Stupet...Farvel...

Det er mye rart man kommer over når man leter etter andre ting. Jeg holdt på å gå igjennom noen tidskriftsamlere for å finne noe morsomt å skrive om til min blogg. Midt i mellom Kerrang! og Metal Hammer magasiner dukker det opp et blad, som engang må ha havnet feil. Bladet er fanzinet Bizzarro. Et lite hjemmesnekret magasin som ble laget på begynnelsen av 90-tallet, som inneholdt noveller, konsert omtaler og tegneserier. Så vidt jeg husker ble det bare laget to nummer av dette magasinet, hvor jeg bidro med noen få illustrasjoner.

I det jeg skulle legge det til side og fortsette min leting etter 80-talls rocke helter, så oppdager jeg at det ligger noen løse ark i bladet. Det viser seg å være en tegneserie på fire sider som jeg nesten hadde glemt at jeg hadde laget. Verket er datert 1997, så det må være noe av det aller siste jeg har knotet ned på papir, før jobb og familie dyttet til side min tegneserie hobby. Jeg har fremdeles en drøss med permer på loftet med tegninger og tegneserier som jeg gjorde i min ungdomstid.

Det var i sin tid Roy Søbstad som fikk meg til å begynne å tegne, men mangel på avgjørende talent og etterhvert interesse gjorde at det aldri utviklet seg utover hobby-nivå. Roy har på sin side gjort karriere nettopp innen tegneserier og om han ikke er den mest kjente i Norge, så har han en av de flotteste strekene i sin sjanger der ute.

Uansett så er det ikke mye fra min tegneserie karriere som tåler å bli publisert, men et lite innblikk kan vel ikke skade.









Serien er basert på et dikt jeg skrev i forbindelse med en norsk oppgave skoleåret 90/91. Serien ble påbegynt rundt disse tider og med sikte på bli publisert i et fanzine (Bizzarro vil jeg tro). Etter dette ble grå-blyant versjonen liggende og støve ned, inntil jeg delvis tegnet om og tusjet den ferdig engang i 1997.

[Listening to: Paranoid Android - Radiohead - OK Computer (6:23)]