Siste ukers CD innkjøp 7/2006

Saxon - Unleash the Beast (1997)

Hadde Saxon gitt ut like bra album mot slutten av 80-tallet som det de ga ut på 90-tallet, så måtte vi nok ha nevnt bandet i samme åndedrag som Iron Maiden, Judas Priest og Metallica når vi skulle oppsummere de mest betydningsfulle bandene fra det tiåret. Når hardrock og heavy metal var på sitt aller mest populære greide Saxon å prestere sine svakeste album. Først med den høyst variable Rock the Nations, rett etter slapp de den katastrofale Destiny. På den måten gikk de glipp av en ny generasjon med metal fans.

Så da er det en liten trøst i at de framstår som et av 90-tallets beste tradisjonelle metal band.

Unleash the Beast følger den vanlige Saxon oppskriften som vi kjenner bandet fra deres storhetsperiode som ga oss album som Strong Arm Of the Law og Power & the Glory. Det vil si masse gitarer og tradisjonelle riff.

Biff Byford og gutta har alltid en god historie å fortelle, og da er det naturlig for dem å skrive en låt om det. Enten det nå handler om en historisk hendelse som i The Thin Red Line, udugelige politikere i Ministry Of Fools, eller fallskjermhopping som i Terminal Velocity.

Har du allerede en pen samling av Saxon skiver i CD hylla så bør denne også inkluderes. For deg som er litt nysgjerrig på bandet kan du gjerne skaffe deg denne, men samtidig plukk med deg Strong Arm Of the Law. 7/10

Manowar - Warriors Of the World (2002)

Manowar var en av de første artistene som ga ut en hel-digital utgivelse, da de slapp Fighting the World i 1987. Det vil si at alle trinn i innspillings prosessen ble gjort digitalt. Albumet ble også bandets store gjennombrudd og de fulgte det opp med Kings Of Metal året etter. I likhet med mange andre kjente band fra 80-tallet så forsvant interessen etter hvert som 90-tallet skred frem. Dessuten ble det stadig lengre mellom hver utgivelse også.

I 2002 ga de ut albumet Warriors Of the World, et album som overraskende nok fikk kritikerne til å lete frem superlativer som ikke hadde blitt brukt på et Manowar album på i hvert fall 15 år.

Når jeg ved en tilfeldighet fikk se videoen til tittelsporet på VH1 i vår, så tok det ikke lang tid før CD'n var i hus. Med alle de positive anmeldelsene jeg etter hvert hadde lest og mange fans hyllest av albumet, så hadde jeg store forventninger til albumet.

Tittelsporet er allerede en klassiker. En større hyllest til heavy metal tilhengerne skal man lete lenge etter. Dessverre er resten av albumet temmelig middelmådig, med et absolutt lavmål når de gjør et forsøk på Nessun Dorma. Sånt bør overlates til Pavarotti. Når vi i tillegg får servert en pompøs hyllest til Elvis i An American Trilogy som mest høres ut som en julesang, så begynner jeg å lure på hva gutta puttet i seg før de gikk inn i studio. Det blir tynt i rekkene når de andre låtene som er støpt i den klassiske Manowar formen ikke tar av. Da blir det slitsomt i lengden å høre på låter om store muskuløse menn med svære sverd som skal kjempe til de dør en blodig, ærefull død, mens lyn og torden drønner over himmelen.

Last ned tittelsporet fra internett, glem resten. 4/10

[Listening to: The thin red line - Saxon - Unleash the Beast (6:21)]