Thunderstorm er et italiensk doom metal band fra Bergamo som startet opp i 1992. Etter flere demoutgivelser på slutten av 90-tallet, slapp de sitt første album Sad Symphony i november 2000.
Thunderstorm spiller klassisk doom metal i samme gate som Solitude Aeturnus og Candlemass. Alle deres fire utgivelser er alle solide, men jeg vil allikevel trekke fram Witchunter Tales og Faithless Soul som deres beste til nå.
Diskografi: Sad Symphony (2000) Witchunter Tales (2002) Faithless Soul (2004) As We die Alone (2007)
Thunderstorm - Black Light (live fra Doom Shall Rise festivalen 2005):
Endelig har en av Dagbladets bloggere oppdaget disse videoene og vedkommende belønnes med førstesiden i dagens nettutgave av avisa. Velkommen etter sier nå bare jeg....
Omsider er ex-Kiss gitarist Ace Frehley klar med sitt nye album. Anomaly slippes den 15. september.
Det er vel ikke mye annet å si at det kribler litt i en gammal Kiss-fan, og kriblingen ble vel ikke akkurat mindre etter å ha tjuv lyttet til låta Outer Space som selvfølgelig allerede er tilgjengelig på YouTube:
Gjenforente Accept er midt i forberedelsene til ett nytt album og det er Andy Sneap (Nevermore, Onslaught, Testament, Exodus m.fl.) som er valgt til å produsere. Udo Dirkschneider telte lenge på knappene om han ville være en del av denne gjenforeningen, men valgte å konsentrere seg om sitt eget band U.D.O.. Tidligere TT Quick vokalist Mark Tornillo er hentet inn.
Accept består i dag av Wolf Hoffmann (gitar), Peter Baltes (bass), Herman Frank (gitar), Mark Tornillo (vokal) og Stefan Schwarzmann (trommer).
Accept går i studio i løpet av kort tid, men ingen utgivelses tidspunkt er satt.
Balls To the Walls - 2009 versjon med Mark Tornillo:
Hvordan ville det gått hvis Thor og Cronos (fra Venom) braket sammen i en kamp om de mørke kreftene og ei blondine? Hvem ville vinne? Nå trenger du ikke å lure på det lenger, for svaret fikk man allerede i mai 1984 i Kerrang!#68: (klikk på bildene for større visning)
Vinneren ble Thor og fikk hoppe i høyet med dama, mens Cronos måtte nøye seg med å inspirere en hel generasjon med black metal band.
Marcel Jacob var en av Sveriges beste og mest kjente bassister. Han slo igjennom da han spilte med Yngwie Malmsteen på Marching Out albumet i 1985 og den påfølgende turneen. Senere spilte han på Europe gitarist John Norum sin debut skive Total Control. Tidlig på 90-tallet dannet han Talisman med blant annet Jeff Scott Soto, som han tidligere hadde spilt med i Yngwie Malmsteen's band.
Han medvirket også på albumet Something Wicked Comes med Billionaires Boys Club som var en supergruppe bestående blant annet av Jörg Fischer fra Accept og ex-Yngwie Malmsteen vokalist Mark Boals og Anders Johansson på trommer.
Marcel Jacob tok sitt liv etter at han i de siste årene har slitt med både helse og personlige problemer.
Cirith Ungol var et progressivt heavy/doom metal band fra Ventura, USA, som startet opp så tidlig som i 1972. Inspirert av band som Budgie, Thin Lizzy, Mountain og Cream utviklet bandet sitt sound utover 70-tallet.
Navnet Cirith Ungol er hentet fra The Lord of the Rings, hvor også mange av tekstene deres ble inspirert i fra.
I 1980 slapp bandet sitt første album Frost And Fire, som først og fremst er bygget på 70-talls progressiv rock/metal. Det var ikke før deres andre album, King Of the Dead, musikken tok en mer "doomy" retning. Black Sabbath inspirasjonen var åpenbar og blant fans er dette regnet som deres beste album.
Med One Foot In Hell i 1986 er noe av de progressive elementene plukket bort of tempoet er satt opp. Den galopperende åpningen av albumet i Blood And Iron og introen til War Eternal tydet på at gutta gjorde et forsøk på tilegne seg et mer klassisk metal-sound i retning av band som Iron Maiden.
Deres siste album Paradise Lost ble utgitt i 1991, og inntil den ble re-utgitt i 2008 var den meget vanskelig å få tak i.
Alle Cirth Ungol's album ble utgitt på små selskap, noe som førte til at albumene deres aldri ble skikkelig markedsført og det var sjelden noen penger til turneer. De få gangene muligheten bød seg ble de som regel plassert som support for Ratt og Lita Ford, band de musikalsk hadde lite eller ingen forbindelse med.
Alle fire albumene er i de senere år blitt re-utgitt på CD og skal være forholdsvis enkle å få tak i. I tillegg ble en samling av live låter, demoer og annet uutgitt materiale sluppet på albumet Servants of Chaos i 2001.
Diskografi: Frost and Fire (1980) King of the Dead (1984) One Foot in Hell (1986) Paradise Lost (1991) Servants of Chaos (2001)
Sacred Blade var et progressivt metal band som startet opp i Vancouver, Canada i 1981 av Jeff Ulmer. Etter flere demo innspillinger ble låta The Alien inkludert på Metal Massacre 4 i 1983. I 1984 fikk de kontrakt med Roadrunner Records og dette førte til at de fikk mulighet til å åpne for kjente band som Raven, Exciter, Exodus og til slutt som festival headliner i Seattle sommeren 1985 som erstatning for Metallica.
Året etter så albumet Of the Sun + Moon dagens lys og ble hyllet både av kritikere og en stadig større mengde med fans, og de la på en lengre turné som support for Saxon.
Fremtiden så lys ut for bandet som allerede var godt inne i forberedelsene til sitt andre album da plateselskapet Epic (Ozzy, Quiet Riot m.fl.) begynte å vise interesse for bandet. Seks måned med innspillinger ble forkastet i påvente på at Sacred Blade skulle få muligheten til å spille inn i et flunkende nytt digitalt studio. Sacred Blade sin skjebne ble forseglet idet grønsjen med Nirvana i spissen forandret rocke verdenen.
Sacred Blade sin musikk lever i dag igjennom Jeff Ulmer's band Othyrworld.
Via Othyrworld sin hjemmeside kan du kjøpe Of the Sun + Moon, som ble remastered og utgitt på CD i et begrenset opplag i 1999.
Diskografi:
Of the Sun + Moon (1986) Utgitt på CD i remastered utgave i 1999.
Det er på høy tid å reklamere litt for det som har opptatt mye av min fritid siden nyttår. Noen har kanskje fått med seg det fabelaktige metal-forumet som jeg har linket til her på bloggen.
Det hele begynte med at jeg begynte å henge på et forum som het Mosh Talk. Desverre var forumet dårlig administrert og når noen kron-idioter fikk herje vilt med dumskap, idioti og posting av porno uten at forum lederen grep inn, bestemte tre av oss å starte et nytt forum.
Heat's Metal Paradise ble startet i slutten av februar og vi fikk med oss de fleste av de dedikerte og seriøse medlemmene fra Mosh Talk over.
Vi er tre personer som administrerer forumet og en håndfull moderatorer som hjelper oss med å holde orden i rekkene. Heat er sjefen over alle sjefer. Han er fra Long Island, New York. Han er resturant eier, nabo av Dee Snider og sønn av et tidligere medlem av 60-talls rockerne Vanilla Fudge. Cheese er ei ung student i fra De Forente Arabiske Emirater, som holder stedet pent og ryddig. Undertegnede er en vanlig fyr fra Hedmarks dype skoger som stort sett er opptatt med å legge unger.
For noen uker siden skiftet forøvrig forumet navn til Metal Meltdown, og du er selvfølgelig hjertelig velkommen innom en tur for å dele dine meninger og musikk smak.
Arne tipset meg om dette klippet som ligger ute på YouTube. En aldri så liten repotasje hentet i fra ungdomsprogrammet Halv 7 tidlig på 80-tallet om Kiss Army Norge. Dette er en av de helligste øyeblikkene jeg har hatt foran TV'n, da jeg på den tiden var nyfrelst Kiss-fan. Legg merke til plakaten som henger over han som blir intervjuet. Jeg kjøpte nettopp den plakaten fordi jeg hadde sett den i denne repotasjen...
[Listening to: The Gypsy (live) - Deep Purple - Listen, Learn, Read On (5:45)]
Legend var et kortlivet amerikansk heavy metal band som bare rakk å gi ut et album før de vandret ut i evigheten. From the Fjords som ble sluppet i 1979 er nå et svært ettertraktet samleobjekt. From the Fjords regnes som det aller første albumet med tematikk hentet i fra Norrøn mytologi, noe som ikke skulle bli vanlig på mange år ennå. Deres kult status ble til da en rekke folk/viking metal band til stadighet trakk fram dette albumet som en av inspirasjonskildene.
Skulle du være så heldig å finne dette albumet på en auksjon eller platemesse, så må du regne med å grave dypt i lommeboka. Pene eksemplarer har gått for oppimot 1000 dollar (ca 7000 kroner). Selv bootleg versjonen fra 1997 kan fort koste deg en tusenlapp. En planlagt CD utgivelse er også lagt på is da selskapet som skulle gi ut denne gikk konkurs.
Bandet må for all del ikke forveksles med de to bandene med samme navn fra England som var en del av N.W.O.B.H.M. bevegelsen. På en annen side lyder bandet langt mer britisk enn amerikansk, da de til tider minner endel om Deep Purple. Det skyldes i stor grad trommeslager Raymond Frigon fabelaktige håndtering av trommene, som på mange måter minner på Ian Paice måte å spille på.
Vanligvis vil jeg ikke oppfordre folk til å laste ned musikk på nettet, men jeg gjør et unntak da denne er så sjelden. En vinyl rippet versjon av albumet kan du laste ned på eget ansvar fra MediaFire.
Det er ikke ofte vi får så storfint besøk her i de østlige provinser av Norge. Da er det på sin plass med litt gratisreklame for Kamelot sin konsert i Elverum om drøye to måneder: For mer info: www.kamelot.jokerevent.com
[Listening to: Victim of Circumstance - Elegy - Manifestation Of Fear (5:30)]
Når vi allikevel er i meme modus, kan vi ta en til. Denne har jeg lånt fra Roy sin blogg.
Den er som følger: 1 - Go to Wikipedia. Hit “random” or click http://en.wikipedia.org/wiki/Special:Random. The first random wikipedia article you get is the name of your band.
2 - Go to Random Quotations or click http://www.quotationspage.com/random.php3. The last four or five words of the very last quote of the page is the title of your first album.
Roy har foreslått dette memet, og jeg slenger meg på. Reglene er som følger.
1. Gå inn i fotomappen din på Mac-en (har du ikke Mac, får du improvisere)
2. Åpne mappe nr. 6
3. Finn foto nr. 6
4. Post det, og skriv noe om bildet
5. Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake hit, og vis dem at du har tagget dem!
Ok. Jeg hopper glatt over et par av reglene, men har kommet frem til dette bildet: Bildet er tatt av min sønn dagen før hans første skoledag nå i høst. De svarte strekene i ansiktet er det lillesøster som har stått for. Selvfølgelig passet hun på å bruke en vannfast sprit-tusj. Etter endel gnukk og gnikk fikk vi ihvertfall bort det aller verste før skoledebuten. I bakgrunnen skimter vi min svigermor og svigerinne, for anledningen noe sjokkert over opptrinnet...
Jeg oppfordrer derfor alle som skulle ønske det å bringe dette memet videre.
Egentlig skulle jeg ha skrevet noe pent om 2008, men som så ofte ble jeg distrahert av hva japsene finner på å sende på TV. Ord blir fattige i en sånn sammenheng...
Gjennomgangen av 2008 får vente til en annen gang...
[Listening to: Send For The Man - AC/DC - Fly On the Wall (3:24)]
Spenningen er over og årets julegaver er pakket opp. Jeg er sikker på at verktøysettet kommer til nytte, og ikke ante jeg at jeg trengte en elektrisk tannbørste. Ganske fancy var peis-settet og peisblåseren. Da kan jeg ønske meg peis til neste jul.
Selvfølgelig var bonus gava i fra kona alltid spennende. I og med at den forrige genseren fikk noen malingsflekker her i høst, så passet det bra med en ny. Dessverre kan jeg ikke love at jeg husker å skifte til noe annet den dagen jeg skal male, mekke på gressklipperen eller rydde rask i hagen.
Som vanlig var det kona som traff best på hva jeg ønsket meg til jul i sin hovedgave i år.
Jeg er sikker på at Roy Søbstad's samlede tegneserier fra 1993-2008 kommer til både nytte og glede i mange år fremover. Da var det kanskje like greit at vi ikke hadde noe besøk på julaften, for de sene kveldstimer av julaften ble brukt på å lese i boka og nippe til en boks med Carlsberg. Dessuten må jeg nok innrømme at jeg er litt stolt av å være nevnt i forordet av boken.
Samtidig er det unektelig rart å holde i hånda en tegneseriebok av en som man for tjue år siden hang sammen med regelmessig og tegnet superhelt tegneserier med.
Liker du skrudd humor, så er dette noe for deg. Boka kan blant annet bestilles fra Bokkilden.
Bilde: Selvportrettet av meg viser stolt frem årets julegave.
[Listening to: Yellow rain - Pretty Maids - Future World (5:31)]
Veien til suksess og stjernestatus har for de aller fleste vært en lang og arbeidsom reise. Vi får gjerne inntrykk av at berømmelsen er et resultat av årelang målrettet arbeid. I noen tilfeller er nok dette sant, men i de aller fleste så er det tilfeldighetene som rår. Vi har alle hørt om og noen har sett Sylvester Stallone's sine bravader i The Italian Stallion før han ble mer kjent som Rambo og Rocky.
Det er forøvrig sjelden at "skandalene" er så store, men opplever at enkelte ting kan være ubehagelige å bli påminnet på senere.
Slik er det innen musikken også.
Pantera er uten tvil en av de viktigste metal bandene fra 90-tallet og regnes som forløpere av for eksempel Nü Metal. Det var få som var klar over at Pantera mesteparten av 80-tallet forsøkte etter beste evne å spille og se ut som sine idoler i Kiss og Mötley Crüe. Når de ikke syntes at deres egne låter strakk til, så kunne de alltid spe på med en og annen Cinderella cover. Det var først når bandet hadde blitt berømte at ryktene om deres fortid begynte å versere. I starten ble disse påstandene sett på som rent oppspinn blant fansen, men det var vanskelig å komme unna når et plateselskap ga ut de tidlige albumene på nytt i en dobbel CD utgave. Det falt enkelte fans tungt for brystet at bandet de så som redningen fra hår-metal, selv i høyeste grad hadde vært en del av den tidligere.
Pantera er ikke alene om å ha en musikalsk fortid som har vært langt unna det som de til slutt ble berømte for.
Michael Bolton som foret hitlistene med smakløse soul ballader utover 80-tallet, forsøkte aller først å slå igjennom som vokalist i rocke bandet Blackjack. Gitaristen med kledelig bart og høy hårmanke er forøvrig Bruce Kulick, som senere skulle bli gitarist i Kiss.
Når vi allerede er inne på Kiss så slipper ikke noen av de andre i bandet unna heller. Vinnie Vincent som er kjent for sin såkalte "shredding" på gitar gjorde svært lite av dette da han var medlem av backing bandet til Dan Hartman på slutten av 70-tallet. I tillegg kan det nevnes at Paul Stanley medvirket på You're Out Of Love på Alessi Brothers albumet Driftin'. Til alt overmål skjedde dette midt i Kiss sin storhetstid. Ingen bør utsettes for Alessi Brothers på en julaften, men du er herved advart hvis du allikevel velger å se på promo klippet av deres eneste hit Oh Lori.
Det er ingen hemmelighet at Bon Scott var en av to vokalister i Valentines før han ble verdensbrømt med AC/DC. Valentines hadde en liten hit i Australia med Build Me Up Buttercup, men ikke mindre enn at de til og med fikk opptre på TV.
Hva hadde industriell metal vært uten Ministry? Spørsmålet om det hele tatt hadde vært noe industriell metal hvis det ikke hadde vært for Al Joergensen og co. I de første årene var Ministry ikke noe annet enn et new wave synth band. De fikk til og med en hit i Everyday (Is Halloween).
Jeg tror ingen av de som har vært med i Jethro Tull igjennom årene har sagt at det var av de pinligste årene i karrieren deres. Det som ikke er veldig kjent er at Black Sabbath gitarist Tony Iommi hadde en kort periode i bandet. Dette var på tiden da Black Sabbath fremdeles gikk under navnet Earth. I en tre ukers periode i 1968 var Black Sabbath historie, før det i det hele tatt var noen Black Sabbath. Bare tanken gjør at jeg nok må ha en ekstra øl til julemiddagen i dag for å roe nervene. Tony Iommis eneste opptreden med Jethro Tull skulle tilfeldigvis foreviges i Rolling Stones Rock and Roll Circus.
Jethro Tull - Song For Jeffrey (fra Rolling Stones Rock and Roll Circus):
[Listening to: Junior's Eyes - Black Sabbath - Never Say Die! (6:43)]
Det har blitt desember og julekalenderne florerer på TV kanalene. Etter en rask skumming av TV programmet så konstaterer jeg at det er repriser over hele linja. I tillegg så er det ingen av de få virkelig gode julekalenderne som går i år. Nissene På Låven gikk i fjor og det er vel utopi å håpe at noen skulle finne på å sende den glimrende julekalenderen med Albert & Herbert som gikk på svensk TV en gang på midten av 80-tallet.
Jeg har ikke oversett The Julekalender, men fant den helt umorsom i 1994 og det har ikke forandret seg nevneverdig med åra.
Internett har for lengst blitt en viktig media kilde, og i år får vi servert den eneste nye julekalenderen der. Det er Espen Eckbo som på oppdrag fra Miljøverndepartementet har laget en "klimakalender" som du kan følge frem til julaften på nettet. Det er Eckbo's mest kjente alter ego Asbjørn Brekke som skal gi oss 24 klimatips på sin særegne klønete og misforståtte måte. Om vi blir noe særlig mer miljøbeviste er en helt annen sak...
