Iron Maiden - Drammenshallen 17. november 1986

Senhøsten 1986 dro Iron Maiden ut på Europaturné i forbindelse med utgivelsen av Somewhere in Time. Med seg hadde de W.A.S.P. som på sin side akkurat hadde utgitt Inside The Electric Circus. Dette skulle bli årets konsert happening i Norge, men det greide formannskapet i Drammen å sette en delvis stopper for.
Samtidig var pressedekningen fra Akersgata av en sånn karakter at den i seg selv blir en del av historien. Derfor passer jeg på i samme slengen å kåre tidenes dårligste musikkjournalist.

W.A.S.P. sensureres



Under krigstypene "Blodbad Stoppes" omtalte VG saken høsten 1986. På sedvanlig vis gjør ikke tidenes tredje dårligste musikkjournalist Morten Stensland noen forsøk på å frembringe fakta. Han passer derimot på å snøre godt under løgner og halvsannheter om bandet.

W.A.S.P. hadde på denne tiden for lengst kuttet ut sceneshowet som hadde "sjokkert" verden noen år tidligere. Nå var scenen designet som et sirkus. Den største forskjellen var at det var langt farligere å gå og se på Cirkus Merano enn å overvære en W.A.S.P. konsert.

Dessverre endte det med at Formannskapet i Drammen besluttet å forby bandet å opptre i Drammenhallen. En beslutning som ble tatt på helt feil grunnlag, og som ble mitt første møte med det som nå kalles makt-arroganse.

Det må jeg si var temmelig tungt å svelge for meg da jeg hadde brukt hele høsten på å trille bark i trillebår og spart ukepenger i månedsvis for å oppleve noen av favoritt bandene. At det skulle sitte noen såkalte voksne mennesker i en bedriten by og bestemme hva jeg ikke skulle få lov til å se og høre var og er fremdeles for meg helt absurd. Tenk litt på det. Spesielt hvis du var en del av dette forkvaklete formannskapet i 1986 og har snublet over denne bloggen ved en tilfeldighet. Skamme seg!

Haugen i bua!

Heldigvis var det ikke bare elendige journalister og negative omtaler som florerte i aviser og magasiner før konserten. Thor-Rune Haugen som på den tiden både var programleder i NRK's Rock Peil og skribent i musikk avisen Puls, hadde et lengre intervju med Steve Harris i nevnte avis. Hvis du skulle komme over Puls' november utgave fra 1986, samtidig som du er genuint interessert i Iron Maiden bør du få med deg denne artikkelen.

Den samme Thor-Rune Haugen sørget også for å sende ut et par verbale lyske-spark mot Formannskapet i Drammen i programmet Rock Peil uka før. Han sørget i hvert fall for at vi fremdeles hadde tro på at man kunne bli voksen og fortsatt ha vettet i behold.

Somewhere On Tour

Omsider var dagen da Iron Maiden skulle entre scenen i Drammen og fire håpefulle tenåringer fra Våler dro de 20 lange milene til Drammen denne regntunge november dagen.
Vi skulle nå oppleve Iron Maiden, og den fantastiske scenen som vi med stor interesse hadde lest om og sett bilder av i Okej og Kerrang! Selvfølgelig hadde vi pugget sangtekster og konspirert i månedsvis om hvilke låter de kom til å spille. Jeg tror også vi leide Ridely Scott's Blade Runner på video for å ha sett filmen som var hovedinspirasjonen til hele Somewhere In Time greia. Her var ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Rent bortsett fra at Drammenshallen på ingen måte burde vært brukt som konsertarena, så skuffet ikke Iron Maiden denne gangen heller. For kjennere av Iron Maiden mener at nettopp Somewhere On Tour turneen er bandet beste noensinne, hvor de knapt nok gjorde en dårlig konsert.

Vi som overvar konserten ble servert det nyeste innen laserlys, lysbroer og andre pyroeffekter som var tilgjengelig på denne tiden. Eddie kom som vanlig inn på scena, og som så mange andre ganger måtte han bøte med livet denne gangen også. På spektakulær måte ble han pepret med laserstråler under låta Heaven Can Wait, til vår elleville begeistring.

På alle mulige vis ga bandet oss valuta for pengene. I overkant av to timer serverte bandet deres største klassikere og det var ikke slutt før de hadde fremført sin femtende låt for kvelden i Sanctuary som siste ekstranummer.

Her er hva Iron Maiden spilte i Drammenhallen denne kvelden:

Caught Somewhere In Time
2 Minutes To Midnight
Sea Of Madness
Children Of the Damned
Stranger In A Strange Land
Wasted Years
Rime Of the Ancient Mariner
(solos)
Heaven Can Wait
Phantom Of the Opera
Hallowed Be Thy Name
Iron Maiden
The Number Of the Beast
Run to the Hills
Running Free
Sanctuary

Norsk slakt, svensk hyllest

Dagbladet var den avisen som viet mest spalteplass etter Iron Maiden konserten.

Tidenes nest dårligste musikkjournalist Catharina Jacobsen var sendt ut for å intervjue Herr Lovløs i W.A.S.P. som hun så treffende konsekvent kalte han. Hele artikkelen er skrevet i en negativ tone. Ikke så mye annet å vente i fra den tidligere Beat journalisten, med andre ord. Når hun i tillegg får det for seg at bandet bruker flammekaster på scenen, blir det bare latterlig. Sannheten var at bandet benyttet seg av en kanon lignende sak for å skyte ut t-skjorter til publikum. Fakta kan jo ødelegge for en *host*god*host* artikkel. Hun avslutter det hele på følgende måte. Jeg refererer. "Rock skal få deg til å glemme, sier Herr Lovløs før han poserer for fotografen, uten resten av bandet. Han er nemlig den eneste som har hatt tid til å ta på seg brunkremen." Hva faen skal man si til slikt?

Selvfølgelig hadde Dagbladet en mann på konserten, tidenes dårligste musikkjournalist Tore Neset. Det vil si, for Dagbladets del håper jeg at han var der, siden han ble betalt for å dekke begivenheten. For makan til smørje skal man lete lenge etter. En ting er å ikke like Iron Maiden, konserten eller begge deler. Det må han få lov til. Når argumentasjonen er på det usakelige nivået begynner ting å bli flaut. Han presterte å skrive følgende ting.
"Iron Maiden låt som ei mølje"
"Vokalisten Bruce Dickinson låter som alle de andre hylekråkene"
"Trommeslageren Nicko McBrain hadde knapt nok fått jobb i et middels danseband"
"Bare bassist Steve Harris føltes i mellomgolvet. Han har da også egen pub hjemme i stua"

Når han endelig kommer på noe positivt å skrive om, så går han på trynet nok en gang.
"Man må innrømme dem god smak i valg av dekoratør. Ross Halfin er en av Strobritannias beste science-fiction tegnere"
Det er vel første og siste gang Ross Halfin er blitt omtalt som en av Englands beste tegnere, ellers går han for å være en av tidenes beste rocke fotografer.

Så kan man lure på om vi snakker om samme band fra samme turné når vi leser i Okej 25/86 og deres omtale av konserten i Stockholm.
"Vilken fart! Vilket ös! Vilken show! Det syns när det är proffs som står på scenen. Det inte bara låter bra - kraften och styrkan från killarna i Iron Maiden är förödande"

Derfor er det på sin plass og avslutte det hele med et klipp fra bandets konsert i Paris på nevnte turné. Det var omtrent slik Iron Maiden fremsto i Drammenhallen den 17. november 1986 også.

[Listening to: Caught somewhere in time - Iron Maiden - Somewhere In Time (7:25)]