Mest Spilt Februar 2006

Nok en måned har jeg logget WinAmp spilleren på maskina og kan presentere det som ble mest spilt i februar. I januar var det et halvt jenteband som toppet lista, men nå er det fullt og helt jentene i Runaways som har tatt over. Det er live versjonen av You're To Possessive som plasserte seg på toppen. Låta er hentet i fra en bootleg med tittelen Forever Lost?. B-siden av denne er tatt opp på Chateau Neuf i Oslo 22. juni 1978.

Denne bootleg utgivelsen ble gitt ut på rød vinyl i 375 eksemplarer, og er en av de mest ettertraktede Runaways utgivelsene. På auksjoner på internett må du regne med å bla opp minst 500 kroner for å skaffe deg denne. Eller du kan være så heldig som jeg var, da jeg fant denne i en bruktbutikk på Hamar for 150 kroner.

Mest spilte låtene i februar:

01. You're To Possessive (live) - Runaways
02. Final Product - Nevermore
03. Hostage - Queensryche
04. Young Lust - Glenn Hughes & Elliot Easton
05. Give To Live - Sammy Hagar
06. Rescue Me (live) - Y&T
07. C'mon (live) - Runaways
08. Robot Man - Scorpions
09. Lights Out (live) - UFO
10. Do You Like It - Kingdom Come
11. Love Hungry - Samson
12. Burning Up - Samson
13. Breathe - Robin McAuley & Jeff Baxter
14. Into the valley - Samson
15. Bittersweet feast - Nevermore
16. The Wind - Kingdom Come
17. Sentient 6 - Nevermore
18. I am pain - Susperia
19. X.T.C. Riders - W.A.S.P.
20. Electric Crown - Testament

161 låter ble spilt minst 2 ganger.

Mest spilte bandene: (Forrige måneds plassering/Antall måneder)

01. Samson (01/02)
02. Flotsam And Jetsam (--/01)
03. W.A.S.P. (05/02)
04. Nevermore (--/01)
05. Runaways (--/01)
06. Iron Maiden (10/02)
07. Kingdom Come (--/01)
08. Y&T (--/01)
09. Pearl Jam (--/01)
10. Scorpions (--/01)

[Listening to: You're to possessive (live) - Runaways - Forever Lost? (Bootleg) (4:22)]

Iron Maiden Turnerer Skandinavia

I november legger Iron Maiden ut på turné i Skandinavia. Den 10 konsert lange turneen tar dem igjennom Danmark, Finland, Sverige og Norge. To konserter er satt opp i Norge, den 21. november i Valhall i Oslo og to dager senere i Vestlandshallen i Bergen. Disse konsertene markerer starten på bandets nye verdensturné som kommer til å vare ett godt stykke ut i 2007.

Det er forventet at Iron Maiden's nye album kommer ut i god tid til Skandinavia konsertene. Da bandet ikke har begynt innspillingen av albumet ennå, så er det selvfølgelig sparsomt med opplysninger om den nye skiva. Det som er helt sikkert, er at Kevin Shirley kommer til å produsere dette albumet også.

Billettene til Norges konsertene legges ut til salg den 25. februar klokka 10.

Oppvarmingsband blir amerikanske Trivium. Ett forholdsvis ukjent band for oss skandinaver.

[Listening to: The prisoner (live) - Iron Maiden - The Clairvoyant & Infinite Dreams (EP) (6:08)]

Kommende Queensryche Album Postet På UseNet!

Queensryche nye album Operation:Mindcrime II ligger nå tilgjengelig som mp3 for de som har mulighet til å laste ned fra UseNet-grupper. Dette skjer samme dag som albumet ble "utgitt" på internett, beregnet for radio stasjoner, magasiner og andre medier som skulle være interessert i en forhåndslytt av albumet.

Da jeg uansett kommer til å anskaffe meg albumet når det kommer ut i april, så nøyde jeg med å laste ned tre spor. Jeg valgte låt nummer 5, 6 og 7, henholdsvis Hostage, The Hands og Speed Of Light. Det tok ikke mange sekundene før man fikk en anelse om hvor dette kommer til å ende, for:

Dette funker. Dette kommer til å bli VANVITTIG bra!

Spesielt de to førstnevnte låtene er det høy klasse over og kommer veldig tett oppunder de største øyeblikkene på den første Mindcrime skiva. OK, jeg har ikke tro på at den nye skiva kommer til å matche den første, men at dette kan bli en av årets utgivelser tror jeg ganske sikkert.

Hvordan skal jeg nå få sove i natt?

[Listening to: Hostage - Queensryche - Operation Mindcrime II (4:29)]

Beste Metal Album 2005

Jeg har endelig tatt meg tid til å høre igjennom fjorårets hard rock og metal utgivelser jeg har skaffet meg. Denne lista er ikke endelig og kan endre seg når jeg får hørt flere album i fra 2005. Blant annet Bruce Dickinson, UFO, Exodus og en håndfull andre band ga ut album i fjor som ennå ikke har funnet veien til min CD samling og kan havne på lista mi etterhvert.

1. Judas Priest - Angel Of Retribution
2. Candlemass - Candlemass
3. Nevermore - This Godless Endeavor
4. Iron Maiden - Death On the Road
5. Flotsam & Jetsam - Dreams Of Death
6. Masterplan - Aeronautics
7. Nuclear Assault - Third World Genocide

Årets comeback sto uten tvil Judas Priest for, spenningen var derfor stor og en av tidenes beste heavy metal band innfridde.
De svenske doom-guta i Candlemass gjorde også et solid stykke arbeid på deres comeback album i fjor. Steintungt og vokalist Messiah Marcolin gir dette bandet et særpreg ytterst få andre band har.
Nevermore fortsetter sin rekke med solide album, selv om de har gitt ut et par album før som er enda bedre.
Iron Maiden slipper sitt andre live album på 4 år. Bedre en Rock In Rio som ble sluppet etter Brave New World.
Årets store overraskelse kom fra Flotsam & Jetsam og selv om gutta fra Phoenix, Arizona har gitt ut hele 9 album, må vi tilbake til 1988 for å finne ett like solid album.
Masterplan med norske Jørn Lande på vokal og ex-Helloween gitarist Roland Grapow i rekkene. Ikke fullt så solid som debuten fra 2003.
Nuclear Assault var morsommere på 80-tallet da de ga ut Game Over og Survive, men noen ganger treffer de bra med sine verbale sleivspark som i Long Haired Asshole.

[Listening to: Sentient 6 - Nevermore - This Godless Endeavor (6:58)]

Siste ukers CD innkjøp 3/2006

Susperia - Predominance (2001)

Susperia hørte jeg for første gang da jeg hørte deres versjon av a-ha's The Sun Always Shines On TV, fra EP'n Devil May Care som kom ifjor. Dette hørtes såpass fett ut at når jeg kom over ett brukt eksemplar av deres debut skive fra 2001 så måtte det sjekkes ut.

Susperia regnes som et black-metal band. Trommeslager og gründerTjodalv har blant annet en fortid i mer kjente Dimmu Borgir. Selv om grunnideen til bandet helt klart ligger i black-metal sjangeren, er det flere låter på dette albumet som helt eller delvis streifer innom thrash-, speed- og heavy-metal.

Ett av skivas beste spor, Specimen, er et godt eksempel på at gutta har hørt mye på band som Testament. En annen favoritt, I Am Pain, er mer tro mot black-metal sjangeren. Alt i alt er dette et underholdende album som aldri er i nærheten til å tryne på noen som helst vis. Produksjonen er også utrolig bra og hever skiva endel, selv om jeg savner flere låter i samme klasse som de overnevnte. 7/10

W.A.S.P. - The Neon God, Part 1 - The Rise (2003)
W.A.S.P. - The Neon God, Part 2 - The Demise (2004)

Meningen med denne bloggen er ikke å kommentere politiske temaer, men nesten hver gang jeg hører på W.A.S.P. så tenker jeg på Drammens formannskap som stjal en konsertopplevelse fra meg. Jeg tenker selvsagt på konserten hvor W.A.S.P. skulle være forband for Iron Maiden i Drammenshallen i 1986, hvor de fikk forbud om å opptre. Jeg var 15 år den gang og skulle få oppleve to av mine favoritt band i løpet av noen korte timer en kald november kveld. På den tiden hadde jeg en naiv og ungdommelig tro på at forbud og sensur bare eksisterte i kommunistiske land. Fra den gang av har jeg vært klar over at dette er virkemidler som fint kan brukes i såkalte demokratiske prosesser også.

20 år er lang tid, men kom ikke her og si at verden har kommet lenger siden den gang. Senest under årets Super Bowl finale ble "upassende deler" i tre av låtene som Rolling Stones framførte under pausen sensurert bort. Jeg håper inderlig at det bare er i USA at man må beskytte folk fra den grusomme teksten i (I Can't Get No) Satisfaction, og gud vet hva folk ville funnet på om de ikke hadde blitt spart for disse grusomhetene.

Jeg lover å komme med mer edder og galle om formannskapet i Drammen anno 1986 ved en annen anledning. Nå over til musikken.

Konsept album er alltid vanskelig å lage. W.A.S.P. lyktes veldig bra The Crimson Idol i 1992 og det er vel derfor Blackie Lawless forsøkte på nytt med The Neon God utgivelsene.

Jeg har virkelig prøvd å like The Neon God albumene, men jeg får det ikke helt til. Historien konseptet er bygget på er myntet på dagens religiøse og politiske situasjon, men fenger like lite som musikken ellers på albument. Lydmessig ligger dette tett opptil soundet fra Headless Children, låtmessig er det ikke i nærheten. Fra to hele album kan jeg bare finne en virkelige bra låt, X.T.C. Riders. Låta ruller over deg som ett godstog og tåler sammenligning med det aller beste W.A.S.P. noensinne har skrevet. Desverre er det bortimot svarte natta for resten av låtene og konseptet. 3/10

W.A.S.P. skal opptre på årets Ragnarock Festival som går av stabelen på Valle Hovin fra 17. til 19. august. Twisted Sister skal også opptre, og det blir deres første konsert å norsk jord siden de besøkte Drammenshallen i 1986.

Samson - The Masters (1998)

Denne CD'en har jeg presentert som Ukens Utvalgte. Les om den HER!

[Listening to: X.T.C. riders - W.A.S.P. - The Neon God: Part 1 - The Rise (4:33)]

What Bad Book Are You Test

Jammen er jeg glad for å ha tatt denne testen. Først ble jeg Father John Mulcahy i M*A*S*H testen og nå dette. Hva blir det neste? Baldrick i Black Adder testen? Max Lamb i Carl Hiaasen testen? Følg med, følg med!





take the WHAT BAD BOOK ARE YOU test.


and go to mewing.net. not as good as reading a good book, but way better than a bad one.

[Listening to: You're to possessive (live in Oslo 1978) - Runaways - Forever Lost? (Bootleg) (4:22)]

Et Lite Stykke Rocke Historie Og En Etterlysning...

Den 19. februar er det 26 år siden AC/DC vokalist Bon Scott døde, og den 9 juli ville Bon ha fylt 60 hvis han hadde levd. Jeg kommer helt sikkert å skrive mer om det når vi begynner å nærme oss Bon's fødselsdag.

RazorHack tipset meg om en svensk AC/DC side som har samlet endel facts fra bandes første Sverige turné i 1976. Turnén var en bytte handel mellom managerene til henholdsvis Abba og AC/DC. Abba dro til Australia og AC/DC fløy fra England til Sverige. På den tiden var AC/DC totalt ukjent i Sverige og hadde akkurat flyttet til England for å satse på det europeiske markedet. Mer om den legendariske Sverige turnén kan du lese om HER.

Etterlysning I

Når vi er inne på dette temaet kom jeg til å tenke på en norges turné som ble nevnt under ett intervju Thor Rune Haugen hadde med Judas Priest på NRK Radio en gang på 80-tallet. Hvis jeg ikke husker helt feil var det KK Downing som reflekterte tilbake på en turné de gjorde i Norge i 1974. Et av stedene de skal ha spilt på var i Elverums-distriktet. "In the middle of the woods" som Downing uttrykte det. Kan det være mulig at Judas Priest besøkte Brandsrudsletta i Løten, Kynnbrua i Våler eller Paviljongen i Søre-Osen i 1974? Eller var det et annet sted?

Etter å ha Google't på alle tenkelige og utenkelige måter for å se om dette er nevnt i noen sammenhenger, fant jeg faktisk bevis på at Judas Priest var på turné i Norge i 1974. Av alle utenkelige steder fant jeg på Fjøra FK's hjemmeside to setninger om da Judas Priest spilte på Solhov i Sogndal's distriktet. Du kan lese det HER.

Jeg etterlyser folk som skulle sitte på informasjon om hvor Judas Priest spilte på denne turnén. Avisomtaler og bilder fra konsertene er også ønskelig. Legg igjen en kommentar, eller send en mail til o-r-k[alfakrøll]frisurf.no.

Etterlysning II

Den 31. mars er det 20 år siden Twisted Sister spilte i Drammenshallen. Oppvarmingsband var UFO. Jeg ønsker gjerne å komme i kontakt med folk som sitter på opptak fra konserten (både av Twisted Sister og UFO), avisomtaler og bilder. Den 31. mars skal jeg markere 20 årsdagen for min første konsert opplevelse med brask og bram her i Spandex.
E-mail adressen er o-r-k[alfakrøll]frisurf.no.

[Listening to: You've got another thing comin' (live) - Judas Priest - Sweden Rock Festival 2004 (9:21)]

Rundgång på Svensk TV2

Normalt sett bruker jeg å avslutte onsdagskveldene med å se på Migrapolis på NRK1. Desverre må Migrapolis vike noen uker da Svensk TV2 startet med en 10 episoders musikkserie om hardrock for ett par uker siden. Rundgång heter programmet og presenteres av to programledere med tilsammen 50 år bak seg som hardrock fantaster. De presenterer hardrocken i all sin enkelthet og alle klisjéne er selvsagt med.

Programmet er kanskje ikke lagd for å rekruttere nye hardrock entusiaster, men er mest for oss som har fått høyt hårfeste og som fremdeles får hjertebank når man hører de første simple linjene fra Helix' Rock You. Selvsagt er det programmets signatur melodi.

Uansett om du liker den tradisjonelle hardrocken eller den metallen som er populær nå om dagen, så får du presentert rikelig av begge deler.

Hvis du ikke har Svensk TV2 på kabel eller antenne, så kan du gå inn på Rundgångs sider og streame programmene når du skulle ønske det. Programmene ligger ute i 30 dager.

Rundgång har også eget radio program som sendes på Svensk P3 på lørdager klokka 22:05.

[Listening to: In trance - Scorpions - In Trance (4:48)]

Ukens Utvalgte: Samson - The Masters (1998)

For mange er Samson det bandet som Bruce Dickinson var i før han gikk til Iron Maiden i 1981. Det siste Dickinson var med på før han forlot Samson, var det som regnes som gjennombruddet for bandet. Deres legendariske opptreden på Reading Festivalen i 1981. I kjølevannet av denne konserten signerte Samson en £500.000 platekontrakt med PolyDor og alle trodde at Samson nå var iferd med å etablere seg sammen med de store gutta i Iron Maiden og Judas Priest. Det verken bandet eller plateselskapet visste var at Bruce hadde nærmest blitt kuppet av Steve Harris og Rod Smallwood (manageren til Iron Maiden) backstage etter Reading opptredenen. Når Bruce endelig dukket opp etter noen dager var det for å fortelle at han sluttet i bandet for å bli Iron Maiden's nye frontmann. Hvordan det gikk med Bruce og hans inntreden i Iron Maiden vet alle, men hva skjedde med Samson?

Heldigvis for Samson så ikke plateselskapet på Bruce sin avskjed som noen avgjørende faktor, det var tross alt Paul Samson som var den drivende kraft i bandet. Nicky Moore var mannen som erstattet Bruce.
To av Samson's beste utgivelser kom på PolyDor, men det var det altfor få som fikk med seg.

The Masters er Samson's mest omfattende samling, og det på tross av at Bruce Dickinson tiden og de to første albumene etter, Before the Storm og Don't Get Mad, Get Even, ikke engang er representert blant studio innspillingene. Faktisk er alle låtene hentet i fra det som er Samson's minst kjente album. Sånn blir det gjerne når flere plateselskap sitter på rettighetene på back-katalogen til et band. På bakgrunn av dette skulle man tro at denne samlingen var helt uvesentlig.

Men nei, for det første så er nesten alt materiale aldri gitt ut på CD før. For det andre er det overraskende høy kvalitet på låtene.

Som nevnt er mange av de kjente albumene ikke representert på denne dobble samlingen. Noen av låtene i fra de to PolyDor utgivelsene og to fra Bruce tiden er representert med live versjoner hentet fra Thank You And Goodnight (1984) og Live At The Marquee (1986). Resten er plukket i fra Joint Forces (1986), Refugee (1990) og den selvtitulerte Samson (1993). I tillegg er også den tidligere uutgitte Don't Tell Me It's Over med her.

Albumets beste øyeblikk er låtene fra Joint Forces med låta Tramp i spissen, samt live opptakene av Into the Valley og Love Hungry fra Thank You And Goodnight som viser hvilket energisk live band Samson var.

Når man først har gått til det skrittet å utgi en dobbel CD samling fra Samson's minst kjente utgivelser, burde det ha vært inkludert mer informasjon om låtene og albumene. Noe lignende som i CD utgivelsen til for eksempel Live At Reading '81 hadde jeg forventet.

Kvalitetsmessig vil jeg anbefale dette albumet, men kanskje da aller mest til de som er kjent med Samson fra før. De som ikke er kjent med bandet bør kanskje sjekke ut en av utgivelsene hvor Bruce Dickinson er med først. 7/10

NB!
Både Head On, Shock Tactics og live albumet Live At Reading '81 med Bruce Dickinson er gitt ut i remastrede CD utgaver, og må regnes som de viktigste for bandet. Before the Storm og Don't Get Mad, Get Even finnes ikke offisielt på CD. At Don't Get Mad, Get Even ikke har blitt utgitt ut på CD er nærmest en skandale, for det er sannsynligvis det beste albumet de noensinne ga ut.
Survivors fra 1979 er også remastered og gitt ut på CD.

Paul Samson døde av kreft 9. august 2002.

Oppdatering 5/2:
Before the Storm ble utgitt på CD i USA med 6 bonus spor i 2002. Albumet ser midlertidig ut til å være utsolgt, for ingen av mine dealere av musikk har den inne.

En komplett diskografi finner du på www.paulsamson.co.uk

[Listening to: Love hungry (live) - Samson - The Masters (3:04)]

Gitarhelt i Egen Stue

Jeg har aldri vært en stor spill entusiast, selv om det ble sløst bort mange hundre timer foran Commodore 64 maskina en gang på 80-tallet. På PC har jeg bare vært hekta på en håndfull spill som CM2, Quake, Carmageddon og Age Of Empire. Selv det er snart 10 år siden. En Playstation har jeg aldri eid.

For første gang i mitt liv har jeg fått sånn innmari lyst på ett spill at jeg kommer til å gå til grunne hvis jeg ikke anskaffer meg det, og jeg har bare sett noen videosnutter av spillet. Det kommer ikke som noen overraskelse på noen at spillet har noe med heavy metal å gjøre. Spillet heter Guitar Hero og lanseres på Playstation 2 i april her i Europa.

Guitar Hero spilles på en gitarhåndkontroller koblet til PS2'n. Så er det bare å spille i vei. Her er ett eksempel på en som tar seg igjennom Pantera's Cowboys From Hell på imponerende vis.
Eller du kan se og høre på ett eksempel på hvordan det sannsynligvis kommer til å høres ut i stua mi når jeg har brukt opp feriepenga mine på Guitar Hero.

Flere klipp finner du på Video Google.

[Listening to: H. M. powered man - Iron Savior - Battering Ram (4:17)]

Scream For Me!!

En av mange høydepunkt i en Iron Maiden konsert er når Bruce Dickinson holder en av sine etterhvert så omtalte "rants". Sist gang en av hans taler til folket fikk oppmerksomhet, var i fjor sommer da han sa mindre flatterende ting om Sharon Osbourne (kona til Ozzy) under en konsert på OzzFest. Selvfølgelig tålte ikke sutre-hurpa Sharon dette, og kuttet strømmen midt i den påfølgende Maiden konserten på turneen. Selvfølgelig endte det bare med mer verbale gullkorn i fra Bruce, da strømmen endelig ble slått på igjen.

På samme OzzFest turné ga han også en klar "I hate dope" tale. Det krever masse baller med tanke på at 90% av OzzFest tilskuerne sannsynligvis er høye på ett eller annet. De siste 10% prosentene er de som selger svineriet.

Disse finnes sikkert på ett bootleg-opptak ett eller annet sted.

Jeg tenkte jeg skulle presentere tre andre lydklipp med Bruce.

Den første er hentet fra en konsert hvor en tulling har kastet en ølboks etter Bruce. Stakkaren får gjennomgå, samtidig som vaktene kaster ham med hue og ræva ut av konsert lokalet. Hør skyllebøtten her.

Neste opptak er en liten snutt hentet i fra en konsert i Santiago, Chile i januar 2001. En eller annen fyr blant publikum har morro av å lyse på Bruce med laser (mp3, 18 sek, 75kB).

Det siste opptaket er en tale Bruce gjorde under en konsert på Stockholm Stadion i juni 2003. Maiden skal til å spille en ny låt fra Dance Of Death, som ennå ikke var utgitt. Bruce oppfordrer alle som har mulighet til å ta opp låta og spre den på internett som mp3. Hør på den her. (mp3, 734 kB, 3 min 8 sek)

[Listening to: 22 Acacia avenue (live) - Iron Maiden - Stockholm Stadion, Sweden, June 28, 2003 (FM broadcast) (10:35)]

Mest Spilt Januar 2006

Første måned av 2006 er unnagjort, og det er dags til å oppsummere musikalsk den første måneden.

Månedens mest spilte låt oppsummerer bra hvordan livet har vært på nyåret med pappaperm og mer tid enn normalt til å høre på den musikken jeg liker aller best. Låta er langt fra den beste jeg har hørt på den siste tiden, men noen ganger etter en lang dag med bleieskift og togbane bygging, så er det helt greit å sette på noe hjernedødt all-sang rock.

Mest spilte låtene i januar:

01. Metal In My Veins - Madam X
02. Stargazer - Rainbow
03. Specimen - Susperia
04. Stand up and fight - Madam X
05. Object of desire - Susperia
06. Overdose - AC/DC
07. Starstruck - Rainbow
08. Starchaser - Iron Savior
09. Tyranny of steel - Iorn Savior
10. H. M. powered man - Iron Savior
11. Reserve the right to rock - Madam X
12. Dog eat dog - AC/DC
13. Don't fade away (acoustic) - Whitesnake
14. High in high school - Madam X
15. Run with the wolf - Madam X
16. Never say die - W.A.S.P.
17. The hellchild - Susperia
18. Battering ram - Iron Savior
19. X.T.C. riders - W.A.S.P.
20. Monkey - Trapeze

86 låter ble spilt minst 2 ganger.

Mest spilte bandene:

01. Samson
02. Madam X
03. Iron Savior
04. Susperia
05. W.A.S.P.
06. Whitesnake
07. Rainbow
08. AC/DC
09. Vinnie Vincent
10. Iron Maiden

[Listening to: Metal in my veins - Madam X - We Reserve the Right (2:46)]

Stage Dolls CD'er På eBay

På eBay finner du mye rart, også vanskelig tilgjengelige Stage Dolls CD utgivelser. Desverre er det ikke alle versjoner som auksjoneres bort ekte vare. Styr unna denne auksjonen av Commandos CD'en.

Det er Rock Of Norway som melder om "bootleg" versjoner av Commandos albumet på eBay.

[Listening to: Objects of desire - Susperia - Predominance (4:04)]

LunarMile

Birmingham baserte LunarMile er spådd en lysende karriere. De kom til finalen i Regional Band Of the Year 2005, som Kerrang! Radio arrangerte. De var også support på Glenn Hughes' Englands turné i fjor. Bandet er fremdeles uten platekontrakt, men du kan høre en demo versjon av I Know på overplay.com.



LunarMile er frontet av ei 22 år jente med navnet Toni-Marie. Hun er datter av ingen ringere enn Black Sabbath gitarist Tony Iommi. Når vi også nevner at bassist Alex Hill er sønn av Judas Priest bassist Ian Hill, så skal vel hardrock arven være godt ivaretatt. Så får tiden vise om LunarMile blir en av de store bandene i årene fremover.

LunarMile's Hjemmeside.

[Listening to: Monkey - Trapeze - Trapeze (3:40)]

Rock the Boat 2006

Årets Rock the Boat foregår på Stena Saga i mellom Oslo og Fredrikshavn den 28 og 29 april. I år, som i fjor, blir det mye hardrock nostalgi. I tillegg til en håndfull tribute-bands, opptrer både Paul Di' Anno (ex-Iron Maiden), Glenn Hughes (ex-Trapeze, ex-Deep Purple, ex-Black Sabbath m.fl) og Entombed. Glenn Hughes blir headliner på lørdagen, mens det ennå ikke er klart hvem som skal avslutte fredagskvelden. Dette blir annonsert senere. Du finner mer info på hjemmesiden til Rock the Boat.

På Rock the Boat 2005 spilte blant annet Masterplan, Stage Dolls og Return.

[Listening to: Love this time - Samson - The Masters (4:19)]

Musikk Te' Arbe'

Oppussingen av det siste soverommet stod på programmet i forrige uke. Jeg prøvde meg med å høre på radio de to-tre første dagene, men abstinensen etter kastratvokal og hylende gitarsoloer ble etterhvert for stort. Da var det bare å få inn CD spilleren og skru opp volumet til 10. Ting gikk så mye bedre etter det.

Her er hva jeg hørte på:

AC/DC - Stiff Upper Lip (2000)
Jeg mener fremdeles dette er AC/DC's beste siden For Those About To Rock, kanskje på høy tid med ett nytt album snart?

Aerosmith - Nine Lives (1997)
Siste blaff av storhet fra Boston's store rocke ikoner.

Alice In Chains - S/T (1995)
R.I.P. Layne! Det siste bra grunge albumet.

Black Sabbath - Tyr (1990)
Undervurdert, men skummelt bra album.

Blaze - Tenth Dimension (2002)
Fet lyd.

Diamond Head - The Best Of (1999)
Uten Diamond Head hadde Metallica hørt ut som Abba.

Impellitteri - System X (2002)
Masse gitarer og Graham Bonnett.

Iron Maiden - Dance Of Death (2003)
"Let me tell you a story to chill the bones..." Jeg hørte den 3 ganger på rad....

Megadeth - Countdown To Extinction (1992)
Paranoia klemt inn på en CD.

Michael Schenker Group - Masters Of Rock (2001)
Attack of the drunk axeman...

Scorpions - Blackout (1982)
Scorpions i toppform!

W.A.S.P. - Headless Children (1989)
Superb!

Wayne - Metal Church (2001)
R.I.P. David.

[Listening to: Lightning to the nations - Diamond Head - The Best Of (4:09)]

Siste ukers CD innkjøp, 2/2006

Madam X - We Reserve the Right (CD1984)

We Reserve the Right ble eneste utgivelse for dette bandet som ble spådd en lysende karriere, og som både fikk rotasjon på videoen til High In High School på MTV og prydet forsiden av Extra Kerrang! i mai 1985. Sjelden fikk ett platedebuterende band så mye positiv omtale som Madam X gjorde.

We Reserve the Right representerer ordinær allsang hardrock av høyst varierende kvalitet. Morsomst er det på tittelsporet, High In High School og Metal In My Veins, pinlig dårlig blir det på She's Hot Tonight og Dirty Girls. Resten av albumet er helt ok, men ikke noe mer enn det.

Hvis du er rask på pletten kan du skaffe deg en CD utgave av dette albumet via Dynasty Metal Music, for det lille australske plateselskapet Lost Gems ga ut denne nylig. 6/10

PS! Trommelager Roxy Petrucci slo igjennom senere med bandet Vixen, og Sebastian Bach (ex-Skid Row) var vokalist i Madam X i nesten 2 år fra 1986 til 1988. Det er ikke kjent om Madam X spilte inn låtmatriale med Bach på vokal.

----------------------------------------------------

Iron Savior - Battering Ram (CD2004)

Det er powermetal for alle penga når Iron Savior lager skiver. Kai Hansen (ex-Helloween, Gamma Ray) som har vært Piet Sielks tidligere våpendrager i Iron Savior medvirker ikke på Battering Ram. Musikalsk er det lite å sette fingeren på, for det låter tight og tøft hele veien, men låtmatrialet hever seg sjelden over gjennomsnittet. Hedelige unntak er Tyranny Of Steel og H.M. Powered Man. 6/10

[Listening to: Tyranny of steel - Iron Savior - Battering Ram (4:27)]

Band To Band

Har du noen gang lurt på om det finnes en "link" mellom det kanadiske prog-metal bandet Voivod og det engelske synth-pop bandet Duran Duran? På BandToBand.Com kan du søke mellom omlag 29000 artister og album og finne sammenhengen mellom to band eller album.

Hvis vi tar eksempelet ovenfor. Jason Newsted spiller nå i Voivod. Jason spilte med James Hetfield i Metallica, James på sin side spilte sammen med Dave Mustaine i Metallica. Dave hadde et sideprosjekt under navnet MD.45, hvor også Kelly Lemieux var medlem. Kelly spilte sammen med Dave Kushner i Electric Love Hogs. Dave var band kollega med Duff McKagan i Loaded, som på sin side hadde spilt i Neurotic Outsiders. I Neurotic Outsiders var John Taylor med, og han er en av medlemmene i Duran Duran.

Det er fint lite man kan bruke denne informasjonen til og statistikken som ligger på siden er nesten like morsom å studere. Det må uansett advares mot at siden er fryktelig vanedannende.

[Listening to: Thank you - Duran Duran - Thank You (6:35)]

Helix - No Rest For the Wicked

Det er ikke alt man greier å få med seg her i verden, men jeg snublet tilfeldigvis over en anmeldelse av Helix albumet No Rest For the Wicked på TotalRock.Com. Det viser seg at dette glimrende albumet ble gitt ut i remastered CD-utgave i fjor sommer. Tidligere har denne kun vært tilgjengelig på CD i ett begrenset antall via hjemmesiden til Helix.

Hvis du i tillegg ønsker å utvide Helix samlingen din med CD utgavene til Walkin' the Razor's Edge, Long Way To Heaven eller noen av de andre klassiske albumene deres, så er de fremdeles tilgjengelige via Helix' hjemmeside.

...og husk, There Ain't No High Like Rock And Roll!!

[Listening to: Boyz are gonna rock - Vinnie Vincent - Invasion (4:54)]

Ny Queensryche Låt Lagt Ut På Metal Express Radio

The Hands blir første singel fra Queensryche kommende album Operation:Mindcrime Part 2. Denne kan du allerede høre på Metal Express Radio. Oppfølgeren til Operation:Mindcrime har blitt utsatt en måned og nå er det ventet at albumet kommer ut den 4. april.

Det er selvfølgelig vanskelig å bedømme hvordan albumet blir etter å ha hørt en låt, men dette høres lovende ut.

[Listening to: The hands - Queensryche - The Hands (CDs) (4:37)]

Pantera

Det skapte litt missnøye blant leserne på Blabbermouth da det gikk opp for noen at Pantera var et hair-band på 80-tallet. Grunnen til diskusjonen som oppsto (og som fremdeles pågår) er noen som kaller seg Web Of Hair som har postet endel videoopptak med bandet fra 80-tallet. Det falt endel tungt for hjertet da de måtte konstantere at Dimebag Darrel, Rex, Vinnie og Phil en gang brukte hårspray og trange spandex-bukser. Dessuten dro de låter av både Keel og Cinderella på konsertene.

Dette står i skarp kontrast i forhold til hvordan Pantera blir framstilt av dagens metal scene. "Nyskapende" og "banebrytende" er bare noen av ordene som beskriver bandet. Jeg kan ikke helt se at Cowboys From Hell er nyskapende, selv om det er deres klart beste album.



Hele fire album rakk Pantera å slippe før deres gjennombrudd med Cowboys From Hell i 1990. De tre første var støpt i klassisk hair-band stil og er høyst forglemmelige greier. Fjerde albumet Power Metal fra 1988 er ett skritt i tyngre retning, men bare sporadisk kan man høre det typiske Pantera soundet. Det er bare på dette albumet du kan oppleve kastrat synging fra Phil Anselmo. Festlig.

De omdiskuterte videosnuttene kan du oppleve HER!

[Listening to: Down below - Pantera - Power Metal (2:49)]

Bra Sagt

Jeg fikk mail fra Razorhack i dag:

"Axel Rudi Pells versjon av "Forever Young" burde tas ut bak låven og skytes..."

Enig.

[Listening to: Massacre (b-side) - Iron Maiden - Can I Play With Madness (CDs) (2:55)]

Hva Japanerne Kobler Til USB'n

Holder akkurat på en tilfeldig runde med å titte på andres blogger. Så mye rart folk skriver om.

At japaneserne digger å utvikle tekniske duppeditter er hevet over all tvil. Det er heller ingen tvil om at de lager duppeditter til alle formål, og da mener jeg ALLE. Ta en titt på denne videosnutten jeg fant på bloggen HINISM. Det er en slags...eeehr...robot...

Ingen film uten en poster eller DVD cover som skal lokke oss film-tittere til å lures til å se det aller værste filmindustrien har å tilby. Mange flotte filmpostere finner du på Bad Movie Posters.

Konklusjonen etter to timer med blogg-surfing er at jeg burde skaffe meg en annen hobby, eller flere TV-kanaler.

[Listening to: Sea of madness - Iron Maiden - Somewhere In Time (5:41)]

I Forfedrenes Fotspor

I disse dager er min datter 3 måneder. Hennes navn er Sol Mirjam og er oppkalt etter ei av sine oldemødre og ei av tipp-oldemødrene. Spesielt historien bak navnet Mirjam er ganske spennende. Her er ett lite utdrag av hva det stod om Elsa Mirjam Halonen, tipp-oldemora til Sol Mirjam, i Finnmarken den 10. januar i år.

"I juni 1910 giftet den 20 år gamle Elsa Mirjam Halonen seg med fisker Henrik Erik Andersen Saua fra Nesseby. Ikke noe uvanlig med det, hadde det ikke vært for at Elsa Mirjam var født og oppvokst i den lille bygda Oragoba på Kolakysten.

I Oragoba var det før 1920-tallet en liten bosetting, bestående av finlendere. Blant dem som hadde slått seg ned i Oragoba var fisker og kolonist Mathis Halonen, opprinnelig fra Finland, og hans hustru Grete Lise Meskus, eller som det står i en utskrift fra kirkeboka, Karjalainen.

Ekteparet fikk flere barn, blant andre Elsa Mirjam, født 16. september 1890.

Før revolusjonen var det ikke uvanlig at norske fiskere dro over til Kolakysten, der det også var minst en norsk bosetting.

På en slik tur traff fiskeren Henrik Erik Andersen Saua fra Nesseby sin tilkommende Elsa Mirjam. Det ble giftermål og deretter dro det unge ekteparet til Nesseby. Ellers som det står i attesten fra Evangelisk-Lutherske Murmansk Menighedens Kirkeverger da de skulle utflytte, at Elsa Mirjam skulle slå seg ned i Brudgommene Menighed.

Ekteparet bosatte seg i Sirddagohpp (Karlebotn). Etter noen år flyttet de til Byluft, også det i Nesseby kommune."

Hele artikkelen kan leses i avisutgaven av Finnmarken den 10/1 i år. Den forkortede nettversjonen finner du HER.

Byluft som Elsa Mirjam og Henrik slo seg ned på, ble barndomsstedet til min mor. Stedet ligger øde til mellom Kirkenes og Varangerbotn. Huset de bygde brant ned på begynnelsen av 70-tallet og det er bare fjøset som står igjen av de opprinnelige bygningene på tomta. Fremdeles er tomta i min slekts eie, og det er oppført en hytte der som vi i slekta kan besøke ved behov. Selv har jeg ikke vært der på 15 år, men det er ett sted jeg føler sterk tilknytning til. I og med at jeg har stiftet min egen familie så håper jeg at det blir jevnlig med turer nordover etter hvert som ungene blir større.

Det nederste bildet er av Elsa Mirjam med min mor på fanget. Bildet er tatt i Byluft omkring 1951.

Pressemelding: Satyricon

Ifølge en pressemelding fra SONY BMG Music Entertainment Norge, har Norges fremste metal band, Satyricon, i dag signert en avtale med SONY BMG Music Entertainment Norge, som vil gi ut bandets nye album Now, Diabolical.

Satyricon er i disse dager i Canada hvor de mixer albumet sammen med Mike Frasier (Metallica, AC/DC). Now, Diabolical utgis i april 2006 .

Bandets forrige album, det kritikerroste Volcano (2002), mottok Spellemannprisen for "Beste metal album", Alarmprisen for "Beste låt" og "Beste metal album". Albumet debuterte på 4. plass på VG-lista.

"Vi er meget fornøyde med å ha knyttet til oss Norges beste metal band og vi har store forventninger til Now, Diabolical," sier Jørgen Bratlie, A&R for SONY BMG.

Siste ukers CD/Vinyl innkjøp, 1/2006

AC/DC - Let There Be Rock (CD1977)

AC/DC's beste album med Bon Scott. Upolert og svett rock'n'roll for alle penga. Let There Be Rock er selvfølgelig her, i likhet med Whole Lotta Rosie, Hell Ain't A Bad Place To Be og Dog Eat Dog. Crabsody in Blue mangler i forhold til min 20 år gamle australske kassett utgave. Den er erstattet med Problem Child. Det er ikke jeg så happy for, men en australsk CD utgave virket helt umulig å få tak i. 9/10

Faster Pussycat - Babylon (7" Promo Singel) (1987)

Glamrock a lá New York Dolls. Babylon er en av de beste låtene i fra Faster Pussycat's debut fra 1987. Kom i fra samme musikk scene som Guns'n Roses, men mer upolert og morsommere å drikke seg full til. 8/10

White Lion - Little Fighter (7" Singel) (1989)

Beste singel fra Big Game, som ellers var en skuffende oppfølger til Pride (1987). B-siden er Let's Get Crazy, så da er albumets to beste spor plassert på en liten singel og stort sett mer trenger man ikke fra Big Game. Sjekk heller ut den overraskende sterke Mane Attraction som kom ut et par år senere. 7/10

Yngwie J. Malmsteen - Heaven Tonight (12" Maxi) (1988)

Yngwie's største og eneste hit. En av få låter fra Odyssey som Joe Lynn Turner greier å håndtere på en grei måte. Det samme kan vi ikke si om hans prestasjoner på b-sidens første spor Riot In the Dungeons, som blir en heseblesende affære. Hvor er Jeff Scott Soto når vi trenger han som mest?. Da er det like greit at siste sporet på denne 12" er instrumentalen Trilogy Suite Op:5 fra Trilogy albumet. 7/10

[Listening to: Overdose - AC/DC - Let There Be Rock(6:09)]

Jay & Silent Bob Er Tilbake

De to dophuene Jay & Silent Bob er tilbake når Clerks II kommer i mars. Jepp, det er selvfølgelig oppfølgeren til Clerks (hva ellers?). Gå inn HER hvis du vil se traileren og andre klipp i fra filmen.

Det er ikke mange detaljer om soundtracket til filmen som har lekket ut, men Anthrax er representert med Among the Living, fra albumet med samme tittel. Anthrax begynner forøvrig så smått nå på nyåret å planlegge et nytt album for utgivelse når det nærmer seg jul (igjen).

[Listening to: Can I play with madness (live) - Iron Maiden - A Real Live One (4:44)]

Enslaved

Når man har lite å finne på og kreativiteten synker på hva man skal Google etter på nettet, så ender man ofte og søker på sitt eget navn. Det skjedde i dag.
Jeg hadde tydeligvis sendt inn spørsmål til Enslaved når Dagbladet arrangerte nettmøte med bandet i november 2004. Noe jeg ikke engang kan huske. De hadde til og med besvart mitt spørsmål:

"Hvor mye av inspirasjonen henter dere i fra den klassiske heavy metal'en? Vet at andre band som Opeth, Dimmu osv hyller mange av de klassiske tyske bandene som Accept, Kreator osv.
Innsendt av: Ole Roger Korsmo

Litt inspirasjon fra trashen, lite fra Accept (med unntak av frisyren Bekkis planlegger, sterkt inspirert av Udo. Udo Bekkevold?)
Enslaved

Hele nettmøtet kan du lese HER.

Vi kan passe på i samme slengen å nevne at Enslaved nye album Ruun forventes å komme ut i begynnelsen av mai. Da er det bare å lete frem liksminken og naglene å rasle seg ned på platesjappa.

[Listening to: Resurrection - Venom - Resurrection (3:03)]

Omtale: Helloween - Hellish Videos (DVD)

Det var ikke mange Helloween videoer jeg hadde sett når jeg fikk fingrene mine i denne DVD'en som inneholder samtlige videoer som Helloween har laget. I Want Out ble sendt jevnlig på Power Hour (Super Channel) på slutten av 80-tallet, og Kids Of the Century så jeg tilfeldigvis på svensk TV engang i 1991 eller deromkring.

Bare unntaksvis har Helloween gitt ut svake singler, så her lå alt duket for 66 minutter med godlåter av hva tysk powermetal har å tilby.

Jeg stusset litt på at låta Halloween var inkludert, en 13 minutter lang låt fra Keeper Of the Seven Keys Part 1 albumet. Til min store forundring så hadde låta blitt kuttet ned til 3 minutter. Dessuten hadde vedkommende som hadde mikset ned låta ikke gjort noe forsøk på å få det til å låte som en helhetlig låt. Jeg kunne ha gjort det bedre selv med en dobbel kassettspiller. I beste fall kunne denne ha blitt inkludert på extra materialet. Så når de valgte å bruke penger på en video kunne de iallefall ha laget den til Future World.

Etterhvert som jeg kom meg lengre ut i denne video samlingen, ble det tydelig at video budsjettet til bandet ikke var den største. Bare I Want Out, Kids Of the Century og If I Could Fly skilte seg ut i positiv retning, mens resten av videoene var temmelig like. Man blir ganske fort lei av å se på ett band mime etter låter, med noen korte klipp til lettkledde damer som egentlig ikke har noe der å gjøre. Det er synd, for låter som Perfect Gentleman, Neverland og I Can hadde fortjent så mye bedre. Dette var låter som hadde potensiale til å nå ett temmelig bredt publikum og med en skikkelig musikkvideo kunne det ha skjedd.

Ekstra materialet er også skammelig tynt. Her er videoen til Hey Lord! inkludert, samt en tilfeldig sammensatt "behind the scenes" sak hvor vi sannsynligvis skal få ett lite innblikk i hvordan det er å være Helloween på turné.

Konklusjon: Styr unna, eventuelt sjekk ut High Live DVD'n istedet, hvis du absolutt må mate DVD spilleren din med Helloween. 4/10

[Listening to: When the sinner - Helloween - Chameleon (6:54)]

Mortal Sin

Australias fineste heavy metal band, Mortal Sin, har store planer for 2006. Deres nye singel Out Of the Darkness er like om hjørnet og ett nytt album med tittelen Far From Extinction kommer ut senere i år. Singelen inneholder også noen live-spor, innspilt på den siste Australia turneen med Anthrax.

Senere i år vil også deres to klassiske album, Mayhemic Destruction fra 1986 og Face Of Despair fra 1989 bli gitt ut på nytt. Jeg vil tro at disse vil være vanskelig å få tak i ordinære platesjapper her i Norge, men det skal være mulig å bestille disse etterhvert på Mortal Sin's hjemmeside.

Dette er godt nytt for undertegnede som bare har en hjemmelaget 45 minutters "best of" kopi av noen av låtene fra disse to albumene. Hvis du ikke vet hvor Mortal Sin står rent musikalsk, så ligger den i samme gate som Metallica's Ride the Lightning og Metal Church's første album. Dessuten er Mat Maurer en ypperlig metal vokalist.

[Listening to: Gates of Babylon - Rainbow - Long Live Rock'n'Roll (6:51)]

Aktuelle Film Trailere

Ok, man skal ikke få altfor store forhåpninger etter å ha sett en liten film-trailer, men traileren til Guillermo Del Toro's kommende film Pan's Labyrinth gir meg frysninger. Se den HER!

En annen trailer som er verdt å ta en titt på er for filmen 5-25-77. Dette tror jeg kan bli en favoritt, for ryktene skal ha det til at denne blir veldig morsom med masse referanser til Star Wars, 2001: En Rom Odyssé osv. Se traileren HER!

[Listening to: Never say die - W.A.S.P. - The Neon God (part 2) (4:39)]

Hva Er Ditt Favoritt Album?

Nå kan du være med å stemme på ditt favoritt album. Undertegnede har plukket ut 10 album som er en kombinasjon av personlige favoritter og album som anses for å være viktige for rocke historien. Skroll deg nederst på siden og bruk din stemme.

Du kan lage dine egne avstemninger til din blogg eller hjemmeside ved å gå inn på

[Listening to: Magic touch - Kiss - Dynasty (4:38)]

Ukens Utvalgte: Thin Lizzy - Black Rose (1979)

Den 4. januar var det 20 år siden Thin Lizzy frontmann Phil Lynott døde. Dette ble markert med at familie, kjente og fans la svarte roser ned på hans gravsted på St Fintan's Cemetery i Dublin. Fans helt fra Japan og Brasil hadde tatt turen for å minnes en sann legende.

Jeg har tatt en nærmere lytt på Thin Lizzy's album fra 1979, Black Rose.

Etter å ha opplevd store framganger med låter som The Boys Are Back In Town og Jailbreak noen år tidligere, hadde forventningene fra fansen og ikke minst plateselskapet blitt stadig større med årene. Selv om bandet hadde gitt ut flere strålende album, så hadde ingen av de siste singlene gjort seg bemerket på hitlistene.

Phil Lynott hadde etter hvert skaffet seg en dårlig omgang med alkohol og dop, som ett resultat av presset han alltid følte for å skrive en ny hitlåt for plateselskapet. Hans kamp mot sitt heroin problem beskriver han i en av de beste låtene han noensinne skulle komponere, Got To Give It Up. Hans kamp skulle bli lang og til slutt skulle det som alle vet ende i tragedie.

Med seg på dette albumet har han med seg Gary Moore på gitar, og selv om de hadde kjent hverandre i 10 år var dette første og eneste gang de skulle spille på et helt album sammen. Selvfølgelig beviste Phil Lynott enda engang hvilken kreativ og musikals kraft han var. Do Anything You Want To, Waiting For An Alibi, Got To Give It Up og tittelsporet er alle låter man ikke kommer forbi når Lynott's musikalske virke skal oppsummeres.

Selv om Phil Lynott var svart, så var han også irsk av hele sitt hjerte. Roisin Dubh (Black Rose) ble også hans ultimate hyllest til den keltiske musikken og folket han vokste opp sammen med. Denne låta skulle senere inspirere Gary Moore til å lage ett helt album med keltiske influenser. Wild Frontier ble sågar Gary Moore's hyllest til sin avdøde venn.

Kanskje har Thin Lizzy gjort mer anerkjente album, men jeg vil påstå at Black Rose ville vært Phil Lynott's hjertebarn, om vi kunne ha spurt han i dag.

[Listening to: Got to give it up - Thin Lizzy - Black Rose (4:23)]

Nightwish på Svensk P3

Svensk P3 sender Nightwish fra deres konsert på SkyCom Arena i Umeå i september i fjor. Dette er den siste konserten som Nightwish gjorde i Sverige før vokalist Tarja Turunen fikk sparken en måned senere.

Sendingstidspunktet er 12. januar kl 21.03. Hvis du bor så nærme Sverige at du får inn Svensk P3 på FM båndet, så er det bare å stille inn radioen. Alle andre kan gå inn på Svensk P3 og starte opp webradioen.

[Listening to: Long live rock'n'roll - Rainbow - Long Live Rock'n'Roll (4:25)]

Vinter

Det er på slike dager som vi har hatt i dag, at jeg ikke forstår de som frivillig betaler tusenvis av kroner for å tilbringe en uke eller to på et "plastikk-hotell" på en av de mange turistfellene nede ved Middelhavet, eller hvor nå disse skulle befinne seg.

Hva mer eksotisk enn ett snødekt norsk vinterlandskap har og tilby, kan man finne? Jeg tok med meg mitt digital kamera og knipset ett par stemningsbilder fra vinterens foreløpig flotteste dag.

[Listening to: The white room - The KLF - The White Room (5:15)]

2006

Godt nyttår ønskes alle lesere av min blogg. Må 2006 bringe masse av det hver og en måtte ønske og håpe på!

Pollstar har satt opp sin topp 20 liste over de turneene som har omsatt mest i USA i 2005. Ikke så mange gode navn for oss hardrock fantaster, men Mötley Crüe finner vi på en hederlig 11. plass, foran navn som Green Day, Bruce Springsteen og Gwen Stefani. Crüe gutta omsatte for 39,9 millioner dollar (ca 270 millioner NOK) og det vil si at omlag 860.000 så bandet i 2005. Hadde kun billettsalget vært lagt til grunn, hadde Mötley Crüe havnet blant de 5 mest sette. Langt færre så for eksempel Celine Dion og Paul McCartney på deres turneer, men skyhøye billettpriser fikk opp omsetningen.

01. THE ROLLING STONES (1000 MILL. NOK)
02. U2 (940 MILL. NOK)
03. CELINE DION (550 MILL. NOK)
04. PAUL McCARTNEY (523 MILL. NOK)
05. EAGLES (519 MILL. NOK)
...
11. MÖTLEY CRÜE (270 MILL. NOK)

PS! Da Mötley Crüe opptrådte på den orange scenen på Roskilde-festivalen i 1997, var det ikke mer trengsel foran scenen enn i en helt ordinær kassakø på super'n en lørdagsformiddag.
Gutta var allikevel en av høydepunktene under festivalen dette året.

[Listening to: Cheap sunglasses (live) - ZZ Top - Pine Knob, Clarkston, MI, April 14, 1980 (Bootleg) (4:36)]

2006: No Rest For the Wicked

Selv om Ronnie James Dio er en av rockens "Grand Ol'' Men", så er han ikke klar for pleiehjem ennå. 2006 ser ut til å bli et travelt år for mannen som gjorde sin plate debut allerede i 1958!! Som nevnt tidligere i Spandex, spiller Ronnie stemmen til Dr. X på Queensryche kommende album, Operation:Mindcrime part 2. I tillegg gjør han film debut i filmen "Tenacious D: The Pick of Destiny", hvor Jack Black spiller hovedrollen. Filmen har premiere på amerikanske kinoer i mars.

Et nytt Dio album vil også finne veien ut i platebutikkene i løpet av 2006. Allerede i januar går Dio's gutter i studio for påbegynne oppfølgeren til det glimrende albumet "Master Of the Moon" fra 2004. Desverre kommer ikke gitarist Craig Goldy til å medvirke på albumet, da han skadet armen under Russland turnén for kort siden. Doug Aldrich låner sitt talent i stedet, noe han også gjorde på "Killing the Dragon" (2002).

Før det nye albumet ser dagens lys, kommer Dio over til Europa for å spille på de største metal-festivalene i Europa i sommer. Da er det bare å dra på seg de slitte ola-buksene, naglebeltet og den slitte Dio t-skjorta fra "Dream Evil" turneen fram igjen.

Hvis du er nysjerrig på å utforske Ronnie James Dio lange musikalske liv, så gir Spandex deg et lite "must have" tips her:

Rainbow - Rising (1976)
Selv om debut albumet fra året før regnes som en av de store med mannen, så velger jeg ikke å ha det med på min liste. For det er her at det typiske Dio soundet blir skapt for første gang, og samarbeidet med Ritchie Blackmore har modnet. Abumet inneholder det episke verket "Stargazer" som for mange regnes som tidenes beste låt innen hardrock sjangeren. Jeg er enig i det.

Rainbow - Long Live Rock'nRoll (1978)
De som forventet at oppfølgeren til "Rising" skulle bli nok ett album med lange episke låter, ble nok skuffet. Selv om albumet er helt klart myntet på et bredere publikum, så serveres vi en rekke solide låter. Jeg vil også påstå av Ritchie Blackmore's gitar prestasjoner på dette albumet er hans beste noensinne, med L.A. Connection som det aller beste eksempelet. Alt som høres ut som keyboards er fløyelsmyk håndtering av gitaren fra Mr. Blackmore.

Black Sabbath - Heaven And Hell (1980)
Ronnie tok på seg den tvilsomme oppgaven å ta over mikrofonen etter Ozzy Osbourne i Black Sabbath. Noe han med største selvfølgelighet gjorde. Tittelsporet, Neon Knights, Children Of the Sea og Die Young står som bautaer både i Black Sabbath og Dio sammenheng. Dette er låter som fremdeles Dio til stadighet spiller på Dio konserter.

Dio - Holy Diver (1982)
Etter at samarbeidet med Tony Iommi i Sabbath surnet, så bestemte Ronnie å satse på sitt eget band Dio. Han hentet inn en ukjent skotsk gitarist i Vivian Campbell, fikk med seg sine tidligere våpendrager Jimmy Bain fra Rainbow og Vinnie Appice fra Sabbath, samt Claude Schnell på keayboards. Hvis du skal se Dio live bør man ha hørt denne, mange ganger. På sist turné var alle låtene representert i settet. Det sier alt om Ronnies og fansens sin oppfatning av dette albumet.

Dio - Dream Evil (1987)
Midt i Sacred Heart turneen fikk Vivan Campbell fyken og Craig Goldie fra Giuffria ble hentet inn. Dette skapte selvsagt masse bråk fra fansen, som elsket Vivian Campbell. Sacred Heart var uansett et usedvanlig blekt album, selv om populariteten bare så til å vokse. Med Craig Goldy ble soundet igjen tyngre. Dette burde ha stilnet kritikerne og fansen men noen hadde tydeligvis bestemt at her skulle det slaktes over en lav sko, uansett. Ikke siden Holy Diver hadde Dio fansen fått servert ett så solid Dio album som inneholdt sterke spor som Sunset Superman, Naked In the Rain og Night People. All negativ kritikk fikk sine følger for albumet og den påføgende turné, og det er ikke før i de siste årene mange Dio fans har kommet ut av skapet og innrømmet at dette er en av favoritt albumene.

Dio - Magica (2000)
90-tallet var et magert tiår for Ronnie, selv hans tilbakekomst som Black Sabbath vokalist druknet i den overdimensjonerte Kurt Cobain hysteriet på den tiden og det ble også sluppet to middelmådige Dio album, men når hardrock revivalen kom mot slutten av forrige årtusen så var selvsagt Dio der og ga sitt bidrag. Bare for å vise sin totale overlegenhet så slapp han likegodt ett konsept album. Ett nytt knippe med Dio klassikere ble skapt og Craig Goldy var tilbake på gitar.

Dio - Master Of the Moon (2004)
Uten tvil 2004 beste utgivelse. Nok en gang bøtter Dio på med glimrende låter. Craig Goldy trakterer gitaren for tredje gang på ett Dio album og denne vil også bli stående som en klassiker. Ingen må bli overrasket om jeg sier "In Dreams" hvis jeg blir spurt om å nevne den beste låta Ronnie Dio noensinne har laget. Selvfølgelig kan det hende at jeg nevner en av de andre 50 som er potensielle kandidater til den tittelen.

Komplett diskografi finner du forøvrig på Ronnie J. Dio's offisielle hjemmeside.

[Listening to: Fever dreams - Dio - Magica (4:37)]

"Julebored"

Unga sover, Roald Øyen's nøtter på TV'n og jeg skal på jobb i morgen. Da kan man i fred surfe andres blogger og se hva de skriver om.

Skriver og skriver...asiatiske blogger har en lei tendens til å inneholde bilder...masse bilder. Hvis vi nordmenn er født med ski på beina, er asiater født med ett Nikon-kamera rundt halsen. De tar bilder av alt. Hele tiden. Med flere kameraer.

Andre blogger jeg kom over var blant annet "The Right Nut". En eller annen amerikaner som tror han er verdens midtpunkt og som må slite med alle "assholes" som gjør livet hans surt. Stakkaren fra Sacramento måtte til-og-med tilbringe jula i Seattle. Fryktelig.

"Stop Masturbation" var alikevel den bloggen som var morsomst, eller tristest av de alle, litt avhengig av hvordan man ser det. Her er det en kar som forsøker å slutte med å onanere. Mange tips på veien til et "renere" liv får man her, blant annet en liste over sanger som skal få tankene på andre ting.
Med på listen er blant andre Mariah Carey. OK, musikken er ikke mye å bli heit av, men ALLE vet hvordan dama er dreid. Akkurat det er ikke så greit å få ut av tankene. Skin fra Skunk Anansie er langt mindre behagelig å tenke på og burde ha vært på listen i stedet. Vi får se hvordan det går med fyren, jeg regner med at han holder oss oppdatert ;)

De 74 andre bloggene jeg surfet innom, var enten på et språk jeg ikke forsto, eller handlet om naboens trebeinte labrador.

[Listening to: Whale oil beef hooked - Beat Farmers - Manifold (2:40)]

Tidlig Krøkes En God Rocker Skal Bli

Romjul betyr julesalg. Når det er to små som stadig vokser ut av klærne sine, så er det nærmest en økonomisk gullgruve å handle på salg. Siden vi har blitt én mer siden ifjor så er det mye å spare.

Vanligvis bruker jeg å tusle rundt i platebutikker, bilrekvisitabutikker og andre butikker som menn liker seg i. Problemet er at Kremmertorget i Elverum sannsynligvis har Norges dårligste platebutikk, så jeg valgte å bli med inn på Hennes & Mauritz.

Når jeg først var med så kunne jeg være med å bestemme litt hva min sønn og datter skulle få av klær. Noe ekstraordinært skulle vel være mulig å finne. Til min store overraskelse fant jeg en genser med Iron Maiden motiv, desverre i størrelser som var i største laget for eldste sønnen. Enda mer forundret enn da jeg fant Maiden genseren ble jeg da jeg fant en pen bunke med Motörhead t-skjorter i spedbarns størrelser. Akkurat de størrelsene som min 10 ukers gamle datter går inn i.



Så i klesskapet til Sol Mirjam, i mellom sjokk rosa kjoler og andre jente ting, ligger det en Motörhead t-skjorte og en matchende tøff ola-bukse klar til bruk når sommeren melder sin ankomst engang i mai. Hun blir utvilsomt den mest rocka jenta i nabolaget.

PS! Hvis noen vet hvor man finner Metallica t-skjorter i 4-5 års størrelser, så er det bare å legge inn en kommentar. Det har seg slik at min sønn nekter å høre på noe annet enn Metallica.

[Listening to: Mean machine - Motörhead - Orgasmatron (2:57)]

2005: En Liten Oppsummering

En liten tilbakeblikk på årets oppturer og nedturer er på sin plass 4 dager før 2005 går inn i historien forever.

Årets Øyeblikk: Bli pappa for andre gang, denne gang til ei lita jente som har fått navnet Sol Mirjam.

Årets Mest Skremmende Opplevelse: Å kjøpe seg egen kåk og motta den første nedbetalings planen på lånet.

Under de to øverste punktene kan vel også mitt bryllup føres opp.

Årets TV Serie: Lost

Årets Album: Judas Priest - Angel Of Retribution

Årets Comeback: Judas Priest

Til slutt minnes vi de døde:

For alle Metal Church fans var vel bortgangen til tidlige vokalist David Wayne det største sjokket. Wayne døde i mai, bare 47 år gammel. Wayne sang på de to første Metal Church albumene, samt på comeback albumet Masterpeace. Han ga også ut en rekke album under band-navnet Reverend. Metal verdenen har mistet en av de aller mest unike stemmer.

En av verdens mest kjente Radio DJ, Tommy Vance døde 6. mars. Tommy Vance hadde nesten 40 år på baken i BBC og hans Friday Rock show var videns kjent og rocke entusiaster over hele verden tunet inn sine AM-radioer for å høre det han hadde å presentere av både konserter, demo'er og intervjuer med kjente og ukjente band. De seneste årene kunne seere av VH1 nyte Friday Rock Show på TV.

Her er en knippe andre rockere som ikke er blant oss lenger:
Bill D'Angelo (Femme Fatale) - Hjertefeil
Andy Howard (Twisted Method) - Ukjent
Denis "Piggy" D'Amour (Voivod) - Kreft
Marco Hendriks (Roadkill) - Kreft
Danny Wilder (Tuff) - Overdose
Rod Price (Foghat) - Fall ulykke
Anthony Patrick Panter (Bloodstained Dusk) - Bilulykke

[Listening to: Built for speed - Motörhead - Orgasmatron (4:56)]

Julenisse-bokse-penn!

Hva er det rareste du har fått som julegave? Etter litt skumming av hjernebarken kommer nok de fleste på ett eller annet underlig som man har fått til jul.



Allerede flere dager før jul har vi mottatt en ting som med stor sannsynlighet vil stå som det underligste denne jula.
I utgangspunktet er det en penn som ser ut som en julenisse. Unyttig i seg selv, men denne har en slags fjær anretning festet til armene. Så når du trykker på ett par knotter på ryggen så bokser nissen med hendene. Hvor fantastisk lite nyttig er ikke det? Hva skal man bruke slikt til? Disse knottene og bevegelige armene gjør pennen nærmest ubrukelig, med mindre du holder rundt pennen som du holder i ett sykkelstyre.

Jeg passer på å ønske alle kjente og ukjente besøkende på min blogg en God Jul og Ett Godt Nytt År!!

[Listening to: What have I done to deserve this - Pet Shop Boys - Actually (4:18)]

Ferskt Kjøtt Ferskt Blod

Slaktarn røyse salongrifla mot skalln på gammelværn, han som vi kalte Store Ballekompisen.
Fred med minnet hans.
Han var tverr og sta men snill og god.
En bra vær.
Nå! Knekte beina hans for rifleskuddet og han datt som en sandsekk. Vi hiv han på fiskekassen. Et stikk med spiss kniv i halsen hannes og bloe plaske i bøtta og Kari piske det ihop med kaldvatn, snø eller isbita så det ikke ska levres. Mye god mat i bloe etter Store Ballekompisen.
Femten minutta etter at han datt i dunge rulle vi skinnet hannes ihop og bær skrotten opp på låven, heng det etter bakfotan i en bjelke, lempe innvollan på handvogna, dreg dem ner i fjæra og dumpa kladasen neafor flomåle. Sånt e livet, sårt og sørgmodig men det gjer bøttevis med nydelig ferskt blod og veldige, tunge kjøttslakt. Sitt ikke der og snørr.
Hiv dæ i etinga!



Han lille lyshårete gutten i midten er meg. 5 år gammel. Jeg har mange klare minner fra denne Finnmarks-turen, men ingen i fra da bestefar slaktet væren på bildet. Det er en merkelig følelse å se et bilde av seg sjøl, av en hendelse, man ikke har noen minne av.

Bilde og teksten er hentet fra boka "Sånt e Livet - Bilder fra Finnmark". Teksten er skrevet av Magnar Mikkelsen.
Boka er en skildring av hvordan livet artet seg i Finnmark på 70-tallet i form av sort/hvit bilder og små anektdoter og dikt.
En av skildringene i boka er av gården til mine besteforeldre i Vestre Skipagurra i Tana. En skildring i form av bilder i fra den daglige driften som besto av dyrehold, slått og fiske i Tana-elva.

[Listening to: The legacy - Testament - Souls Of Black (5:30)]

Hvem er Dr. X?

Seattle rockerne Queensryche er fullt opptatt med å spille inn del to av Operation:Mindcrime. Tittelen er orginalt nok Operation:Mindcrime II. Hvis alt går etter planen vil albumet bli å finne i butikkene i mars 2006.

Operation:Mindcrime kom ut i 1988 og ble det store gjennombruddet for Queensryche og albumet lå over ett år på Billboard-lista. Albumet er uten tvil ett av de aller beste hard-rock album igjennom tidene. Spørsmålet er om de greier å leve opp til forventningene som har bygd seg opp de siste månedene etter at det ble kjent at bandet holdt på med en ny runde "Mindcrime".

Blant stemmene til de forskjellige rollefigurene i historien, finner vi selveste Ronnie James Dio som Dr. X. Spennende i seg selv, men det er helt andre ting som må til for at dette albumet skal leve opp til sin forgjenger.

Mer informasjon om albumet finner du HER.

[Listening to: Like the beat of a heart (live) - Dio - Live EP (5:09)]

Gull Til Norge i Curling-EM

Norge vant overlegent 9-4 over Sverige i curling-EM i Garmisch i dag. Dermed så fikk Norge revansj over svenskene for tapet tidligere i uka, og det i selve finalen. Norge gjorde kampen i 4. omgang da Trulsen og co. stjal 2 poeng, når svenskene hadde siste stein. Svenskene kom seg aldri tilbake i kampen og de ga opp før den 10. omgang, når Norge gikk opp i 9-4.
Så da er det bare å vente på OL i Torino, og vi vet alle hvordan det gikk i 2002.

[Listening to: Winners take all - Quiet Riot - Condition Critical (5:35)]

Onslaught - Back From Hell

En av de mest obskure gjenforeningene skjedde i år da det britiske bandet Onslaught gjenoppsto etter 14 år. Bandet ga ut 3 album på 80-tallet, blant annet det høyst undervurderte "In Search Of Sanity" i 1989.
25. november i år spilte de sin første konsert på nesten 15 år.

Ett nytt album kommer ut på nyåret engang og har fått tittelen "Killing Peace". Sy Keeler håndterer vokalen på det kommende albumet, noe han også gjorde på "The Force". Nige Rockett, James Hinder og Steve Grice er også tilbake i bandet. Bare gitarist Alan Jordan er fersk i bandet.

Det blir ikke 2006 mest omtalte comeback, men undertegnede gleder seg ihvertfall. Her følger en liten gjennomgang av Onslaught's tidligere utgivelser:

Power From Hell (1985)
Første albumet til Onslaught er ikke mye å skryte av. Power From Hell er en forholdsvis dårlig flørt med Death Metal sjangeren. De skilte seg ikke ut på noe helst måte fra en grå masse av lignende band fra samme tidsrom. Tittelsporet er albumets eneste positive bidrag og produksjonen er om mulig ennå værre. 2/10

The Force (1986)
Sy Keeler overtar mikken og bandet tar ett stort skritt i fra death-metal til mer tradisjonell thrash-metal. Selv om tekstene fremdeles omhandler okkulte temaer fremstår de mye mer gjennomtenkt og alt i alt fremstår albumet langt mer tilgjengelig. En rekke glimrende omtaler i de store metal magasinene hjelper mer på omdømmet enn platesalget. 7/10

Let There Be Rock (12"/1987)
En heavy metal versjon av AC/DC klassikeren Let There Be Rock skulle fungere som første smakebit i fra det som skulle ha blitt dobbel albumet "Blood Upon the Ice". B-siden inneholder live versjoner av Metal Forces, Power From Hell og Angels Of Death. Sy Keeler fikk sparken, og albumet ble aldri ferdig. Noen av låtene skulle derimot senere dukke opp på "In Search Of Sanity".

In Search Of Sanity (1989)
Det tredje albumet, og den tredje vokalisten. Denne gang var det ex-Grim Reaper vokalist Steve Grimmett som ble hyret inn. Jeg mener at dette er en av de mest undervurderte metal album igjennom alle tider. Det på tross av at produksjonen bærer preg av for mye finpuss og at Steve Grimmett ikke når helt opp på Sy Keelers standard. De orginale innspillingene med Sy Keeler finnes og kanskje dukker disse opp på en Onslaught utgivelse en gang i fremtiden. 8/10

Onslaught's offisielle hjemmeside finner du HER.

[Listening to: Blood upon the ice - Onslaught - In Search Of Sanity (8:21)]

Siste ukers CD innkjøp, 2/2005

Mötley Crüe - Too Fast For Love (1981/2003)

I Mötley guttas debut viser de uten tvil sitt potensiale. Noe ujevn til tider, men albumet holder faktisk tidens tann godt. Langt bedre en for eksempel gjennombrudds skiva "Theatre Of Pain" fra 1985.
Allerede på denne tiden hadde gutta fått rebell stempelet, som utover 80-tallet skulle bli deres varemerke.

Da albumet først ble utgitt på et lite selskap i 1981 var "Toast Of the Town" inkludert, av en eller annen grunn ble den utelatt da Elektra ga ut albumet året etter. Heldigvis er denne med nå, samt den ennå mer sjeldne "Stick To Your Guns", i tillegg til en demo låt og ett live spor. Den orginale mixen av tittelsporet er også med. 7/10
-------------------------------------------------------------------------------------

Iron Maiden - Best Of The B'Sides (2002)

De aller fleste forbinder Iron Maiden med 7 minutters episke låter som omhandler historiske hendelser, personer og lignende. Altså forholdsvis lite egnet singel matriale i fra den kanten. På tross for dette har bandet i løpet av sin 30 års karriere gitt ut usannsynlig mye matriale som ikke fant veien til de ordinære album utgivelsene. Såkalte b-sider.
Låtutvalget er lagt kronologisk og begynner med "Burning Ambition" fra 1980 og strekker seg til live versjonen av "Wasted Years" fra 2000.

Desverre er ikke 2 knadde CD'er nok til å få med alt. Jeg kan nevne en rekke låter som "Woman In Uniform", "Sanctuary", live versjonene av "Los'fer Words", "Murders In the Rue Morgue", Thin Lizzy coveren av "Massacre", samt hele "Infinite Dreams" maxi'n som er utelatt, og det finnes enda mer faktisk.
Kan vi spørre pent om en "part 2" om noen år? 8/10

[Listening to: Toast of the town - Mötley Crüe - Too Fast For Love (3:35)]

Ny Look!

Voila! En litt mer rocka design på bloggen min nå. Synes "grav-stein" looken passer bra på min side og dens innhold. Her legger vi alle diskusjoner...eeerh...døde...

Husk å få med dere Norges vei mot seier i curling EM på NRK. Ok...så vant Sverige i kveld...men det er tross alt i finalen det gjelder å vinne. Go Trulsen, GO!

[Listening to: Coppin' a feel - Quiet Riot - S/T (3:44)]

Ukens Utvalgte: W.A.S.P. - The Last Command (1985/1997)

W.A.S.P. gjorde store overskrifter i amerikansk og europeisk presse i 1984. Ikke først og fremst for musikken, men for ett sceneshow så brutalt at verden ikke hadde sett maken siden Alice Cooper's glansdager 10 år tidligere. P.M.R.C., kristne konservative og moralske grupperinger både i Statene og ellers i verden gjorde alt de kunne for å stoppe dette fire hodete umoralske monsteret som ifølge disse demoraliserte og gjorde datidens ungdom til dophuer og kriminelle. Selv om bandet faktisk ble bannlyst på steder som i Las Vegas (!!!) og Irland, så er det ingen tvil om at den stadig ufrivillige "negative" eksponeringen bandet fikk bare økte interressen og populariteten.

Bak dette tilsynelatende unødvendig brutale og rebelske står en nesten like svær og fryktinngjytende fyr. Blackie Lawless. Det var ut av hans musikalske og teatralske visjoner som W.A.S.P. vokste frem. For W.A.S.P. kunne med likhet med en rekke andre "shock rock band" like gjerne ha endt opp som en parentes i rocke historien. Forskjellen fra W.A.S.P. og de andre bandene var at Blackie skapte det teatralske ut av musikken han skrev og ikke motsatt. I så måte kunne han styret skipet akkurat dit han ville. Spørsmålet var om han maktet dette.

Det selvtitulerte albumet fra 1984 hadde solgt veldig bra til å være en debut skive, og forventningene fra en stadig voksende fan-skare bare økte. Den første skiva hadde Blackie hatt "hele" livet på å skrive. Nå skulle bandet inn i studio igjen etter å ha gjort 300 spillinger på ett år. Selv om ryktene ville ha det til at W.A.S.P. var ett notorisk fylleslag på lik linje med andre band, så brukte Blackie mesteparten av tiden når de var på turne til å knekke ut nye ideer.

Nå er det selvfølgelig for lengst hevet over tvil at Blackie lyktes på alle måter med The Last Command. Med plateselsakpet i ryggen og Spencer Proffer bak spakene fikk Blackie sjansen til å lage det albumet han drømte om. Innspillingen tok bare syv uker og ble utgitt i november 1985.



Lydmessig lå The Last Command lysår foran de aller fleste rocke utgivelser dette året, og satte en ny standard for hvordan man kunne gjøre en god produksjon på ett rocke album uten å ta bort råskapen i musikken. Ironisk nok greide ikke Spencer Proffer å oppnå det samme med Quiet Riot og King Kobra albumene han produserte det påfølgende året.

Wild Child, Cries In the Night og Sex Drive er de eneste tre låtene som stammer i fra tidligere prosjekt Blackie har vært innvolvert i før W.A.S.P. Wild Child kunne faktisk ha endt opp på Mötley Crüe's Shout At the Devil. Nikki Sixx mente kategorisk at låta lå utenfor Vince Neil's kapasitet og ble aldri brukt. Heldigvis.
I de aller fleste tilfeller er det den musikalske variasjonen på et album som er avgjørende om det blir bra eller ei. For mange like låter kan få et album til å virke pregløs, og for stort sprik i det musikalske uttrykket kan få et album til å virke rotete og lite fokusert.
Wild Child og Widowmaker er begge forholdsvis luftige i arrangementet, men samtidig de tyngste låtene på albumet. Rebelske Ballcrusher og Sex Drive tar opp tråden i fra debut albumet, mens Jack Action og Blind In Texas viste at Blackie hadde tatt seg opp på ett enda høyre låtmessig nivå.

Selv om jeg holder en knapp på The Crimson Idol som W.A.S.P. aller beste album, ble uten tvil The Last Command deres viktigste og helt avgjørende for W.A.S.P. som band. Det typiske W.A.S.P. soundet har blitt mer fremtreden, ett sound som Blackie senere skulle rendyrke i enda større grad på Headless Children og The Crimson Idol.

PS! Den remastrede utgaven fra 1997 inneholder singel b-sider og 5 live låter tatt fra deres mye omtalte Lyceum opptreden fra deres første turné.

[Listening to: Widowmaker - W.A.S.P. - The Last Command (Remaster) (5:17)]

Naken Mann Parterer Elskerinne Med Øks

Det handler mye om sensur om dagen. Det handler om porno sladd og det handler om filmer som har vært forbudt i norske videohyller som nå er mulig å få kjøpt eller leid.

Jeg skal ikke snakke så mye om pornosladden, bortsett fra at den er en vits egentlig. Dessuten kjenner "alle" til "svenskeknappen" på satelitt-tuneren.

En sjarmerende film som har fått mye oppmerksomhet i det siste er "Cannibal Holocaust". En film som var grobunn for mye debatt omkring sensur allerede for 25 år siden. Den ble total forbudt i Norge, kanskje ikke så mye for selve innholdet (selv om den er skremmende nok i seg selv), men mest for ryktet at alt som skjedde i filmen var virkelig. Filmen handler om ett filmteam som forsvinner i en jungel i Sør-Amerika på mystisk vis. Ett år senere blir opptakene disse har gjort funnet. Det viser seg at filmteamet har kommet over en stamme som er kannibaler. Selvfølgelig blir de torturert og spist på de mest forferdelige måter og alt er festet til tape.
Det går selvfølgelig å diskutere motivet bak en slik film, men er en film som denne så skadelig som mange vil ha det til? Neppe. Det finnes alltids noen som har svekket virkelighetssans, medfødt eller selvpåført (medisinering, dop, alkohol osv.) som gjør dumme og til-og-med grufulle ting etter å ha latt seg påvirke av film, musikk, teater eller hva-som-helst.

Skal man forby Supermann filmer når en fyr hopper fra 76. etasje med ett rødt oppvaskhåndkle rundt halsen, bare fordi vedkommende tror han er Supermann? Det er vel egentlig bare tjent med at han ender som kjøttdeig på gata. Det blir helt galt hvis alle skal stå til ansvar for de forholdsvis få gærningene som lever blant oss.

Nå har jeg et stevnemøte med Dr. Hannibal Lecter på NRK1, så hvis hovedoppslaget i VG på mandag er "Naken Mann Parterer Elskerinne Med Øks" så gikk det nok ikke så bra :)

[Listening to: Escalation 666 - Helloween - The Dark Ride (4:24)]

Paris is Burning!

I Frankrike har 200 parlamentspolitikere bedt regjeringen å forby eller sensurere en rekke rap artister. Dette fordi disse skal ha oppfordret til vold og opptøyer igjennom musikken. Dette melder Kulturnytt, NRK P2, idag, 28. november. Denne musikken skal være en mer eller mindre direkte årsak til opptøyene den siste tiden i flere franske byer, mener politikerne.

Dette er selvsagt ett foreløpig siste desperat forsøk fra politikerne i Frankrike å legge skylda på elendigheten på noen annet enn årelang feilslått politikk.

Vi her på berget kan få inntrykk av at dette som har skjedd i Frankrike i det siste er en forholdsvis ny politisk situasjon. Det er det ikke. Vi har bare ikke hørt om det. Dels fordi det ikke har vært av nyhetsmessig verdi her til lands og dels fordi de franske politikerne har ignorert temaet så godt de bare kan.
I gjennom musikken har temaet blitt sunget om i flere tiår allerede.

Den politiske situasjonen i Frankrike fikk vi et lite innblikk i allerede i 1988 da Anthrax gjorde cover på Trust's Antisocial fra 1979. Ett kvart århundre senere er budskapet til politikerne det samme som det var dengang;

"Oh mister time will you ever unwind
Or just rebuild a new design
Your claim to fame is law and order
The rich get rich, the poor get poor
You put a price tag on what you see
This one's for you, that's for me
If that's winning I'd rather lose" *)

Er du, i motsetning til meg, stødig i fransk, kan du sjekke ut Trust sine to første album. Det selvtitulerte fra 1979, som også inneholder låta Police Milice, samt Repression utgitt året etter. Du kan også prøve deg med en av de engelsk språklige utgivelsene, men her er ofte de mest politiske låtene utelatt eller omskrevet til mer internasjonale forhold.

Alternativt kan du bare sjekke ut musikken hvis politikk interesserer deg midt i....

*) Tekst hentet i fra Trust - Antisocial (engelsk versjon)

[Listening to: Antisocial - Trust - (5:02)]

Når en CD spiller fyller 18!

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om kopi-sperrede CD'er og hvor mye penger plateselskapene har brukt på denne helt ubrukelige teknologien. Så kom jeg på at jeg aldri har opplevd dette som noe problem. Bortsett fra en 'Nsync singel. Gud vet hvorfor jeg i det hele tatt har vært i besittelse av en kopi beskyttet 'Nsync singel. Nok om dette og mer om det som fikk meg til å skrive om noe helt annet.

Nå som det begynner å nærme seg jul så er det på tide å dra fram sofaer, stereoanlegg, yucca-palmer og andre steder hvor hybelkaniner lever og formerer seg. Det er da jeg oppdager en liten lapp på baksiden av min CD-spiller. "A/S Beck, Elverum. 19/11-1987". Jepp. CD-spilleren min er i ferd med å bli myndig. Hvis jeg ser bort i fra CD-spilleren i bilen, så er det den eneste CD-spilleren jeg noensinne har eid. Bare det at man har en teknisk duppeditt i 18 år i en tid hvor teknologien skiftes ut raskere enn underbuksene i garderobeskapet, må jo smått være en sensasjon.



CD-spilleren, en Hitachi DA-7000, var sikkert ett teknisk vidunder i 1987. Den var sikkert ganske billig også, med tanke på at det var ennå 2-3 år før CD'n fikk sitt endelige gjennombrudd. Bare 4800 kroner kostet den. Resten av anlegget som besto av dobbel kassettspiller, radio, LP-spiller og høytalere kostet 2000. Vidunderet er knadd med tekniske finesser som power, open/close, play/pause, stop, skip track, search, memory, repeat og den helt uunværlige Vibration Cut Mechanism funksjonen. Dessuten viser den hvor mange låter det er på CD'n når du putter den inn. Når du spiller CD'en har du alltid muligheten til å se hvilket spor den er på. Hele 11 funksjoner og stort sett bruker man bare 3-4 av disse for å kunne spille av en CD. Resten har jeg nesten aldri brukt.

Da jeg fikk CD spilleren hadde jeg aldri holdt i en CD plate før, og utvalget kan ikke ha vært det helt store innen hard rock sjangeren. Rainbow's Bent Out Of Shape ble mitt aller første CD kjøp. På den tiden opererte jeg med stadig lengre lister over titler jeg hadde planer om å anskaffe meg. Jeg tviler på om Rainbow's plate noensinne rakk å komme på ønskelista mi, i så fall var den på 683. plass eller noe. Uansett var det en helt ny opplevelse lydmessig. Jeg kunne spille så høyt at lakken på fatterns grønne Vauxhall datt av i store flak. Siden har samtlige av mine 7-800 CD titler vært innom spilleren. Noen mindre enn andre. Noen lengre enn høyst nødvendig.
Som i romjula 1990 etter en noe fuktig nesten-hjemme-alene-fest. På ett eller annet vis hadde jeg tydeligvis fått satt på Living Colours album Time's Up på repeat, ganske høyt, ganske nærme der jeg sov ut min jule-rus. Den dag idag har jeg litt problemer med dette albumet.

Selv om mange av minnene mine fra min ungdomstid ligger i musikken på de mange CD-platene jeg har, så er det kanskje ennå flere som dukker opp når de spilles på CD-spilleren. En skremmende tanke.

Gratulerer med 18 års dagen.

[Listening to: Crypts of eternity - Slayer - (6:38)]

Ukens Utvalgte : UFO - Making Contact (1983)

UFO startet allerede opp på slutten av 60-tallet som et blues inspirert rocke band. Etter noen album uten nevneverdig suksess, knyttet de seg til den da 16 år gamle tyske gitaristen Michael Schenker i 1974. Med hans inntreden fikk bandet ett ansiktsløft både visuelt og musikalsk. Med albumet Phenomenom tok de verden med storm i 1975. Albumet står fremdeles som ett av de store igjennom tidene. Schenker's talent på gitar er udiskutabelt, men hans ego og mentale stabilitet var heller tvilsom. Dette avspeiler seg i de neste UFO albumene som spriker veldig fra de største høydepunktene til noen særdeles svake øyeblikk. I alle tilfeller var det som live band UFO hadde og fremdeles har sin styrke. Schenker's til da siste innspilling ble live albumet Strangers In the Night fra 1979, spilt inn på den siste turneen Schenker var med, og som han forøvrig hoppet av halvveis. Paul Chapman tok over på gitar og albumet No Place To Run sluppet. Selv om de neste albumene var fult på høyde med Schenker albumene så var interessen rundt bandet synkende.

Da gutta gikk inn i studio for å spille inn Making Contact hadde også Pete Way tatt sin bass gitar og sagt adjø. Igjen sto vokalist Phil Mogg og trommis Andy Parker igjen som eneste medlemmer fra Schenker tiden. I tillegg var Paul Chapman og Neil Carter på den tilsynelatende synkende skipet.

På denne tiden hadde psyken til Phil Mogg begynt å bli litt mer enn bare frynsete, men på tross av (eller kanskje på grunn av) dette fremstår Making Contact som ett solid stykke arbeid. Morroa starter med Blinded By A Lie, en solid rocker med høy all-sang faktor. Derfra og ut er det bare å nyte låt for låt. Det er tett mellom høydepunktene og Diesel In the Dust, When It's Time To Rock, The Way the Wild Wind Blows, Push! It's Love og den høyst skjøre You And Me må alle regnes som klassikere. Det er bare en liten ulempe med dette albumet, og det er tilgjengeligheten. CD utgaven som ble gitt ut på slutten av 80-tallet er for lengst utsolgt. Det samme gjelder også dobbel CD versjonen fra 1996 som også inneholdt Misdemeanor fra 1985. I 1999 ble det sluppet en remastret utgave i Japan. Denne inneholder den opprinnelige b-siden fra When It's Time To Rock 7", Everybody Knows som bonus spor. Denne finner man fremdeles tilgjengelig i enkelte japanske nett-butikker, men er sørgelig høyt priset og porto takstene i Japan er overraskende høye. Siden prisen er så høy risikerer du å måtte betale toll på morroa i tillegg. Derimot er det forholdsvis lett å finne vinyl-utgaven på steder som selger brukte vinyl-plater og platemesser over hele landet for en billig peng. Så hvis du fremdeles har platespilleren innstallert i stua er dette den letteste måten å få tak i godbiten, inntil videre ihvertfall.

[Listening to: When it's time to rock - UFO - Making Contact (5:27)]

Svarteboka

De to svartebøkene fra Rustad gård i Elverum er gitt ut i bokform. Den siste utgaven er en engelsk utgave med tittelen "The Black Books Of Elverum". I gamle tider ble det påstått at innehavere av svarteboka kunne utføre forskjellige handlinger, både onde og gode, men oftest i ledtog med okkulte krefter. Dette kunne utføres med formaninger av spesielle regler, mixturer av urter eller organer fra dyr og fugler. Fremdeles vil mange eldre mene at svarteboka er en bok man ikke tukler med. Etter å ha lest borparten av boka så fremstår den temmelig skremmende, men selvfølgelig stort sett harmløs sett med dagen øyne. Det som kan være farlig å prøve ut, er noen av disse beskrevne mixturene av urter som i enkelte tilfeller kan være svært helsefarlig å innta og kanskje til og med dødelig. Dessuten skal man ikke utelukke de psykologiske effektene av å lese boka hvis leserens psyke ikke er som den skal.

Mary S. Rustad er kvinnen bak oversettelsen av disse bøkene og er ymtet på det amerikanske markedet og gir innblikk i norsk folklore som sjelden blir omtalt.

[Listening to: Manifestation of fear - Elegy - (5:40)]

Hei!

Long time, no see...men nå kommer det til å skje litt mer her etterhvert. Er i planleggingen av et hard rock program som er planlagt på lufta om kort tid på P5 Solungen. Her skal jeg presentere spillelister og kort info om låtene som spilles. Mer info senere. rock on!

[Listening to: Demolition alley - Saxon - Dogs Of War (6:09)]