Nazareth - The Fool Circle (1981)

The Fool Circle er det siste i rekken av av Nazareth skiver som enhver fan av bandet bare må ha. Alt før Razamanaz og alt etter dette er for så vidt kjekt å ha, hvis man ikke har bedre ting å bruke penger på. Det har man som regel.

Som på Malice In Wonderland året før, var det tidligere Steely Dan og The Doobie Brothers gitarist
Jeff Baxter som hadde oppdraget i å produsere The Fool Circle. Noe som allerede på MIW hadde resultert i et noe lettere lydbilde enn hva mange forventet.

Med The Fool Circle rørte bandet med noe de aldri hadde rørt ved før. Politikk. Her må man se litt på tidspunktet når albumet ble spilt inn. På senhøsten i 1980.

USA og en rekke land boikottet sommer-OL i Moskva fordi Sovjetunionen hadde invadert Afganistan. Den kalde krigen var på sitt absolutte kokepunkt. Eller kanskje man skal si frysepunkt? Mange fryktet at en tredje verdenskrig når som helst ville bryte ut.

Nazareth var, og fremdeles er, et band som alltid har skrevet om ting de har opplevd eller som har skjedd rundt dem. Selv om det ikke var et bevisst valg at flere av låtene på The Fool Circle var av mer eller mindre politisk karakter, så var det et naturlig tema å håndtere siden det var noe som på denne tiden påvirket de aller fleste. Selv om de i typisk Nazareth ånd har inkludert en passe stor dose med ironi, sarkasme og svart britisk humor inn i alt det alvorlige.

Når du nynner til den lett fengende Pop The Silo skal du vite at det absolutt ikke handler om å nedlegge jomfruer. Ei heller handler Dressed To Kill om en kveld på byen for å jakte de samme jomfruene. Mens de overnevnte omhandler frykten og de mulige konsekvensene av hva som skjedde rundt 1980, så tar We Are The People for seg de noe mer tidløse politiske virkemidlene som makt, løgner og korrupsjon.
Selv Moonlight Eyes som på en hvilken som helst Best Of The Ballads samling bare er en av flere søte ballader (duh!), får en ubehagelig undertone når den er plassert i sitt opprinnelige sted.

Det som kanskje skiller denne skiva mot andre album og låter som omhandlet den kalde krigen på denne tiden, er at den nærmest er skrevet ut i fra et nøytralt ståsted. Eller som sanger Dan McCafferty sa i et intervju ved utgivelsen.
- "Why hasn't anybody got any common sense? Because we travel so much, we see politics in every country, and everybody seems to be in the same ship as far as I can see - it's not like, here are the good guys and here are the bad guys. There are idiots everywhere."

Så godt sagt at han sannsynligvis fikk tildelt sin egen mappe hos det Britiske Sikkerhetspolitiet.

Motör-nedtur!

Lemmy og Motörhead's triumfatiske "comeback" på Wacken denne helga, ble alt annet en triumfatisk. Allerede etter seks låter måtte Lemmy kaste inn håndkleet. Da hadde en tydelig syk Lemmy allerede tatt ut flere time-outs.

Motörhead har denne sommeren avlyst en rekke konserter fordi Lemmy ble diagonisert med hematoma, en tilstand med blodansamlinger i organer eller i vev på grunn av blødning. Samtidig ryktes det at Lemmy i tillegg har operert inn en hjertestarter på grunn av hjerteproblemer.

Gårsdagens opptreden står i sterk kontrast til Lemmy's mange og til dels optimistiske Tweets og Facebook meldinger de siste par ukene. Så får vi håpe å tro at Lemmy tross alt er på bedringens vei og at fredagens opptreden var et resultat av et dyptliggende ønske om å gjøre det han tross alt lever og ånder for. Sine fans.

For det er ingen tvil om at Lemmy's helseproblemer også legger en skygge over bandets kommende album. Aftershock skal etter planen komme ut i løpet av høsten og blir Motörhead's første album siden The Wörld Is Yours kom i 2010.

Eclipse - Bleed and Scream (CD single)

AOR er ikke det som det går mest av her i huset, men en sjelden gang kan det gå litt i Brazen Abbot, Talisman, Clockwise eller til og med litt tidlig Europe.

Eclipse er at svenskt AOR band som holder seg soundmessig i samme gate som de overnevnte band. Bleed and Scream er første singel fra album med samme navn som kom ut i år.

Dessverre er det ingenting i Bleed and Scream låta som vekker noe interesse hos undertegnede. Produksjonen er slapp og gitarene ligger langt bak der et sted. Refrenget får meg til å tenke på Cher's slitsomme 90-talls hit Believe.

Come Hell Or High Water og Into the Fire er de to andre låtene på singelen. Disse er ikke å finne på albumet. På disse er produksjonen langt røffere og hvor Into the Fire bemerker seg i positiv retning, uten at det påvirker helhetsinntrykket nevneverdig. 3/10

Disse Svartkledde Metal Folkene Igjen

Noen ganger kan man lure på hva som er hensikten med å slå opp bagateller av en nyhetssak med krigstyper i en avis. Tidligere i dag kunne man lese i Dagbladet om et "betydelig hærverk" i Stavanger Domkirke. To glassruter hadde blitt knust, og i den forbindelse ble en svartkledd mann med Iron Maiden belte og Metallica kjede etterlyst.

Skadeverk er skadeverk, og uansett hvem og hvordan man gjør det, så er det selvfølgelig ikke en bra ting å gjøre.

Spørsmålet er om denne saken i det hele tatt hadde funnet veien til nettutgaven til Dagbladet hvis dette var et resultat av vanlige guttestreker. Noe dette fremdeles kan være, siden de ikke med sikkerhet vet om denne svartkledde personen har noe med skadeverket å gjøre.

Det er høyst skuffende at vi i 2012 fremdeles blir foret med nyheter som legger mer vekt på utslitte stereotyper enn faktiske forhold. Tror virkelig folk at vi som tilfeldigvis liker å høre på heavy metal har lettere til å ty til hærverk, vold, fyll og annen faenskap?

Det finnes vel ikke noen annen gruppe av musikktilhengere som har blitt studert og forsket så mye på som de som hører på heavy metal. Resultatene og konklusjonene av disse spriker i alle retninger i forhold til hvem som har bedt om disse undersøkelsene. Så kan man gjette seg til hva slags konklusjoner for eksempel konservative kristne kommer frem til, kontra mer nøytral forskning.

Faktum er at det er summen av alle sosiale faktorer opp igjennom oppveksten og livet som former folk og som til slutt får betydning for deres handlinger. Ikke hva slags musikk de hører på, eller om det står Slayer på t-skjorta.

Du kan lese mer om at det er de sosiale faktorene som har betydning på oppførsel, og ikke heavy metal, her.

Et av de verste skrekkeksemplene er den såkalte Judas Priest rettsaken der James Vance og Ray Belknap besluttet å forsøke selvmord tilsynelatende inspirert av Judas Priest's Better By You, Better Than Me. Bandet ble selvfølgelig frifunnet på alle punkter. Rettsaken avslørte hvordan disse to hadde blitt utsatt for betydelig omsorgsvikt i oppveksten, og at det var dette som var den utløsende årsaken og ikke hva slags musikk de hørte på.

Dokumentaren om rettsaken, Dream Deceivers - The Story Of James Vance & Judas Priest, kan du blant annet finne på YouTube.

Come Out And Play

En spennende ting med å ha barn i den rette skolealder er om de etterhvert plukker opp noen av de samme interessene som man hadde, eller selv har når det gjelder musikk, film, leker eller hva det måtte være.

Min sønn har en voldsom interesse for Lego. Nesten alt han sparer av penger fra månedslønn, bursdagspenger og lignende investerer han i Lego City.
Selv var jeg også veldig glad i å bygge med Lego da jeg var på hans alder, og interessen holdt seg såpass lenge at jeg vil tro at mine venner sluttet å leke med dette flere år før meg.

Her om dagen da jeg søkte litt på verdensveven etter nye byggeprosjekter for min sønn kom jeg over en side hvor folk fra hele verden legger ut sine forslag om hva de vil ha som Lego byggesett. Så kanskje en dag kan min sønn bygge sin egen musikkfestival for sin by hvor han kan skilte med Kiss, Megadeth og The Beatles som noen av bandene.

Spesielt likte jeg ideen om et fett Megadeth byggesett.

Fra før har Lego allerede Norwegian Black Metal Enthusiast figuren i sitt sortiment.

Det er ikke bare Lego det går i her om dagen. Min datter er ikke overraskende en My Little Pony tilhenger. Samtidig har hun en gryende fasinasjon for Star Wars.

Selv jeg måtte innrømme at det var forholdsvis kult da hun en dag fant på nettet et bilde av Prinsesse Leia som My Little Pony. Dette er ikke noen offisiell My Little Pony, men en custom-made figur designet av finske Mari Kasurinen. På hennes DeviantArt side kan du finne flere figurer hentet fra både Star Wars og andre kjente figurer fra film, tegneserie, litteratur og musikk verdenen.

Det skal også være mulig å kjøpe figurer fra henne hvis man tar kontakt.

Historien Om Charlotte

Charlotte er ei velkjent dame som går igjen i en rekke Iron Maiden låter. Det som er sikkert er at låtene Charlotte The Harlot, 22 Acacia Avenue og From Here To Eternity alle omhandler Charlotte. I tillegg strides det om Hooks In You skal innlemmes som en del av Charlotte sagaen. I såfall har vi en tetralogi av låter som omhandler fornøyelsespiken Charlotte's virke og liv.

Charlotte The Harlot (Spor 8, Iron Maiden, 1980)



I første låta om Charlotte får vi innblikk i en overklasse jente som i tillegg til å ta seg betalt for seksuelle tjenester, forsøker å ha et genuint kjærlighetsforhold til mennene hun er sammen med. Hun innser ikke at det hun driver med er ulovlig og at pengene hun tar inn ikke veier opp for hennes behov for kjærlighet og oppmerksomhet.

Charlotte The Harlot er en av få låter som Dave Murray har skrevet for Iron Maiden. Han fant inspirasjon til låten i en gammel britisk folkevise. Refrenget i denne visa går som følgende; "Charlotte the Harlot, the gal we adore, the Pride of the Prairie, the Cowpuncher's Whore."

22 Acacia Avenue (Spor 4, The Number Of The Beast, 1982)



Charlotte har nå innkvartert seg i 22 Acacia Avenue hvor hun nå leverer sine tjenester som prostituert. Hun tjener masse penger og tror at hun lever et fabelaktig liv, men greier ikke å se at hun skader både seg selv og de som bryr seg om henne med det livet hun lever.
Historien er fortalt igjennom øynene til en tredje person. Hvem er denne personen som beordrer Charlotte å pakke sakene sine og bli med han?

22 Acacia Avenue er skrevet av Steve Harris og Adrian Smith.

Hooks In You (Spor 8, No Prayer For The Dying, 1990)



Åpningslinjen "I Got The Keys To View At Number 22" indikerer at vedkommende befinner seg i Charlotte's leilighet, men at Charlotte ikke lenger bor der. Denne personen er høyst besatt av S&M og det er ikke utenkelig at han bruker utstyr som engang Charlotte benyttet seg av. Som beskrevet i 22 Acaica Avenue så tilbød Charlotte sine kunde de aller fleste former for tilfredstillelse, også i form av S&M.

Dama som dør i slutten av låta og blir murt inn i veggen, er ikke Charlotte. Hooks In You kan da ikke regnes som en del av Charlotte sagaen, men mer som en spin-off til denne.

Låta er skrevet av Bruce Dickinson og Adrian Smith.

Bruce Dickinson fikk ideen til låta da han og kona var på visning av en bolig, der de forrige eierne tydeligvis hadde innredet et rom til S&M formål. Blant annet var det montert svære kjøttkroker i taket og dette ga Bruce ideen til Hooks In You.
Adrian Smith medvirker ikke på låta da han før innspillingen av No Prayer For The Dying hadde forlatt bandet.

From Here To Eternity (Spor 2, Fear Of The Dark, 1992)



Personen som beordrer Charlotte å bli med han i slutten av 22 Acacia Avenue får viljen sin. Charlotte forelsker seg i denne fyren og de drar avgårde på hans motorsykkel. Charlotte opplever sine lykkeligste dager, men da de tar en "tumble at the devil's bend" ender det hele i tragedie og Charlotte dør.

From Here To Eternity er skrevet av Steve Harris.

Stormwitch

Stormwitch var et av mange band tyske band som var av den tyske heavy metal boomen på begynnelsen av 80-tallet, bare for å oppleve at de etterhvert ble overskygget av deres mer omtalte kolleger i Running Wild, Rage, Accept og Helloween.


Hvis de overhodet ble omtalt, var det stort sett i negative ordelag på grunn av deres okkulte tilnærming i tekstene. Det kritikerne (les: Metal Hammer) ikke fattet var at Lee Tarot som skrev tekstene hentet inspirasjonen fra Arthur Conan Doyle, Oscar Wilde og Thomas Hardy romaner. Da blir gjerne temaene temmelig mørke. Det hele ble toppet med tradisjonelle skumle plateomslag. Jeg mistenker at noen av anmeldelsene ble basert på en rask skumming av låttitlene og en titt på platecoveret.

Det hindret ikke bandet å få en trofast tilhengerskare og de var til og med ganske store i øst-europa.
De første tre albumene Walpurgis Night, Tales Of Terror og Stronger Than Heaven er regnet som de beste og ikke minst viktigste de har gitt ut. Tysk power metal var som sjanger ennå ikke definert, men man kan si at flere av låtene på de første albumene ikke er veldig langt unna det Helloween skulle gi ut med de sjanger definerende Keeper Of The Seven Keys albumene noen år senere.

Litt forenklet kan man si at Stormwitch låter litt som Helloween med Mercyful Fate tekster. Ihvertfall burde det gi en liten indikasjon på hvor de ligger i terrenget.

Gode eksempler på dette er Ravenlord og Dorian Grey fra abumet Stronger Than Heaven. Førstnevnte låt er vel også grunnen til at Stormwitch ikke for alltid havnet i glemselens bakgater. HammerFall gjorde en versjon som de slapp som b-side på deres aller første singel i 1997. Låta ble senere inkludert på nyutgivelsen av Glory To The Brave.



Mot slutten av 80-tallet tok bandet et mer kommersielt uttrykk. Noe som forsåvidt ga de mere omtale i magasiner, men som den trofaste tilhengerskaren ikke hadde noe til overs for. Et forsøkt på å gjenvinne tidligere storhet ble gjort på 90-tallet, men den tradisjonelle heavy metal scenen var på denne tiden satt helt i skyggen av grunge bevegelsen.

Stormwitch holder fremdeles koken med å spille på festivaler rundt omkring i Europa, men har ikke gitt ut noe ny musikk siden Witchcraft albumet de ga ut i 2004.

Det er uansett Walpurgis Night, Tales Of Terror og Stronger Than Heaven som er albumene å trakte etter. De er i de senere årene reutgitt i et begrenset antall på CD, men skal ennå være forholdsvis enkle å finne til en rimelig pris på blant annet eBay.

Stormwitch på Metal-Archives.