Siste ukers vinyl innkjøp 2/2007

Mortal Sin - Mayhemic Destruction (1987)

Selv om Australia har dyrket frem et av tidenes største rocke band i AC/DC er det svært lite ellers som har gjort seg bemerket derfra.

Mortal Sin opplevde noe så sjeldent å få massivt oppslag i Kerrang i 1986 i forbindelse med deres debut skive Mayhemic Destruction, og oppnådde flere K'er enn allerede da legendariske Master Of Puppets skiva til Metallica. Den plutselige interessen førte til at bandet ble tatt under PolyDor's enorme vinger og albumet ble gitt ut i ny innpakning i 1987.

Nå er ikke jeg helt enig med Kerrang at Mayhemic Destruction er bedre enn nevnte Metallica album, men det slår det meste som James Hetfield & co har gjort siden.
Mayhemic Destruction er ikke bare et usedvanlig bra debut album, det fremsto som et usedvanlig bra album sammelignet med det aller meste innen thrash metal på den tiden. Jeg kunne sikkert ha pirket litt på den svake produksjonen, men dette er bare en bagatell med tanke på at albumet ble innspilt og mikset på under 40 timer.

Den alltid like aktuelle Lebanon, samt Women In Leather, Liar og Into the Fire står for meg som udødelige klassikere. Enda flere finner du på oppfølgeren Face Of Despair. 8,5/10

[Listening to: Lebanon - Mortal Sin - Mayhemic Destruction (7:17)]

Jeg er...

You Are Superman

Faster than a speeding bullet, more powerful than a locomotive, and able to leap tall buildings in a single bound. And pretty cute too. No wonder you're the most popular superhero ever!

What Superhero Are You?

Så var det Melodi Grand Prix igjen...

Egentlig skulle jeg oppfordre alle til å stemme på Islands bidrag til Melodi Grand Prix, men så viser det seg at Melodi Gand Prix seere plutselig ikke liker svulstige power-ballader. Så i år går stemmen min til den artisten som har like lite klær som talent. Det kan bli mange å velge mellom.

De av dere som ikke har fått det med seg så var det ingen andre enn tidligere Artch vokalist Eirikur Hauksson som representerte Island i år, og låta het Valentine Lost. Låta røk ut med hue og rævva først i semi-finalen. Siden vi ikke får høre årets beste Grand Prix bidrag i kveld, så kan du se den her istedet. Året rundt.



Selv om vi ikke får se en islandsk heavy rocker, en dansk transvestitt eller en truseløs Guri Schanke i kveld, så blir det sikkert mye annet underlig å se på. Vi heavy-tullinger kan ihvertfall kose oss med Apocalyptica som pause fyll. De skal fremføre en åtte-minutters medley, så da går jeg ut i fra at de har putta inn en og annen kjent Metallica låt.

Om du fremdeles ikke har fått nok av Melodi Grand Prix, så kan du sjekke ut en versjon av Lordi's vinnerlåt fra i fjor, Hard Rock Hallelujah. Fremført på kantele, av alle ting.

[Listening to: Into the fire - Mortal Sin - Mayhemic Destruction (4:38)]

Ny Duppeditt til PC'n

Det nyeste nytt jeg har plugget inn i datamaskinen min er PhonoPreAmp iVinyl. Det er et eksternt lydkort som man blant annet kan koble den gode gamle platespilleren via, hvis man har noen gamle vinyl skiver som trenger å bli overført til et mer moderne format.

Helt siden mitt vidunderlige Turtle Beach kort omkom i en fryktelig kortsluttningsulykke for noen år siden, så har jeg slitt med kvaliteten på det jeg har overført. Det skal sies at Turtle Beach gjorde jobben sin første gangen jeg overførte deler av samlingen min digitalt. Disse ligger trygt på diverse CD'r skiver i Ogg Vorbis format. Et format som ikke er dårlig i seg selv, men fryktelig ukurant. En periode gikk jeg tilbake til mp3, men da jeg omsider anskaffet meg en kraftigere PC gikk jeg helt og holdent over til lossless formatene Ape og Flac.

Jeg har nå stor tro på at jeg endelig skal få overført mine vinyl skiver i høyest mulig kvalitet og i et format som holder i mange år. Lydkvaliteten er det ingenting å si på, så lenge man styrer unna renseprogrammet som medfølger. Selv på moderate innstillinger så genererer renseprosessen en masse artifakter i de høyeste frekvensområdet i lydbildet. Noe som blir ytterligere forsterket hvis du skal komprimere ned til mp3 format eller lignende. Selv det å få delt opp den innspilte wav fila er ikke noen enkel sak i den medfulgte programvaren. Det kan derfor være lurt å ha et eget redigeringsprogram og laste inn filene i.
Hvis du har mye som skal overføres kan det kanskje lønne seg å investere i et mer avansert program. Mange av disse har innebygde renseprogram til å håndtere vinyl innspillinger, og hvis man har tålmodighet til å skru og knote med innstillinger så kan man oppnå forbausende gode resultater selv fra de mest ripete LP skiver.

Så nå kan gjerne sommeren regne bort, bare jeg har noen vinylskiver å kose meg med.

[Listening to: Voodoo (live) - Black Sabbath - Live At Hammersmith Odeon (5:44)]

Siste ukers vinyl innkjøp 1/2007

Holocaust - Live (Hot Curry & Wine) (1983)

Dette albumet er tatt opp midt i N.W.O.B.H.M.'s storhetstid. Selv om lyden ikke er all verden, så er det ingen tvil om at Holocaust var ett av de beste live bandene på denne tiden. Mange har sikkert hørt Metallica's og Gamma Ray's versjoner av henholdsvis The Small Hours og Heavy Metal Mania. Disse er selvfølgelig to av høydepunktene på skiva, men energiske versjoner av Smokin Valves, Long the Bell Will Toll og Jirmakenyerut viser i all tydelighet at bandet hadde mye å fare med.

Det er i seg selv et lite kick å eie en av N.W.O.B.H.M. klassiske orginal utgivelser på vinyl, selv om denne nå finnes lett tilgjengelig på CD. Formatet spiller ingen rolle, denne er selvskreven i hvilken som helst metal samling. 8/10

Lead Weight - H.M. Rock Compilation From Neat (1981)

Lenge var denne samlingen en av de mest ettertraktede N.W.O.B.H.M. utgivelsene. Ikke så rart, med tanke på at låtene som blant annet Raven, Venom, Blitzkrieg og Bitches Sin bare var å finne på denne samlingen. Andre spennende ting her er Aragorn og Janick Gers (nå i Iron Maiden) første band White Spirit.

Slike samlinger har lett for å bli veldig variable, og denne er ingen unntak. De beste bidragene er nevnt, resten kan ihvertfall skryte av å være med på et samleobjekt. 6,5/10

She - Never Surrender (Maxi) (1985)

Flere enn tre låter rakk aldri She å gi ut før de forsvant sporløst fra rampelyset, hvis de i det hele tatt noen gang var i dette lyset. Bandets beste kort var uten tvil Karen McInulty's stemme som faktisk greier å løfte et forholdsvis middelmådig låtmateriale et par hakk. Hennes hese stemme minner dessuten en hel del om Suzi Quatro.

Tittelkuttet ble plukket opp av noen radiostasjoner og førte til en mikroskopisk hit på de britiske øyer. Låta innhar et catchy refreng, godt hjulpet av alle rocke klisjeer man kan komme over. Breaking Away er ikke brukanes til noe som helst, mens den noe tyngre, blues inspirerte On My Way er skivas beste spor. 5/10

[Listening to: Noonday - Aragorn - Lead Weight - Compilation From Neat (2:53)]