen får sin premiere i løpet av 2008.

Foreløpige detaljer om The Dirt finner du på IMDB.

Noen tilfeldige omtaler av boka:

Dagensbok
K-Märkt
Black Champagne

[Listening to: Toast of the town - Mötley Crüe - Too Fast For Love (3:35)]

Teite Kiss ting Del 2

Spillende tannbørste:

[Listening to: Dreamer - Ozzy Osbourne - Down To Earth (4:44)]

Saken Er Biff...

Hørte for n'te gan Bjørge Lilleliens hilsning til England etter at Norge slo dem 2-1 på Ullevål i 1981. I sin elleville begeistring går det litt over styr og det topper seg med "Saken er biff! Saken er karbonader! Saken er ertestuing". Jeg har alltid trodd at uttrykket "Saken er biff!" var noe som Bjørge Lillelien fant på og som senere ble brukt i overført betydning om noe som har gått i orden.

Så feil tok jeg. Ihvertfall med hvor opprinnelsen av uttrykket kom fra.

I går lærte jeg, med god hjelp av Radioselskapet på NRK P2 at det slettes ikke var Bjørge som skapte uttrykket. Denne lille frasen er hentet i fra Sverige og stammer fra det svenske militæret. Når en korporal eller menig for eksempel søkte perm så ble permen innvilget ved at det ble skrevet "BIF" på permseddelen. BIF er forkortelse av "bifalldes".

Hvordan uttrykket senere fant veien til det norske språk, det får vi finne ut av en annen gang...kanskje...

[Listening to: Anyone but you - The Mission - Evangeline (CDs) (4:06)]

Last.Fm

Har du lurt på hva slags musikk han derre Voggis hører på når han ikke er på jobb eller er ute og teller gatelys med eldste sønnen sin? Det har du sikkert ikke, men like fullt har du mulighet til det hvis du går inn på hans Last.Fm profil. Her er det bare å la seg imponere av fyrens utsøkte musikalske smak. Nedenfor får du en liten smakebit over hva han har hørt på nylig:



Hvis du er nysjerrig på hva Last.Fm kan gjøre med ditt liv så er det bare å lese mer her.

[Listening to: Breadfan - Metallica - One (CDs) (5:43)]

KISS...They May Look Insane...

Min faste leser, den mystiske Z, tipset meg om en gammel reklame for Kiss dukker på YouTube. Den stammer i fra den tiden på slutten av 70-tallet hvor bandet brukte mer tid på fjas enn å lage bra skiver. I ettertid så innrømmet både Paul Stanley og Gene Simmons i flere intervjuer at alt fokuset på såkalte Kiss-merchandise i alle verdens varianter var nær på å bli døden for bandet. Deretter lovte de på tro og ære at noe slikt aldri skulle hende med bandet igjen.

Så hva skjer? Jo, hvis du skal ha noe "nytt" fra Kiss nytter det ikke å oppsøke den lokale platesjappa. Det siste i fra den kanten er deodoranter og andre hygiene produkter. Hva blir det neste? Gene Simmons dildoer?

Ellers er det en nesten utømmelig mengde klipp og videoer ute på YouTube fra hele karrieren til bandet. De mest fornøyelige klippene finner vi fra rundt 1980, og da spesielt TV opptredener hvor en stadig mer uregjerlig Ace Frehley gjør seg gjeldene. Sjekk ut da Kiss introduserte Eric Carr for det Australske TV-publikumet. Gene Simmons ser ikke helt happy ut...

[Listening to: Larger than life - Kiss - Alive II (4:02)]

Siste ukers CD innkjøp 11/2006

Mud Slick - Into the Nowhere (1998)

Sveitsiske Mud Slick er nok ukjent for de aller fleste. Så ukjent at det er vanskelig å finne noe som helst om bandet på internett. Så sjekk ut nettets mest komplette liste over Mud Slick utgivelser på slutten av artikkelen.

Jeg stiftet bekjentskap med bandet for noen år siden på The Finest Of Hard-Rock samlingene utgitt av K-tel International i Sveits på midten av 90-tallet. Rest opplaget havnet tydeligvis senere opp i norske Obs! butikker. Musikkmessig lå de i samme bane som deres mer kjente sveitsiske venner i Krokus og Gotthard.

Into the Nowhere er bandets andre full lengde album, og bare gitarist Serge Christen er igjen fra debuten Keep Crawlin' In the Mud som kom i 1993.

Med Into the Nowhere forsøker bandet å nærme seg datidens moderne metal sound. Noe de ikke lykkes noe særlig med da de ikke helt greier å bestemme seg for om de skal prøve å høre ut som Korn, Ministry, Pantera eller som seg selv. De lykkes best når de er mer eller mindre seg selv i låter som World Is My Nation, Twisted Soul og på skivas beste spor Demolition Head. Ellers forsøker de å stjele så godt de kan fra overnevnte band i låter som I Don't Know, Violent Dreams og Don't Get Me Wrong. Når de i tillegg byr på en cover av Coolio's Gangsta's Paradise blir forvirringen total.

Alt i alt et album som har for lite av det meste. Sånt blir det ikke noe stort av. 4/10.

Diskografi:

Keep Crawlin' In the Mud (1993)
Mud Slick (EP-1995)
Into the Nowhere (1998)

Samlinger:

Pure Metal #3 (1994)
The Finest Of Hard-Rock Vol. 1 (1994)
The Finest Of Hard-Rock Vol. 2 (1995)
The Finest Of Hard-Rock Vol. 4 (1998)
Off Road Tracks Vol. 12 (1998)

[Listening to: World is my nation - Mud Slick - Into the Nowhere (4:41)]

Iron Maiden på NRK2 i Kveld

Allah & HerreGud. NRK2 sender reprisen av Popspesial: Iron Maiden i kveld klokka 21:45. Godt nytt for oss som presterte å gå glipp av den da den gikk på NRK1 tidligere i høst...

[Listening to: Victim Of Changes - Judas Priest - Sad Wings Of Destiny (7:45)]

Billig Opel Til Salgs SOLGT!

Hvis du har som hobby å skru på gamle biler, så selger jeg min gamle Opel Omega 2.0i LS for usle 4000,-. Grunnen er at jeg anskaffet meg en litt nyere og mer praktisk bil til å frakte kjerring og unger med.

Dette er en bil med sjel og karma, og ikke minst egen stålvilje.

Gå inn på finn.no, så kan du lese mer om bilen som nå søker nye og spennende utfordringer.

Oppdatering: Da er Omegaen solgt og skal i vinter kjøres rundt på en isbane i Engerdal, eller deromkring. Gamle slitne ventiler skal få kjørt seg der tenker jeg. Bilen ba om nye utfordringer og det har den nå fått.

[Listening to: Drive - Halford - Resurrection (4:30)]

Skjelletter i Skapet...

Jeg gjør som Roy og setter opp en liste over låter DU ikke trodde jeg likte, og som jeg er mer enn en anelse flau over.

Som den trofaste leser av denne blogg sikkert har fått med seg for lenge siden, går det for det meste i rock av det harde slaget når det spilles på stereoen hjemme.

Når mørket har senket seg og naboene har gått til sengs, så kan det allikevel hende at du hører tonene i fra følgende låter hvis du skulle passere den åpne verandadøren en varm sommerkveld.

Duran Duran - Come Undone
Vakkert. Vakkert.

Madonna - The Power Of Goodbye
Rett og slett en bra pop låt.

Roxy Music - More Than This
Bryan Ferry like trist og traurig som vanlig, men denne treffer noe udefinerbart hos meg.

Kent - Musik Non-Stop
Er det egentlig flaut å like Kent?

Genesis - Land Of Confusion
Kul video, og låt med driv.

Nik Kershaw - The Riddle
Ja, jeg hørte på Ti i Skuddet.

Jigs - Robot Romeo
Ubeskrivelig teit svensktopp.

Boney M - Nightflight To Venus
Alle har en hemmelig Boney M fetish. Sånn er det bare.

Rubettes - Sugar Baby Love
Første låt jeg hørte om og om igjen fordi jeg likte den. Kan ikke ha vært mer enn 4-5 år.

a-ha - I've Been Losing You
Har ingen god forklaring på denne, bortsett fra at låta er bra.

Nelly Furtado - I'm Like A Bird
...neste!

Smokie - It's Your Life
Tana Bru, Øl, Veronika og Tarzan i underbuksa...

Åge Aleksandersen - Fire Pils og En Pizza
Iron Maiden skrev aldri låten om livet mitt...

R.E.M. - Leave
Jeg hater R.E.M. dypt og inderlig, men denne syv-minutters lange monotone hjerne-gnageren av en låt er bare så fantastisk...

Michael Jackson - Smooth Criminal
...var dette egentlig en god idé?

Jeg gir stafettpinnen videre til Arne, og det blir nok en skummel affære.

[Listening to: Leave - R.E.M. - New Adventures In Hi-Fi (7:17)]

Cliff Burton

Den 27. september var det 20 år siden Cliff Burton omkom i en tragisk buss ulykke i Sverige. Som de fleste vet var han bassist i Metallica.

For å markere dagen ble det avduket en minnestein på Gyllene Rasten i Dörarp, bare et steinkast fra der ulykken inntraff. Du kan se bilder i fra markeringen HER.

[Listening to: Orion - Metallica - Master Of Puppets (8:27)]

Metal på MTV

VG Nett skriver i dag at MTV Norge skal riste liv i Headbangers Ball igjen. De som vokste opp med MTV på 80- og 90-tallet husker sikkert dette showet, som en stakket stund var en viktig formidler av hard-rock og heavy metal. På slutten var Headbangers Ball like platt og innholdsløst som alle andre MTV program.

Det er Peter Michal Kolstad, kjent fra band som Datsun, Hellride (sjekk ut albumet Making Out With Fire) og Blood Tsunami, som skal være programleder. Han sier til VG at han skal satse på norsk metal og drive litt opplysningsvirksomhet for de unge. Jeg håper virkelig det innebærer at folk får servert rikelig med musikk i fra blant annet NWOBHM og Bay Area Thrash Metal scenen. Bortimot all metal som spilles i dag kan spores tilbake til ett eller flere band i fra denne tiden.

6. oktober har programmet premiere, og for første gang på nesten 20 år så kan man ha en god grunn til å benke seg ned foran MTV.

[Listening to: Tonight Can't Come Too Soon - Hellride - Making Out With Fire (3:06)]