"I am the king, of the great islands of grey…". En tekst linje ut i Emperor Of the Void og jeg lurer på hvem Messiah Marcolin var. For Robert Lowe gjør en av de aller beste vokal prestasjoner på en rocke skive siden Ian Gillan la vokalen på Child in Time en vinterdag i 1970.
Jeg begynte å få våte drømmer om den nye Candlemass skiva allerede da jeg sjekket ut Solitude Aeturnus albumet Adagio i vinter. Et album som avsluttes med en helt vidunderlig versjon av Black Sabbath's Heaven And Hell. Det er ikke eneste gangen Robert Lowe har imponert på en låt som Ronnie James Dio opprinnelig synger. Sjekk også ut Shame On the Night fra hyllest skiva Holy Dio.
Det er selvfølgelig ikke bare vokalen til Robert Lowe som gjør denne albumet til årets opplevelse for CD spilleren din. Leif Edling har også hostet opp noen av de beste låtene siden Epicus Doomicus Metallicus, Nightfall og From the 13th Sun. Det vil si dystert og sørgmodig vakkert.
Ingen album avsluttes så vakkert som King Of the Grey Island når Embracing the Styx går mot sin slutt og hårene på kroppen reiser seg i en blanding av tilfredsstillelse og frykt… 9,5/10
U.D.O. - Mean Machine (1989)
Udo Dirkschneider er uten tvil en av rockens mest særegne vokalister. På egne ben viker han minimalt fra tiden i Accept, dog uten å nå helt opp til de mest episke stundene til hans tidligere band.
Mean Machine var hans andre solo album på like mange år. Hans debut året før besto kun av låter som var myntet på oppfølgeren til Russian Roulette, men uenighet i Accept leiren om hvilken musikalsk retning de skulle gå, førte til at Udo forlot Accept for å starte sitt eget band.
Mean Machine ble på mange måter Udo's virkelige debut som "solo" artist. Dessverre er dette også U.D.O.'s svakeste album, selv om den ikke feiler radikalt. Vi får noen fine eksempler på et gryende låtskriver samarbeid mellom Udo og gitarist Mathias Dieth, som utviklet seg til å bli riktig bra på de kommende albumene Faceless World og Timebomb.
Låter som Don't Look Back, Painted Love og tittelsporet holder bra nivå, mens resten er av mer varierende kvalitet. 6/10
[Listening to: Demonia 6 - Candlemass - King Of the Grey Islands (6:24)]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar