Metal For Muthas I (1980/2000)Kan man egentlig si noe fornuftig om dette albumet som aldri er sagt før? Selvfølgelig ikke. Vi bare konstaterer at de aller første innspillingene med band som Iron Maiden, Praying Mantis, Angel Witch og Samson er samlet her. Før CD versjonen kom i 2000 så var vinyl utgaven like legendarisk som Den Hellige Gral, og den var nesten like vanskelig å oppdrive.
Dette albumet er rett og slett heavy metal'ens Big Bang. Uten smellen så hadde ikke noe eksistert… 10/10
Black Sabbath - Live At Hammersmith Odeon (Limited Edition #2681/5000) (2007)Jeg er overbevist om at eneste grunnen til at den klassiske Dio besetningen av Black Sabbath valgte å kalle seg for Heaven & Hell var for å slippe å høre gnålet til dette ufyselige kvinnemennesket Sharon Osbourne.
I forbindelse med Heaven & Hell turneen slapp Rhino Records et tidligere uutgitt opptak med Black Sabbath gjort på Hammersmith Odeon i januar 1982. Det begrensete opplaget på 5000 eksemplarer var utsolgt lenge før 1. mai som var den offisielle utgivelses datoen.
I et akutt tilfelle av flaks, var jeg i stand til å kapre et eksemplar av denne CD'en.
Denne utgivelsen er interessant på flere måter. Først og fremst at den allerede har blitt et ettertraktet samleobjekt, samt at opptaket fanger bandet på høyden av Sabbath's Dio periode. Dessuten er det første gang at live versjonene av Country Girl og Slipping Away er å finne på en offisiell Sabbath utgivelse.
Her er det ingen studio fiksing, bare djevelsk tunge riff slik de ble fremført denne januar kvelden for 25 år siden. Det har vi ikke opplevd før på et offisiell live album fra den kanten. 9/10
Pretty Maids - Carpe Diem (2000)Av en eller annen grunn så har danskene produsert forsvinnende lite med band innen hardrock og metal. De mest kjente er Mercyful Fate/King Diamond, D-A-D og Pretty Maids.
Sistnevnte startet opp tidlig på 80-tallet, høyst inspirert over hva som foregikk på de Britiske øyene på den tiden.
Pretty Maids er et band som har laget en rekke solide album, og deres niende full-lengde Carpe Diem er inget unntak. Det er til og med deres beste siden glansdagene på 80-tallet.
Det eneste negative man kan si om bandets utgivelser, er at spriket mellom de beste og svakeste låtene er for stort. På Carpe Diem er dette spriket mindre enn siden debuten Red, Hot & Heavy fra 1984.
Som vanlig er bandet best når de trøkker på med gitarer og tunge riff, som i Violent Tribe, They're All Alike og deres beste låt noensinne, Tortured Spirit. På låtene hvor tempoet daler ned på middels og saktere, har de en lei tendens til å bli dørgende skjedelige. Dessverre blir det for mange av disse mot slutten. 7/10
[Listening to: Wrathchild - Iron Maiden - Metal For Muthas I (3:10)]
Noen som husker forfatteren Aye Jay som blant annet ga ut boka The Gangsta Rap Coloring Book for noen år tilbake? Uansett, nå har fyren kommet ut med en ny bok. 
