Come Out And Play

En spennende ting med å ha barn i den rette skolealder er om de etterhvert plukker opp noen av de samme interessene som man hadde, eller selv har når det gjelder musikk, film, leker eller hva det måtte være.

Min sønn har en voldsom interesse for Lego. Nesten alt han sparer av penger fra månedslønn, bursdagspenger og lignende investerer han i Lego City.
Selv var jeg også veldig glad i å bygge med Lego da jeg var på hans alder, og interessen holdt seg såpass lenge at jeg vil tro at mine venner sluttet å leke med dette flere år før meg.

Her om dagen da jeg søkte litt på verdensveven etter nye byggeprosjekter for min sønn kom jeg over en side hvor folk fra hele verden legger ut sine forslag om hva de vil ha som Lego byggesett. Så kanskje en dag kan min sønn bygge sin egen musikkfestival for sin by hvor han kan skilte med Kiss, Megadeth og The Beatles som noen av bandene.

Spesielt likte jeg ideen om et fett Megadeth byggesett.

Fra før har Lego allerede Norwegian Black Metal Enthusiast figuren i sitt sortiment.

Det er ikke bare Lego det går i her om dagen. Min datter er ikke overraskende en My Little Pony tilhenger. Samtidig har hun en gryende fasinasjon for Star Wars.

Selv jeg måtte innrømme at det var forholdsvis kult da hun en dag fant på nettet et bilde av Prinsesse Leia som My Little Pony. Dette er ikke noen offisiell My Little Pony, men en custom-made figur designet av finske Mari Kasurinen. På hennes DeviantArt side kan du finne flere figurer hentet fra både Star Wars og andre kjente figurer fra film, tegneserie, litteratur og musikk verdenen.

Det skal også være mulig å kjøpe figurer fra henne hvis man tar kontakt.

Metal Året 2011

Så er det nok engang på tide å oppsummere et år som har blitt historie. Mange av de største bandene for tiden slapp ikke album i fjor, men 2011 beviser at det ikke hadde noen særlig betydning.
Følgende album regner jeg som fjorårets fem beste:

1. Wolf - Legions Of Bastards
2. Seven Witches - Call Upon The Wicked
3. Saxon - Call To Arms
4. Megadeth - Th1rt3en
5. HammerFall - Infected

Wolf - Skull Crusher:


Når vi nå går inn i 2012 er det uten tvil Wolf som definerer heavy metal som sjanger. Legions Of Bastards er en nådeløs vandring og levner ingen tvil om at Wolf har forstått heavy metalens ABC til det fulle.
Med James Rivera tilbake i Seven Witches, så leverer bandet igjen et album i ypperste klasse. Nå må snart den gjennomsnittlige heavy metal tilhengeren snart få opp øynene for hva James Rivera har levert de siste 30 årene. Begynn gjerne med Call Upon The Wicked.
Saxon har marsjert stødig i over 30 år nå og har siden de leverte et par grusomme plater på slutten av 80-tallet levert en solid rekke med album. Call To Arms fremstår allikevel som den aller beste skiva fra den kanten siden Innocence Is No Excuse i 1985.
Endgame ble aldri noen stor favoritt i stua sist gang Megadeth slapp album. Th1rt3en er uansett det beste Dave Mustaine har festet på tape siden Youthanasia.
Primordial og HammerFall var de som kjempet om 5. plassen. HammerFall fikk den fordi de viser klar fremgang fra sist gang, mens Primordial står på stedet hvil med sitt album Redemption At The Puritan's Hand.

Rett under disse albumene vaker det en stor gruppe band som alle har gitt ut solide saker i 2011. Vi kan nevne Pentagram, Charred Wall Of The Damned, Hell, Twisted Tower Dire, Hammers Of Misfortune og Opeth.

Joey Belladonnas comeback i Anthrax på skiva Worship Music var også helt OK. Knivene må uansett slipes til neste Anthrax skive.

Veldedighets prosjektet WhoCares var det første samarbeidet på skive mellom Tony Iommi og Ian Gillan siden 1982. Det resulterte i to utmerkede låter og ett håp om videre samarbeid mellom disse to gigantene. Et håp som ble knust da Tony Iommi samlet orginal besetningen av Black Sabbath på tampen av fjoråret. Ozzy har i beste fall vært en skygge av seg selv de siste 10 årene, men stort sett har han fremstått som en latterlig parodi. Derfor er jeg mer enn skeptisk til denne gjenforeningen.

Et par skuffelser hadde vi også. Onslaught var ikke i nærheten med å følge Killing Peace med Sounds Of Violence.
Selv om det er svært lenge siden Edguy har gitt ut et brukanes album, gikk det virkelig på trynet med albumet Age Of The Joker.

Megadeth - Public Enemy No. 1:

Metal Året 2009

Det er på høy tid for å ta en aldri så liten oppsummering av musikk året 2009. Generelt kan det sies å ha vært et godt år for oss elskere av tradisjonell heavy metal. Her er min høyst personlige bedømming av hvordan jeg opplevde 2009.

Minneverdige album:
Alice In Chains - Black Gives Way To Blue
Candlemass - Death Magic Doom
Ace Frehley - Anomaly
Heaven & Hell - The Devil You Know
Kiss - Sonic Boom
Novembers Doom - Into Night's Requiem Infernal

Med Novembers Doom sitt album et lite hakk foran de andre regner jeg det som 2009 beste album. Det skal nevnes at fans og kritikere har mottatt dette albumet på en forholdsvis lunken måte. Som sylfersk Novembers Doom lytter tar jeg dette som et tegn på at jeg har utrolig mye bra å se frem til når jeg begynner å grave bakover i deres diskografi.


For Kiss fans over hele verden må 2009 nærmest ha fortonet seg som julaften og 17. mai samtidig. Et høyst overraskende nytt album fra Kiss leiren, samt det lenge utsatte comeback skiva til Ace Frehley. Ingen av albumene kan regnes som banebrytende i sin sjanger, men nå er det slik at musikk i det store og hele handler om følelser. Det var tårer i øyekroken og frysninger nedover ryggen når Sonic Boom første gang ble fremført over stereo'n i stua.
Det var også rettet spenning til det nye Alice In Chains albumet. Bandets opprinnelige vokalist Layne Stayley døde som kjent for endel år siden og for mange var han regnet som uerstattelig som vokalist i bandet. Jeg på min side har alltid ment at Jerry Cantrell har vært selve drivkraften i AiC, siden det er han som har stått for det aller meste av låtene. William DuVall gjør en fabelaktig vokal prestasjon og Jerry Cantrell har skrevet noen av sine beste låter noensinne.
Candlemass og Heaven & Hell leverte også skiver godt over forventningene i 2009.

2009 inneholdt ikke mange skuffelser, men Megadeth sitt Endgame album svarte ikke til forventningene. Andy Sneap greier forsåvidt å finne igjen det gamle Megadeth soundet i Dave Mustaine, men det hjelper så lite når låtmaterialet er skremmende tynt.

W.A.S.P., Slayer, Saxon og Judas Priest ga alle ut skiver på høyde med hva man kunne forvente.

Et par nykommere må også få kudos for sine skiver i fjor. Dark Black sitt selvtitulerte gjør seg absolutt ikke bort blant speed/power metal utgivelsene i fjor, og Altar Of Oblivion beviser med sitt Sinews Of Anguish album at danskene endelig kan ha dyrket frem et doom band som kan bli å regne med i årene fremover.

Vi Ser Fremover...

Det er bare noen små timer igjen før vi går inn i årets siste måned. Det betyr at før vi vet ordet av det har spist uante mengder med ribbe, mottatt gaver vi ikke trenger og satt fyr på kåken med fyrverkeri.

Det er absolutt på høy tid å se på noe av hva 2009 har å tilby.

Heaven & Hell bruker førjulstiden i et studio i Wales for å spille inn sitt nye album som er ventet en gang før påske. De fleste har vel nå fått med seg at det er den klassiske Black Sabbath besetningen fra Heaven And Hell skiva som står bak dette navnet. Forventingene er alltid høye når Ronnie James Dio, Tony Iommi, Geezer Butler og Vinny Appice trommer sammen i studio. Det er nærmere ett kvart årtusen med ondskap som skal festes på tape. Det kan ikke bli annet en djevelsk bra.

En av de tidligste bandene til å la seg inspirere av Black Sabbath var Trouble, som for øyeblikket skriver nye låter med tanke på et nytt album rundt sommertider. Før den tid kan du via deres hjemmeside NewTrouble.com kjøpe ett live opptak fra årets turné.

Dave Mustaine og hans kamerater i Megadeth er også i skrivemodus om dagen. Det er forventet at det nye albumet ser dagens lys utpå sensommeren.
Flere thrash-metal veteraner har også lyst til å markere seg i det nye året. Exciter sitt selv-titulerte album fra 1988 har fått en etterlengtet digitalisering og en utvidet utgave ser dagens lys en drøy uke ut i det nye året. Fra før har jeg allerede nevnt UFO som slipper noen av sine "glemte" 80-talls skiver i oppdaterte utgaver i januar.

I Kiss leiren er det lite nytt, selv om man i mellom løgnene og halv sannhetene som Gene og Paul lirer av seg muligens kan se en åpning for at det finnes en liten mulighet for at Kiss faktisk kan tenke seg å spille inn et helt nytt album. Om det skjer i 2009 er en annen sak. Det som derimot er helt sikkert er at tidligere Kiss gitarist Bruce Kulick slipper sitt første solo album på nyåret. Gene Simmons og hans sønn Nick er blant de som medvirker, samt Bruce's tidligere kollega i Union, John Corabi.
Forhåpentligvis finner vi også Ace Frehley sin nye skive en gang i løpet av neste år. Denne var planlagt allerede i år, men Ace Frehley skal ha skrevet noen flere låter den seneste tiden som han ønsker å inkludere på den nye skiva.

De sveitsiske rockerne i Krokus er også i full gang med å spille inn nytt materiale for utgivelse i 2009. De siste 20 årene har det vært en rekke utskiftninger i bandet. Mark Storace og Fernando Von Arb har holdt liv i bandet igjennom disse årene, selv om de bare unntaksvis har vært i bandet samtidig. Nå er forøvrig besetningen som ga oss One Vice At A Time i 1982 samlet. Det burde være duket for deres beste utgivelse på minst 20 år.

Tyskerne ligger heller ikke på latsiden. Kreator og Grave Digger slipper sine album Hordes Of Chaos og Ballads Of the Hangman i januar, mens de med sansen for mer melodiøs hard rock må vente til februar for Kingdom Come's nye album.

Med Saxon, Sepultura og Tankard sine januar utgivelser tror jeg at jeg har fått med meg det som foreløpig er mest aktuelt.

[Listening to: Gods of wrath - Metal Church - Metal Church (6:41)]